Frivillige deleksamenerEt nytt konsept for å
få
studentene til å jobbe mer effektiv i semesteret, lære
bedre,
få større interesse for faget og få bedre karakterer.
Synes du det høres ut som skryt? Se Universitetsavisa og Dagbladet. |
|
||||||||||||||||
|
Studenter |
Metode |
År |
Antall |
A |
B |
C |
D |
E |
F |
Snitt |
U/stryk |
A/B |
C/D/E |
Stryk |
"1.0" | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|
Bygg |
Tradisjonell |
1996/2000 |
268 |
5% |
12% |
15% |
20% |
18% |
30% |
4,24 (D-) |
3,50 (C/D) |
17% |
53% |
30% |
3% |
|
|
Bygg |
Øvingsbasert |
1997-1999 |
312 |
8% |
15% |
23% |
18% |
15% |
21% |
3,80 (D+) |
3,21 (C-) |
23% |
56% |
21% |
2% |
|
|
Bygg + |
Øvingsbasert + deleksamener |
2001-2002 |
241 |
27% |
22% |
18% |
16% |
10% |
7% |
2,81 (C+) |
2.57 (C/B) |
49% |
34% |
7% |
ca.8% |
|
Erfaringer:- Resultatene på eksamen blir klart bedre. Det blir færre stryk, men først og fremst blir det flere toppkarakterer. De dyktigste viser en modenhet som langt overgår det man vanligvis ser i slike fag, med nær perfekte besvarelser og tildels imponerende vurderinger. - Studentene er blir langt mer interessert i faget. Ved e-formativ evaluering for byggstudentene høsten 2002 fikk Kjemi nest mest stemmer da studentene skulle angi det mest interessante av de fire fagene de hadde det semesteret. - Når man veileder studentene merker man at seriøsiteten i forhold til faget er en helt annen, det blir en markant endring allerede etter første deleksamen. - E-formativ evaluering viser at studentene arbeider klart mer med faget enn tidligere. - Mange studenter sier rett ut at de oppfatter testene som morsomme. - Testformen gjør også at det er lite sannsynlig med juks, til det krever den for mye konsentrasjon. Evalueringene viser det samme. - Studentene gir inntrykk av at de forstår - i det minste etter å blitt forklart - hvorfor testformen er velegnet. |
Prinsipp:- Fagene har normal skriftig eksamen, med 10 oppgaver. I løpet av semesteres avholdes 4-5 frivillige deleksamener. Bestått deleksamen betyr at kandidaten slipper å løse alle oppgavene på eksamen, og får dermed bedre tid på de øvrige. - Hvis f. eks. deleksamen 1 er bestått, slipper studenten å besvare oppgave 1 på eksamen. Oppgave 1 er da allerede registrert med toppkarakter. Består man ikke en deleksamen, har det ingen følger. - Dette utgjør en meget saftig gulrot, derfor kan denne gulroten henge høyt. Kravet for å stå på en deleksamen er så høyt at man må kunne regne med at studenten som består ville klart toppkarakteren på den tilsvarende oppgaven på eksamen. - I tillegg ser studentene tydelig hva de kan, og hva de må arbeide videre med, dermed blir det videre arbdiet mer effektivt. - For første deleksamen gir jeg mulighet for gjentak - rett og slett fordi testformen er uvant. - Obs: Det er ikke hokus-pokus. Det eneste som virkelig gir bedre resultater er å få studentene til å jobbe mer. Alt som svekker denne effekten vil svekke metoden effektivitet. |
Slik virker testene:- I testene får studentene et stort antall oppgaver (16-32, avhengig av emne) som skal besvares på kort tid: 25 minutter. - Oppgavene er korte, og fokuserer på å teste alle grunnleggende logiske konseptene i hvert delemne. - Originalene beholdes av meg, studentene får kopi med resultat. Originalene er tilgjengelig for sensor ved endelig karakterfastsettelse. - Tiden er meget knapp. Bestått test krever at den grunnleggende kunnskapen er tilgjengelig i hukommelsen for umiddelbar avhenting. - 75% av svarene må være riktig for bestått deleksamen. - Jeg gir også en "delvis" bestått for 50-75% riktig, hvilket hittil bare har gitt utslag ved vippekarakterer under sensuren. Dette semesteret vil de som får "delvis bestått" slippe å gjære a)-oppgaven, og følgelig får de halvparten så stor tidsfordel som de som består. Da vil grensen for delvis bestått bli hevet til 60%. - Jeg utfører deleksamnene i auditorium, hvor studentene sitter relativt tett. 4-5 stipendiater hjelper meg å fordele oppgavene og samle dem inn rakst, samt holde oppsikt under deleksamen. Erfaringene viser at det går bra. Se bilder fra en deleksamen her. |
| 2001: En liten gruppe
(37) geofagstudenter (et helt, lite kull). Ingen strøk. Se hele resultatet. Evalueringen
var meget positiv. Forsøket ble omtalt i
meget rosende ordelag i Universitetsavisa. 2002: Full utprøving med ca. 210 studenter fra Bygg- og geofag-studiene. "Ny undervisning skaper toppresultater", skrev Dagbladet. A ble vanligste karakter, vel 50% fikk A eller B. 9% fikk F, som ble sjeldneste karakter. Se hele resultatet og eksamensoppavene her. Igjen var evalueringen meget positiv. Våren 2003: Deleksamnene står ikke i studieplanen for SIK3005. Men de over 200 studentene ønsket - med tre stemmer imot - et tilsvarende opplegg. |
||
| To Martin Ystenes home page | ystenes@chembio.ntnu.no |