Jeg forbeholder meg aller rettigheter til denne filen som følger av loven om opphavsrettigheter. Du kan ta utskrift til eget bruk, men jeg vil ikke tillate videre publisering av innholdet.

1. Før Columbus fant Amerika var det kirkens lære at jorden var flat..
2. Kopernikus ble motarbeidet av kirken.
3. Galileo Galilei ble straffet av kirken for sin vitenskap.
4. Galilei demonstrerte tyngdeloven i Pisa.
5. Vitenskapen oppfatter myten om Atlantis som en ren myte uten noen forankring i virkeligheten.
6. Forskerne mener at Det gamle testamentets historier om de syv landeplagene i Egypt kan bygge på virkelige og naturlige hendelser.
7. Historien om at Moses delte Rødehavet kan bygge på en virkelig hendelse.
8. Forskerne mener de har funnet opphavet til syndfloden-sagnet.
9. Flodbølgen fra Krakatau gikk 3 ganger rundt jorden.
10. Vulkaner kan påvirke været på jorden
11. I 1908 skjedde en stor eksplosjon i Sibir som kan sammenlignes med den kraftigste atombombe.
12. Dinosaurer er dumme, langsomme dyr, som fortjente å dø ut.
13. Pattedyrene og fuglene er sannsynligvis de eneste varmblodige dyrene man har hatt på jorden.
14. Dinosaurene er virkelig helt utryddet.
15. Dinosaurene ble antakelig utryddet ved en enkelt stor katastrofe.
16. Det samme kan skje med oss.
17. Vitenskapen kan ikke forklare at humla kan fly, at humla flyr strider mot fysikkens lover.
18. Lettmargarin inneholder plastkuler.
19. Hvis man slår av og på lysrør vil de bruke mer energi enn om de står på hele tiden.
20. Hvis du lar kjøleskapsdøra stå åpen blir det varmere i rommet.
21. Spinat er den mest jernholdige av alle grønnsaker.
22. Diamanter er uknuselige.
23. Varmt vann fryser raskere enn kaldt vann
24. Exxon Valdez-ulykken i Alaska/Canada og Sea Empress-ulykken utenfor Wales er de største oljeutslippet fra skip som jorden har opplevd.
    
    Gamle myter blir som nye

Før Columbus fant Amerika var det kirkens lære at jorden var flat.

Det har antakelig aldri vært kirkens offisielle lære at jorden var flat. Kirken hadde lenge før Columbus' tid anerkjent det Ptolemaiske verdensbildet (fra ca. år 180) med jorden som verdens sentrum og solen og planetene i bane rundt jorden. Hvordan kunne de samtidig mene at jorden var flat? Pythagoras påstod at jorden var rund allerede i det 6 århundre f. Kr, og i det 3. århundre f. Kr. hadde Eratosthenes bestemt jordens omkrets med forbausende stor nøyaktighet. At jorden var rund var allment kjent blant opplyste europeere påColumbus' tid.

Det er trolig at noen lo av Columbus, men ikke fordi de mente jorden var flat. Derimot hadde de grunn til å riste på hodet over Columbus påstand om at jordens omkrets bare var 16.000 km, slik at det ville være raskere å reise vestover til India. Dette var stikk i strid med den da vanlige, og nokså riktige, oppfatningen om at omkretsen var 30-40.000 km, og at den gamle ruten rundt Afrika derfor var raskere. Det er også mulig at sjøfolkene hans var redde, men det var i så fall ikke av frykt for å falle utfor kanten av den flate jorden. Hvis de ikke hadde funnet Amerika, ville de ha sultet i hjel.

Legg også merke til hvordan Asia-kartet ser ut. Columbus burde ha passert mange store øyer (Indonesia, Filipinene) og manøvrert seg gjennom smale sund, og det lenge før han nådde India. Han kunne umulig ha visst mye om områdets geografi hvis han virkelig trodde han var kommet fram.

Påstanden om at Columbus måtte kjempe mot folk som trodde at jorden var flat ble første gang satt fram av Washington Irving i en biografisk roman fra 1823.  Etter at Darwin presenterte sin utviklingslære ble det reist rettssaker mot ham for blasfemi. Flere av evolusjonsteoriens talsmenn fant da fram skrifter fra de få kristne lærde (eks. Thomas Aquinas) som hadde påstått at jorden var flat og sa "Se hvordan kristendommen undertrykker kunnskapen". Det er særlig etter dette at Columbus-myten ble populær.

Mange tror at Columbus beviste at jorden var rund. Det er i alle fall feil, for han kom jo ikke rundt!  
 

1Fylt av Den Hellige Ånd vendte Jesus tilbake fra Jordan, og drevet av Ånden ble han ført omkring i ødemarken, 2hvor han ble fristet av djevelen i førti dager. I denne tiden spiste han ingenting, og da de førti dagene var gått, var han sulten. 3Da sa jevelen til ham: "Er du Guds sønn, så si til denne steinen at den skal bli til brød!" 5Men Jesus svarte: "Det står skrevet: Mennesket lever ikke bare av brød. 6Da førte djevelen ham høyt opp og viste ham på et øyeblikk alle verdens riker... (Johannes 4, 1-5).  Det er umulig å se hele overflaten på en rund jord fra et punkt. Hvis uttrykket "alle verdens riker" betyr hele verden så sier Bibelen med dette at jorden er flat. Men ved siden av skapelsesberetningens "himmelhvelving" er dette er det nærmeste Bibelen kommer en slik påstand. De aller fleste av kirken ledere hadde derfor ingen problemer med å akseptere at det Ptolemaiske verdensbildet, med en rund jord, var i samsvar med Bibelens lære.

Innholdsfortegnelsen
 

Kopernikus ble motarbeidet av kirken.

Det finnes ingen bevis for at kirken motarbeidet Kopernikus. Faktisk finnes det indikasjoner pådet motsatte: Kopernikus selv var en kirkens mann, og det vitenskapelige verket "Revolutionbus" - hvor han presenterte sine idéer - ble dedikert til paven. Først nesten ett århundre etter utgivelsen grep kirken inn. Boken ble ikke forbudt, men et par sider måtte fjernes og noen setninger endres. Det er bare i Italia man har funnet slike "sensurerte" versjoner av boken, såkirkens sensur var alt i alt av liten betydning.

Det store problemet for Kopernikus var at teorien langt fra var opplagt riktig, tvert imot var den opplagt feil på visste kritiske punkter. Eksempelvis antok ikke Kopernikus at planetene gikk i baner, men at de satt fast i hver sin "himmelvelving", i kuleskall som roterte rundt sola. En konsekvens av dette var at jorden ikke skulle ha årstider, jordaksen skulle ha stått fast i forhold til solen og ikke forhold til stjernehimmelen. For å forklare årstidene måtte jordaksen ha en snurrebassbevegelse som motsvarte dreiningen i kuleskallet. En slik bevegelse virket usannsynlig og uforståelig.

Kopernikus var derfor selv meget forsiktig, og i stor grad prøvde han å presentere modellen som en "matematisk hypotese". Med andre ord, modellen gjorde det enklere måte å forklare planetenes posisjoner, men var ikke uten videre en beskrivelse av virkeligheten. Blant de andre problemene Kopernikus stod overfor, var følgende:

- Tyngdekraften var ikke oppdaget, når ting falt ned ble det forklart med at alt ble trukket mot verdens sentrum. Hvordan skulle man forklare at ting falt ned hvis verdens sentrum var Sola?

