Løsningsforslag slik det ble utgitt til studentene (med noen utelatelser i tolkningen). Svarene er gitt etter beste skjønn, uten garanti for feil og unøyaktigheter. Det kom inn 131 svar. Skrevet av Martin Ystenes for studenter i 2. semester kjemi, våren 1995)
(Jeg fraskriver meg alle rettigheter til dette skrivet. Det kan lagres og kopieres i alle former, forkortes, utvides, endres og distribueres slik man ønsker. Eneste forutsetning er at man selv ikke påberoper seg rettigheter til det originale eller modifiserte materialet. Oppgis referanse må det evt. stå om det er modifisert.)
1. Hg = kvikksølv (hydrargyrum), Au = gull (aurum), Ag = sølv (argentum), Sn = tinn (stannium), Pb = bly (plumbum), Ti = titan, Fe = jern (Ferrum). 67 helt riktige svar, 48 hadde 6 rette, 11 hadde 5 rette, 4 hadde 4 rette, mens to hadde hhv. 3 og 2 rette. Største problem var Ti, andre forslag jeg har fått gjennom årene er: Vismut, vanadium, tellur, tallium, tinn, tilur, tillur, tillium, tellium, tilisium, titium, tirium og timoteum. Sink, selen og antimon var foreslått for Sn. Og selvfølgelig svar som Ply og Søll.
2. Na = Sodium, K = Potassium, W = Tungsten. A finnes ikke! 8 hadde tre rette, 75 hadde to og 21 hadde en av dem. Andre svar gjennom tidene har vært: Na = Natrium, Natrisium, Sobium, Sodimum, Sodmium, Sodiem, Saudium; K = Sodium, Strontium, Kalium, Calium, Kalsium, Calsium, Cadium, Codium, Kadmium, Potassum, Potasium, Photasium, Pothasium, Pottasium, Pottasiem, Posseidon, Posatium, Possatium, Posstatium og Potasimum, W = Wolfram, Wolframe, Wolframium, Tungstein, Wanadium og Wismuth. A = Americum, Amerikanium, Argon, Antimony, Antimonium, Arsen, Arsenic, Astat, Asetat, Acetat, Aceton og Arillium.
3. sigma- og pi-bindinger. 84 hadde begge riktig, 9 hadde den ene, så her var det enten eller. Andre svar var kovalente bindinger, enkeltbindinger, ionebindinger, elektronparbindinger, dipol-bindinger og alfa-, delta-, theta- og 9-bidinger.
4. Bly (11) lettest, så kvikksølv (13) og uran (19,1) mens gull (19,3) er tyngst. Mange leste ikke spørsmålet skikkelig og ga bare ett svar uten å si om det var det tyngste eller letteste grunnstoffet. Slike svar vil aldri gi noen som helst uttelling. Ingen helt riktige svar! men 32 hadde en av de to riktige. Et adskillig større antall skrev at bly var tyngst.
5. Tørr luft er TYNGRE enn fuktig luft. Det ser man lett fra Avogadros lov: Antall partikler i ett gitt gassvolum er konstant, slik at tettheten er bare avhengig av gassmolekylenes vekt. Vann har molvekt 18, mens oksygen og nitrogen har molekylvektene 32 og 28. Følgelig er vanndamp lettere enn luft, og fuktig luft lettere enn tørr luft. Det springende punkt er at vannmolekyler i en gass fortrenger luftmolekylene, de kommer ikke i tillegg. 22 hadde rett svar.
6. Ja. Jorden veier ca. 6x1024 kg, som tilsvarer 10 mol kg. Enkelte eldre kjemikere har protestert mot denne spørsmålsstillingen, men det er fullt ut akseptabel. Mol er ikke annet enn en tallangivelse på linje med dusin og snes (om enn litt større). Det ville imidlertid ikke blitt riktig hvis man holdt seg til den gamle definisjonen "gram-molekyl". En student et tidligere år mente at jorden ikke veier noe fordi den svever i verdensrommet. 24 riktige svar, noen med meget korrekte tallverdier. 4 protesterte på spørsmålsstillingen, det er det største tallet hittil, så det seg ut som om dere er en klasse som lar seg provosere.
7. Natrium reagerer sterkt eksotermt med vann etter reaksjonen: Na + H2O = Na+ + 1/2 H2(g) + OH-. Hydrogengassen kan reagere med luftoksygen. Reaksjonen er så kraftig at natrium metallet smelter, det kan ta fyr, dvs. reagere direkte med luftoksygen, og hydrogengassen kan eksplodere og sende flytende og brennende metalldråper opp i luften. Natrium i vann er et klassisk knallforelesningseksperiment, og blant kjemikere regnes det som meget avslørende at man ikke kjenner til denne reaksjonen. 104 svar ble godkjent, men det var kanskje for snilt? Litt for mange var for ulne. Det virker litt bleikt på meg bare å skrive at "det reagerer" eller "natrium oksideres". Det er omtrent som å beskrive en atombombe som "rene dynamitten".
