Trykket i Aftenposten 6. april 2000.

Barn i nød.

Av professor Martin Ystenes og
1. amanuensis Beate Ystenes,
Trondheim

Tenk deg et barn som blir sperret inn i en institusjon i 10 år, og som har et handikap som gjør at det ikke forstår sin egen situasjon. Etterhvet kommer problemene, foreldrene skjønner ingen ting og de får ikke noe hjelp. Institusjonen sier den ikke har noe å tilby. Prøver de å snakke med andre foreldre får de beskjed om å jekke seg ned. De oppdager at barnet etter loven faktisk har krav på hjelp, men at kommunen får problemer ved å følger loven - ikke ved å bryte den.

Vi snakker om et uvanlig intelligent barn på en norsk skole. Tall fra Sveits tilsier at ½% av alle skolebarn har alvorlige problemer på grunn av grov understimulering, en understimulering som neppe ville vært akseptert om barnet hadde vært en hund. 15-40% av barna regnes som "normalt understimulerte". En rapport gjengitt i Dagsavisen, 15. januar 2000 avslørte at Norge var det landet i verden som gjorde minst for evnerike barn, så prosenttallene er neppe bedre hos oss enn i Sveits. Det skal ha blitt verre med 6-årsreformen.

Tenk deg at ditt barn plutselig viser at det kan lese før fylte fem år. Det er 2-3 år til barnet skal lære å lese på skolen. Det finnes barn som kan lese i treårsalderen og leser bøker om astronomi før de begynner på skolen. I et helt år skal det plages med "ukas bokstav". Ei mor oppdaget at sønnen kunne lese før fyllte tre år, og fjernet bokstavklosser og alt annet som kunne stimulere leselysten. Tilliten til norsk skole er ikke større. En far oppdaget at hans meget evnerike sønn ble vurdert som MBD-barn.

Manglende utfordring i skolen for slike barn blir ofte et problem. De som klarer seg bra er gjerne de som er meget aktive utenom skolen eller som får lærere som skjønner at ulike elever trenger ulike utfordringer. Men mange potensielle vinnere vil ende opp som regelrette tapere. De har gjerne problemer med å kommunisere med jevnaldrede - barn forstår ikke at andre ikke forstår det samme som dem. Faglig sett glir de gjennom skolen uten å gjøre, inntil de plutselig møter veggen i form av et problem som ikke løser seg av seg selv. På siden http://barn.ystenes.com har vi samlet sitater fra noen av de svært mange som har kontaktet oss etter at vi først tok opp problemet.

Overskriften "barn i nød" er tatt fra en formulering i en artikkel om dette problemet i en sveitsisk avis. Artikkelen omhandlet Talenta (se: http://www.talenta.ch), den første skolen i Sveits laget for barn med dette handikappet. "Jeg kan bare huske en doktorgrad om evnerike barn ved Universitetet i Oslo", sa professor Asbjørn Birkemo til Dagsavisen. får se slike skoler i Norge, men man kan kanskje håpe på en større oppmerksomhet rundt problemet.

Vi lurer på når vi får se den første går til sak mot staten for ødelagt liv på grunn av grov understimulering i skolen. Ifølge loven har alle barn krav til å få undervinsingen tilpasset sine anlegg, men i lovens forarbeider har politikerne lagt inn et eneste unntak: Evnerike barn. Antakelig vil vedkommende tape saken, men det hadde vært interessant å se hvordan menneskerettsdomstolen ville ha reagert.

En tilbakemelding vi har fått er følgende: Har man evnerike barn, bør man sende dem til en privatskole - uansett hvilken. Privatskoler har i det minste egeninteresse av å holde på barnet, og for å få til det må de få det til og trives. Trond Giskes utspill om privatskoler i den sammenheng er derfor dårlig nytt for evnerike barn. Den nye skoleministeren er forhåpentligvis ikke hlar over at han dermed ofrer en gruppe barn for sin politiske ideologis skyld.

Martin og Beate Ystenes