Source: "http://www.chembio.ntnu.no/users/ystenes/janei/viten.html" | Kommentarer sendes til martin@ystenes.com |
Jeg forbeholder meg aller rettigheter til denne filen som følger
av loven om opphavsrettigheter. Du kan ta utskrift til eget bruk, men jeg
vil ikke tillate videre publisering av innholdet.
Del III, Høringsutkast pr. 23. desember 1999Det er mer mellom himmel og jord enn de fleste andre steder. |
Det er gjort en rekke meget seriøse vitenskapelige studier om
holdbarheten til spådommene fra astrologene, og de aller fleste viser
at planetenes posisjoner i fødelsøyeblikket ikke har noen
betydning. Når astrologer påstår de har støtte
fra vitenskapen refererer de stort sett bare til Gaquelins studier av den
såkalte Mars-effekten. Denne sier at dine egenskaper påvirkes
av hvor Mars står på himmelen i det øyeblikket du blir
født. To meget grundige studier påviser denne effekten, og
sannsynligheten for at sammenhengen skyldes tilfeldigheter blir påstått
å være meget liten. På den annen side, det er flere og
minst like grundige studier som ikke viser noen slik effekt. Resultatet
er derfor likevel høyst sannsynlig en ren tilfeldighet - eller en
konsekvens av dårlig forskning.
Astrologien har intet vitenskapelig grunnlag.
Store Norske Leksikon |
Det er gjort en rekke studier som viser hvorfor astrologien ser ut til å gi riktige spådommer: Spådommene er runde, eller kan tolkes på flere måter, og formuleringene er slik at de fleste vil kjenne seg igjen. Et klassisk eksempel er en skeptiker som satte inne en annonse hvor han tilbød personlige horoskop. Han sendte det samme horoskopet til alle, og de aller fleste svarte at horoskopet beskrev dem meget godt. Horoskopet var opprinnelig laget for en massemorder som var blitt henrettet for sine udåder.
Litt flåsete sagt: De fleste kvinner kjenner seg igjen i sitt horoskop, og de fleste menn kjenner seg igjen i beskrivelsen av drømmemannen.
Under krigen ble det kjent at tyske militære konsulterte astrologer for å finne beste tidspunkt for å sette inn et angrep. Allierte ledere konsulterte derfor astrologer for å finne ut hvilke anbefalinger de tyske astrologene ville gi. Spådommene var imidlertid så diffuse at det var umulig å vite hvordan tyske militære ville tolke dem.
I 1996 gikk den velstående kommunen Orange i California konkurs etter å ha tapt flere milliarder kroner på ulike spekulasjoner. Spekulasjonene var gjort i samråd med en astrolog.
Er det da ingen verdi i astrologien? Som spådomskilde har den
ingen verdi. Selv de studiene som finner at det kan være en sammenheng
konkluderer med at sammenhengen er for svak til at den kan forutsi noe
om enkeltpersoner. Men det finnes en del astrologispalter og -artikler
som røper mye kunnskap om psykologi og mellommenneskelige forhold,
og som derfor kan være av verdi for leseren.
Gjennom matematiske utledninger og observasjoner av bevegelser i
makrokosmos og mikrokosmos mente Platon å påvise et altomfattende
system av krefter og mønstre.
Filosofistudenten utleder at all bevegelse i hele universet kan sees som synkron. Alt henger sammen i et enormt samspill. Disse sterke systemer av kretser i galaksene kan slik oppfattes å påvirke absolutt alt, også personlighetstrekk ved individene på jorden, hevder han i sin hovedoppgave. Enkeltindivider vil få problemer ved å forsøke å bryte med de sterke kreftene i systemet. Hvis man derimot tilpasser seg de kosmologiske mønstrene og kreftene som omgir en, vil man lære å kjenne seg selv bedre og oppleve harmoni. "Unversitas" 7. mai, 1997. "Universitas" er avis for studentene ved Universitetet i Oslo, og intervjuer her en filosofistudent som har brukt hovedoppgaven til å diskutere astrologiens vitenskapelighet. |
Det er lett å få "spådommene" til å stemme: Hvis man er enige om at nedskrivningen er unøyaktig, så kan man godta en meget omtrentlig tilpasning til virkeligheten. Og tar man hele historien til hjelp så finner man alltids en hendelse som passer sånn noenlunde. Nesten alle fortolkningene som viser at Nostradamus har rett er gjort i ettertid, selv om noen forutsigelser selvfølgelig har slumpet til å være rett. Et pinlig eksempel for Nostradamus-tolkerne er at nesten alle forutså en krig mellom USA og Sovjetunionen, mens ingen forutså hvor nært forestående Sovjetunionens fall var.
Uansett om man tror på Nostradamus eller ei: Spådommene var i alle fall ikke nøyaktige og sikre.
Jeg er overrasket over at så mange som 70% svarere bekreftende
på påstanden.
Eksempel på spådom. |
James Randi utlover en stadig økende pengesum (p.t. over en million dollar) til den som kan bevise overnaturlige evner. Mange har prøvd seg, og det er en klar forutsetning at Randi og den som prøver seg skal være enige om testmetode og kriteriene før testen utføres. Ingen har bestått en slik test. Den kjente "skjebøyeren" Uri Geller har også mislykkedes i slike tester, og har gått til en rekke søksmål mot Randi etterpå. Uri Geller har så langt tapt alle rettsakene.
Hvis du mener at du har overnaturlige evner er det mange steder du kan
få testet dem. Mange steder er det mulig å tjene stor pengebeløp
på helt enkle tester.
