Miljøvernforbundets Kurt Oddekalv er en flink agitator. Også som skraphandler fungerer han godt. Men det kan se ut til at mange ikke helt klarer å skille mellom hans engasjement og hans kunnskap.
På Fremskrittspartiets landsmøte påstod Oddekalv at 80% av Bellonas arbeid i Nord-Russland var spionasje. Da Bellona-Hauge rasende krevde at Oddekalv skulle trekke tilbake påstandene, forsvarte Oddekalv seg med at han bare var en enkel snekker som stilte spørsmål. Med andre ord, Oddekalv har ikke greie på hva han uttaler seg om, og han innrømmer det gjerne selv. Han bryr seg ikke om å ha troverdighet.
Så neste gang Oddekalv slenger med leppa, Hauge, ikke bli sint på ham. Legg arma rundt ham og si til ham at det er fint å ha noen som skaper litt liv i miljødebatten, og som kan engasjere. Vi trenger klovner som ham, og man må akseptere at klovner slenger med leppa. Påstandene hans har likevel ikke injurierende kraft, så de trenger du ikke bry deg om.
I Teknisk Ukeblad 28/10 1999 påstod jeg at "Miljøvernforbundet kan siteres for meninger, men ikke på informasjon." Artikkelen hvor jeg skrev dette, omhandlet en serie kronikker som Kurt Oddekalv og Åge Simonsen i Miljøvernforbundet stod bak. Ved å misforstå vel utvalgte vitenskapelige publikasjoner påstod de å kunne dokumentere at utslipp fra søppelforbrenningsanlegg gir naboene kreft. Tilsvaret fra Miljøvernforbundet viste at de var enige i min påstand: "Det er forståelig at --- forholde[r] seg til hovedtyngden av slik forskning som ikke viser vesentlig helsefare. Som miljøorganisasjon må imidlertid NMF forholde seg til de mest urovekkende resultatene." Tilsvaret inkluderte også en av de mest kreative oversettelser jeg har sett ("residual confounding --- explain[s] at least a part of..." ble til "kategorisk avskriver andre forklaringer enn forbrenningsanleggene.").
Det finnes mange eksempler på at Oddekalv ikke er så nøye med hva han påstår. Fra talestolen på Framskrittpartiets landsmøte kom han med følgende kraftsalve rettet mot Carl I. Hagen:
"Når Kalle ikke forstår at CO2 er et problem, er ikke det Kalles problem. Det er rådgiverne hans som har et problem. Hør her, det hele er ganske enkelt å forklare. Kalle, gå inn i garasjen, få Eli til å låse porten og start så bilmotoren. Om du kommer ut etter tre timer, så har du rett. Da er det ikke farlig. Blir du igjen der inne, så har vi alle sammen et problem, sa Oddekalv." (sitat Dagsavisen)
Det som kunne blitt problemet for Carl I. Hagen er først og fremst eksosens innhold av CO, ikke CO2. Dessuten ville han blitt forgiftet, han ville ikke blitt drivhuseffektet i hjel. En gass’ giftighet overfor mennesker har ingen ting med dens klimaeffekt å gjøre.
Høsten 1997 ble Direktoratet for naturforvaltning anmeldt for miljøkriminalitet etter rotenonbehandlingen av Rauma. Ifølge Nationen (30/10 1997) påstod Oddekalv at "Vi kan bevise at artsmangfoldet er redusert med 30 prosent. En myggart som ble innsamlet før rotenonbehandlingen, er regelrett utryddet".
"Beviset" var en total misforståelse av de metodene man bruker for å undersøke biodiversitet. Den myggen som var "regelrett utryddet" hadde dessuten tilholdssted overfor der rotenon var brukt, så det ser ut til at Oddekalv til og med tror at rotenon har tilbakevirkende kraft.
Også stråling interesserer Oddekalv, men ikke nok til at han finner det verdt å sjekke opplysninger. 1. mars 1997 skriver Dagbladet i et tosiders oppslag:"Verden rundt deg er full av helsefarlig elektromagnetisk stråling. "Dette er et stort miljøproblem. Men de ansvarlige myndighetene skjuler det for folk flest, sier Oddekalv." --- "Mor har et jækla problem når hun står og lager mat ved komfyren", sier miljøvernlederen. Klokkeradio ved nattbordet og vannseng er heller ikke bra." Men her var jo Oddekalv og Dagbladet helt på linje, og da må det jo bare bli heftig.
Det er ikke vanskelig å finne andre eksempler på at Oddekalv tøver, men dette bør kanskje holde. Så bare ta det med ro, Frederic Hauge.