8. Farligst er radon, en radioaktiv gass som står for mesteparten av den radioaktive strålebelastningen vi får. Beryllium er meget farlig, men først og fremst i arbeidsmiljøet, kommer det ut i naturen vil det relativt raskt omdannes til ufarlige oksider. Selen er et nødvendig sporelement, men i større konsentrasjoner er det en farlig gift. Visse planter anriker selen fra grunnen og kan dermed påføre spesielt sauer selenforgiftning. Titan er stort sett helt ufarlig i naturen da hverken metallet eller stabile kjemikalier (dvs. oksider) er løselige. Det er ikke titan som er det farlige utslippet fra titangruvene i Jøssingfjord, men slam som fysisk kveler livet i fjorden. Silisium er nesten enda mer harmløst. Men minst farlig er coridium, for det finnes ikke! 1994: For de farlige grunnstoffene fordelte svarene seg slik: Rn (91), coridium (20), Be (18), Se (13), Ti (12) og Si (10). Ufarlige: Si (40), Se (38), Ti (15), Be (13), Rn (3), mens bare 1 mente at coridium var ufarlig. I fjor var det hele 31 som var redd for Coridium, tallet i år var 18. Jeg gav 22 stykker 4 poeng av 4 mulige.
9. Aluminium (8%), jern (5%), titan (1%), svovel (0,03%), bly (0,002%). 20 svar ble godkjent til 2 poeng, 65 fikk 1.
10. Karbamid er det samme som urea eller urinstoff. Det betyr at å tisse i badekaret gir omtrent samme virkning som å bruke karbamidholdige kremer. De av dere som senere får barn vil høyst sannsynlig oppleve å se barnet drikke av badevannet. Da får dere trøste dere med at det stopper syreangrepet på barnets tenner. 11 visste hva karbamid var. et spesielt svar var "det er karbamid, for det sier de i reklamen".
11. Is og agurk. Agurk kan inneholder opp til 99.4 % vann Det er sannsynlig at andre grønnsaker, kanskje spesielt tomater, har like mye vann, men jeg lot være å godkjenne slike svar for ikke å spre feil opplysninger. Is og snø ble ikke godkjent som to ulike svar. 58 hadde agurken, 45 visste at is hadde nokså høyt vanninnhold. Andre forslag omfattet frossen cola, AgC x 999 H2O (er den fast?) og....
12. Når man skal bygge en bro bør man bruke metallet, ikke salter. Treverdig jern er rust, mens toverdig jern løser seg i vann og bør i alle fall ikke brukes i en flytebro! Bare 8 oppdaget at dette var lureri! 45 foreslo 2+, mens 38 foreslo 3+; noen av svarene var godt begrunnet!
13. Mennesket er termodynamisk meget ustabilt. Kroppen vår inneholder de samme type forbindelser som alle andre organismer, innbefattet tre. Og tre brenner som kjent meget godt. M.a.o. (delta)Go for reaksjonen er negativ. 65 riktige svar, mens 30 foreslo positiv (delta)Go. De som er sikker på at (delta)Go er positiv trenger ikke røykvarslere.
14. Farge skyldes at elektronet hopper opp til et høyere nivå. Ved elektronspranget absorberes synlig lys med en gitt farge, mens resten spres. Det er det spredde lyset som blir observert og som utgjør fargen. M.a.o., grønn farge skyldes at atomer absorberer rødt lys. Bare 2 riktige svar er nokså typisk for dette spørsmålet.
15. Ca. 1 år. Månen går rundt jorda som går rundt sola. Men omløpstiden er ikke nøyaktig 1 år, det vil nemlig avhenge av hvor månen står når året begynner og slutter. 80 riktige svar. Et spesielt svar i år var følgende: "Månen går rundt jorden = samme tid som jorden rundt solen = 24 timer".
16. Når en partikkel nærmer seg lyshastigheten, stiger massen. Dette er ifølge Einsteins relativitetsteori, og er også bevist eksperimentelt. I tillegg vil lengden bli kortere og tiden vil gå langsommere for den.
Svaret er dog litt mer komplisert enn dette. Det man først og fremst henviser til er at bevegelsesmengden øker. Dette kan beskrives med at den trege massen øker, men som også kan beskrives med en endring av bevegelsesligningen uten å forutsette endring i massen. Med det finnes også en tunge masse, observert gjennom gravitasjonskrefter. Her vil en ytre observatør kunne måle at partikkelen blir tyngre, mens partikkelen selv ikke vil føle noen tyngdeøkning.
39 visste at massen økte, mens tre visste at tiden gikk langsommere og like mange at den ble kortere. Andre svar jeg har fått gjennom tiden er: Får masse, får usannsynlig stor masse, mister masse, massen samles i et punkt, får energi, får større energi, blir flat, forsvinner, løser seg opp, blir veldig varm, smelter, brenner opp, omdannes til stråling, annihileres, sender ut lys, lager lyd, får bølge-egenskaper, blir energibølge, får visse relativistiske problemer, blir relativ, blir yngre, blir ikke eldre, blir eldre, tiden går mot 0, tiden går mot uendelig, tiden står stille, den omdannes til to lyskvanter, omdannes til to ulike partikler, posisjonen kan bestemmes eksakt, kommer fort fram og den blir eksplodert.