The Parapsychological Association var så overbevist at den
i 1971 konkluderte med overveiende stemmeflertall at ytterligere eksperimenter
bare for å bevise ESP-fenomenenes eksistens, ville være både
kjedelige og tidkrevende.
Fra "Mystikk og mysterier", Forlaget Det Beste, 1982. (ESP = esktrasensorisk persepsjon, dvs. tankeoverføring.) |
"Stargate"
Var russerne i ferd med å realisere drømmen om "dødsstrålen"
og utvikle gigantiske laservåpen? Eller hadde de gjort et avgjørende
gjennombrudd i parapsykologisk forskning og var i ferd med å utvikle
uhyggelige nye former for "psykologisk" krigføring.
Vilhelm Schjeldrup i "Elektromagnetismen og livet", 1987.
Det finnes også eksempler på at folk med paranormale evner synes å kunne forstyrre elektroniske styringssystemer av livsviktig sivil og militær betydning. Erik Damman i "Bak tid og rom", 1993 |
Mange påstår at det ligger overnaturlige fenomener bak ("indre energier" etc.) som gjør det mulig å gå på glødende kull, men fenomenet er fullt ut forklarlig utfra naturlovene. Årsaken til at det går bra er at både varmekapasiteten og varmeledningsevnen til kull er liten. Undersøkelser med kameraer som måler infrarød stråling viser at temperaturen på fotsålen bare øker med noen få grader etter en tur på 4-5 sekunder, og at det heller ikke er mulig å se noen vesentlig nedgang i kull-temperaturen på de områder hvor man har gått.
Situasjonen kan sammenlignes med en varm badstu. Det går stort sett lett å sette seg på en trebenk, særlig hvis treverket er helt tørt, men du får vondt hvis du setter deg på en spiker.
Man kan få brannsår hvis små kullbiter blir hengende fast eller hvis det skulle ligge små steiner eller metallbiter i kullet. Det er heller ikke lurt å gå for langt.
Av en gruppe kjemistudenter var bare 5% uenige i påstanden. Ellers
i samfunnet vil nok antall tvilere være langt større.
Den norske misjonærfamilien kunne ikke unngå å
se mange eksempler på besettelse og innflytelse fra onde ånder.
Indoneserne pisket hverandre, men de blødde ikke. De gikk på
glødende kull, men brant seg ikke.
Sitat fra en artikkel fra Norsk Luthersk Misjonssamband på internett. (Referert i 1997) |
Skyldes det kokeplate-effekten?Flere kilder forklarer kullvandring med den såkalte Leidenfrost-effekten. Leidenfrost-effekten eller "kokeplate-effekten" er det som gjør at en vanndråpe kan ligge på en glovarm kokeplate uten å forsvinne. Den høye temperaturen skaper et damplag som dråpen flyter opp, og dette beskytter dråpen mot videre oppvarming.Men denne forklaringen må være feil. Hvis Leidenfrost-effekten skulle løfte et 75 kg's menneske måtte man ha f.eks. 75 cm2 kontaktflate og et overtrykk på en atmosfære mellom fotsålen og kullene. I virkeligheten er kontaktflaten mye mindre og det vil ikke være mulig å holde et slikt overtrykk på plass. Vanndamp mot huden er dessuten meget smertefullt, bare prøv å holde foten i dampstrålen fra tuten på en kaffekjele. |
Derimot er utryddelsen av Geirfuglen i forrige århundre et indirekte resultat av fangst-virksomhet.
20-40% svarer ja på spørsmålet.
Norsk hvalfangst - sjåvinismens høydepunkt... tenk bare på Svend Foyn som fant opp harpunkanonen og la grunnlaget for utryddelsen av finnhvalen, blåhvalen og spermasetthvalen!... tenk på hvordan Steinar Bastesen og Høge nord-alliansen i samarbeid med slike ressursbevisste grupperinger som den amerikanske våpenlobbyen, Lyndon de la Rouche, Ku Klux Klan og Moon-sekten har trosset miljø- og dyrevernere som greenpeace og Sea Shepherd for å bygge opp et gigantisk lager av uselgelig hvalkjøtt og hvalspekk. Hentet fra "Siste nytt fra de Grønne" 1. Juli 1996, under Miljøpartiet de Grønnes hjemmeside på internett. |
Finnes det eksperimentelle data som beviser homøopatmedisinens virkning?I 1997 (Lancet, vol 350, side 834) ble det publisert en oversikt over 180 studier om effekter av homøopatisk medisin. Mindre enn 30 av studiene ble funnet å holde mål vitenskapelig. Ved å sette sammen resultatene fra disse ble det ikke funnet en eneste sykdom hvor homøopatmedisinen hadde en påviselig effekt utover det som kan forklares ved normale, statistiske tilfeldigheter.Ved å sette sammen data fra de 89 beste studiene ble det konkludert med at homøopatmedisin hadde en effekt som var drøye 50% større enn placebomedisinen. Denne konklusjonen er imidlertid sterkt kritisert, bl.a. fordi det er svært vanskelig å vite hvor mye disse tallene påvirkes av "publication bias", dvs tendensen til at forskere helst publiserer data med positive resultater. Det er derfor ytterst tvilsomt at denne studien vil få mange til å stille spørsmålstegn ved kjemiens eller fysikkens lover. New Scientist kommenterte studien bl.a. på følgende måte:
|
Artikkelen reiste meget sterke protester, det var meget få forskere som trodde at Beneviste hadde motbevist sentrale lover innen kjemien og fysikken. "Nature" sin redaktør John Maddox reiste da som leder for en komité til Benevistes laboratorium for å se ham utføre forsøkene og studere bakgrunnsmaterialet. Komitéen konkluderte med at det hele var dårlig forskning og tidsskriftet trakk tilbake artikkelen. Selv om noen forskere har anklaget Beneviste for juks, så har ankepunktene i hovedsak vært manglende dyktighet og manglende forståelse for den vitenskapelige tenkemåte både hos ham selv og i den gruppen han leder.