- Det var ingen diskusjon rundt påstanden om at månen gikk rundt jorda. Hvorfor hadde da ingen av de andre planetene måner (ingen andre måner var da kjent).

- Kopernikus antok at planetenes bevegelse fulgte sirkler. Så selv om hans modell var enklere enn den gamle, så var den ikke nøyaktigere.

Det er skrevet at Kopernikus var redd for reaksjonen fra de andre astronomene, men det største problemet hadde antakelig Kopernikus med seg selv. Han hadde åpenbart stor respekt for sin vitenskap og de usikkerheter som hersket rundt idéene sine, og han var opplagt klar over at en grundig dokumentasjon og kritisk vurdering av modellen var det han måtte basere seg på så lenge de klare bevisene ikke forelå.
 

Dikt av Lyder Sagen.

Et annet ankepunkt var det såkalte parallakse-problemet. Man visste at stjernene var langt bort, for de endret ikke posisjoner seg imellom i løpet av en dag. Hvis Kopernikus hadde rett måtte man forklare hvorfor stjernene ikke beveget seg synlig i løpet av et helt år. Med andre ord, parallakseforskyvningen var neglisjerbar selv når vi beveget oss ca. 300 millioner kilometer fra sommer til vinter, noe som måtte bety at stjernene var svært mye lenger unna enn man hadde trodd. Dermed måtte stjernene være veldig store, noe som utfra datidens kunnskap medførte et alvorlig forklaringsproblem.

Giordano Bruno forfulgte denne ideen. Hans konklusjon var at stjernene var soler og hadde planeter rundt seg, og det var mange verdener rundt omkring i universet. Bruno ble senere brent på bålet, noe som vanligvis blir framstilt som en konsekvens av hans kjetterske teorier. Faktum er at det ikke finnes en eneste kilde som forteller hvorfor han ble brent, trolig ble han først og fremst angrepet for sin kjetterske tolkning av  religionen - bl.a. fornektelsen av treenigheten. Historiske kilder forteller også at Bruno hadde kommet i klammeri med sine medarbeidere på flere steder han hadde arbeidet, så han var neppe datidens største diplomat.

Parallakseproblemet var for øvrig nevnt allerede av ... som blant annet derfor forkastet ideen om at Jorden gikk rundt Solen.

Innholdsfortegnelsen
 

Galileo Galilei ble straffet av kirken for sin vitenskap.

Det er et historisk faktum at kirken hadde problemer med det nye verdensbildet Galilei presenterte og at han måtte møte for inkvisisjonene. Det er ogsåfakta at han måtte gåtilbake pånoen av sine påstander, at han ble straffet, og at Galilei ikke fikk oppreisning før mange hundre år senere. Men historien er langt mer komplisert enn mange ynder åframstille den.

Galilei var inspirert av Kopernikus' ideer, antakelig ble han overbevist da han i 1595 formulerte sin forklaring på tidevannets bevegelser. Da han som den først i verden rettet en kikkert mot stjernene mente han at han hadde bevis. Han oppdaget at månen hadde fjell, noe som antydet at himmellegemene var laget av det samme som jorden. Dette stred imot den tradisjonelle oppfatningen at himmellegemene var "eteriske" legemer. Han oppdaget at Venus hadde faser på samme måte som månen, noe som bekreftet at Venus gikk i bane rundt sola og ikke jorda. Og han oppdaget at Jupiter hadde fire måner, noe som viste at andre himmellegemer enn jorden kunne ha legemer som kretset rundt dem.

Antakelig var det ikke ideene i seg selv som felte Galieli, men at han så bestemt fastslo at hans syn var det eneste rette. Denne bastante holdningen var etter all sannsynlighet for vanskelig for mange som mente at hans syn var uforenlig med Bibelen. Det påstås også at Galilei i sitt berømte verk "Dialog over to verdenssyn" tilla sin tenkte motstander tanker som paven hadde framsatt, og følgelig kunne boken oppfattes som en latterliggjøring av paven. Galilei proklamerte også at bare det som kan måles er virkelig, del vil si at vitenskapen er helt uavhengig av religionen. I sin ytterste konsekvens definerte Galilei religionen vekk fra virkeligheten, noe som opplagt var en sterk utfordring mot kirkens autoritet.

Det er hevet over enhver tvil at mange i kirken støttet Galilei, inklusive minst en av de pavene som regjerte mens Galilei virket. Det tok mange tiår fra Galilei presenterte sine ideer til han måtte møte for inkvisisjonen. Paven omgjorde dommen på livsvarig fengsel til husarrest, og Galilei fikk lov å videreføre sin forskning og møte andre med samme ideer også etter inkvisisjonen.
 

Eppur si muove (og dog beveger den seg)  Dette sitatet, som Galilei skal ha uttrykt etter å ha bli dømt av inkvisisjonen, er historisk sett ytterst tvilsomt. Den eneste kilden til dette sitatet er en notorisk unøyaktig kilde som kom ut over 100 år etter Galileis død. Ikke et eneste av skriftene etter Galilei selv, eller hans samtidige, gir noe hint til dette sitatet. Sitatet skal ha blitt funnet på baksiden av et maleri fra ..., men påskriften kan ha blitt påført senere.

Galilei demonstrerte tyngdeloven i Pisa.

Dette er en av vitenskapshistoriens mest kjente anekdoter. Fåer gitt i såmange versjoner av som denne, og fåav disse versjonenen har noe særlig med virkeligheten ågjøre.

Det er kjent at ... foreslo dette eksperimentet, og det finnes kilder som tilsier at ..., forløper i Galileis universitetsstilling, faktisk utførte dette eksperimentet. Det finnes ingen kilder som viser at Galilei noen gang utførte eksperimentet, og om han gjorde det var det ikke originalt - og heller ikke et mislykket forsøk på å overbevise de vantro.

I "De motu" (Om bevegelse), et manuskript han skrev da han arbeidet i Pisa, men som aldri ble utgitt, støtter Galilei selv Aristoteles teori for bevegelse. Denne teorien forutsetter at tunge ting faller fortere enn lette. Pisa-eksperimentet framholdes ofte som en demonstrasjon på hvilken vekt Galilei la på eksperimenter, men Galilei var altså selv rede til å godta tidligere modeller uten å undersøke. Dette kan lett framstilles som kritikk av Galilei, men er i samsvar med hvordan forskere arbeider: Man aksepterer det som er kjent inntil man har en mistanke om at noe er feil. Suksessrike forskere er de som finner de riktige feilene. De som kverulerer på alt, får aldri gjennomført noe.

Senere formulerte Galilei en etter forholdende meget nøyaktig hastighetslov, men da basert på objekter som rullet ned skråplan.
 

Men igjen møter vi en legende. Det viser seg at det vi "vet" om Galilei er basert på senere mytedannelser. Selv om røttene er eldre stammer mye fra Berthold Brecht. Hans "Leben des Galilei" ble skrevet på Hitlers tid, som et bilde på den frie ånds kår under diktaturet. Han tok utgangspunkt i Galileis liv, men diktet egne scener for å få en dramatisk effekt. Fra "Da kvinnen fikk sjel" av Bjørn Are Davidsen. Sagn. Kirkens menn nektet å se gjennom teleskopet.... Thomas Thuren "Vitenskapshistorie for nybegynnere", universitetsforlaget, 1993 s. 15 ?

