Øving
2. Løsningsforslag
1) Saltsyre, svovelsyre, salpetersyre,
natronlut, ammoniakk.
2) Syrer: HCl à H+ + Cl– ; H2SO4
à H+ + HSO4– à 2 H+ + SO42– ; HNO3 à H+ + NO3–;
Baser: NaOH à Na+ + OH– ; NH3
+ H+ à NH4+ ;
En syre avgir H+. En base avgir OH–
eller tar opp H+.
3) Flussyre: HF à H+ + F– Blåsyre (Hydrogencyanid): HCN à H+ + CN–
Hydrogenazid: HN3 à H+ + N3–
Fosforsyre (3 trinn): H3PO4
à H+ + H2PO4– à 2 H+ + HPO42–
à 3 H+ + PO43–
4) Tabell 22. Ka, en
likevektskonstant, oppgitt som pKa. pKa er IKKE det samme
som pH, men man kan bruke pKa til å regne ut pH.
5) KOH à K+ + OH–; Ca(OH)2 à Ca2+ + 2 OH–.
6) Eddik, sitronsyre, askorbinsyre (C-vitamin), ulike fruktsyrer, fosforsyre.
Tannpasta er basisk, slik at smaksløkene blir basiske. Når man så spiser
appelsin må først basen nøytraliseres før man kjenner den normale sure
appelsinsmaken. Basisk smak oppfattes vanligvis som negativt, så det brukes
lite baser i matlagingen.
7) Eksempler: NaCl à Na+ + Cl–; MgCl2 à Mg2+ + 2 Cl–; NaNO3
à Na+ + NO3–;
Na2SO4 à 2 Na+ + SO42–
CaSO4 à Ca2+ + SO42–
Merk I: Ionene er de samme hver gang, Na går alltid ut som Na+, ikke
som noe annet.
Merk II: Når to ioner går ut er det som to
uavhengige ioner, MgCl2 gir 2 Cl–. IKKE (Cl–)2
eller noe sånt.
8) NaCl, Na2SO4, NaNO3. Hvert H+
blir erstattet med en Na+.
9) KF, KCN, KN3, K3PO4. Hvert H+
blir erstattet med en K+.
10) Alle salter med Na+ eller K+ er lettløselige, dvs.
flere gram løses per 100 g vann.
11) 0, 14, 7.
12) Eks: NaCl, KBr,
CsI, LiF, RbAt. Natriumklorid, kaliumbromid, cesiumiodid, litiumfluorid,
rubidiumastatid.
13) Eks: MgCl2, CaF2,
BeBr2, BaI2. Magnesiumklorid, kalsiumfluorid, berylliumbromid,
bariumjodid. Man
14) MgS, MgO, BeS, BeO.
Magnesiumsulfid, magnesiumoksid, berylliumsulfid, berylliumoksid. Mg2+,
Be2+, S2–, O2–. Generelt
sett er et langt lavere løselighet for oksidene og sulfidene enn for
halogenidene i oppgave 12 og 13. Løselighet av salter blir generelt mindre jo
høyere ladning ionene har. Obs: Normalt bruker man ikke begrepet salter
15) Al2O3,
AlCl3, Al(NO3)3, AlPO4.
Aluminiuomoksid, aluminiumklorid, aluminiumnitrat, aluminiumfosfat.
16) Metaller løses i vann bare som
ioner med positive ladning. Natrium er løst som Na+, aldri som Na.
Aluminium er løst Al3+, aldri som Al. Jern er løst som Fe2+
eller Fe2+, aldri som Fe.
17) To-verdig og tre-vedig forteller om ladningen på ionene: Fe2+,
Fe3+.
18) CO (karbonmonoksid, kullos, giftig), CO2
(karbondioksid, kullsyre, drivhuseffekt.) Kullsyre, H2CO3,
vil for det meste være spaltet i CO2 + H2O.
19) Karbonater. Kalsiumkarbonat = kalk.
Kalkstein er lite løselig i vann, men ikke helt uløselig. Derfor kan man lage
kirker av kalkstein/marmor, men med tiden blir det huler i kalkfjell.
20) SO2 (svoveldioksid),
SO3 (svoveltrioksid)
21) SO2 + H2O à H2SO3, Svovelsyrling. SO3
+ H2O à H2SO4,
Svovelsyre.
22) Sur nedbør.
23) H2SO4 +
CaCO3 à CaSO4 + H2O +
CO2. Sur nedbør (svovelsyre) nøytraliseres med kalk.
24) CaSO4, kalsiumsulfat,
gips.
25) 3 H2SO4 +
Ca3(PO4)2 à 2 H3PO4 + 3
CaSO4. Gips.
26) 5 H2SO4 +
Ca5(PO4)3OH à 3 H3PO4 + 5
CaSO4 + H2O
27) Vannløslighet: N2O: ca. 1 g/L,
NO: ca. 0,05 g/L, NO2: hydrolyserer (reagerer med vann)
28) Salpetersyre, HNO3. Dannes
hovedsakelig i bilmotorer (tennplugg-gnist og luftoksygen) pluss i noen
reaktorer.
29) HNO3 + KOH à KNO3 + H2O. 2 HNO3
+ CaCO3 à Ca(NO3)2 + H2O
+ CO2.
30) CH4, NH3,
H2O, HF. SiH4, PH3, H2S, HCl.
31) CH4, H2O: Ingen
ting. H2S, HCl og HF: Syrer.
NH3: SiH4, PH3: Reaksjon med vann.
32) CH3-CH3 (etan), NH2-NH2
(hydrazin), H2O2 (hydrogenperoksid)
33) Hydrokarboner.
34) Bleking av f.eks. hår.
35) CaCl2 • 2H2O. At det
for hvert CaCl2 er bundet to vannmolekyler (krystallvann) i saltet.
36) KAl(SO4)2
• 12 H2O
37) Gips: CaSO4 • 2H2O,
Hemihydritt: CaSO4 • ½ H2O, Anhydritt: CaSO4.
CaSO4 • 2H2O à
CaSO4 • ½ H2O + 3/2 H2O; CaSO4 • 2H2O
à
CaSO4 + 2 H2O
38) CaCO3 à CaO + CO2. CaO + H2O à Ca(OH)2.
39) CaCO3, MgCO3,
CaMg(CO3)2. CaFe(CO3)2.
40) Na2CO3,
NaHCO3.
41) CaCO3 + CO2
+ H2O à Ca2+ + 2 HCO3-.
Dryppstein.