17. Dinosaurer (ikke dinosauruser!). Den direkte norske oversettelsen er skrekkøgler, selv om de har nokså lite med øgler å gjøre. De nærmeste slektningene er faktisk fuglene, som stammer direkte fra dinosaurene. Navnet ble foreslått av den britiske zoologen Richard Owen i 1841 som fellesbetegnelse på to grupper utdødde dyr som levde i jordens middelalder, for 220-64 mill år siden. De to gruppene er ornitischia ("fuglehoftene") som alle var plante-etere, og saurischia ("øglehoftene") som omfatter alle kjøtteterne (theropodene) og de store plante-etende sauropodene (brontosaurene eller "tordenøglene"). Etterhvert begynner det å komme indisier på at disse to gruppene var mer beslektet enn man før har trodd (at ornithischia utviklet seg fra en tidlig saurischia). De grupperes under krypdyr-ordenen, men flere og flere heller til at den oppfatningen at de var såvidt forskjellige fra alle andre krypdyr at de burde grupperes i en egen orden, evt. sammen med fuglene. Mange mener nå at de var varmblodige, intelligente, meget raske, og kanskje noen av dem (i alle fall noen av de minste theropodene) til og med hadde fjær. Mange av de dinosaurbøker man får kjøpt i dag (spesielt de for barn) er håpløst ute av takt med forskningen, og formidler ofte misforståelser som ble avkreftet for mange tiår siden.
Diplodocus er en "sauropode" eller "brontosaur" og var en kjempestor plante-eter på noen titalls tonn, og opptil 27 meter lang, inkludert en meget lang hale og lang hals.
Triceratops var en inntil 9 meter lang plante-etende "nesehorn-øgle" med tre horn på "nebbet" og en kraftig benkrage rundt halsen. Triceratops var sannsynligvis like vanlig i det tidlige Nordamerikanske kontinent som bøffelen var det senere.
Iguanodon var en av de aller første dinosaurer man fant spor av (1822) og navnet betyr "Iguana-tann". Som så ofte ellers var det første funnet en tann (det er de som holder seg best) og denne lignet en del på tennene til en iguana, bortsett fra at den var mye større. Kunnskapen om dens utseende er imidlertid meget bra, for noen år senere fant man ca. 20 fullstendige skjeletter i en gruve i Belgia (Bernissart, 1878). Man vet nå at Iguanodon var en inntil 9 meter lang representant for de tobente plante-eterne av ornitopod-gruppen eller "Andenebb-øglene". De største av disse var nesten 15 meter lange og hadde en kroppsbygning som lignet på en slank Tyrannosaurus Rex med noe mindre hode. Nyere forskning tyder på at de var minst like raske som dagens veddeløpshester.
Deinonychus betyr "fryktelig klo" og er en av de mest populære kjøttetende dinosaurer. Den var "bare" ca. 3 meter lang, men på "peketærne" hadde den en stor og skarp klo. Deinonychus var en meget nær slektning av den første fuglen Archeopteryx, og i visse henseende lignet den mer på dagens fugler enn Archeopteryx gjorde. Noen forskere tror derfor at den egentlig var en fugl som hadde mistet flyge-evnen (tilsvarende strutsen i dag). To viktige indisier er at den hadde "ønskeben" og at den kunne folde armene på samme som fuglene folder vingene.
Det var 66 riktige svar, inkludert dinosauruser og dynosaurer. Eller har jeg fått forslag på filosofer, gallere, grekere, greske guder, stjernebilder, måner, bakterier, muskler og ligander.
18. Nakenfrøede planter i Norge vil i hovedsak si bartrærne, dvs. Gran og furu. Dette var tydeligvis ikke godt kjent, bare 9 riktige svar. Det var mange forslag, det mest originale var uten tvil "strippeblomsten".
19. Bjørn, ulv, gaupe og jerv. 30 fant alle fire, selv om jeg måtte godta skrivemåter som jærv og djerv. 27 fant 3, 12 fant 2, mens 7 fant bare 1. Summen av disse tallene er bare litt over halvparten... Andre forslag er isbjørn, rev, mår, røyskatt, ørn, hai, hunder, katter, klovdyr, gnagere, fugl, fisk, mennesker og elg (Jeg har hørt at slagelg herjer vilt blant konglene i visse deler av Østlandet). En skrev "ulv rev sau og ørn", men jeg synest det lyder mer logisk at "ulv og ørn rev sau".
20. SO2. Ved reaksjon med luft og vann dannes svovelsyre. Hovedkilde: Brenning av kull, særlig brunkull, i varmekraftverk. Malmfremstilling fra sulfidmalmer var i alle fall tidligere en viktig kilde. NOx (dvs. nitrogenoksider: NO, N2O2, NO2, N2O etc.) danner salpetersyre ved reaksjon med vann og luft. Viktigste utslippskilde er biler uten katalysator. NOx dannes fra N2 og O2 på grunn av gnisten fra tennpluggen. Andre forslag jeg har fått er CO2, CO, H2S, svovelgass, sulfat, klor, fosfor og H2O. Den siste finnes faktisk i sur nedbør. 18 fikk 4 poeng, 17 fikk 3, 44 fikk 2, mens 39 fikk 1 poeng. Det overrasket meg at såvidt mange ikke fant en enste gass som gav sur nedbør.
21. 3. desember 1984 skjedde historiens største gassutslippskatastrofe i Bhopal i India. Fra en gjødselfabrikk tilhørende Union Carbide ble det sluppet ut store mengder av den giftige gassen metyl isocyanat, og mange mennesker ble drept eller skadet. Hvor mange er ikke offisielt stadfestet fordi rettsaken etter ulykken enda ikke er ferdig. Flere hundre tusen mennesker har fremmet krav mot fabrikken etter ulykken, myndighetene har hittil godkjent drøyt 7000 som berettigede. Myndighetene har fått mye kritikk, også fra uavhengige forskere, for å være for strenge. Men det vil være blåøyd å ikke se at mange kan bruke ulykken som en enestående sjanse til å komme ut av bunnløs fattigdom. De har ingen ting å tape, og de blir godt hjulpet av til dels skruppelløse advokater.