Innholdsfortegnelsen

Vitenskapen oppfatter myten om Atlantis som en ren myte uten noen forankring i virkeligheten.

Man kan ikke forsverge at Atlantis-sagnet bare er en oppdiktet historie. Sagnet om Atlantis er kjent bare fra nedtegnelser Platon gjorde basert påopplysninger fra sønne-sønnen til en statsmann som igjen hadde det fra samtaler med Egyptiske vismenn. Andre historiske kilder finnes ikke, til og med Platons elev Aristoteles var sterkt tvilende til historien. Og det er opplagt at det aldri fantes noe Atlantis i den form, med den størrelsen, påden tid og med det navnet som nedtegningen forteller.

Men hendelsene rundt Thira-eksplosjonen har så store fellestrekk med Atlantis-myten at hvis myten er bygget på en reell hendelse må det være denne. Thira-eksplosjonen sammenfaller i tid med det plutselige sammenbruddet i den minoiske kultur på Kreta og andre øyer i Egeerhavet, og er den eneste kjente hendelse som med noen sannsynlighet kan antas å ha gitt opphav til sagnet.

Vulkanøya Thira, eller Santorini, ligger sør i Egeerhavet, mellom Hellas, Tyrkia og Kreta. 1628 før Kristus skjedde den største naturkatastrofen som har rammet noen kjent sivilisasjon. Øya eksploderte, og eksplosjonen var kraftigere enn om hele det franske og det britiske atomarsenalet skulle ha eksplodert på en gang. Det er vanskelig å vite hvor stor øya var før eksplosjonen,  i dag finnes bare restene som en smal ring, samt en liten vulkan midt i ringen. Hullet etter eksplosjonen er ca. 10 km i diameter og over en km dypt. Askelagene som ble dannet etter utbruddet ligger 30 meter tykk på det meste, og finnes over lange avstander mot sør.

Utgravinger rundt 1960 avslørte at øya hadde hatt et samfunn som var like rikt og utviklet som det på Kreta, men beboerne må ha fått et forvarsel for det ble funnet verken kostbarheter eller mange døde.  Det er antatt at katastrofen skjedde i to trinn, og at det begynte som et normalt, men kraftig utbrudd. Så kom selve eksplosjonen, vulkanen raste sammen, og en altødeleggende flodbølge ble dannet. Bølgen kan ha vært opp til 250 meter høy, og kan ha skylt opp til 1500 meter på land. Bølgene må ha feid vekk alle rester av sivilisasjon på noan av de mindre øyene, og ha knust byen Knossos på Kreta rett i sør. Askelaget må ha lagt seg over de fruktbare markene og ødelagt disse, slik at overlevende i høyereliggende områder mistet det meste av sitt livsgrunnlag. Samtidig ser det ut til å ha vært en serie kraftige jordskjelv de nærmeste tiårene etterpå.
 

Til slutt kom et barbarisk, gresk folk seilende fra fastlandet, og de herjet og brente hvor de kunne komme til. Kretas storhetstid tok brått slutt. Fra "Verdens folk og riker gjennom tidende", 1957. Lenge var Kretas plutselige fall et mysterium, og den naturlige forklaringen var herjinger fra fiendlige stammer. Om de overlevende moinoerne flyttet til Mykene eller om de ble regelrett invadert av mykenerne er usikkert, men kort tid etter Knossos fall fikk den Mykeniske kultur på det greske fastland et voldsomt oppsving. Den Mykeniske kulturen utviklet seg senere til den greske kultur som regnes som startpunktet til det vestlige kulturen. På en måte kan man si at vår vestlige sivilisasjon startet med en av historiens største naturkatastrofer.

Lenge var det antatt at hele det store krateret ble dannet i dette ubruddet. Nå vet man at dette er feil, den eksisterende kraterkanten må ha blitt dannet i en mye kraftigere eksplosjon for rundt 200.000 (?) år siden. Før Altantiseksplosjonen hadde vulkanen på nytt vokst seg så stor at den fylte store deler av området innenfor denne kraterkanten. I dag utgjøres kraterkanten av Thira, en noe mindre øy, og et par holmer. For 4000 år siden kan disse ha dannet en nær sammenhengende ringøy, omtrent som en atoll. Antakelig var det også mulig å seile rundt vulkanøya innenfor kraterkanten, og det er grunn til å tro at også vulkanøya var bebodd.. I Platos manuskript beskrives Atlantis som en øy med flere ringer inni hverandre, og de ulike ringsjøene ble nådd via båttuneller. Beskrivelsen er futuristisk selv i dag, men det er absolutt mulig å tenke seg en sammenheng mellom sagnets beskrivelser av Atlantis og hvordan Thira/Santorini så ut før utbruddet.

Innholdsfortegnelsen

Det gamle testamentets historier om de syv landeplagene i Egypt kan bygge på virkelige og naturlige hendelser.

Det finnes f. eks. ingen uavhengige kilder som støtter påstandene om at jødene var slaver i Egypt, og heller ingen kilder som bekrefter flukten tibake til hjemlandet. Men både landeplagene og historien om at Moses delte Rødehavet kan basere seg påhendelser som følge av Thira-eksplosjonen (Se om Atlantis-sagnet ovenfor).

Bibelens beskrivelser om landeplagene forteller om hagl og ild, himmelen ble mørk av støv, elver ble røde av blod. Slike beskrivelser stemmer med beskrivelser fra andre vulkanutbrudd, rødfargen i elvene skyldes jernoksidholdig vulkaske aske som kan være tydelig rød. Asken ville tvinge froskene ut fra elvene, jorden ville bli forgiftet, budskapen ville dø på markene, døde dyr ville spre sykdom blant dyr og mennesker, og mange - særlig barn - ville dø. Les 2. Mosebok og se om det stemmer.
 

Fra Velikovsky

Innholdsfortegnelse
 

Historien om at Moses delte Rødehavet kan bygge på en virkelig hendelse.

Heller ikke denne historien kan bekreftes av uavhengige kilder, men delingen av Røde-havet er meget en sentral hendelse i den jødiske tradisjon, og det alene får mange til åmene at det bygger påen virkelig hendelse. Selv om det ikke kan ha skjedd akkurat slik det er beskrevet i 2. Mosebok, er det ikke usannsynlig at ogsådenne historien startet med Thira-eksplosjonen.

Thira-eksplosjonen medførte den største flodbølgen noen sivilisasjon har opplevd. Før en slik flodbølge kommer vil havet trekke seg tilbake, og det er anslått at det kan ha vært tilbaketrukket så lenge som 15 minutter før flodbølgen kom med full kraft. Dette kan ikke ha skjedd ved Rødehavet, det må ha vært ved Middelhavskysten. Men det ordet som Bibelen bruker om Rødehavet er identisk med navnet på et sumpområde øst for Nildeltaet, og som skilles fra Middelhavet med en lavtliggende landstripe. Her kan hendelsen ha skjedd.

Denne tolkningen er spekulativ, og enda mer spekulativ enn påstanden om at Atlantissagnet forteller om Thira-eksplosjonen.
 

Fra bibelen Hvis man leser 2. Mosebok med tanke på en slik hendelse virker det nesten overbevisende bekreftende. Den første tiden fulgte israles folk en ildsøyle om natten og en røyksøyle om dagen. Hvis dette er Thira-vulkanen så må de ha gått nordover. Så snudde de østover og fikk røyksøylen og ildsøylen bak seg, noe som kan stemme med at de gikk over denne landtungen.

