- Når kan jeg få svar i kveld?
Jeg drar nå hjem. Det betyr
at mine svar på epost vil komme når jeg har tid, og de vil
ikke kunne legges på nettet.
- Når og hvor skal eksamen være?
Svar: Eksamen er 9-13 i Trondheim Spektrum (Tidligere
Nidarøhallen).
Stedet kan i teorien endres, men da skal dere få beskjed.
- Er det mulig å få lagt ut fasit til deleksamnene?
Svar: Nei. Jeg lager ikke fasit
til deleksamen, og det er et bevisst valg. Det er begrenset hvor mange
forskjellige oppgaver man kan lage inne hvert emne, og jeg
ønsker ikke at deleksamen skal utvikle seg til pugging av
fasitsvar. Å lese fasitsvaret kan føles enkelt, men har
begrenset betydning som læringsmetode: Den hjelper dere bare i
spørsmål dere har sett før, og på eksamen
får dere nye. Å jobbe seg gjennom oppgavene vil bringe dere
videre, selv om det tar mer tid.
- I en forelesning sa du at
kinetikk skulle gå ut av pensum til neste år. Mitt
spørsmål er om kinetikk utgjør en så liten
del av pensum i år at det sannsynligvis ikke vil
komme mer en én oppgave om dette på eksamen?
Svar: 1. Kinetikk vil gå ut
av pensum neste år, men jeg ser nå
at det nye faget har fått et nytt nummer, TMT4106. Dvs. eksamen
kommer til å bli forskjellig for de to fagene, så kinetikk
kommer likevel til å
bli en del av pensum for de som skal ta igjen TMT4105 senere. 2. I
oversikten har jeg antydet at det kommer en oppgave til i området
fysikalsk kjemi/kinetikk. Jeg har tidligere kombinert kinetikk med
korrosjon og diffusjon i en oppgave, slik at det er mange muligheter
til å
legge inn kinetikk i sammenheng med noe annet. Det kan også komme
en egen
oppgave bare om kinetikk, slik det har skjedd før.
- For en del av de gamle eksamensoppgave mangler det figurer som
hører til eksamen. Flere av disse er meget sentrale, Hadde det
vært mulig å legge dem ut?
Svar: Figurene er, nesten uten
unntak, identisk med de som dere har hatt på øvinger. Det
er mulig jeg kommer til å legge ut noen spesielle figurer
etterhvert, men jeg prioriterer ikke det nå.
- Er det ikke slik at ln[A] plottet mot tiden gir en rett
linje hvis det er en reaksjon av første orden og 1/[A] mot tiden
gir
rett linje hvis det er en reaksjon av andre orden? Hvordan
kan da et plot med tilhørende riktig
reaksjonsorden avvike fra en rett linje?
Svar: Du har rett når det
gjelder sammenhengen. Avvikene fra rett linje kan ha to forklaringer:
Den ene forklaringen er triviell, du kan ha valgt feil modell eller
måledataene er unøyaktige. Om dette ikke er tilfelle,
så kan du likevel få avvik på grunn av
tilbakereaksjon.
- I en galvanisk celle, går ioner gjennom
saltbroen,
og i
tilfelle hvilke og hvilken vei, eller er det bare spenningen? Har
spurt mange medelever og ingen som har klart svar.
Svar: Spenning og strøm er
ikke det samme, skal det gå strøm må
det være ladning som flytter seg. Dette kan enten skje ved hjelp
av ioner eller
elektroner. Finn ut hvilken vei strømmen går i ledningen,
og fortsett kretsen
rundt. Da vil de positive ionene gå en vei og de negative ionene
den motsatte veien.
- Hvordan vet en hvor stor overspenningen må være?
Svar:
Overspenningen oppstår når du skal danne gass. Den er ca.
1 V for hydrogen, som er det høyeste. Du forventes ikke å
vite hvor stor de
andre overspenningene er.
- Når en snur reaksjoner med tanke på hvilken vei de
går,
og ikke nødvendigvis i sammenheng med totalreaksjon, skriver man
da E0=-U[V] eller -E0=-U[V]?
Svar: Det
er
helt opp til sammenhengen, jeg har aldri sett noen
få problemer med notasjonen på eksamen. Det er logikken bak
beregningene som er
viktige, ikke notasjonen.
