1. Når er jeg å treffe før
eksamen?
Svar: Mesteparen av tiden, men det er trolig at jeg er borte en
større del av dagen den 18. desember, dvs. dagen før eksamen.
(Jeg vil legge ut beskjed her, når jeg vet.) Send meg en mail, men
det er også greitt om du bare stikker oppom kontoret. Mellom 8.30
og 16.00 (unntatt lunsjpause rundt 12.00) er sjansen for å treffe
meg meget stor.
2. Blir vanskelighetsgraden på eksamen
den samme som på delprøvene?
Svar: Jeg vil tilstrebe at flest mulig skal oppfatte oppgavene som
mest mulig lik i vanskelighetsgrad som de tilsvarende delprøvene.
Dette er dog ikke så lett å få til, særlig fordi
tidsfaktoren er helt forskjellig i de to tilfellene. Når det gjelder
de andre oppgavene (oppgave 6-10), må man ta utgangspunkt i at de
5 som tilsvarer delprøvene (oppgave 1-5) dekker den grunnleggende
delen av pensum, mens de andre i større grad skal dekke mer anvendt
kjemi. Oppgavene 6-10 vil derfor til dels kunne oppfattes som mer komplekse
enn oppgave 1-5, men de skal i utgangspunktet ikke være vanskeligere.
3. Hvor finner jeg oppgavene til kontinuasjonseksamen?
Svar: Jeg har helt bevisst ikke lagt dem ut, og kommer heller ikke
til å gjøre det.
4. Hvordan bør jeg lese til eksamen?
Svar: Det finnes ingen standardoppskrift, men en faktor er grovt
undervurdert: Les læreboka! Øvingene gir deg et logisk grunnlag,
men lærebok gjør at du får en helthet i kunnskapen og
en klarere logisk forståelse.
5. Skal man pugge alle disse stoffene?
Svar: Norske skoleelever skal, utfra en nylig utkommet internasjonal
rapport, være verdens dårligste når det gjelder å
lære faktakunnskap. I stor grad går det på holdninger.
Faktum er at det er svært enkelt og lite krevende å lære
seg grunnleggende kunnskap på den måten, og man husker og kan
nyttiggjøre seg slik kunnskap mye bedre enn mange er oppdratt til
å tro. Mange ganger er det mer effektivt - både på kort
og lang sikt og også med tanke på videre læring - å
pugge noe framfor på død og liv å skulle forstå
seg til alt. Jeg anbefaler at man pugger de viktigste uorganiske stoffene
og deres navn (se pensum for deleksamen 5). Man bør gjøre
det samme når det gjelder de organiske forbindelsene og polymerene.
Har man skjønt det grunnleggende innen organisk kjemi - at hvert
hydrogen har en binding, hvert oksygen har to, hvert nitrogen har tre og
hvert karbon har fire - så er det faktisk ganske enkelt.
6. Blir det spørsmål om "Byggkjemi"?
Svar: Nei. Spørsmål fra tidligere eksamener innen "byggkjemi"
er ikke relevante for dere. Dette gjelder bl.a. spørsmål om
sement, om jern/stål fasediagram, brannkjemi og visse deler av korrosjonslæren
(polarisasjon). (Flere emner som i utgangspunktet hørte inn under
"bygg-kjemien" er dog lagt inn i faget, f. eks. en del stoffkjemiske emner
tilknyttet sementkjemi og særlig vannkjemi, samt store deler av korrosjonskjemien
- bl.a. diskusjoner rundt Pourbaixdiagram og passivitet, samt galvanisk
korrosjon og effekter av ulikt oksygennivå.) Se øvinger eller
pensum for å se hva som er relevant for eksamen.
To Martin Ystenes | ystenes@chembio.ntnu.no |