Beneviste har nå mistet plassen ved det forskningssenteret han arbeidet ved, for artikkelen ble oppfattet som så useriøs at han etterpå verken var i stand til å skaffe prosjektmidler eller doktorgradsstudenter. Selv påberoper han seg å være utsatt for politisk sensur av forskningen. Beneviste arbeider nå ved et laboratorium som får sine midler fra private givere.
Et annet forhold er at Benevistes resultater aldeles ikke kunne forklares
bare ved at vannet hadde en "hukommelse". Hen fjernet nemlig ikke molekylene,
han fortynnet ved å tilsette vann. For at resultatene skulle vært
riktige måtte effekten også spre seg til det nye vannet, den
måtte være "smittsom". Tenk på hva som ville ha skjedd
hvis han hadde mistet noe av dette vannet i havet....
In his latest experiments, Beneviste claims to have transmitted
water "memory" over the internet via e-mail.
New Scientist, 27/9 1997. |
Homøopatiens grunntanke er at små doser av en medisin som framkaller et symptom kan motvirke en sykelig tilstand med de samme symptomene. Prinsippet er aldri blitt bevist vitenskapelig, men det strider ikke mot noen naturlover. Problemet oppstår når homøopatene fortynner medsinene så mye at det ikke finnes et eneste molekyl igjen og likevel påstår at medisinen har en effekt. Det er for å forklare dette naturlovstridige fenomenet at homøopater har henvist til alle mulige slags moderne vitenskap.
De viktigste prinsipper som har vært nevnt er følgende:
Moderne forskning innenfor kvantefysikken har gjort det vesentlig
lettere å forstå hvorfor og hvordan homeopatien virker. Lenge
anså man atomkjernene som den minste enheten i materien. Etter hvert
viste det seg at også den kunne deles. Man fant subatomær partikler,
og man har funnet enda mindre bestanddeler, s.k. kvarker.
... Disse kvarkene synes ikke å bestå av nye partikler, men holdes sammen av sterke energistrukturer, vibrerende bølgefelt med et kolossalt energipotensiale. ... Homeoparti-medisin oppmagasineres med energi fra disse fineste
nivåene i materien via en spesiell framstillingsmetode. Her benyttes
en trinnvis fortynnings- og rysteprosess (s.k. potensiering).
|
Det finnes dog en mulig forklaring på homøopatmedisinens
virkning, nemlig at fortynningen ikke virker slik den skal. Det er kjent
innen kjemisk forskning at det er meget vanskelig å lage ekstremt
fortynnede løsninger, de blir alltid mer konsentrert enn man tror.
Men det er også ekstremt vanskelig å lage helt rent vann. Selv
om det skulle være noen medisinmolekyler igjen så er det antakelig
enda flere DDT, PCB eller PAH-molekyler i medisinen.
Den teoretiske modellen forklarer de slik: Under fremstillingen
av medisinen forsvinner den aktive substans ved fortynningen. Imidlertid
blir det igjen noe forskerne kaller "hvite hull". Hvite hull er det motsatte
av sorte hull, som er velkjent innen astronomien, der materien har en ekstrem
tetthet. Et hvitt hull er et superlysende hull som sender ut spesifikke
bølger. Disse støter på vannmolekyler, hvilket forårsaker
at hyper-protoner oppstår. Hyper-protonene er partikler som idet
de materialiseres slipper løs beta-karakteristiske bølger
fra den aktive substans. Dette har forskerne klart å påvise
ved sine målinger. Bølgen, som er resultatet av materialisering
og dematerialisering av substanser, er følsom for gravitasjonskraften.
Det er ristingen av preparatene som forårsaker de hvite hullene.
Og enda mer overraskende er det at organismen selv produserer hvite hull,
i blodplasmaet. Den nye tilnærming til levende materie, som de fire
forskerne har beskrevet, er ikke en motsetning til den klassiske kjemiske
forståelsen, men er en utvidelse av den. Forskerne mener at den lysende
koden som finnes i de homeopatiske medisinene innehar en frekvens som virker
direkte på DNA.
Dynamis, juni 1997. Dynamis er et internblad for norske homøopater. |
Den amerikanske legen Robert Becker har gjort en rekke studier hvor
han konkluderer med at nervebanene leder en elektrisk strøm av "halvledertype".
Med dette mener han å ha bevist at det finnes energibaner i kroppen.
Becker mener også at denne strømmen er nødvendig for
kroppens selvheling etter skader og sykdommer og ved å stimulere
strømmen kan naturlige helbredelsesprosesser styrkes. Selv om Becker
fikk et av sine tidligere arbeider publisert i det prestisjetunge tidsskriftet
"Science", så har hans arbeider i dag ingen vekt innen vitenskapen.