- I pensumlisten under fysikalsk kjemi og fryse-/kokepunkt
skriver du at en må kunne kvalitative beskrivelser av ulike
fenomener,
hva mener du med dette?
Svar: At
du
skal kunne forklare hvorfor fryse- og kokepunktet
endrer seg når du tilsetter eller noe som løser seg i
eller blander seg med
vann, og at du ser konsekvenser for f. eks. damptrykk.
- Tabeller og figurer til eksamensoppgavene ligger ikke
ute, så da regner jeg med at det er nok å gjøre
tilsvarende oppgaver fra
øvinger?
Svar: Figurene
er de
samme som på øvingene. Du må selv vurdere
hva som er nødvendig for deg. Resultatet måles etter hva
du kan, ikke etter hva
du har gjort.
- Hvordan kan en vite om det er toverdig eller treverdig
jern som dannes? Jeg har forstått det slik at Fe(III) kun vil
dannes i
oksygenrikt miljø, dvs det vil dannes såfremt det er
nok oskygen til
stede. Skjer dette uavhengig av pH? Jeg mener å ha lest et sted
at
Fe(III) kun dannes ved lave pH-verdier, men hvordan stemmer det da at
det dannes FeOH3 som passivfilm? Dette er jo løselig i surt
miljø..
Svar: Utgangspunktet ditt er
rett, du får normalt bare dannet
Fe3+ i oksygenrikt miljø, skjønt
tilsvarende spenning kan også oppnås med et
batteri eller en annen katodereaksjon. Og du får bare dannet Fe3+ ved
luftoksidasjon hvis pH er lavere enn 7-8. Dette finner du ut ved
å plotte inn
linjen for halvreaksjonen Fe3+ + e- -> Fe2+,
Eo = 0,77V. Denne krysser
linjen for O2/OH - ved ca pH 8. Du kan bare få
oksidasjon hvis
katodelinjen
ligger over anodelinjen, og grensen er her i krysningspunktet.
Hydroksider får økt løselighet når det blir
surere, men Fe(OH)3 har mye lavere løselighet enn
Fe(OH)2, derfor løses Fe(OH)2
allerede ved pH 7-8, mens du må helt ned i pH 2 for å
løse opp Fe(OH)3. I pH-området 2-8 er pH lav nok til
å oksidere Fe2+ til Fe3+,
men høy nok til at Fe(OH)3 er uløselig. I dette området
blir derfor jern passivt i oksygenrikt vann, men ikke i oksygenfattig.
- Hvordan gjør kompleksdannere, for eksempel Cl-, at
hydroksider løser seg opp og passivfilmen blir ødelagt?
Svar: En mulig kompleksdannelse
kan være Fe3+ + 2 Cl-
--> FeCl2+. Denne komplekslikevekten vil
gjøre at [Fe3+] minker. Samtidig gjelder likevekten som
beskriver oppløsning/dannelse av hydroksidet: Fe(OH)3
= Fe3+ + 3 OH -. Når [Fe3+]
minker vil likevekten forskyves mot venstre, og hydroksidet kan
løses opp. Kombinerer man de to likevektene til Fe(OH)3
+ 2 Cl- --> FeCl2+
+ 3 OH -, vil man få en likevektskonstant for
totalreaksjonen som er høyere enn Ksp.
- Jeg trodde at en kriterium for at en reaksjon skal skje
er at
E(katode)>E(anode), altså at området ovenfor
O2-katoden i et pourbaix-diagram er uinteressant mhp
aktvitet(korrosjon).
Er ikke dette en generell pekefingerregel?
Svar: Det er riktig det du
skriver, med et viktig unntak. Området ovenfor katodelinjen for
oksygen er uinteressant hvis du bare har et kjemisk miljø, da
holder du deg (nesten) utelukkende mellom skrålinjene for
katodereaksjonen. Men du kan
sette på en elektrisk spenning og flytte deg så høyt
og så lavt du vil. Det er
vanlig å gjøre det i forbindelse med
korrosjonsbeskyttelse, men det skjer altså
sjelden av seg selv.
-
Hvorfor trenger man egentlig overspenning?
Svar: Det
trengs en viss overspenning for
å danne gassbobler ved elektrolyse. Årsaken ligger i at
overflaten
på en boble er
veldig stor i forhold til volumet når boblen dannes.