Innholdsfortegnelsen

Forskerne mener de har funnet opphavet til syndfloden-sagnet.

En av de mest dramatiske hendelser i vår del av verden i denne mellomistiden skjedde for vel 7000 år siden. Før dette var Svartehavet en innsjø, og påsamme måte som for det Kaspiske hav i dag var vannspeilet under havnivået, rundt 100 meter under. Sjøen var følgelig langt mindre enn nå, og store områder av den nåværende bunnen, særlig i nord, var dyrket mark. Det er funnet bevis påat det var bosettinger her.

Årsaken til at Svartehavet var en innsjø var at store vannmengder var bundet i den isen som fremdeles lå igjen etter istiden, og havnivået var følgelig lavere enn i dag. Men  isen smeltet og havnivået steg, og for rundt 7000 år siden brøt vannmassene gjennom ved Bosporous. I førstningen var det nok en liten bekk, som rask grov seg større. Til slutt ble det nåværende stredet omgjort til en gigantisk elv, og i løpet av kanskje noen få måneder ble Svartehavet fylt opp.

Flere forskere kobler denne hendelsen til syndflodensagnet, men koblingen virker nokså spekulativ. Det største ankepunktet er at det krever en muntlig overlevering på mange, mange tusen år, mye lenger enn det som er kjent fra noen andre sagn/myter. Et annet ankepunkt er at syndflodensagn ser ut til å finnes originalt både i Mesopotami og i India, noe som tyder på at sagnet først og fremst reflekterer de erfaring folk langs store elver har gjort. Det er også reist spørsmål om vannnivået i Svartehavet virkelig var så lavt på det angitte tidspunktet, slik at den store oversvømmelen kan ha skjedd på et langt tidligere tidspunkt.
   

Fra bibelen Syndefloden. Eller funnet av arken på Ararat?

Innholdsfortegnelsen

Flodbølgen fra Krakatau-eksplosjonen gikk 3 ganger rundt jorden.

Krakatau-eksplosjonen skjedde 27. august 1883. Krakatau var en vulkansk øy mellom Java og Sumatra, men en plutselig eksplosjon sprengte vekk over 90% av øya. Smellet kunne høres over 5000 km unna, etter sigende helt til Afrikakysten.

De enorme flodbølgene som fulgte sopte med seg all bebyggelse på naboøyene og over 150 landsbyer med over 30.000 mennesker ble fullstendig utslett. Man mener å ha fulgt bølgen mot sørvest rundt Afrika og til Kapp Horn, og  noen mener at den kunne følges helt til Storbritannia. I andre retninger ble bølgen fort stoppet av land, og det er ingen sikre registreringer av den i Stillehavet. Påstanden er derfor opplagt feil.

Derimot ble lufttrykkbølgen fulgt 3 1/2 gang rundt jorden, dvs. fire ganger til antipolen, og tre  ganger tilbake. Sjokkbølgen ble fulgt ved hjelp av vanlige barometre, hadde man hatt tilgang til moderne måleinstrumenter ville man nok ha kunnet følge den så mange ganger rundt jorden at man ble svimmel.
 

Er på jakt etter et sitat om Krakatau

Innholdsfortegnelsen
 

Vulkaner kan påvirke været på jorden.

Tambora-utbruddet i Indonesia 1815 er det desidert største vulkanske utbruddet siden Thira. Nærmere 100 km²ble slynget inntil 44 km ut i atmosfæren, rundt ti ganger såmye som fra Krakatau eller hundre ganger såmye som fra Mount St. Helens. Askemengden var såstor at hvis utbruddet hadde vært i Trondheim ville København ha blitt dekket av et cm-tykt askelag.

Utbruddet antas å ha tatt livet av nærmere 100.000 mennesker i nærområdet, 10.000 umiddelbart, de øvrige på grunn av påfølgende hugersnød. Hvor mange som døde på grunn av uår andre steder i verden er ukjent, men 1816 er kjent som "året uten sommer" i Europa. I USA var det snøfall sommerstid så langt sør som ved byen New York, og det er påstått at støvet enkelte steder var så tett at solen ble så dimmet at man kunne se solflekker med det blotte øye. Tamborautbruddet gav støtet til en av de store emigrasjonsbølgene til Amerika.

Flere andre vulkanutbrudd vet man har påvirket klimaet, Pinatuboutbruddet på Filippinene i 199x reduserte tempreaturen ca. 0,5 grader. Santoirini (Thira)-utbruddet 1628 før Kristus er antakelig årsak til mange rapporter om uår verden over.
 

Frankenstein

Innholdsfortegnelsen
 

I 1908 skjedde en stor eksplosjon i Sibir som kan sammenlignes med den kraftigste atombombe.

Tunguska-katastrofen fra 1908 var lenge et av vitenskapens store mysterier. Tusener kvadratkilometer med trær ble blåst over ende av eksplosjonen, og tusenvis av rein ble drept. Smellet kunne høres mange hundre kilometer unna og det er påstått at man kunne se lysglimt sålangt borte som i Berlin. Ingen mennesker ble drept, men personer påen poststasjon 70 km unna ble slått overende av lufttrykket.

Man mener nå ganske sikkert at det skyldtes en liten asteroide som kom inn i jordatmosfæren og eksploderte, anslagsvis 8 km over jordoverflaten. Størrelsen på asteroiden er beregnet til 200 meter, eller 7 millioner tonn.
 

Var dette et enestående tilfelle? Tunguska-hendelsen er helt enestående som dokumentert hendelse i moderne tid, men det finnes en rekke påstander om lignende, om vesentlig mindre dramatsike, hendelser.  - I 1997 skrev New Scientist om rapporter som tydet på et kraftig nedslag i Amazonasjungelen (på grensen mellom Brasil og Peru) 13. august 1930, men dette er ikke endelig bekreftet. - 1998 skrev News Scientist at nylig frigjorte data fra amerikanske spionsatelitter tyder på at det har vært et stort nedslag i sørlige Stillehavet. - I New Zealand finnes en kraterlignende formasjon som ifølge lokale legender skal ha blitt dannet ved en eksplosjon for ca. 800 år siden. - I 1998 skrev Scientific American om  Saudi-Arabia  1947 kunne mange mennesker i Sibir se en 100-tonns jern-meteoritt sprenges i småbiter og at småbitene laget et fantastisk fyrverkeri. En bit på 2 tonn lagde et 30 meter stort krater. Antakelig har flere slike hendelser skjedd i dette århundret, men heldigvis har ingen falt over byer.  I juni 1996 passerte en 200-300 meter stor asteroide 400.000 km fra jorden, dvs. bare såvidt utenfor månebanen. Asteroiden ble oppdaget innen det nystartede prosjektet med å kartlegge asteroider og kometer som kan tenkes å treffe jorden. I 1491 passerte en lys-sterk komet ca. 1.4 millioner km fra jorden.

Innholdsfortegnelsen

Dinosaurer var dumme, langsomme dyr, som fortjente å dø ut.

Fåområder innen naturvitenskapen er såbelemret med myter som dinosaurene. Den klassiske fremstillingen av Tyrannosaurus er som en tobent elefant som vraltet av gårde med halen hengende i bakken mens den lette etter åtsler. Denne fremstillingen er fullstendig feil.