Simon A; Worthen DM; Mitas JA 2d. An evaluation of iridology.Jama, 1979 Sep 28, 242(13):1385-9.Iridology is an analysis of health based on examination of the iris of the eye. One hundred forty-three patients had photographs taken of both eyes. Nine-five patients were free of kidney disease, defined as a creatinine level of less than 1.2 mg/dL (mean, 0.8 mg/dL), and 48 had kidney disease severe enough to raise the plasma creatinine level to 1.5 mg/dL or greater (mean, 6.5 mg/dL). Three ophthalmologists and three iridologists viewed the slides in a randomized sequence without knowledge of the number of patients in the two categories or any information about patient history. Iridology had no clinical or statistically significant ability to detect the presence of kidney disease. Iridology was neither selective nor specific, and the likelihood of correct detection was statistically no better than chance.Dette er sammendrag av en vitenskapelig artikkel som viser hvordan man går fram når man vil undersøke om alternative metoder virker. |
Jordstråling er ioniserende, det vil si sykdomsframbringende.
... Jordstrålebelastningen kan ifølge ham gi symptomer som
nerveforstyrrelser, søvnforstyrrelser, depresjoner, migrene, leddsmerter
og problemer med hjerte og kretsløp.
Men den [jordstrålingen] lar seg ikke stoppe, og resultatet er at den kommer opp andre steder, uten at en nøyaktig vet hvor. I en blokkleilighet er det svært betenkelig, for en kan uten å vite det plassere en kreftbombe i sengen til naboen. To sitater fra en artikkel Romerikes blad om jordstråling, 28. februar, 1999. |
Feilaktige diagnoser basert på irisdiagnostikk o.l. kan også medføre alvorlig sykdom. TIlsvarende reaksjoner ramme også leger og studenter. "Læreboksykdom" er en kjent fenomen blant medisinerstudenter, og er betegnelser på sykdommer man innbiller seg at man har når man leser om dem.
Et mye studert eksempel på slike fenomener er sykdommen "vegetativ dystoni" i området rundt Tsjernobyl. Sykdommen kjennetegnes ved en lang rekke diffuse sympromer som dårlig immunforsvar, muskelsmerter, manglende overskudd, allergiske reaksjoner, hodepine, etc. Dvs. stort sett de samme symptomer som andre steder tilskrives jordstråling, el-allergi, amalgamforgiftning, candida, kronisk tretthetssyndrom etc. Når disse symptomene forklares med en unsynlig og skremmende radioaktiv stråling, og sammenhengen begrunnes med en tilsynelatende vitenskapelig autoritet, gir det et sterkt signal til alle andre som er utsatt for den samme strålingen at de kan forvente å bli syke. For mange ulykkelige er diagnosen en god støtte fordi den gir svar på spørsmål og plasserer ansvaret for problemene hos andre. Men denne sykdommen er antakelig det største helseproblemet i Tsjernobylområdet, og er et langt større problem enn de direkte skadevirkningene av strålingen.
Det er ofte vanskelig å argumentere for at diagnoser skyldes innbildning, for symptomene kan være helt reelle for dem det angår. Å forklare symptomer med hypokonderi, hysteri eller "bare nerver", oppfattes ofte som en mistenkeliggjøring, og kan være klart sårende for den det gjelder. I tillegg er det lite tilfredsstillende, for så lenge symptomene varer vil det alltid være en restusikkerhet om at det kanskje kan være en virkelig sykdom som er årsaken. Ukebladene er fulle av historier om mennesker med uvanlige sykdommer som gang på gang er "avvist av arrogante leger i hvite frakker".
For mange syke mennesker vil det dessuten være en stor trøst å få høre at en eventuell sykdom har en årsak, og at "noen" har ansvaret. Slike konklusjoner kan også lede til urealistiske forventninger til egen helse og samfunnets muligheter til å gjøre noe med det. Sykdom blir ikke lenger oppfattet som en del av menneskehetens skjebne, men som en tilstand som skyldes mangel på penger i helsevesenet. Det er dette .... omtaler som "forventningene om det bivirkingsfrie samfunnet". Men den ansvarsfraskrivelsen for sin egen helse dette medfører kan gjøre at man lettere ser på hverdagslige plager som sykdomstegn og alvorlig svekkelse av ens livskvalitet.
For øvrig, for en rekke alternative behandlingsformer har det
vært registrert alvorlige tilfeller av feilbehandling, forventelige
bivirkninger, svindel etc. Det er kjent tilfeller hvor akupunktører
har brukt nåler som ikke var godt nok sterilisert eller hvor akupunktøren
har stukket hull på vitale organer, f.eks. lunger. Flere tilfeller
av nerveskader er også kjent. Mange naturlegemidler som brukes kan
gi sterke allergiske reaksjoner, dødelig allergisjokk er registrert
etter bruk av bidronning-gele og pollenekstrakter. I England er der registrert
mange tilfeller av forgiftning på grunn av forurensninger i helseprodukter,
bl.a. høye nivå av kvikksølv i enkelte kinesisk urteteer.
Ginseng farleg for kreftpasientarGinseng og enkelte ande naturmedisinar kan føre til alvorlege biverknader hjå kvinner som har brystkreft. Det hevdar to svenske legar i Lund, som no frårår kreftsjuke kvinner å bruke slik medisin.Fra Sunnmørsposten, 1996. |
Som nærmest hobbybruker på mitt småbruk i Vestfold,
har jeg i hele min voksne alder (født 1920) hatt praktisk nytte
av mine evner med ønskekvisten. Med en enkel bjørkekvist
har jeg alltid funnet nøyaktig sted for gamle drensgrøfter
og vannledninger for å utføre reparasjoner. Det samme gjelder
for vellykket valg av sted for graving etter vann i hyttegrend.