Seveso-ulykken (dioksinutslipp, ca. 1975) er regnet som den viktigste ulykke med industrielle utslipp av farlige kjemikalier, den hadde like stor betydning for den kjemiske industri som Tsjernobyl-ulykkenn hadde for kjernekraftindustrien. Det ble forventet at de helt store ulykkene ville ramme lokalbefolkningen i et stort område, med kreft og misdannelser. Ingen slike effekter er blitt dokumentert. Noen av de som var nærmest da ulykken skjedde fikk det man kaller klorakne, en plagsom hudskade, men selv blant disse var det ingen som fikk varige alvorlige skader. Den største konsekvensen var et stort antall unødvendige aborter i et til dels stort område rundt ulykkesstedet, noen som igjen tyder på at man skal være litt forsiktig med skremsler om miljøforurensning.
Ingen kjente begge. 13 fikk 1 poeng. Flere forslag ble nevnt, svaret "byer i Sør-Afrika" tyder på en sammenblanding med "Soweto".
22. Med klimagasser menes gasser som øker drivhuseffekten. Svar som "gasser som påvirker klimaet" er bare en omskriving av spørsmålet, og gir ikke poeng. Jeg godkjente 95 svar, men burde nok ha vært strengere. Bare 55 hadde med begrepet (eller en beskrivelse av) drivhuseffekt, mens 22 blandet inn ozonlaget. Andre forslag:
23. Viktigste klimagass er vanndamp, men de som menneskene har tilført mye av er: CO2, KFK-gasser og hydrokarboner. 29 hadde funnet fram til tre riktige svar, 47 fant 2, mens 41 fant 1. En gjenganger er "klor, fluor og karbon", evt. spesifisert med formel: "Cl2, F2 og C2". Et annet forslag var: "CO2, CO og fosfor". Alle gasser som har mer enn en type atomer kan øke drivhuseffekten, men det må være ganske store mengder av dem før det kan få noen betydning. En klarte å nevne O2, N2 og H2, som er nesten de eneste molekylære gassene i atmosfæren som absolutt ikke kan påvirke drivhuseffekten. Polare molekyler vil raskt løses opp i vanndråper, og vil derfor bare finnes i begrensede mengder i atmosfæren.
24. Aluminium finnes i store mengder i jordsmonn og bergarter, og sur nedbør har gjort at mye mer løses ut. 23 riktige svar. Noen la skylden på utslipp fra aluminiumsindustrien, eller vasking av kasseroller med for sterkt vaskemiddel. Det mest originale svaret var at Al-verkene bruker mye strøm som kommer fra vannkraftverk. Andre var litt på jordet i kjemien og foreslo oppløsning av Al+ eller felling av Al3+, det siste ville jo gitt mindre Al i elvene.
Alzheimers syndrom, eller senil demente. Det finnes indisier på at aluminium i hjernen ødelegger hjerneceller og gir Alzheimers. Bl.a. er det rapportert at pasienter som ved dialyse har fått store mengder aluminium i blodet har utviklet Alzheimers i løpet av få timer. Det er også påvist høyt aluminiuminnhold i hjerneceller hos senil demente (selv om en nyere undersøkelser trekker dette i tvil). Men det kan diskuteres hvorvidt sykdommen evt. oppstår på grunn av høyt inntak av aluminium eller fordi den naturlige beskyttelsen mot aluminium i hjernen er blitt ødelagt. Store mengder aluminium kan helt sikkert ødelegge denne barrieren, men hva med små mengder? Alun, et aluminiumsalt, ble tidligere ble brukt som smakstilsetning i mat. 12 riktige svar. En foreslo gyrodaktylus, men dette er en parasitt (et krepsdyr) og kan ikke oppstå som følge av kjemisk forurensning.
25. De tre farligste tungmetallene er kvikksølv, kadmium og bly. Alle tre er løselige, giftige og akkumuleres (oppsamles) i kroppen. Et viktig poeng er at disse tre grunnstoffene er farlige i seg selv, uansett i hvilken form de finnes vil de lett kunne omdannes til farlige forbindelser i naturen. U ble også godkjent, fordi det dannet løselige kjemisk giftige ioner - selv om også uran normalt vil ende opp som uløselige oksider. Totalt fikk 54 stk. to poeng, mens like mange fikk ett poeng.
26. Nikkelallergi er velkjent i forbindelse med bruk av uekte smykker. Langt alvorligere er kromallergi. Kromallergien rammet først og fremst sementarbeidere, på grunn av kromoksider i sementstøvet. Flere tusen nordmenn lider av alvorlig kromallergi, for noen er det nok å være i et rom med sementgulv for at det skal slå ut. For mange er allergien invalidiserende. Problemet er nå sterkt redusert fordi man tilsetter forbindelser i sementen som binder krom. Sink i billig kosmetikk (særlig deodoranter) kan lett skape eksem, og var et visst problem tidligere. 5 fikk OK for Cr, 105 for Ni. 4 forslag på Zn ble også godkjent. Noen nevnte amalgam-allergi, tydelig med henspill på diskusjonen om amalgam i tenner. Dette er foreløpig meget spekulativt, det er i alle fall meget få tilfeller hvor det er sikkert påvist amalgamallergi. For øvrig er det neppe amalgamet man er allergisk mot, men kvikksølvet.
