Hvilke forventninger jeg har til dere som deltakere i faget: Ansvar for egen læring

Det er ikke jeg som skal lære dere kjemi, det er dere som skal lære kjemi. Min jobb er å legge forholdene til rette, introdusere dere til faget og lære dere å jobbe på riktig måte. Å lære kjemi fra forelesning er som å lære seg svømming på brevkurs. Det er fullt mulig, og det er opplagt lettere enn uten, men det er arbeidet man gjør selv som avgjør resultatet.

Kjemifaget er ett av fire fag i et semester. Da jeg valgte å studere ved daværende NTH, og senere søkte stilling som professor her, var det fordi NTH hadde et høyt ambisjonsnivå. Dette påpeker jeg fordi noen ser ut til å ville at det holder å lese et 50-siders kompendium og koke noen øvinger, gjerne helt uten forkunnskaper, det bør holde til å klare faget. Hadde ambisjonsnivået vært så lavt, hadde jeg valgt et annet universitet.

Det er tre forhold som særlig bestemmer hvor bra du gjør det i faget, og i alle andre fag: Evner, forkunnskap og innsats. Som et fjerde punkt kommer studieteknikk.

- At evnene har betydning, ser man tydelig ved å sammenligne resultatene med opptakskravene for de ulike studieretningene fra år til år. I dag er inntakskravene til alle teknologistudiene så tøffe at alle som kommer inn har de nødvendige forutsetningene. På den annen side, det er ikke mange som klarer faget ved å flyte på intelligensen.

Vær også forsiktig med å gi tydelig uttrykk for at noe er for vanskelig for deg. Langt fra alle er enige, noen vil til og med synes det du stønner over er enkelt og kan ikke forstå hvorfor andre har slike problemer. Slikt snakker man ikke om, ingen vil noen gang antyde noe annet enn du har helt rett i at det er for vanskelig. Men om noen år er dere alle i jobb og da kan dine utbrudd ha formet tidligere medstudenters bilde av deg. Ta dette som en hint om at det finnes flere grunner til å unngå selvmedlidenhet, i tillegg til at det hverken hjelper på din eller andres selvtillit. Målrettet arbeid, gjerne kombinert med litt hjelp og støtte, fungerer mye bedre.

Mange har mulighet for å forstå mer enn det de tror de kan forstå. Alt de ikke kan oppfattes som vanskelig, selv har de bare lært det enkle. Veldig ofte er slike sperrer en konsekvens av at alt skal forstås, og hvis man ikke får en euforisk aha-opplevelse, så har man sviktet. Det meste du forstår, er ikke forstått, det er bare satt i system og funnet å være i samsvar med det du ellers vet. Det er akkurat slik vitenskapen også er. Men det betyr også at du må vite noe for å kunne sette det i system, og du må ha kunnskap å sette noe i system med. Grekerne var like smarte som oss, så hvis intelligens var alt man trengte hadde grekerne kjent til både kjemien, fysikken og psykoanalysen. Dine evner setter svært liten grense for hva du kan forstå, men de påvirker hvor fort du lærer. Det betyr at noen derfor må jobbe mer enn gjennomsnittet, men det betyr også at noen av dere bør vurdere om de skal øke ambisjonsnivået ytterligere.

- Forkunnskapen er veldig forskjellig, et flertall har hatt ett til to kjemifag på videregående, men mange har ikke hatt noen kjemifag. Men spar både meg og deg selv for unnskyldningen "Jeg har aldri hatt kjemi før". For det første er det tøv. Alle har hatt kjemi før, i det minste i Naturfag i første året på videregående, og dere skal også ha hatt litt kjemi på ungdomsskolen. Derimot er det noen ikke har tatt den delen alvorlig, fordi man tenkte at det var alt for vanskelig og at ikke var nødvendig å kunne kjemi for å stå i faget. I så fall er det bare å innse at man må ta igjen det forsømte, har man ikke gjort jobben sin den gang, så må man gjøre det nå.

Manglende forkunnskap er og blir ditt ansvar. Vi er bevisst forskjellene, og prøver å hjelpe så godt vi kan. Derfor har vi ekstratimer, og vi arrangerer forkurs i august. Derfor prøver vi så godt vi kan å legge opp kurset slik at de som mangler spesifikk kunnskap skal ha en mulighet. Er dette for lite, eller passer disse tilbudene ikke deg, så må du jobbe med det selv. Jeg har lagt ut oversikt over hvor du bør begynne på sidene for forkurset, du må lære noen forbindelser og noen begreper, og første uken kommer jeg til å konsentrere meg om akkurat dette. Benytter du deg ikke av disse muligheten, så har du selv gjort ditt valg, uansett hvilke grunner du måtte ha. Har du konkrete spørsmål om grunnlaget eller noe du trenger hjelp til, så hjelper vi så langt vi kan. Men ansvaret må du ta selv.

Det er ikke så viktig hvilken kunnskap du har som bakgrunn, det er blant annet derfor forkurset er lagt opp slik det er lagt opp, og det er derfor jeg ikke legger opp et systematisk pensum for stoffkjemi. Det enkleste er å lese kjemi, samle informasjon her og der, gjerne uten å være systemtatisk. Det er bedre å lese 50 sider enn å lese 25 sider to ganger, 100 sider lettlest kan være bedre enn 50 sider lærebok. Det kan være bedre å lese noe fra sitt eget fagfelt som har med kjemi å gjøre, forutsatt at vedkommende som skriver selv kan kjemi og bruker kjemiske begreper.