Fra et leserinnlegg i Aftenposten, 16. mars 1999. |
Det er en vanlig misforståelse at vannet beveger seg i årer. Når tunellborere treffer områder med dårlig fjell hender det at vann strømmer inn i strie bekker, men det er bare en liten del av grunnvannet som renner i sprekker i fast fjell. Det aller meste av grunnvannet siver i lag som strekker seg ut overalt hvor det er løsmasser. Der beveger vannet seg meget langsomt, det kan bruke år på hundre meter. Farris-etikettene forteller at vannet bruker 12 år fra Bøkeskogen til Farriskilden.
Lykkes vannleterne forbausende ofte? Hvis man graver i løsmasse
i områder med noe nedbør vil man finne vann nesten overalt.
Hvis man i tillegg har lært å vurdere terrenget (man graver
ikke brønner på fjelltopper) og kanskje vegetasjonen
- kan det i verste fall skje at man må grave litt dypere enn nødvendig.
Eneste faren er vel at man treffer fast fjell, men da kan man jo bløffe,
legge øret inn til steinen og si at man hører det klukker
langt der inne.
Eng hadde i sitt doktorarbeid fra 1980 beskrevet et hulesystem med
en underjordisk elv ved Lummelunda på Gotland. I 1982 tok han så
ut et antall 50 meter lange strekninger på markoverflaten som skulle
passere over den underjordiske elven. Elven var 3-5 meter bred og hadde
en dybde på noen desimeter. Han lot totalt 33 frivillige ønskekvistkyndige
bestemme hvor elven krysset teststrekningen. Resultatene fordeler seg over
hele strekningen, men Engh finner i de fleste tilfeller en statistisk signifikant
overopphopning der han mener elven skulle være. Resultatene er imidlertid
ikke overveldende gode. Den beste hadde 5 treff på 6 forsøk,
men de fleste hadde 0-2 treff, deriblant de 4 mest erfarne kvistbrukerne.
Rolf Manne, Aftenposten 23. februar 1999.
|
Hva med ønskekvisten, har den vært til hjelp? Det har vært gjort en lang rekke studier, hvor man har latt to vannletere prøve å finne de samme vannårene, man har latt samme vannleter prøve å finne samme åren to ganger i blinde, eller man har laget kunstige vannårer ved å legge vannrør i bakken og variert hvilke som var tilkoblet. Det har ikke vært mulig å dokumentere det minste spor av evner til å finne vannårer.
Konklusjonen er derfor at påstanden er feil. Man finner ikke vannårer,
det er ikke forbausende ofte for man finner vann nesten uansett hvor man
graver, og det er ingen ting som tyder på at ønskekvisten
er til noe hjelp.
Muligens kan vannårefenomenet forklares naturvitenskapelig.
Friksjon mellom bakken og luft i bevegelse gir et statisk elektrisk felt
rundt jorden. Dette er grunnlaget for lynnedslag.
Cand. Real. Morten Lande på sin hjemmeside (1998) |
I 1986 skjedde den største ulykken som har rammet det norske forsvaret i fredstid, da et snøras i Vassdalen-ulykken i 1986 krevde 16 soldaters liv. Også her ble det brukt søkevinkler for å lete etter omkomne, med pinlig dårlig resultat. Bl.a. lette en offiser i et område hvor det skulle være 7-8 omkomne. Han fikk utslag på søkevinklene 20-30 ganger, men de fant bare en person på denne måten. En av de omkomne ble først funnet etter 3 døgn, selv om det ble påstått at søkevinklene skulle finne de omkomne på flere meters avstand. Det er ingen ting som tyder på at flere ville blitt reddet hvis man ikke hadde brukt søkevinklene, men det er trolig at søkevinklene forsinket letingen etter omkomne.
Hendelsen fikk professor Rolf Manne ved universitetet i Bergen til å reagere. Først etter mange avisinnlegg og henvendelser ble saken tatt alvorlig av forsvaret, som bestemte seg for å få undersøkt om søkeviklene hadde noen effekt. Flere undersøkelser viste helt tydelig at søkevinklene ikke hadde noen som helst effekt, og i 1987 bestemte forsvaret seg for å legge dem bort. Røde Kors nølte mer med å legge dem vekk, og så sent som i 1995 var det enkeltpersoner på høyt nivå som forsvarte bruken av søkevinkler ved skredulykker.
Søkevinkler er ikke lenger en del av det offisielle utstyret,
men så sent som i 1998 uttalte en leder ved Norge Røde Kors
seg til fordel for bruk av ønskekvister når alle andre muligheter
var utprøvd.
Vi veit at vi har nokre som er synske, og ser ting som ikkje vi
andre ser.
Uttalese av en sentral person i en norsk redningstjeneste på TV2-nyhetene 25/6 1997. Personen påpekte at man måtte ta hjelp fra synske personer alvorlig ved leteaksjoner. |
Det er ingen tvil om at de enkelte deler av økosystemet påvirker hverandre, og at hvert enkel art gjennom evolusjon tilpasser seg best mulig til det totale miljøet. Det er heller ingen tvil om at økosystemet påvirker klimaet og geokjemiske forhold, og at organismer kan påvirke miljøet på en måte som fører til at de selv dør ut. Et eksempel på dette er bakteriene som startet fotosyntesen, som medførte at jorden etter hvert fikk en atmosfære som var giftig for de opprinnelige bakteriene. Det er heller ingen tvil om at visse plante- og dyrearter har utviklet en symbiose, et samspill som er til fordel for begge parter. Det er også gjort matematiske modelleringer som viser at et økosystem i mange tilfeller vil utvikle seg i en retning som er bra for det totale økosystemet.