-
Varierer verdiene,
særlig delta H og S, fra forskjellige utgaver
av SI? Får ikke samme svar som fasit, men har rett metode.
Svar: Noen verdier har blitt endret
litt i noen tilfeller, og
noen av disse tilfellene gjør at det kan bli andre svar med
dagens SI enn da en
eldre eksamen ble laget. Men det går vel fram hvilke S og H som
er brukt i
beregningene? Hvis de er de samme som du bruker, så er det andre
årsaker til at
du får feil svar.
-
Er det riktig at dersom du skal legge sammen Enull for 2
halvreaksjoner, f.eks Na+ og Zn2+ med hhv Enull=-2,71V og Enull=0,76V
og du snur
Na+ for å kunne stryke e-, så snur man Enull
til denne for at den skal bli positiv (her:Enull=2,71)?
Svar: Når du skal
legge sammen to halvreaksjoner, så gjør du akkurat som
når legger sammen to andre reaksjoner:
- Sørg for at de to
halvreaksjonene er slik de skal være, dvs. rett vei og ganget med
riktig faktor. Snur du rx så skal du snu E (eller Eo). E endres
ikke av at du ganger opp reaksjonen.
- Legg sammen de to
halvreaksjonen (Gjør du det riktig, skal elektronen nå
falle mot hverandre. INGEN ELEKTRONER I TOTALREAKSJONEN!)
- Legg sammen Eo-verdiene (eller
delta G eller delta H eller log K eller...)
I SI er Eo for Na gitt til
-2,71V. Eo for Zn er gitt til -0,76. Du må snu Na-ligningen,
altså blir Eo +2,71V. Så legger du sammen: Eo = 2,71V +
(-0,76V) = 1,95V.
- Er det nødvendig å ha med enheter i
mellomregningene på eksamensbesvarelsen, så lenge de er med
i svaret?
Svar: Det er ingen krav til formalismen
underveis. Hvis du
aldri gjør feil som vil oppdages når du regner med
enheter, så er det trygt å la vær.
- Har vi lov til å sette på lapper på SI
som
markerer hvor
de forskjellige tabellene er slik at det blir raskere å slå
opp?
Svar: Det man skal ha i tankene er at det ikke
skal
være ulovlig informasjon og at man bør unngå å
gjøre noe som vaktene kan
misforstå. Jeg tror ikke merkelapper utgjør noe risiko i
så måte.
- Har
du noe imot at vi bruker blyant ved eksamen,
og tillater du at vi bruker markeringstusj i SI?
Svar: Jeg har ingen problemer med
blyant, hvis det er leselig. Men en besvarelse skrevet med blyant vil
være et mindre sikkert dokument,. Du kan oppleve at du står
svakere ved eventuelt klage, særlig hvis det kan se ut som om noe
er visket vekk eller forsøkt visket vekk. Når det gjelder
markeringstusj, se ovenfor.
- Jeg lurte på hvordan systemet er med hvor mye jeg må
få bestått
på eksamen da jeg har 3 delex bestått og 1 med "nest
beste kategori" dvs at jeg vel har 35p, men så hørte
jeg at jeg må greie
mer på resten av eksamen enn om jeg starta fra scratch..?
Svar: Du svarer ikke på de
oppgavene du har fått gogkjent, og du svarer ikke på
a-spørsmålet der du har "nest beste kategori". Du må
ha minst 35% score på det du svarer på, for deg betyr det
vel 20 poeng. Det er aldri problemer for de som har med seg mange poeng
som deg.
- Var nede hos deg og fikk vite at løseligheten av Al i
vann er mellom 10^-3 til 10^-5. Er dette mulig å slå opp
noen plass? Hva er feks løseligheten til stål,
sink, kobber og jern?
Svar: Her har du
misforstått. Det aktuelle situasjonen gjaldt likevekten Al(OH)3
<-> Al3+ + 3 OH-. Du
må definere hvor løselig noe må være
før du kan kalle det løselig. Det normale er å
sette grensen på 10^-3 til 10^-5. Deretter kan du regne ut hva
som skal til for
at løseligheten blir så stor. I dette tilfellet finner du
ut at Ksp =
[Al3+][OH-]3,
Når du har slått opp verdien av Ksp og har bestemt deg for
en
grense for [Al3+], kan du regne ut [OH-] og dermed pH.