Oss nerder imellom

Memo 14/2006

Jeg er nerd. Jeg er så nerd at jeg ikke vet hva ordet betyr, men jeg har hørt det så mange ganger som skjellsord at jeg antar det passer på meg. Så for å være helt sikker bør jeg kanskje si: Jeg tror jeg er nerd.

Beviset fikk jeg i ”Vil du bli millionær” på spørsmål om hvem som var minst av Venus, Mars, Saturn og Uranus. Kandidaten kjente planetenes plassering og type og kunne derfor utlede at Mars måtte være minst. For programlederen var dette så fantastisk at han slo seg på knærne og lo imponert. ”Er jeg virkelig så nerd?” tenkte nok kandidaten.

Hvis jeg fikk spørsmålet ville jeg svart omtrent slik: Venus er litt mindre enn Jorden, knapt 13.000 km i diameter. Mars’ diameter er neppe over 8000 km. Saturn er nest største med rundt 100.000 km, mens Uranus og Neptun begge er rundt 50.000 km. At tallene er unøyaktige er uvesentlig, men jeg ville visst at svaret var rett. Dessverre ville jeg også ha overbevist programlederen og publikum om at jeg var nerd. Hvis jeg kom så langt, da, for jeg vet ikke hvem som var programleder for Idol eller hvor mange barn Britney Spears har med Bill Clinton.

Å være nerd har sine fordeler. Jo mer du vet, jo mer kan du slutte deg til. En indisk dinosaur heter barapasaurus fordi store knokler heter ”bara pa” på indisk. En nerd som vet dette og får spørsmål om hva India heter på indisk, og får ”Bharat” som et alternativ, vil gjette at det er en sammenheng. Nerder finner også fram på Internet. Jo mer du vet, jo mer kan du vite, detaljkunnskap er en mer effektiv søkemotor enn Google.

Enda viktigere er det at det er gøy å vite. Ikke fordi man vet mer enn andre, men fordi man vet. En medelev i barneskolen skrev opp hovedsteder og testet klassekamerater. Jeg fikk spørsmål om hovedstaden i Syria. Det irriterte meg at halvnerden ikke uttalte Damaskus riktig, så jeg gikk hjem og pugget 100 hovedsteder. Han sluttet å spørre, men det gjorde ingen ting, for nå kunne jeg 100 hovedsteder.

Det er gøy å være nerd i geografien. På kontoret mitt henger et Afrika–kart av den typen som hang i klasserom den tiden lærerne var nerder. Kartet bruker jeg til å avsløre mednerder, det er ufattelig mange sære detaljer man kan diskutere. Vet du at det eneste stedet i verden hvor fire landegrenser møtes er i det sørlige Afrika? Det er ingen fireriksrøys der, stedet ligger midt i Zambezifloden. Har du sett at Ghana er dominert av en enorm kunstig innsjø, at du nesten kan dra med båt opp Senegal fra Senegal og hoppe over i Niger og komme ned i Nigeria og at Afrika er den verdensdelen med færrest øyer og halvøyer? Vet du at fire vanndråper som havner i hver av de fire største sjøene i Øst–Afrika har vidt forskjellig skjebne, at Timbuktu ligger i Mali og at sørspissen av den Arabiske halvøy passer perfekt inn i Etiopia hvis man ser på fjellkjedene og ikke på strandkanten?

Det eneste som er mer moro enn et slikt kart er et leksikon. Har du noen gang lest leksikon på do? Harald Eia gjorde det, så jeg tror han er nerd, han også. Er du nerd, er du annerledes. Er du annerledes bør du være det på samme måte som alle andre, ellers skiller du deg ut. Akkurat det er det mest frustrerende ved å være nerd. ”Jeg vil heller sitte hjemme og pugge en fremmedordbok enn å dra på fest.” Jenta på 17 år som skrev dette er en nerd (ei nerde?) etter mitt hjerte.

Vil du finne andre nerder, skal du fortelle om alt som interesserer deg. Stopp hvis du prater vedkommende i hjel, for da er hun/han en ikkenerd eller har hodepine. Det kan være vanskelig å skille mellom de to tilfellene. Klarer du ikke å prate ham/henne i hjel, så fortsett. Da vil dere bruke de neste timene til å minne hverandre om at det snart er på tide å avslutte.

Et problem for nerdene er alle norsklærere som egentlig ønsket å bli sportsjournalister og gav stilene en rød påskrift med beskjed om å beskrive følelsene. Hvorfor gjør de det? Du beskriver skrikingen fra bremsene på rustne jernbanevogner så intenst at du blir lodden på tennene og så får du beskjed om å skrive at du fikk vondt ørene og lengtet hjem til mor? Hvis en norsk fotballspiller på gjennomløp ser lærkula komme ballistisk inn fra høyre og på et øyeblikk beregner gunstigste utgangsvinkel før han drar til med strak vrist slik at ballen smeller inn i stolperota, men deretter treffer den brasilianske keeperen i gluteus maximus så ballen likevel ruller over streken, da er det bare norsklærere som vil spørre ”hva følte du da?” Jeg tror ikke at han først og fremst var irritert over å ha beregnet utgangsvinkelen feil og måtte ha hjelp av keeperen for å få ballen i mål. Og når resten av laget kaster seg over målskåreren og dekker ham med kropper som til sammen er like tunge og svetteluktende som en hest, da er det ikke mitt primærbehov å sette ord på følelsene og si at de ble glade.

Tilbake til ”Millionær”. Tenk deg følgende inngangsoppgave: Ordne disse hovedstedene fra nord til syd: Oslo, Berlin, Roma, Kairo. Etterpå leser programlederen opp riktig rekkefølge. Punktum finale. Tenk om alternativene hadde vært Chisinau, Tshwane, Naypyidaw eller kanskje en hovedstad du ikke visste om? Hadde det ikke vært moro å vite hvilke land byene tilhørte?

Er du enig, er du nerd. Er du nerd, er du allerede på vei til atlas, leksikon eller Wikipedia. Hvis ikke er du ikke nerd, i høyden en wannabe. Hvordan føles det?