Det er mye diskusjon om hvor raskt tyrannosaurene beveget seg. Det er ikke funnet bevis på at de store dinosaurene kunne løpe fort, men mange mener utfra studier av anatomien at de var like raske som hester, kanskje langt raskere. Både de store kjøtteterne og de nesten like store tobente plante-eterne som levde på slutten av kritt-tiden (den siste dinosaur-perioden) hadde en kroppsbygning som tyder på at de kunne løpe fort. Mange forskere mener at disse dinosaurene var varmblodige, selv om de kanskje ikke hadde like god temperaturkontroll som fuglene.

Tegninger av dinosaurer med halen i bakken er absolutt feil. I Connecticut Valley i USA er det funnet over 30.000 fotspor av dinosaurer, men det er aldri funnet avtrykk etter haler - med unntak av avtrykket av en som lå på magen og hvilte seg. Det er ytterst tvilsomt at tyrannosaurene levde av åtsler, det er heller ingen større dyr i dag som kan overleve utelukkende av åtsler.

Dinosaurene var jevnt over ikke så smarte som pattedyrene, men de var heller ikke så dumme som mange vil ha det til. Spesielt gjelder det de kjøttetende dinosaurene fra kritt-tiden. Saurornitoides var kanskje den mest intelligente av de kjente dinosaurene, den kan ha vært på nivå med de mest intelligente fuglene. Men dinosaurene var nok for dumme til at man kunne ha hatt dem som kjæledyr selv om de hadde levd i dag.

Og tross alt, dinosaurene var jordens herskere i over 150 millioner år, så helt mislykket var de ikke. Det er ikke sikkert at vi vil overleve like lenge.
 

De var dumme, onde og er for lengst utdødd. Aftenposten, 21 november 1999, i omtalen av en fjernsynsserie om dinosaurer på BBC.   To much defense, to little brain. Extinct. En plakat fra hippietiden, som sammenlignet USAs forsvar med en dinosaur.

Innholdsfortegnelsen
 

Pattedyrene og fuglene er sannsynligvis de eneste varmblodige dyrene man har hatt på jorden.

Pterosaurene, eller flyveøglene, var høyst sannsynlig varmblodige. Det virker utenkelig at de store dyrene kunne ha tilstrekkelig energi til flyging uten åvære varmblodige, og det er funnet fossiler som viser at de var dekket med hår, noe som gir den nødvendige isolasjon.

Mange forskere mener at i alle fall noen av dinosaurene var varmblodige, men her er uenigheten større.

Den største flyveøglen man har funnet så langt er Quetzalcoaltus, med et vingespenn på ca. 11 meter. En av de minste er Pterodactylus elegans som hadde et vingespenn på 25 cm. Den minste flyveøglefossilen man har funnet hadde en kroppslengde på 2 cm, og var antakelig en nyklekket baby. Flyveøgler vi kjenner var jevnt over større enn fuglene våre, men det kan skyldes at de fleste fossilfunnene stammer fra dyr som levde ved hav og vann. Havfugler er jevnt over større enn innlandsfugler.
 

Close examination of the Russian pterosaur revealed that the creature's body must have been covered with thick fur, consisting of fairly thick hairs up to a quarter of an inch (6 mm) long. They grew somewhat more sparsely on the flight membrane, the digits of the hand and on the webs between the foot digits, while the long tail was apparently completely naked. Sharov named the animal Sordes pilosus, which means something like "hairy devil". Fra "The illustrated encyclopedia of pterosaurs" av Peter Wellnhofer, 1991.

Innholdsfortegnelsen
 

Dinosaurene er virkelig helt utryddet.

Dinosaurer er en betegnelse påto spesifikke grupper dyr av krypdyrslekt, og påtross av navnet som oversettes til "skrekk-øgler" hadde de ingen ting med øgler eller noen andre nålevende krypdyr ågjøre. Følgelig er krokodiller, varaner, anakondaer og andre store krypdyr ikke dinosaurer. Heller ikke mammut eller sabeltanntiger er dinosaurer, selv om de var store og er utdødde.

Det finnes ingen dinosaurer i dag, med mindre man regner deres etterkommere, fuglene, som dinosaurer. Påstanden er derfor riktig, men den kan bli feil hvis fremtidens forskere finner ut at dinosaurer og fugler skal samles i en gruppe. De nærmeste slektningene til dinosaurene er strutsefuglene, så hvis man får sjansen til å smake strutsekjøtt så kan man tenke på at tyrannosauruskjøtt smakte antakelig nokså likt. På den andre siden hadde man ikke så gode sauser den gangen.

På 90-tallet påstod noen forskere at dinosaurene ikke kunne være opphavet til fuglene, da de fire tærne de påståtte forfedrene hadde ikke var de samme fire tærne som fuglene hadde. Ideen hadde stort gjennomslag i populærvitenskapelige media, men fikk liten støtte blant  forskere flest. Sommeren 1998 ble det offentliggjort at man hadde funnet en fossil av et dyr som utvilsomt var en dinosaur og som hadde hatt fjærkledning, og siden har det ikke vært mye tvil om fuglenes opphav.
 

Writing to "ward off Darwinian misinterpretation of our new Saurian", Wagner asserted: "At first glance of the Griphosaurus we might certainly form the notion that we had before us an intermediate creature, engaged in the transition from the Saurian to the bird. Darwin and his adherents will probably employ the new discovery as an exceedingly welcome justification of these strange views upon the transformation of animals. But in this they will be wrong." Fra John Noble Wilford, "The Riddle of the Dinosaur" Fossilene av urfuglen "Archeopteryx lithographica" ble oppdaget i Solnhofen i 1861, bare to år etter at Darwin hadde framsatt sin utviklingslære hvor han blant annet påstod at fuglene hadde utviklet seg fra dinosaurene. Dette var et av de "missing link" som Darwin hadde forutsagt, og Darwins motstandere skjønte meget raskt at her måtte de komme opp med alternative tolkninger. Noen sa det var en dinosaur og hadde ikke noe med en fugl å gjøre, mens andre sa det var en fugl, og ikke hadde noe med en dinosaur å gjøre. Lengst gikk Andreas Wagner (München Universitet) som mente den hverken var en fugl eller en dinosaur, og som kalte fossilen "Griphosaurus problematicus".

Innholdsfortegnelse
 

Dinosaurene ble antakelig utryddet ved en enkelt stor katastrofe.

Det er meget sterke indikasjoner påat dinosaurene ble utryddet som følge av at en asteroide kolliderte med jorden. Asteroiden laget det delvis undersjøiske og overdekkede Chicxulub-krateret påYucatan-halvøya i Mexico. Krateret er 140-200 km i diameter, noe som viser at asteroiden hadde en diameter på10-20 km. Det meste av asteroiden fordampet i kollisjonen, og falt senere ned som et fint støv over hele jorden. støv- og dampskyen kan ha vært såtett at hele jordoverflaten låi fullstendig mørke i 3-6 måneder. I Nordamerika utløste nedslaget store skogbranner.

Asteroider inneholder mye mer av det sjeldne metallet iridium enn det som er vanlig i jordskorpa. Da asteroiden traff jordoverflaten ble det meste av den omgjort til en støvsky med samme kjemiske sammensetning som asteroiden. Støvet finner man igjen over hele kloden som et tynt iridiumrikt lag på grensen mellom kritt og tertiær-lagene ("K/T-boundary"). Laget inneholder også spesiell type kvarts (sjokket kvarts) som dannes ved slike nedslag. Iridiuminnholdet viser entydig at nedslaget var av en asteroide og ikke en komet.