Tidligere gikk yrker i arv, skulle du bli snekker, måtte du ha hatt en far som var snekker, ellers var det alt for mye kunnskap du manglet. I dag er denne kunnskapsoverføringen erstattet av utdanning, men det er en utbredt misforståelse at det er nok. Det du lærer på skolen er ikke nok. Skal du bli dyktig i ditt fag, må du være så interessert at du leser om det. Du kan ikke forvente at såfremt du har lært pensum og du gjør det du er pålagt som student, så har andre ansvaret for å lage sivilingeniør av deg. Har du valgt et emne som du aldri før har interessert deg for å lese om, så mangler du svært mye av det referansegrunnlaget andre har. Da har de andre store fordeler, og du må regne med at det ikke er de som henger etter som bestemmer tempoet på et universitet med ambisjoner. Det hjelper ikke å unnskylde seg meg at noe aldri har vært pensum for deg, hvis dette noe oppfattes som almennkunnskap for de som studerer faget. Det eneste som hjelper er å bli interessert og gjøre noe med interessen.

- Innsats. Etter å ha rettet mellom fem og ti tusen eksamensbesvarelser, vil jeg påstå følgende: De aller fleste som stryker - i alle fall den halvdelen som stryker med glans - har knapt gjort noen seriøs innsats i faget. Besvarelsen viser at de i høyden har vært på noen få forelesninger og plukket opp noe løsrevet informasjon, og de kan umulig ha gjort mange av øvingene selv. Påstander fra noen av disse om at faget var for vanskelig, oppfatter jeg kun som selvtrøst.

Noen vil klage over at faget krever for mye arbeid, men det stemmer ikke med de undersøkelser som er gjort. En e-formativ evaluering av byggstudenter i 2003 viste at studentene i gjennomsnitt brukte 8-8,5 timer i uken. En evaluering av PUP- og Emil-studenter våren 2005 var i samsvar med dette, det var få som brukte over 10 timer uker. Noen svarte at faget krevde ca. 1/3 av studietiden. Det kan høres mye ut, men ingen av de som svarte dette oppgav mer enn 11 timer/uke på faget, og en total arbeidstid på maksimum 33 timer per uke gir rom for større innsats i andre fag. Belastningen er derfor helt i tråd med forutsetningene.

Innsatsen som kreves i et fag vil selvfølgelig variere, ikke minst på grunn av ulike forutsetninger og forkunnskaper. For noen vil faget gå veldig lett, hvilket ikke alltid henger sammen med forkunnskapen. Andre må regne med å jobbe hardt i perioder, kanskje langt over 10 timer i en uke. Slik er det i alle fag, og noen ganger vil flere fag kreve høy innsats samtidig. Slik er livet, både som student og senere, og de fleste klarer selv lengre perioder med intens innsats uten å ta skade. Mange som er langt eldre enn dere kan til og med klare det samtidig med at de er foreldre og har et sosialt liv ved siden av. De er som regel mer fornøyd med livet enn kule arbeidsledige.

- Studieteknikk. Kjemi er ikke vanskelig. Nesten alltid når noen sier at "jeg forstår ikke dette" så viser det seg at det er noe de ikke vet. Problemene oppstår hvis man forventer at kjemien skal kunne forstås uten at man tilegner seg bakenforliggende kunnskap, og at man erfarer at det er umulig hvis man ikke forstår noe med en gang. Riktig studieteknikk i kjemi kan sammenfattes på denne måten: Skaff deg kunnskap, forstå enkelt, tør å gjøre feil.

All kunnskap begynner med kunnskap, og forståelse kommer fra kunnskap. Du lærer ikke kjemi ved å pugge formler eller et språk ved å lese en ordbok. Du lærer begge fagene ved å bruke det og ved å arbeide med det, men i begge tilfelle går starten mye lettere hvis du har et minimum av kunnskap. Dette minimum er de fleste i stand til å skaffe seg på noen timer, og det mest effektive er faktisk å pugge. Svært mange nederlag ville vært unngått hvis man hadde forstått - og akseptert - dette. Noen ganger får jeg kommentarer fra studenter som er fornærmet fordi jeg spør om noe de ikke vet. Det er ikke noe godt utgangspunkt.

Selvfølgelig kommer du ikke langt uten forståelse, men du skal prøve å forstå det så enkelt som mulig. Du skal søke den enkle logikken, eller den enkle grunnleggende formelen eller den enkle, systematiske metoden. Satser du på huskeregler for formler blir faget kjedelig og slitsomt, og du har ikke noe å bygge videre på. Derfor har jeg laget mange oppgaver som er så enkle at de blir vanskelige av den grunn. Nettopp for at du skal stille spørsmål ved den helt grunnleggende logikken.

Derfor er det helt nødvendig at du tar oppgavene alvorlig, og prøver deg på dem - selv om du vet at du er på tynn is. Dette gjelder generelt, men særlig på "enkle" oppgaver: Du lærer mer av å prøve og gjøre feil og så få det rettet opp, enn av å gjøre det riktig første gangen. Du må tørre å prøve, og du må tørre å gjøre feil. Noe av det samme gjelder for samarbeidslæring: Du lærer best ved å forklare for andre, for da oppdager du hva du ikke kan. Men det forutsetter at du tør å oppdage at du ikke kan og at du tør at andre oppdager det.