Teknisk Ukeblad, 26. juni 1997
Et amerikansk forskerteam har vist at det regner
av små kometer over jorden. Nye studier av Dr. Louis
Frank har bekreftet en teori om at jorden bombarderes
med 30.000 kometer på 20-50 tonn hver dag. Hvem sin
teori det er? Dr. Louis Frank sin. Nå er det ikke helt
uvanlig at forskere bekrefter sin egen teori, men som regel
er det en styrke for en teori at den inspirerer også andre
forskere til å teste den. Inntil nylig har teorien vært nokså
langt unna toppoppslagene i vitenskapelige tidsskrift.
Grunnen til at andre ikke har undersøkt teorier er kanskje
at den virker litt for usannsynlig. Det er kanskje ikke
så utenkelig at slike bombardementer skjer, men det er vanskeligere
å tenke seg at det skjer uten at noen har oppdaget det. Det
er ikke få argumenter mot teorien man kan bruke:
- 30.000 kometer pr døgn blir ti millioner pr. år. Det betyr ca.
1 komet pr. 10 km2 pr. år. Det betyr igjen at gjennomsnittlig vil
hver satellitt hvert år vil være i fare for å bli truffet av en komet som passerer
mindre enn 5 km unna. Hvorfor har ingen brydd seg om det?
- Har du sett mot himmelen og sett satelitter fare forbi? Disse satelittene
kan være så lavt som 300 km oppe i lufta, normalt høyere. Hvis du kan se
satelittene gjennom jordatmofæren på 300 km avstand, burde romfarerne lett kunne se en
enda større komet 300 km unna, mot en kullsvart himmel. De burde lett kunne se kometer
fare forbi med få minutters mellomrom. Det er rart ingen har lagt merke til dem. Kanskje isen
er svart?
- På grunn av faren for kollisjoner med satelitter holder
man under oppsikt alle partikler i bane rundt jorden som man
har funnet. Stort sett finner man alle ned til en tommes størrelse,
flere av de partiklene man kjenner banen til er nede i 1 cm. Men
en skur av kometer på størrelse med hus har man altså ikke sett.
- Heller ikke de seismiske målestasjonene på månen har merket
noe til nedslag av disse kometene, selv om mange kometer på flere
10-talls tonn skulle ha truffet fåtalls kilometer unna. Man har heller
ikke sett noen våte flekker etter de ikke uvesentlige vannmengder det her
er snakk om.
- Teorien forutsetter at kometen brytes opp og fordamper
som en sky i ca. 500 km høyde. Dette er en høyde som satelitter
kan ha i årevis uten å miste særlig høyde, så luftmotstanden er
ikke særlig stor. Hvor kommer da all energien fra til å fordampe
den frosne kometen?
- Hvor skulle alt vannet komme fra? Selv om både hydrogen
og oksygen er vanlige i universet, så er det faktisk meget vanskelig
å finne steder med noenlunde rent vann. Det antakelig eneste stedet
i vårt solsystem med så mye konsentrert vann er verdenshavene på
jorden. Det burde i alle fall ha vært mye av andre slags molekyler i
kometen, så mye at man burde ha sett dem.
- Nedfallet skal tilsvare 2,5 cm nedbør pr. 10.000-20.000 år. Selv om
oppholdstiden bare var et par år ville likevel stoffene fra kometene utgjør en langt
større mengde enn f. eks. den totale ozonmengden i øvre atmosfærelag.
Ozonlaget måler man med meget stor nøyaktighet. Det er rart at ingen har merket at
det er noe rart der oppe.
Jeg har flere argumenter, men det burde holde. Det finnes
selvfølgelig også argumenter for å ta teorien seriøst.
- Teorien er omtalt i det anerkjente tidsskriftet New Scientist.
Men dette tidsskriftet har av og til gått i baret. Bl.a. har jeg en
kopi av en fullstendig tøvete artikkel over to sider om "red mercury",
en av de siste årtier største og lettest avslørbare kjemirelaterte bløffer.
Også på lederplass ble farene forbundet med dette stoffet tatt seriøst.
- Teorien er publisert også av NASA. Men NASA har ikke vært
så heldig i det siste. Det er ikke mange som lenger tror på deres "bevis"
for at det har vært liv på Mars, og nye resultater viser at meldingen
om vann på månen kanskje heller ikke holder stikk (se f.eks. New Scientist,
14. juni 1997, s. 13). NASA kan se ut til å ha
blitt litt for ivrige med å presentere spennende nyheter.
- Artiklen er i Teknisk Ukeblad presentert av Erik Tandberg, en
anerkjent ekspert. Jeg er også skuffet over at han ikke har brukt sin
store kunnskap og rutine til å ta en litt mer kritisk holdning til denne
teorien.
For å ikke være for urettferdig: Artikkelen (både den i Teknisk
Ukeblad og den i New Scientist) nevner to argumenter mot teorien,
nemlig mangelen på observasjoner i teleskop og ved seismiske
målinger på månen. Men begge presenterer dette som plausible
teorier som kan ha stor betydning for vår forståelse av solsystemets
dannelse. Man skal ikke se bort fra at det er noe hold i deler av teorien. Det kan til og med tenkes at
det er prrsentasjonen i New Scientis og TU det er noe feil med, ikke teorien. Men slik teorien er
presentert er det grunn til å etterlyse litt mer kritisk tenkning, i alle fall fra
ekspertkommentatorer.
1. juli, 1997
Opp til hovedmenyen
Sprøytvarsleren er skrevet av meg, og beskyttet etter åndsverkloven.
Gjengivelse av saker er OK forutsatt referanse til "Sprøytvarsleren" eller internett-adressen,
samt at jeg får melding om hvor det
brukes.
Gjengivelse av større deler av innholdet samlet må forelegges meg først.
Kritikk av påstander, forklaringer og hypoteser som ikke er riktige, som er gitt feil
proporsjoner, eller som er presentert på en useriøs, tendensiøs måte.
Emner av interesse er vitenskap, teknologi og miljø, samt New-Age-relatert sprøyt
presentert som fakta eller seriøse reportasjer.
Er det noe her du mener er feil? Jeg er avhengig av at det som skrives her er så korrekt som
mulig. Finner du noe du mener er feil - faglig eller språklig - vil jeg svært gjerne ha beskjed. Det gjelder uansett om du mener at selve
konklusjonen er feil, eller om det bare er feil i konkrete opplysninger. Jeg vil også ha beskjed
om du mener et oppslag er utilbørlig, eller hvis det er formulert på en måte som
gir et misvisende inntrykk.
Ingen feil er for liten til å bli korrigert, men jeg forbeholder meg retten til å
være uenig.
Har du tips? Jeg er spesielt interessert i oppslag som er politisk korrekte, men ikke faglig
korrekte. Jeg er også interessert i oppslag som følger opp tidligere saker, selv om det
nye oppslaget ikke er betydningsfullt i seg selv. Den som bidrar med informasjoner vil bli kreditert.
Send meg en mail, men jeg må ha så
nøyaktig kildeangivelse som mulig (evt. peker til en internettside). Det beste er om du kan
sende utklipp
i posten eller
pr fax .
Send meg en mail, med ris eller ros. Jeg har
ambisjoner om å lage en meget god og troverdig side, men for å klare det er jeg
avhengig av tilbakemelding. Ros gjør det lettere å fortsette, ris gjør det lettere
å bli bedre. Daglig kommer 5-10 mail til meg om Sprøytvarsleren, og de har hjulpet
meg mye. Men det blir enda bedre hvis du også påpeker konkrete saker du liker eller
misliker.
Opp til hoved-menyen