Oppdagelsen av det iridium-holdige laget (Alvarez, 1979) regnes som en de største sensasjonene innen vitenskapen de siste årtier, og bidro til å sette sluttstrek for en av de heftigste diskusjonene innen naturvitenskapen. Det var en diskusjonene som hadde framskaffet mange rare teorier, f. eks. at dinosaurene var for dumme til å overleve, at de fikk allergi på grunn av utviklingen av blomsterplanter eller på grunn av hårete pattedyr, eller at de ble deprimerte over at de ikke utviklet seg videre og begikk selvmord. De mer seriøse forslagene omfattet plutselige klimaforandringer, eksplosjon av en nova eller supernova i nærheten av sola, kraftige vulkanutbrudd eller nedslag av asteroide eller komet.

Det var ikke bare dinosaurene som døde ut, ca. 50% av alle dyre- og plante-slekter døde ut, inkl. alle landdyr over 25 kg. Dette forholdet klarer de fleste av de useriøse teoriene ikke å forklare. Det er fremdeles forskere som mener at asteroid-nedslaget ikke var årsaken til masse-utryddelsen, i alle fall ikke hele årsaken, men det er knapt noen som betviler at nedlaget fant sted og at det hadde katastrofale følger. De seismiske bølgene fra nedslaget kan også ha utløst en meget kraftig vulkansk aktivitet på andre siden av jorden. Denne aktiviteten gav opphavet til Deccan traps, et flere tusen kvadratkilometer stort lavaområde i India, og kan ha vært så sterk at de påfølgende kliamendringer kan ha skapt eller forsterket masseutryddelsen. 

Det er blitt påstått at dinosaurene var på vei ned i antall på grunn av klimaendringer før de forsvant. For det første er dette en omdiskutert påstand at det var en rell nedgang, husk at fossilfunn alltid er meget sporadiske (det finnes perioder fra dinosaurtiden hvor det ikke er funnet en eneste dinosaurfossil!). Langt viktigere er det at ingen har kunnet vise at den eventuelle nedgangen var så mye mer dramatisk enn tidligere variasjoner at den skulle kunne tenkes å lede til en global utryddelse.
 

But when Alvarez saw his first iridium "spike", he realized that the intended time-span experiment had failed, for he found far more iridium in the clay than he had any right to expect. ... Thus the test was of no use as a time measurement. Fra John Noble Wilford, "The Riddle of the Dinosaur" Nedfallet av iridium er nokså konstant over tid, så ved å måle iridiuminnholdet i sedimenter kan man finne ut omtrent hvor langt tid det tok å danne et lag. Alvarez ville bruke denne metoden til å måle hvor lang tid det tok å danne det tynne leirelaget på grensen mellom kritt-tiden og tertiærtiden. Han mislyktes...

Innholdsfortegnelsen
 

Det samme kan skje med oss

Slike utryddelses-katastrofer har skjedd mange ganger i jordens levetid, den største kjente masseutryddelsen skjedde for 225 millioner år siden og markerte slutten påpermtiden. Akkurat denne utryddelsen har man ikke forklart sikkert, for man har ikke funnet noe iridiumholdig lag i overgangen mellom fossillagene, men nye funn (1997) kan tyde påat det har vært et stort komet- eller asteroide-nedslag pådenne tiden - uten at man vet at det har vært stort nok til åkunne utløse en global katastrofe. Siden den gang har det vært mange større eller mindre katastrofer med omtrent 26 millioner års mellomrom. I følge den astronomiske værmelding skulle vi fåen ny kræsj om noen fåmillioner år. Dette forutsetter imidlertid at 26-millionerårssyklusen er reell, noe som betinger at det finnes en ytre årsak. Det er spekulert i at

Vi kan være rimelig sikre på at slike katastrofer vil skje igjen, med mindre vi lærer å forhindre det. Dette fikk vi en påminnelse om da kometen Schumacher-Levy kræsjet med Jupiter sommeren 1994. Kometen kolliderte med Jupiter etter å ha bli splittet opp i ca. 20 mindre deler, og laget et fyrverkeri på planeten som astronomene ikke hadde sett maken til før. Den største av ildkulene som oppstod i kollisjonen var så stor at hvis ildkulen hadde vært over Oslo ville Trondheimsfjorden kokt. Heldigvis er det langt mindre sjanse for at en komet skal kollidere med jorden enn at den skal kollidere med Jupiter.

I forbindelse med at kometen Hyakutake passerte bare noen få millioner km fra jorden våren 1996 reiste noen EU-parlamentarikere krav om at det ble gjort utredninger om risiko for at jorden kunne bli truffet av asteroider eller kometer. Dette kravet ble latterliggjort i mange aviser, men året før (Nature, 1995) ble det vist at risikoen for å bli drept ved et slikt gigantisk nedslag faktisk er omtrent lik risikoen for å bli drept i en flystyrt eller å dø på grunn av bitt fra giftige insekter eller dyr.

Den siste påstanden kan virke tøvete, for vi hører stadig om mennesker som blir drept i flystyrt eller at folk dør av slangebitt. Derimot har det aldri blitt dokumentert at mennesker er blitt drept av meteornedslag (selv om det er kjent at noen har blitt skadet.) Årsaken er at flystyrt og slangebitt skjer stadig vekk men angår relativt få personer. Nedslag av store kometer eller asteroider skjer heldigvis uhyre sjelden, men når det først skjer vil omfanget av katastrofen være meget stort. Slike nedslag vil neppe kunne utrydde menneskeheten, men er asteroiden stor nok (10-20 km) vil nok de aller fleste av oss stryke med.
 

Asteroide-alarm Astronomer har oppdaget en asteroide som kan treffe jordkloden i 2022 og forårsake enorme ødeleggelser. .... Sannsynligheten for at asteroiden faktisk skal treffe jordkloden er bare en til en million, melder nyhetsbyrået AP.  Det kommer stadig rapporter om astronomer som oppdager asteroider som kan treffe jorden, denne stod i VG 8. februar 2000. Kilden viste seg å være en italiensk astronom som hadde gjort foreløpige beregninger basert på ufullstendige data, og som sendte en melding på Internett for å få flere data. Så snart han hadde fått mer data og gjort nye beregninger ble det klart at den 800 meter store asteroiden ikke ville kunne komme nærmere enn ca. ti ganger avstanden til månen.

Innholdsfortegnelsen

Vitenskapen kan ikke forklare at humla kan fly, at humla flyr strider mot fysikkens lover.

Dette er en av de merkeligste og mest gjenstridige vitenskapsmyter. Selvfølgelig er det ingen ting som skjer som strider mot fysikkens lover! Historien stammer fra en forsker som undersøkte ulike flyvende vesener utfra aerodynamiske modeller for fly. Det han beviste var at humlen ikke kan fly hvis den har stive vinger og propell pånesen. Men det er det heller ingen som har observert.

Som med så mange andre myter finnes det likevel en viss kjerne av sannhet i den. Det er nemlig meget vanskelig å beskrive insekters flukt matematisk, på grunn av vingenes fin-struktur, og på grunn av lufthvirvlene som skapes (turbulens). Generelt er aerodynamikk et vanskelig felt å beskrive matematisk, men regnefeilene ved beregning på små insekter er ca. 10 ganger så stor som regnefeilen ved beregning på fly. At man ikke kan beregne det nøyaktig, betyr dog ikke at ikke kan forklare det.

