– Holdningsløse, naive og navlebeskuende

Kjemiprofessor Martin Ystenes mener den kollektive utfarten til skibyen Åre viser at mange studenter ikke forstår hva samfunnet krever av dem.

Av	Kristian Rasmussen

KRITISERER HOLDNINGER: – Mange studenter viser ikke respekt for andres skattepenger, sier professor Martin Ystenes (Foto: Magnus B. Willumsen)

– Studentene klaget over at studentpolitikk ikke var tema i valgkampen, men jeg tror politikerne skjønte at studentpolitikk var en dårlig valgkampsak. Jeg tror ikke det blir bedre hvis det kommer fram at halve studentmassen drar til Åre en uke midt i semesteret, sier Ystenes.

I disse dager drar tusenvis av trondheimsstudenter til skimekkaet Åre, rett over svenskegrensen.

Universitetet må tilrettelegge
– Når så mange studenter pakker sakene sine og drar på ferie, går det ut over kvaliteten på studiet, både for dem som drar og for dem som ikke kan gjøre det. Det må brukes ressurser fordi laboratorieoppgaver må gjøres om igjen, og mange forventer tilrettelegging og ekstraundervisning for de som drar på ferie, sier Ystenes.

Han medgår imidlertid at mange klarer å utnytte fleksibiliteten ved å være student svært godt, og arbeider hardere i forkant og etterkant.

– Mange studenter er bevisste og arbeider mer før og etter. Andre gjør ingen ting, men klager etterpå over at faget er for vanskelig. Det er klassisk ansvarsfraskrivelse.

I en undersøkelse blant sine egne førsteklassestudenter, svarte to av tre at universitetet bør tilpasse seg når studentene vil reise til Åre.

– Mange studenter ser seg ikke som medarbeider i en organisasjon, men som kjøpere av en studenttilværelse med dertil følgende klagerett. Det koster rundt hundre tusen kroner å holde en student med universitet og undervisning i ett år, det samme som en vanlig ufaglært arbeider betaler i skatt. Tør man gå til denne skattebetaleren og si «jeg tar all skatten din, og jeg gjør hva jeg vil med den», spør professoren retorisk.

– Men tror du ikke studenter har godt av å komme seg litt ut på ski?

– Jo, klart det. Det er viktig å komme seg ut, og gjerne til fjells innimellom. Men man må balansere det mot det ansvaret man har. En skattebetaler har sine tilmålte ferieuker, og vil ikke forstå at en student som bruker hans eller hennes skattepenger skal ha krav på å ta ferie midt i semesteret, sier Ystenes.

– Denne kulturen er så naiv og navlebeskuende at det gjør vondt. Den røper holdningsløshet og total uvitenhet om hva samfunnet krever av andre. Ved mange universiteter i andre land ville en rett og slett mistet studieplassen, og dette gjelder universiteter vi gjerne liker å sammenligne oss med.

Mangler demokratiforståelse
Ystenes mener også at mange studenters holdninger røper en ufullstendig forståelse av at Norge er et demokrati.

– De har lært at demokrati betyr at de kan si hva de vil, men har ikke forstått hva det betyr at flertallet bestemmer. Hvis flertallet betaler regningen, er det de som bestemmer om det skal gis mer.

– Mange tror at penger kommer fra politikere, men de kommer fra andre skattebetalere. Når så mange studenter reiser én uke til Åre, har de ett argument til mot å gi mer ressurser til studiene, sier Ystenes.

Han mener at påstandene har godt belegg, og viser til flere undersøkelser som gjentatt viser at studenter bruker mindre enn normert tid på studiene.

– Men dette vil jeg tilføye: Gløshaugenstudentene er langt fra de verste. Undersøkelser viser at lærerskolestudenter bare studerer 15-20 timer per uke, og sykepleiestudenter som som skylder på manglende bevilgninger når de ikke leser pensum og jukser på eksamen. Det skaper berettiget misnøye hos de som betaler regningen. Gløshaugenstudenter jobber mye mer, men Åre-turen er et problematisk symbol. Den er et tegn på manglende respekt for de som betaler regningen.

– Nødvendig kritikk
– Mener du denne kritikken faktisk er nødvendig, eller er den bare egnet til å provosere studentene?

– Kritikken trengs. Vår jobb inkluderer å oppdra studentene, og derfor kritisere dem når det er nødvendig. Men ikke alle studenter tåler å bli motsagt. Noen har tydeligvis aldri opplevd å bli motsagt før. Her er det stor forskjell mellom de som har og de som ikke har vært i arbeidslivet. Enkelte klassiske tegn på umodenhet avslører at man aldri har vært i en posisjon hvor man har hatt ansvar, sier Ystenes.

– Noen studenter er ikke ferdig med oppdragelsen når de kommer hit. Jeg opplever at det er blitt flere av dem, de blir mer og mer selvsikre, og færre sier dem imot. Hvis ingen av studentene setter spørsmålstegn ved kulturen de er en del av, er det i seg selv grunn nok for meg til å sette spørsmålstegn ved kulturen.