Men det finnes ingen indikasjoner på at det finnes noen lovmessighet
eller påviselig målrettethet i dette. En slik målrettethet
er i strid med utviklingslæren slik den er formulert av Darwin og
slik den er bekreftet gjennom en lang rekke studier. Det er ingen observasjoner
som tilsier at arter vil utvikle seg eller utbre seg på en måte
som er bedre for miljøet med mindre det også er til fordel
for enkeltindividene, og det er absolutt ingen indikasjoner at arter med
overlegg ofrer seg selv for miljøets beste, slik Gaia-hypotesen
faktisk forutsetter.
Derimot finnes det eksempler på at organismer påvirker
miljøet på en slik måte at mindre endringer leder til
miljøkatastrofer. Det er vist at istidene skyldes en liten endring
i solinnstrålingen som bare burde gitt en beskjeden reduksjon i jordtemperaturen.
Denne temperaturnedgangen gjorde at barskogsbeltet trakk seg sørover,
og tundravegetasjonen som overtok reflektere mer av solvarmen. I neste
omgang gjorde det at temperaturen sank ytterligere, hvorpå isen bredte
seg og gav enda bedre refleksjon. I følge Gaia-hypotsen ("daisyworld"-modellen)
skulle vegetasjonen tilpasset seg slik at temperaturen ble minst mulig.
I stedet endret den slik at en mindre klimaendring utviklet seg til en
katastrofe for hele jordens miljø.
Many nature lovers thus express genuine surprise when told that
practising ecologists have not taken such ideas seriously for decades.
New Scientist, 14/10, 1995. |
Det finnes heller ingen observasjoner som de seriøse nyhetsbyråene aksepterer som sikre.
Astronomene som oppdaget de såkalte "pulsarene" fant først meget rytmiske radiosignaler som de ikke visste opphavet til. For spøk kalte de dem LGM-signaler, LGM er forkortelse for "Little Green Men". En forsker som leter etter signaler fra fremmede sivilisasjoner med radioteleskoper forteller (Scientific American) at han 5 ganger har funnet signaler som har vært så spesielle at de har vekket hans mistanke, men dessverre har ingen av dem dukket opp mer enn en gang. Det mest kjente er et signal som dukket opp i stjernebildet Skytten på 70-tallet og som varte i 5 sekunder.
I 1995 vurderte ledelsen ved Harvard Medical School å sparke professor
John Mack fordi han publiserte meget tvilsom forskning om UFO'er. Dette
skapte en storm av protester om "sensur" og "angrep på fri forskning",
og ledelsen ved MIT aksepterte etterhvert at a professor has the right
to make a fool of himself. Mack er i dag en guru blant UFO-frelste,
men hans forskning tas ikke alvorlig i forskningsmiljøene.
Vi har selv vært i nærkontakt med disse fremmede vesener.
Vi kommuniserte ved hjelp av esperanto, og de sa de kom fra en annen galakse,
men de ville ikke si hvilken.
Fra et leserinnlegg i Adresseavisen, sommeren 1995. |
Påstanden er opplagt feil. I USA viste en undersøkelser
at ca 50% av befolkningen tror på den. (Skjønt CNN offentliggjorde
i slutten av juni 1996 en gallup som viste at bare 13% mente at det armeikanske
forsvaret hadde vært i kontakt med fremmede sivilisajsoner, så
heller ikke her er all informasjon like troverdig.) I Norge er det vanskelig
å finne en eneste avis eller et eneste ukeblad som tar påstanden
alvorlig. Det er heller ikke en eneste en som har klart å frambringe
noe som ligner på bevis for at slike humanoider skal finnes.
Teknisk Ukeblad 38/1997 rapporterer fra en UFO-happening i Oslo:Rauni-Leena Luukanen, stod én time på talerstolen og sa: - Det finnes en konspirasjon av statsledere. De vil utrydde oss alle. Trafikklysene i Oslo er utstyrt med dødsstråler. En dag slår de dem på. ... 6000 unger i USA er allerede utstyrt med databiter, snart er vi det alle sammen. ... Og ikke nok med det: de har forsøkt å skyte hull i ozonlaget. |
Likevel, det er mange argumenter for å anta at det hele bare er en bløff, og det beste er kanskje måten obduksjonen ble utført på. Hvis man hadde fått tak i kroppen til en "alien" ville det vært århundrets sensasjon. Forskerne ville undersøkt den med samme grundighet og nøyaktighet som når en paleontolog finner en unik fossil og kanskje bruker måneder på å sikre at alle detaljer og informasjoner blir bevart. Her var det ikke en gang et fotoapparat til stede for sikre klare bilder fra den unike seansen, bare en filmopptaker som gav relativt uskarpe bilder.
Et annet argumentene er at Scantilli, som eier filmen, har tjent store
penger på den, og at han har nektet å la noen undersøke
filmen vitenskapelig. Hvis filmens ekthet kunne fastslås ville han
neppe tjent mindre på den, men hvis den ble avslørt som juks
ville hadde neppe tjent mer.
The many rumors regarding the flying disc became a reality yesterday
when the Intelligence office of the 509th Bomb Group of the Eighth Air
Force, Roswell Army Air Field, was fortunate enough to gain possession
of a disc through the cooperation of one of the local ranchers and the
sheriff's office of Chaves County.