Det forbauser meg likevel at så mange ser ut til å sluke rått at dagens forskere ikke kan forklare humlens flukt. Det er i alle fall ingen ting ved humlens flukt som bryter naturlovene. På tross av jevnlige mediepåstander, naturlovkriminalitet er meget sjeldent.
 

Overtredelse av de fysiske lover straffes umiddelbart. Fra "Veien til førerkortet". Påstanden illustreres av en person på krykker med teksten: ... for overtredelse av de fysiske lover.

Innholdsfortegnelsen

Lettmargarin inneholder plastkuler.

Da lettmargarinen ble lansert ble det påstått at den ble laget den ved åblande inn plastkuler i margarinen. Spesielt i politisk radikale ungdomsmiljøer stod denne ideen sterk, denble fremholdt som et skoleeksempel påindustriens kyniskhet. Det gikk sålangt at svenske helsemyndigheter undersøkte saken, for åberolige publikum. De fant selvfølgelig ingen plastkuler. Og hva sa publikum til det? "Selv helsemyndighetene tar det alvorlig, sådet måvære noe i det".

Tester av studenter og skole-elever tyder på at typisk 15% tror på dette.
 

Lettmargarin er en emulsjon, den består av fett med små vanndråper i. Hvis man ser på disse dråpene i mikroskop er de helt kulerund, og ser nesten ut som må plastkuler. Antakelig er det dette som er opphavet til myten om plastkuler i lettmelken, Fløte er også en emulsjon av vann med fett. Fettinnholdet kan være like stort i fløten som i lettmargarinen, likevel vil den ene være fast og den andre være flytende. Hvorfor? Det skyldes at i fløte er det fettdråper i vann, i lettmargarinen er det vanndråper i fett. Fløte kalles en "fett i vann"-emulsjon, mens lettmargarinen er en "vann i fett"-emulsjon Forskjellen kan illustreres med det man ser fra fly på vei fra Helsinki vestover mot Sverige. Ved finskekysten er landområdet fullt av små og store sjøer, og sjøen er full av små øyer. Tar man et raskt blikk ned kan det være vanskelig å vite om man er over fastlandet eller over øyområdet, for andelen sjø og land er omtrent like stor før og etter kystlinjen. Men hvis du går til fots i området vil du fort merke om du er på en øy eller på fastlandet, og hvis du er i en båt merker du fort om du er i en innsjø eller i Østersjøen. Øyene kan beskrives som en "land i vann"-emulsjon, mens fastlandet kan beskrives som en "vann i land"-emulsjon.

Innholdsfortegnelsen
 

Hvis man slår av og på lysrør vil de bruke mer energi enn om de står på hele tiden.

Det er mulig at det går med noe ekstra strøm når lysrørene slås på, men dette ekstraforbruket er uansett lite i forhold til totalforbruket.

Hvis påstanden skulle være riktig må de bety at lysrøret ville bruke like mye energi på de sekundene det tok å tenne det, som det ville ha brukt i den tiden det skulle vært avslått. Typiske tider kunne være 1/2 minutt og 1/2 time. Hvis lysrøret 15 w betyr det at de måtte trekke 1000 w når de ble påslått.

For sikkerhets skyld testet jeg dette med lysrøret over kjøkkenbenken, og som står like ved leilighetens strøm-måler. Strøm-måleren gjorde et lite hopp opp da lyset blir slått på, men jeg så ingen ekstra utslag som ikks varte så lenge lyset var påslått.

Lønner det seg å slå av lyspærer, når man går ut av et rom? Ja. En 60 W lyspære som brenner et helt år trekker nesten 500 kWh, eller strøm for 2-300 kr (1998-pris). Det hjelper ikke at lyspærene kanskje lever lenger hvis man slår dem av og på, så lenge prisen for en ny lyspære er 5-10 kr.
 

Ja, sannelig er det morsomt å være husmor i våre dager for dem som har et elektrisk kjøkken til rådighet. Alt går jo så og si av sig selv, for ved å skru på en bryter eller to kan vi koke vår middagsmat og steke våre kaker. Blir det for varmt, slår vi ganske enkelt bryterne av på 0. Det er rent som et eventyr. Røre i kjelene våre behøver vi i almindelighet ikke mer, på grunn av den elektriske kokeplatens jevne temperatur. Dersom vi bare sørger for å regulere ned, skjer det ingen sviing eller overkok. Maten passer seg selv. Fra Gerd Wiborg Thune "Vi som koker elektrisk", Gyldendal, 1942.

Innholdsfortegnelse
 

Hvis du lar kjøleskapsdøra stå åpen blir det varmere i rommet.

Den varmen som slipper ut påbaksiden av kjøleskapet er større enn den varmen som forsvinner inn i kjøleskapets kalde side. Energi ikke kan bli borte. All varme-energi som forsvinner inn i kjøleskapet måderfor komme ut bak. I tillegg trekker kjøleskapet strøm, og all strømenergien måtil slutt komme ut som varme. Skulle varmemengden bli mindre såmåtte man nesten anta at kjøleskapet dyttet varmen ut gjennom ledningen.

Hvis du monterer kjøleskapet slik at varmen bak slipper ut av huset og ikke inn rommet, vil kjøleskapet gjøre rommet kjøligere. Da vil kjøleskapet virke på samme måte som vanlige luftkondisjoneringsanlegg.
 

Kan man bruke is som energikilde? Tenk deg at vi levde i en verden hvor normal lufttemperatur var 150 grader. På et slikt sted ville man ikke finne vann, bare damp. Dermed vil man heller ikke kunne lage en dampmaskin, for det ville ikke være noe vann å koke. Men den som hadde tilgang på isblokker ville klare seg. Han kunne bruke isen til å lage vann og slippe vannet inn i dampmaskina. Vannet vil så koke av seg selv i den varme lufta. Dermed ville isen være energikilde, og dampmaskina ville stoppe når all isen var brukt opp. I et kjøleskap bruker vi arbeid for å transportere varme fra kalde til varme områder. I en dampmaskin skjer det motsatte, vi utnytter en temperaturforskjell til å skape arbeid. Om vi skaper temperaturforskjellen ved hjelp av noe varmt eller noe kaldt, har mindre betydning.

Innholdsfortegnelse
 

Spinat er den mest jernholdige av alle grønnsaker.

Spinat inneholder ca. 30 mg jern/kg. Dette plasserer spinat i en gruppe med grønnsaker med høyt jern-innhold, men ikke med det høyeste. Men den amerikanske helsestyrelsen publiserte en gang en liste hvor det ved en feil ble oppgitt at spinat hadde 300 mg jern/kg, og dette tallet var langt høyere enn for noen andre matvarer. Denne listen ble kopiert av mange andre, en trykkfeil førte dermed til at en hel generasjon amerikanere, og mange andre, har spist masse spinat for åsikre jernbehovet.
 

Når skipperen skal ha mat, så tar han en boks spinat... Skipper'n forkjærlighet for spinat er sannsynligvis bsert på myten om at spinat skulle være så jernholdig.

Innholdsfortegnelsen
 

Diamanter er uknuselige.

Diamanter er det hardeste materialet man kjenner, man har enda ikke klart ålage et kunstig materiale som er hardere enn diamant, men de er langt fra uknuselige. Donald Duck og andre tegneserier gjør av og til et poeng av at hvis man slipper noe tungt påen diamant og den knuser, såmådet være glass. Men dette er helt feil. Diamanter er, som de fleste krystaller meget sprø, spesielt langt spesielle flater (spalteflater). Derfor vil diamanter knuses lettere enn glass.