27. Nitrogen- og fosforforbindelser gjødsler vassdragene, dvs. de gir næring til all slags plantevekst. Dette kan gi to utslag: a) Det blir mer alger enn det som spises av dyrelivet (fisk, insekter og andre smådyr), resten vil etterhvert dø og synke til bunns og råtne. Forråtnelsen forbruker oksygen og gjør vannet oksygenfritt. Dette kan igjen føre til oppblomstring av farlige mikro-organismer, bl.a. slike som produserer hydrogensulfid. b) Overgjødslingen kan medføre at vann og elver gror igjen av mose og vannplanter. Mest kjent er vasspest-plagen på Østlandet. 60 svar ble akseptert.
Det er riktig, som noen påpekte, at nitrogengjødsel og fosforgjødsel er sure, derfor kombineres gjødsling med kalking. Dette er likevel et mindre problem. Mange har gjennom tidene påpekt at nitrogen og fosfor ville reagere til diverse forbindelser. En antydet at 1/2 H2 + 3 O2 + N2 = HNO3 skjer i naturen (Ikke balansert en gang!). En annen mente at fosfor omdannes til hydrogenfluorid. Men når vi snakker om utslipp av elementer i naturen så snakker vi ikke om de rene elementene, men om kjemikalier som inneholder dem. Det er ikke noe problem med utslipp av nitrogengass! Generelle uttalelser som: "Kveler alt liv", "Ødelegger livskvaliteten for fisken", "Dreper fisken", "Forgifter fiskebestanden" osv. blir ikke godkjent, årsaksforholdet må komme fram.
28. Et karcinogen er et kreftfremkallende stoff. 11 riktige svar. Et mutagen er et stoff som kan fremkalle mutasjoner, dvs. som kan forandre arvemateriale. Et mutagen er ofte et karcinogen, og omv. 13 riktige svar. Disse talene var vesentlig lavere enn tidligere år.
29. Metallisk, flytende kvikksølv regnes som lite farlig, det som er farlig er dampen og løselige forbindelser (særlig organometalliske forbindelser). Vanligvis settes grensen til ca. 1/2 kg, men det er mer på grunn av tyngden enn på grunn av giftigheten. 5 godtatte svar. Ellers regnes 0,5 mg Hg pr. kg fisk som "harmløst", så uansett må man ha en del mg kvikksølvforbindelser for at det skal bli akutt farlig. Kvikksølvforgiftning er spesielt farlig for nervesystemet og viser seg bl.a. ved hodesmerter og nerveforstyrrelser. Begrepet "ad as a hatter" stammer fra filthattarbeidere som arbeidet med kvikksølv. Etter en tid ble kvikksølvinnholdet i blodet så høyt at de ble "rare" og måtte få fri fra arbeide. Da ble tilstanden raskt bedre, men etter tilstrekkelig mange runder med forgiftning fikk man kronisk skade. Ved større doser kan det skapes misdannelser i fostre, bl.a. kjent fra Manimata i Japan.
30. Undersøkelser av søppelfyllinger i USA viser at papir står for over 50% av avfallet. Viktigste kilder er trykt papir som aviser, reklame og telefonkataloger, emballasje og datautskrifter. 26 godkjente svar. Svært mange prøvde seg med hel og halvgarderinger. Hvis man markerer alle kategoriene får man helt sikkert rett svar, men det gir ikke mye poeng.
31. Resultater av undersøkelser fra det Amerikanske helsedepartementet (1986) viser at 5000 amerikanere dør av passiv røyking hvert år. Overført til norske forhold, og hvis man gir rom for at forholdene kanskje er litt bedre her, skulle det tilsi at 50-100 nordmenn dør som følge av passiv røyking hvert år. Det betyr at hvis du godtar passiv røyking kan du godta en Tsjernobylulykke hvert år! Nylig ble det presentert en ny undersøkelse som tyder på at 500 dør hvert år, men jeg stiler meg personlig litt skeptisk til dette tallet og vet andre også gjør det. 45 svar mellom 50 og 500 ble godkjent. Svarene varierte fra 0 til 50.000, det er grunn til å tro at den første var røyker og den siste ikkerøyker. Siste rapport fra Statens tobakksskaderåd kommer til at 7.500 dør som følge av røyking hvert år. 20 svar ble godkjent., det høyeste var 100.000. En skrev 1/20, men mente neppe at 1/20 av hele befolkningen dør hvert år?
32. Et menneske har i kroppen normalt 50-100 Bq pr. kg. Dette tilsvarer ca. 1 mill. Bq for 140-150 mennesker, som er antall studenter i KS2 under forelesning i fag 50526. 25 sa at 1 mill. Bq i KS2 var ufarlig. Mange andre sa at det var farlig. Bl.a. ble det hevdet at faregrensen for mat var 600 Bq/kg. Dette er feil, det er ingen faregrense, men en tiltaksgrense. Dessuten har denne grensen ingen betydning så lenge du ikke skal spise de som er i salen, og selv da går det greitt. Du er innenfor alle grenser hvis du fordeler det over 2-3 år. På begge sider var det mange som tydeligvis var meget sikker i sin oppfatning. Fra et tidligere år "Det er farlig uansett hvor lenge du er der, du blir et pent, selvlysende lik". En i år skrev: "Grensen for kjøtt er 600 Bq, så jeg går heller ut". Er det noen som har sett vedkommende?
