Pensum i fag TMT4100 og TMT4106
Kjemi for studenter ved teknologiske studieretnigner

En oversikt over emner finner du her.

Dette medfører at det i utgangspunkt er fritt fram for den enkelte å selv velge lærebok. Så lenge læreboken er en nyere kjemibok for universitetsnivå, så skulle det være trygt.

Det er ingen forskjell i pensum for studenter fra de to studieretningene.

Sammenligning mellom TMT4100 og TMT4105: TMT4105 har kinetikk og noe utdypende fysikalsk kjemi, som ikke inngår i TMT4100. TMT4100 har mer vannkjemi, mer stoffkjemi, noe metallurgi/fasediagrammer og noe anvendt korrosjon.

Pensumliteratur:

Hovedbok:
Pensum er ikke efinert utfra en enkelt bok, slik at flere ulike bøker kan brukes. Se nedenfor.

Det finnes et Kompendium utgitt av Fakultet for Bygg- og Miljøteknikk. Det er ikke pensum, men særlig studenter fra Bygg vil her finne interessant utdyping av emner som er pensum og som er relevante for dem.

Tabellverk: Aylward and Findlay: SI Chemical Data. 5. utgave, 2002.
3. og 4. utgave er såvidt lik at det ikke skal by på problemer å bruke denne. Tidligere utgaver vil kunne brukes, men anbefales ikke da de har en noe annen tabellordning og flere av dataene er noe endret. Det siste kan skape forvirring hvis man sammenligner sine beregningsresultater med fasitsvar. Dessuten mangler sikkerhets- og risiko-delen.
 

Følgende bøker er anbefalt:

Atkins and Jones: Molecules, Matter and Change.
- For denne boken er det utarbeidet en tenttativ pensumliste, da boken var eneste pensumbok da faget startet opp. Boken er lettskrevet og rik på illustrasjoner. Passer best for de ikke har godt grunnlag i kjemi, da den er nokså grundig på det grunnleggende - men går litt lite i dybden. Den boken som er foretrukket av flest studenter.
        Pensumliste, basert på Atkins and Jones, Molecules, Matter and Change

Atkins and Jones: Chemical Principles
- Boken minner mye om den ovenfor, men går dypere. Meget gode evalueringer av de få studentene som har valgt denne boken.

Zumdahl: Chemical Principles
- Den mest solgte engelskspråklige kjemibok for universitetet. Går like dypt som "Chemical principles" av Atkins and Jones. Tentativ pensumliste foreligger, og boken har fått meget god evaluering av tidligere studenter.
        Pensumliste, basert på Zumdahl

Brady: Generell Kjemi.
- Eneste norske oversettelse av en fullverdig engelsk kjemibok. Anbefales likevel bare for de som vet at engelsk språk vil skape problemer. I utgangspunktet bør man lære seg begrepene på engelsk, i alle fall hvis man ønsker å ha mulighet til å gå inn i bedrifter som satser på et internasjonalt marked eller som har fremmedspråklig ansatte. De færreste kjenner de engelske kjemiske begrepene før de begynner med faget, men jeg har aldri sett at det har vært et problem. Evalueringen fra tidligere kull er svakest for denne boken, men det kan like godt skyldes at det er en korrelasjon mellom språkferdighet og generell forståelse for realfag. Nesten like mange velger Brady som de som velger "Molecules, Matter and Change."

Andre bøker:
Norske bøker ellers anbefales kun som supplement, da de i for stor grad følger "teskje-prinsippet". I for stor grad lærer man faget som en pugging av metoder, mens logikken blir borte. Kunnskapsbredden mangler også i stor grad. Da kan det kanskje være smartere å gå tilbake til lærebøkene fra videregående skole for å ta igjen det tapte.

Kompendiet utgitt av Kompendiekomiteen:
Anbefales ikke! Brukt alene kan det antakelig hjelpe deg til å få en karakter nærmere 4,5 - ovenfra eller nedenfra.
Kompendiet har mange feil, og bygger opp om læring av faget ved pugging av enkeltmetoder og ikke gjennom en logisk forståelse av prinsippene. Kan kanskje være til hjelp som en oppsummering, hvis man har skjønt prinsippene - men ikke alene! Kompendiet brukes øyensynlig av mange som ikke har nødvendig forkunnskaper som en slags redningsplanke, men utfra det jeg ser på eksamen ser det ikke ut til at den  hjelper - i alle fall ikke alene. På den annen side er jeg overbevist om at det er studenter som har fått et dårligere karakter fordi de har prøvd å ta deler av faget "lettvint", i stedet for å prøve å fortstå hva det gjelder.