The flying object landed on a ranch near Roswell sometime last week. Not having phone facilities, the rancher stored the disc until such time as he was able to contact the sheriff's office, who in turn notified Maj. Jesse A. Marcel of the 509th Bomb Group Intelligence Office. Action was immediately taken and the disc was picked up at the rancher's
home. It was inspected at Roswell Army Air Field and subsequently loaned
by Major Marcel to higher headquarters.
|
Hvis du er en av dem som er overbevist om at jorden jevnlig besøkes av bemannede UFO'er bør du tenke over følgende spørsmål:
|
Da er det mer trolig at det finnes avanserte sivilisasjoner på andre galakser. Antall galakser er meget stort, og det er tvilsomt om reiser mellom galakser noen gang vil bli praktisk gjennomførbart.
Forøvrig er det flere forhold som tyder på at beregninger utført med Drake-formelen har vært for optimistiske. Mye tyder på at liv oppstår lett hvis det bare finnes flytende vann og en eller annen energikilde. Det er antakelig langt vanskeligere å lage noe mer enn enkle bakterier, og det er mye som skal klaffe for at det kan bli avansert liv på land i et miljø som er stabilt nok til at sivilisasjoner kan utvikles.
En sivilisasjon på land krever store område med vann og
land. Dette igjen krever at planeten har platetektonikk, dvs. bevegelser
av kontinenter i jordskorpa. Hvis ikke vil det ikke lenger dannes nye fjellkjeder,
og alt land vil slipes ned til under havnivå i løpet av noen
få hundre millioner år. Jorden er den eneste steinplanet i
solsystemet som har slik platetektonikk (Venus har hatt tidligere), og
det er utvilsomt et heldig sammentreff at det også er den eneste
planeten hvor mesteparten av overflaten er dekket med hav.
Signalene kommer fra en UFO, befolket av høystående,
intelligente vesener fra galaksen Pleyadene.
Fra Uke-adressa, 22. juni 1996, hvor en healer har funnet merkelige
signaler på TV'en som har bruker til å helbrede folk.
|
Men også for disse tilfellene er det lett å finne argumenter for at det svært lite sannsynlig at figurene har overjordisk opprinnelse:
I løpet av natten dannet det seg et merkelig mønster
i kornåkeren hans. ... I dag - etter nærmere øyesyn
- mener han det er noe umenneskelig over merket i åkeren.
Også hestene, hundene, og andre dyr i nærheten av gården ble veldig urolige denne mystiske natten. Et esel på nabogården som aldri har gitt lyd fra seg tidligere, begynte plutselig å skrike som besett. Elektroniske apparater og elektriske instrumenter slo seg vrange og løp løpsk. Mange meldinger om UFO-observasjoner i Gjøvik og Totendistriktet var det også denne natten. En healer fikk så sterkt stråling at hun ikke klarte
å opprettholde seg i nøkkel-mønsteret. Utenfor var
alt som normalt, ble det påstått.
|
En av de mest kjente påstandene er at sidelengdene på den største pyramiden, Kheopspyramiden, er akkurat 1/8 bueseminutt lange. Tilpasningen har en nøyaktig på noen få millimeter. Det virker usannsynlig at det skulle skyldes tilfeldigheter, og hvis det er en rell sammenheng er nøyaktigheten virkelig imponerende.
Nå kan ikke denne størrelsen kontrolleres, for sidene ble målt da pyramiden ble grad fram, og på grunn av forvitrning er sidelengdene blitt kortere. Målingene ble gjort før jordens omkrets ble bestemt nøyaktig, men den opprinnelige rapporten er borte. De målingene man refererer til er fra en rapport som regnet om måletallene fra eldre enheter til moderne lengdeenheter. Denne rapporten kom etter at man hadde bestemt jorden omkrets nøyaktig.
Men det største ankepunktet mot påstanden er at sidelengdene
varierer med noen titalls centimeter, og tilpasningen gjelder gjennomsnittet
av sidelengdene. Det virker helt usannsynlig at de gamle egypterne planla
at gjennomsnittet av de fire sidelengdene skulle stemme så nøyaktig,
samtidig som de lot sidelengdene variere så mye.
Vinkelen mellom den horisontale flate og gangen opp mot kongens
kammer, er nøyaktig 26,28 grader. Hvis du legger denne vinkelen
på kartet, med pyramiden i vinkelens topppunkt og det ene beinet
horisontalt østover, vil det andre vinkelbeinet skjære tvers
gjennom Betlehem. Altså Jesu' fødested.
Ved å fordoble vinkelverdien som gir oss Betlehem, havner vi
midt i Trondheim. Fordobler vi vinkelverdien som gir oss Jerusalem, havner
vi på et sted utenfor Trondheim som heter Steinvikholmen. Fra dette
stedet forsvant Olav den Helliges legeme i 1537.
|
Konklusjonen så langt er at vitenskapen ikke gir noe støtte til religionen, og heller ikke gir noen informasjon som kan skille mellom religionenes riktighet. Men religionen har ett argument for det er ett spørsmål som naturvitenskapen ikke kan svare på:
Hvordan vet vi at vi eksisterer? Hvorfor oppfatter vi vår eksistens?
Det skjer i disse dager mye forskning for å finne ut hva bevissthet
her, og hva som skal til for at dyr og mennesker er bevisst. Man vet i
dag ikke hvilke dyr som har bevissthet, og man vet ikke når et barn
begynner å bli bevisst sine omgivelser. Selv om man evt. klarer å
finne en måte å måle bevissthet, og til og med forklare
hvorfor bevissthet ble utviklet, kan det tenkes at man aldri vil kunne
klare å finne en plass for bevisstheten innenfor naturvitenskapelige
lover.
Forskningen snakker om "De tre store" spørsmål: Hvordan
oppstod universet, hvordan oppstod livet og hvordan oppstod bevisstheten.