33. DDT er et sprøytemiddel mot insekter. Det er ulovlig å bruke i de fleste land fordi det anrikes i næringskjeder og medfører at rovfugler legger egg med for dårlig skall. DDE, et stoff som dannes i kroppen når DDT nedbrytes er antatt å være hormonhermende, dvs. det påvirker kjønnsutviklingen. DDT er derimot ikke akutt giftig for mennesker, dødelig dose er meget høy, og det er heller ikke påvist alvorlige problemer for de som har arbeidet med DDT tidligere. Derfor tillater man DDT brukt i fattige områder som er mye plaget med malaria, for helseplagen ved malaria er opplagt større enn miljøproblemene.
34. Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger. 76 visste dette. Andre byttet om Bergen og Trondheim (det var riktig i en meget kort periode på 60-tallet) eller blandet inn Tromsø, Drammen, Kristiansand, Skien og Tønsberg.
35. Washington (Også i Moskva), Paris, London, Berlin (som faktisk er Tysklands hovedstad), Roma, Moskva, Beijing (Peking), Aten og Brussel. 1994: 74 hadde all rett, en fikk 10 poeng for å ha tatt med både Washington og Moskva for "Det hvite hus". Ellers ble følgende byer utropt til hovedsteder: St. Petersburg, Bonn, Shanghai, New York, Genéve, Zürich, Hamburg, og Hong Kong, mens andre foreslo Tokyo, Haag, Oslo, Kreml og Colosseum. Det er overraskende hvor mange som mente at EU's hovedstad ligger i Sveits!
37. Menn: 1898. Kvinner: 1913. Fra 1994: 22 hadde rett årstall for mennene og 63 hadde riktig for kvinnene. Ellers varierte svarene 1789 (for menn) til 1979 (for kvinner).
38. Oppfinneren av dynamitten het Alfred Nobel, og det var formuen han tjente på denne oppfinnelsen som er opphav til Nobelprisene. Merk at Nobel ikke innstiftet noen Nobelpris i Økonomi, men det finnes en pris i Økonomi til Nobels minne. 73 luktet lunten. Andre forslag var at oppfinneren var anonym, at han levde før Nobel, at han fikk Nobelprisen i fysikk i stedet, and han sprengte seg i luften og at Nobel syntes at dynamitten var for krigersk. Det siste er litt riktig, mange spekulerer på om han opprettet fredsprisen rett og slett som en avlat for at han hadde funnet opp noe så farlig. Noen påstod at kineserne fant opp dynamitten først, men det tror jeg er feil!
39. Statoil (75 svar) og Norsk Hydro (104) er i særklasse størst i Norge når det gjelder produksjon, verdi, omsetning og overskudd, men møter noe konkurranse fra NSB og Telenor når det gjelder antall ansatte. Staten er ingen bedrift.
40: Lars Haltbreken er nyvalgt leder av miljøorganisasjonen Natur og Ungdom. (10 riktige svar). Jan Garbarek er jazz-saksofonist, og den internasjonalt kanskje mest kjente norske musiker (97). John Ugelstad er tidligere professor ved Institutt for industriell kjemi, NTH. Han har fått mange priser for sin utvikling av monodisperse polymerkuler som bl.a. har fått betydning i kreftforskningen (79). Joseph Rotblat var med på å utvikle atombomben. Etter som den kalde krigen utviklet seg og trusselen om global atomkrig ble reell tok han avstand fra dette arbeidet og var med på å starte Pugwash-bevegelsen. Dette er en bevegelse av høyt anerkjente forskere som arbeider mot masseødeleggelsesvåpen og at forskere skal være bevisst sitt ansvar for resultatet av den forskningen de bedriver. For dette arbeidet ble Nobels fredspris 1995 delt mellom Pugwashbevegelsen og John Rotblat. Salmon Rushdie er en britisk forfatter som er ansvarlig for boken "Sataniske Vers". Denne boken vakte stor harme blant muslimer, og Ayatollah Khomeini utstedte en dødsordre på Salmon Rushdie. De nåværende religiøse lederne i Iran sier at de ikke vil oppfordre muslimer til å fullbyrde dødsdommen, men de kan ikke trekke den tilbake. Det kan bare Ayatollah Khomeini gjøre, og han døde kort etter at han hadde utstedt dødsdommen. Dødsdommen oppfattes også å gjelde alle som hjelper til å spre boken videre, dvs. selgere og oversettere, og for noen år siden ble den norske forlagssjefen William Nygård skutt og nesten drept, høyst sannsynlig av Iranske fundamentalister. (98 riktige svar) Desmond Tutu er Sør-Afrikansk erkebiskop og vinner av Nobels fredspris for sitt arbeide mot apartheidregimet. Tutu har i den siste tiden vært aktuell i Norge på grunn av hans åpne støtte til Rosemari Køhns arbeid for de homofile i den norske kirke. (84 riktige svar.) George Best er kanskje det største fotballtalentet verden har sett. han spilte for Manchester United på 70-tallet, men etter få år fikk han problemer med sitt alkoholforbruk. (38 riktige svar) 38 riktige svar. 6 kjente alle syv, 16 kjente 6 av dem, 27 hadde 5 rette, mens 26 hadde 4 rette. Andre forslag var at Tutu var apartheidforkjemper eller biskop i Bosnia, og jeg er enig med den som mente at det høres ut som om Haltbrekken er skihopper.