Noe man kanskje ikke tenker på er at siden diamanter består av kull så brenner de meget bra. Det er ikke få som har funnet igjen sine smykker etter en brann, men oppdaget at innfatninger var tomme.

Dette er den påstanden hvor jeg finner størst forskjell i svarene gutter og jenter gir.
 

For å grave diamantar i slagghaugar av kål. Fra visen "Kanarifugl i bur" av Gart Brooks, på norsk sunget av Rita Engebretsen. Det er riktig at diamanter er rent karbon (kullstoff), men kull og diamanter er laget under helt forskjellige betingelser og finnes ikke sammen i naturen.  Det er stort sett bare aske, tenner og diamanter igjen til å identifisere passasjerene som brant inne i vognen. Aftenposten, 7. oktober 1999, i forbindelse med en togulykke i London. Men diamanter brenner like bra som annet kull.

Innholdsfortegnelse
 

Varmt vann fryser raskere enn kaldt vann.

Det er riktig. I alle fall i noen tilfeller fryser varmt vann raskere enn kaldt vann.

De fleste kjemikere vil svare at påstanden er feil, og en misforståelse. Vann som er kokt og avkjølt vil fryse raskere enn klaldt vann, fordi det kokte vannet inneholder mindre gass (først og fremst CO₂), derfor vil det kokte vannet fryse ved en litt høyere temperatur. Men effekten av dette vil være liten, slik at vi må kjøle det ned før vi begynner å sammenligne frysehatigheten.

I 1969 sendt en gymnasiast fra Tanzania et brev til New Scientist hvor han fortalte om en serie forsøk han hadde gjort som viste at varmt vann faktisk frøs fortere. Forskerne gjorde forsøkene hans om igjen, og til sin forbløffelse oppdaget de at Erasto Mpemba, som gutten het, hadde rett. Effekten omtales derfor som Mpemba-effekten. I 1996 var det en heftig diskusjon om dette fenomenet i New Scientist, og mange forskere beskrev enkle eksperimenter man kunne utføre for å vise at det var riktig, og gav gode forklaringer.

Det er ikke alltid det skjer, men når det skjer skyldes det en kombinasjon av flere årsaker. Varmt vann fordamper raskere enn kaldt vann, derfor kjøles det varme vannet raskere ned i begynnelsen. Dette medfører at i glasset med varmt vann blir det et lag kaldere vann øverst. Avkjølingen gjør at vannet blir tyngre, det synker ned og skaper en røreeffekt som holder overflaten isfri. I kaldt vann vil det raskt danne seg en ishinne på toppen, fordi is er lettere enn vann, og dette begrenser videre fordampning og dermed avkjøling.

Et annet forhold som spiller inn er hvordan man kjøler beholderne. Hvis man setter glassene på en isblokk eller i en rimete fryseboks vil det varme glasset smelte seg inn i isen. Dermed får det en større kontaktflate til isen, og vil avkjøles raskere.

Det siste som spiller inn er at vann må underkjøles før det fryser, det må bli litt kaldere enn 0°C før den første isen dannes. Så viser det seg at det må mer underkjøling til å fryse det vannet som hele tiden har vært kaldt.
 

Om meget kaldt vann

Innholdsfortegnelse
 

Exxon Valdez-ulykken i Alaska/Canada og Sea Empress-ulykken utenfor Wales er de største oljeutslippet fra skip som jorden har opplevd.

Feil. Utslippene kommer ikke en gang inn pålisten over de ti største. Men de skjedde i et sårbare områdene, og fremfor alt: Den skjedde i Nord-Amerika!

Nylig skjedde forliset av "Sea Empress" og utslippet her var større enn fra Exxon Valdez. Dette fikk enkelte journalister til å utrope Sea Empress-utslippet til "Verdens største miljø-katastrofe". Det burde i denne sammenheng være nok å nevne at Amoco Cadiz-forliset medførte et utslipp på 280.000 tonn, mens Exxon Valdez slapp ut 40.000 tonn og Sea Empress ca. 70.000 tonn.
 

Verdens største miljøkatastrofe. Overskrift i en figur som illustrerer Sea Empress-ulykken, Adresseavisen 23. februar 1996.

Innholdsfortegnelse
 

Gamle myter blir som nye

Med dette håper jeg å ha nådd målsetningen med første kapittel i boka, å vise at mye av det man tror er feil. Flere av mytene er også fullstendig ulogiske. Mange myter opprettholdes fordi de hjelper til med å forfekte meninger, spesielt gjelder dette myten om at vitenskapen ikke kan forklare humlens flukt: Hvis vi ikke engang kan forklare dette, hvordan kan vi da vite sikkert hva som skjer i et atomkraftverk? Riktignok kan vi ikke forklare UFO'er, men vi kan jo ikke forklare humlens flukt heller!

Noen av mytene er av gammel årgang, men det oppstår også myter i dag. Nye myter kan oppstå på grunn av at mange journalister har en meget liten kunnskap om naturfag og vitenskap. Andre myter oppstår på grunn av dårlig forskning. Det meste av forskningen som bedrives er av meget høy kvalitet, og de fleste forskningsresultater gjør ikke annet enn å bekrefte det man alt vet. Men hvis man gjør noe galt øker sjansen for at man oppdager noen nytt, og hvis man gjør store feil øker sjansen for at man oppdager noe sensasjonelt. Hvis man er ukritisk til egne data øker sjansen for at man tror på gale resultater, og det øker sjansen for at man springer til avisene med dem.

Selv om du kanskje kjente noen av mytene og visste at de var feil, så illustrerer de også et annet forhold: Det er mye som virker troverdig som er feil, og det er mye utrolig som er riktig. Selv godt informerte mennesker med høy utdannelse tar feil når det gjelder mange av påstandene i dette kapitlet. Det er vanskelig å avsløre alle mytene bare utfra generell kunnskap, selv om den generelle kunnskapen skulle være meget stor. Det er ikke alt man kan slutte seg til logisk. Det er mye man ikke kan vite hvis man ikke vet det.

Derfor er det naturlig at dere spør dere om mine påstander er rett. Jeg mener at de er det, men jeg påstår ikke å preke gudsord. Kanskje er du fornøyd med at jeg har gitt deg svarene, men mitt mål var å påpeke nødvendigheten av å stille spørsmål. Kanskje jeg til og med får noen av dere til å lese litt i vitenskapelige tiddskrifter?
 

Genmodifisert mais har t.d. utrydda monarksommerfuglen og andre insekt. Unn Aarrestad, stortingsrepresentant for Senterpartiet, i et innlegg i Aftenposten 29. august 1999.  Bakgrunnen for påstanden var rapporter om at larver av monarksommerfugler hadde større dødelighet hvis de beitet på planten svalerot som var bestrødd med pollen fra en spesiell type genmodifisert mais. Studien fikk stor oppmerksomhet i media i USA, der monarksommerfuglen har en viktig symbolfunksjon for miljøvernere, kanskje bare overgått av "Bald head eagle",  hvaler og delfiner. Myten om at monarksommerfuglen var utryddet dukket visstnok først opp i en britisk såpeserie, og fant etterhvert veien inn til senterpartiets stortingsgruppe. Men monarksommerfuglen er fremdeles den mest tallrike sommerfuglarten i USA. Hendelsen illustrerer at myter gjerne dukker opp fordi noen har nytte av dem. Senterpartiets holdning til "genmat" burde være velkjent.