Hvordan livet oppstod ser ikke ut til å bli noe problem å forklare
på sikt, og man har også plausible teorier som kan forklare
universts opprinnelse. Men det siste problemet kan vise seg å bli
uløselig for alltid.
Det finnes mange merkelige påstander om vitenskapelige bevis for sjelens eksistens. En av disse går ut på at en forsker skal ha målt at kroppsvekten ble redusert med en unse (ca. 27 gram) akkurat ved dødsøyeblikket. Av dette konkluderte han at sjelen veier en unse. |
Det er riktig at et menneske fra slutten av forrige århundre ikke ville kunne tenke seg verden av i dag, og en forsker fra den tiden ville bli meget forundret over hva man vet i dag. Men det er langt mellom de store revolusjonene i forskningen nå. Nesten alle de grunnleggende teoriene som ble utviklet i mellomkrigstiden har vist seg å holde stikk, og er bekreftet med meget stor nøyaktighet. Man bør derfor ikke forvente oppdagelser som strider mot de naturlovene man kjenner i dag. Derimot kan man regne med stadig mer detaljert og fullstendig kunnskap, nye forklaringer og nye overraskende teknologiske nyvinninger innenfor rammene naturlovene gir.
Man ler i dag av det verdensbildet man hadde for 500 år siden. Vil ikke fremtidens forskere le av vårt verdensbilde om 500 år? Nei, det er tvilsomt. Forskjellen mellom 1400-tallet og dagens forskning gjelder ikke bare mengden kunnskap, men også hvordan man skaper kunnskap.
I den førindustrielle tid var den vitenskapelige metode fremdeles lite utviklet. Fremdeles ble mange "oppdagelser" basert på spekulasjoner og ikke på observasjoner. Som eksempel kan nevne at den berømte astronomen Kepler bestemte avstanden til stjernene utfra følgende logikk: Forholdet mellom avstanden til stjernene og avstanden til Saturn (den fjerneste kjente planet) måtte være lik forholdet mellom avstanden til Saturn og avstanden til Månen (den nærmeste). I dag blir denne logikken vurdert som totalt uvitenskapelig, og det overrasker at Kepler kunne påstå noe slikt.
En kanskje enda viktige forskjell er at i dag legges all kunnskap ut til åpen diskusjon. Hvis du legger fram viktige resultater må du regne med at minst hundre forskere er uenig med deg. Ingen resultater og ingen forklaring godtas før den er testet på alle bauger og kanter, uansett om du skulle hete Einstein og alt du har gjort før har vist seg å holde stikk. Det er slutt på den tiden hvor enkeltforskers påstander kunne overleve i århundrer, ja, endog årtusener, uten å bli satt på prøve.
Det kan tenkes at man om 500 år ler av dagens "New Age"-fantasier, men det er ikke sikkert. Den menneskelige natur har flere ganger vist seg å være uforutsigbar. Kanskje er nyreligiøsitet, som New Age ofte regnes som, en uunngåelig reaksjon på dagens rasjonalisme og vitenskapsbaserte verdensbilde.
For samfunnet som helhet vil det neppe være så stort problem om det skjer, med mindre det leder til politisk og religiøs styring av den frie tanke. Men det kan lede til et nytt klasseskille: De som baserer sin viten på etterprøvbar kunnskap og de som ikke gjør det. Eller sagt på annen måte: De som påvirker samfunnsutviklingen og de som ikke gjør det.
"Illustrert Vitenskap" refererte i 1997 et resultat fra en britisk undersøkelse som viste at 89% av de spurte trodde at innen 50 år ville telepati og andre overnaturlige fenomener være vitenskapelig akseptert.
Det er mer mellom himmel og jord enn de fleste andre steder. Men ett
sted er det mer: I fantasien.
"Jordstråler" - et underjordisk fenomen?Overskriften og sitatene under er fra en artikkel av Anders Bærheim og Hogne Sandvik i "Tidsskrift for Norsk Lægeforening" (1997; 117: 2476-7).I denne studien deltok fire jordstrålesøkere i et eksperiment hvor de, uavhengig av hverandre, skulle påvise "jordstråler" i en gymnastikksal. Forsøket ble overvåket av kontrollører som passet på at de ikke kunne kommunisere med hverandre. De fire jordstrålesøkerne påviste helt ulike nett av "jordstråler". "Jordstrålelegen" Jan Øren har ikke så mye til overs for denne artikkelen. Sitatet under er fra Bergens Tidende, 7/7 1997. Jeg oppfatter artikkelen som en ren parodi på forskning, men den blir av Bærheim presentert som såkalt seriøs forskning. Et annet sitat fra samme artikkel viser derimot har han den nødvendige tiltro til sin egen forskning: Sjølvsagt skjønner jeg at de fleste i etablerte forskningsmiljø misliker at dette kanskje likevel har noe for seg og kanskje til og med kan være et epokegjørende fremskritt innen vitenskapen. |
Jeg presisere at dette er en kreditering, ikke en deling av ansvar for det som står i kapittelet. De kommentarer jeg har fått har tatt hensyn til, spesielt i de tilfellene hvor det er påpekt unøyaktigheter eller usikkerheter. Men jeg har hele tiden tatt et bevisst og selvstendig ansvar for valg av relevant informasjon og for formuleringer og vurderinger.
Har du kommentarer vil jeg gjerne ha dem. Ingen feil er for liten til å bli korrigert! Det jeg spesielt er ute etter er:
Antall besøkende på denne siden siden 01.01.98.
To Martin Ystenes hjemmeside | ystenes@kjemi.unit.no |