41. Bob Dylan (17 riktige svar/34 i 1994), Cliff Richard (ingen/2), Pave Johannes Paul II (1/3), Pelé (11/14), Elton John (0/8), Marilyn Monroe (32/46) (Hun ble født Norma Jean Mortenssen, hun het Norma Jean Dougherty da hun tok navnet Marilyn Monroe, senere giftet hun seg på nytt og fikk navnet Norma Jean Baker), Mark Twain (4/1), Sputnik (58/70) og Lenin (34/35).
42. De mest "populære" navnene var: Hitler (58), Einstein (27), Jesus (23), Napoleon (17), Columbus (16), Newton (15), Gorbatsjov (11), Stalin (9), Aristoteles (8), Churchill (7), Cæsar (7), Platon (6), Nobel (6), Lenin (4), Gandhi (4), Sokrates (4), John F. Kennedy (4) Mao (3), Alexander den store (3), Arkimedes (3), Washington (3), mens Marx, Muhammed, Edison, Olav den Hellige, Luther og Roosevelt fikk 2 stemmer hver. 40 andre navn ble nevnt, inkludert "MONICA!!" og "bikkja". Jeg har lagt ved en liste på 100 navn forfattet av en kjent tysk forsker, og man merker her fort at verden er mer enn den Europa og USA. Beste forslag sammenlignet med lista var: Muhammed, Newton, Jesus, Aristoteles og Einstein. Lista er fra 1977, og det er opplagt at Gorbatsjov ville kommet høyt inn på denne lista i dag. Svært mange mente at Hitlers betydning var heller negativ...
43: Steder i Norge som fikk en til å tenke på forurensning: Skien/Porsgrunn/ Grenland/Herøya: 25. Oslo, Asker, Akerselva, Indre Oslofjord: 22. Trondheim (sentrum): 10. Moss, Østfold: 6, Odda: 6, Kirkenes (3), Iddefjorden, Nordsjøen, Årdal, Munkholmen og Kjeller fikk to stemmer hver, mens følgende steder fikk en stemme: Alta, Kristiansand (skjærgården utenfor), Sørlandet (sur nedbør), Tofte, Sauda, Mo i Rana, Mjøsa, Langøya, Orkanger, Bergen, Drammen, Mongstad, NTH's kjemilaboratorier og Sulitjelma. Det siste ville antakelig ha blitt mitt valg.
44: Steder i verden som får en til å tenke på forurensning: Øst-Europa (53), inkl. Tsjernobyl (12), Russland (9), Kola (14), Nikel (7) og andre tidligere østblokkland (11). Storbyene (30), inkl. Los Angeles (8), Mexico (8), Tokyo (6), London (3), Bankok (2) og tre andre. Tyskland (11) inkl. Ruhr, Rhinen og skogsdøden. Ellers: Alaska (3) og USA (2), kanskje alle relatert til Exxon Valdez?, Silicon Valley (2), Storbritannia, India, Bhopal og Mururoa.
45. De største miljøkatastrofer verden har sett: Akutte katastrofer: Tsjernobylulykken (29), Atombombene (11), Oljeulykker til havs (5), Golfkrigen (3), 2. verdenskrig (2) Muruoa-sprengingene (1), Bhopalulykken (1). Mer langvarig påvirkning: Befolkningseksplosjonen (6), Nedhugging av regnskogene (5) Bilen/Forbrenningsmotoren (4), Ørkenspredning (3), Sovjet, industrialiseringen, forurensningen av atmosfæren, brenning av fossilt brensel, freonutslippene, kullkraftverkene, matmangel og politikerne. Et interessant forslag var: De største er i Russland, men de er ukjente! Naturlige katastrofer: Meteornedslagene, bl.a. den som utryddet dinosaurene (6), Jordskjelv (5), vulkanutbrudd, inkl. Krakatoa-eksplosjonen (4), Istiden (3).
46: De største miljøproblemene i dag: Forurensning/Fabrikkutslipp (19), Drivhuseffekten (17), Menneskene (13), Bilkjøring (8), Stråling (8), Avfall (6), ressursuttømming (6), Den økonomiske verdensordningen (5), Uttynning av ozonlaget (4), Energiforbuket (2), Røyking (2), og en stemme hver på Regnskogene, Matforsyningen, Olje-gass-utvinningen, Uvitenheten og elektromagnetiske felt som gir kreft.
Skal jeg selv gi min egen vurdering ville jeg si:
De største miljøkatastrofene: 1) Utvikling av en oksygenholdig atmosfære. Anslagsvis 99,99 % av alle organismer døde ut. 2) Masseutryddelser av dyrearter, sannsynligvis p.g.a. en komet eller asteroide. Det er kjent mange slike. De mest dramatiske var den som utryddet dinosaurene for 64 mill. år siden, og en enda større katastrofe som utryddet 70 % av alle dyreslekter før dinosaurene kom til. 3) Istidene.
Skal man se på det menneskene har gjort, så tror jeg ingen enkeltkatastrofe kan måle seg med de naturen selv skaper. Men summen av alt vi gjør er skremmende. Og kanskje er jordbruket det vi gjør som påvirker kloden mest. Jordbruket er bl.a. hovedårsaken til nedhugging av skoger, ørkenspredning og utryddelse av dyrearter. Andre svar jeg har sansen for er "Industrialiseringen", "Mennesket", "Vår livsstil" o.l., mens noen vil finne det riktig å plassere den største skylda på kommunismen. Av enkeltkatastrofer vil jeg plassere 2.verdenskrig, ødeleggelse av regnskogene og de kullfyrte varmekraftverkene høyt. Drivhuseffekten og uttynning av ozonlaget kan også vise seg å gi alvorlige utslag, selv om de største ozonhullproblemene nok er avverget. Når det gjelder "lokale" katastrofer vil kanskje Saddams herjinger med oljefeltene i Kuwait vise seg å være meget vanskelige å rette opp, men kanskje vil uttørkingen av Aralsjøen vise seg å skape adskillig større problemer, så jeg holder denne som den verste. Tsjernobyl-ulykken synest jeg personlig er litt "oppskrytt", særlig som miljøkatastrofe. Det har nokså lite å si for miljøet at noen prosent av en dyreart dør av kreft, så lenge ikke denne dyrearten er mennesket. Faktisk kan ulykken vise seg å være gunstig for miljøet, for nå vil menneskene holde seg unna! Joda, Tsjernobyl-ulykken var utvilsomt en katastrofe for mennesker og samfunn, men neppe den verste for miljøet!
Det er verdt å merke seg at svarene tydelig bærer preg av hvilke ulykker som får mediaomtale. Det er ikke tilfeldig at Exxon Valdez ulykken nevnes som den verste av alle oljeulykker, for den skjedde jo i USA/Canada! (Det var adskillig færre som nevnte den i år enn tidligere år!) Men den er ikke med på listen av de ti største oljekatastrofer. Den største skjedde utenfor Mexico, og da ble det sluppet ut 7 ganger så mye olje. Amoco Cadiz-ulykken i den Engelske kanal var nesten like stor. Mediaomtalen er nok også bakgrunn for forslag jeg har fått om at verdens verste miljøkatastrofe er Arisanulykken, Pinatubo-vulkanen (nær en Amerikansk marinebase!), Orkanen på Vestlandet, jordskjelv og giftgassutslipp i Japan, flystyrten i Lockerbie, og utryddelse av hvalen (er den utryddet?). Hvorfor er det ingen som nevner nedslaktingen av de enorme bøffelflokkene i Nord-Amerika, endevending av 2/3 av øystaten Nauru for å utvinne fosfor, uttørkingen av Aralsjøen eller jordbruket? Har dere tenkt på hvorfor det ikke er store skoger på flatlandet i Europa? Det er ikke alltid at journalistenes interesse faller sammen med miljøets, så man må holde orientert utover det man ser på avisenes førstesidene og på Dagsrevyen.
Resultat, poengfordeling (de fem siste oppgavene gav ikke poeng):
0-30 poeng: 13 stk. 4.5
31-40 poeng: 33 stk. 4.0
41-50 poeng: 61 stk. 3.5
51-55 poeng: 12 stk. 3.0
56-60 poeng: 8 stk. 2.5
61-64 poeng: 2 stk. 2.0
65-66 poeng: 4 stk. 1.5
Karakterene er bare ment som et hint. Jeg fant ingen denne gangen som jeg mener fortjener karakteren 1.0. Mange ville ha vurdert prestasjonene mye strengere. Dere kan trøste dere med at eldre studenter generelt svarer mye bedre å slike spørsmål, så det er grunn til vente forbedringer.
Det er mange som i sine svar viser meget mangelfull forståelse spesielt for miljøproblematikken. Den slags kunnskapsløshet har man ikke lov til å ha i alle fall som sivilingeniør. Men de bekymrer meg kanskje mer de som tilkjennegir et stort engasjement i miljøvern, til dels med sterke meninger, men som gir svar i hytt og pine. Har man valgt landets høyeste tekniske utdannelse har man plikt til å følge med hva som skjer i samfunnet. En ting er at det er nok folk som sprer desinformasjon. Noe annet er det at det ikke bidrar til styrket faglig selvtillit å bli avslørt som uvitende gang på gang. Her kan man ikke skylde på andre enn seg selv, alle skal ha råd til et avisabonnement innenfor rammene for et studielån.
Jeg har inkludert underlige svar her, av to grunner. For det første er de morsomme, og man bør ikke være for hårsår til å kunne le av sine egne blemmer. Men dere trenger å vite at slike misforståelser finnes, og finnes de her så finnes de i alle fall blant de som ikke studerer kjemi. Så ikke vent for mye hvis dere en gang får i oppdrag å informere om et miljøproblem. For øvrig, jeg fant noen svar som jeg rett og slett syntes var for ille til å bli gjengitt her. Det er av og til utrolig hva selv NTH-studenter kan prestere å skrive, og denne gangen var det faktisk et par påstander som sjokkerte meg.
Det kan være uenigheter i vurderingen av enkelte av svarene, og besvarelsene ble ikke vurdert like grundig som f.eks. ved en eksamen. Men totalsummene blir meget sjelden påvirket vesentlig av slike unøyaktigheter, og skal gi et relativt pålitelig bilde av dine kunnskaper innen feltet miljøkjemi.
Og for øvrig, jeg er sikker på at det er minst en feil her som skyldes en tabbe eller at jeg selv har misforstått noe.
Martin Ystenes