| source: http://www.chembio.ntnu.no/users/ystenes/sproyt/arkiv/april_00.htm | Ansvarlig: Martin Ystenes © |
Sprøytvarslerens arkiv,
|
Oppslag i april 2000 |
Sprøytvarsleren |
|
Copyright, bruk etc. Tips, kritikk, tilsvar etc Boken: "Sprøytvarsel". Arkiv (> 700 oppslag) Kunnskapstesten (test.ystenes.com) Myter innen naturfag og miljø etc. Populærvitenskapelige lenker Tipse-toppen www.vitenskap.com Skrytealbumet, medieoppmerksomhet, kronikker etc. Statistikk over besøk. |
Skriver Nettavisen, og viser at de kan forklare denslags på en enkel og fornuftig måte, i alle fall når de har gode kilder som kan oversettes. Overskriften, derimot, kan tyde på at det hele bryter sammen når de skal sette sine egne ord på det:
Grønt lys for antibiotika-resistent legemiddel
At de tør! Tenk hvis antibiotikaresistensen sprer seg til matvarer, de kan jo genmanipulert av det!
Like merkelig var kanskje denne formuleringen i NRK2, 23. april. I en reportasje fra Australia spiste en dame kengurukjøtt og fortalte at det var så bra. Fritt for hormoner og andre ekle ting... (Sitert etter tipserens hukommelse. "Sigve" fortteller at uttalelsen kom fra Justine Shapiro i serien Lonely Planet frå Sydney.) Jeg regner med det var fritt for atomer og gener også.
Jeg takker Terje Rutgersen og Einar Andresenfor tips.
27. april 2000.
Bildet viser en stjerne på størrelse med jordkloden som går i oppløsning i et virvar av farger og brennede gass, skriver The Sun. Denne himmelske omveltningen skjedde for 6500 år siden i Aquila-konstellasjonen. Vårt eget solsystem vil trolig lide samme skjebne, og jordkloden vil bli oppløst i flammer.
Jeg vil anta at stjernen som eksploderte var på størelse med solen og ikke med jorden, ellers ville det neppe være relevant for vårt solsystem...
I stedet for fagordet konstellasjon, kunne man kanskje ha brukt det mer kjente ordet stjernebilde. Og selv om gass-skyen i stor grad består av den brennbare gassen hydrogen, så vil den faktisk ikke brenne. Det er nemlig lite oksygen i verdensrommet.
Videre vil jorden være livløs lenge før den tid. Før sola eventuelt eksploderer vil den ha vært gjennom en periode som rød kjempestjerne, og alle hav ville for lengst ha kokt inn til tørrhet.
For øvrig skrev VG 28. april i forbindelse med samme bilde:
Hver eneste stjerne vi ser på nattehimmelen er en sol i et eget solsystem. Hver sol, inkludert vår egen, er et gigantisk atomkraftverk der drivstoffet er heliumet som finnes inni stjernen.
Jeg takker Nils S. Normann, Håkon R. Landa, Ingebrigt Hole, Jørn Løkken og Tor Haugen for tips.
27. april og 2. mai 2000.
Påstår Naturvernforbundets leder Erik Solheim. At et nesten samlet vitenskapelig miljø har avvist resultatene til Dr. Arpad Pusztai som uholdbare, er for Erik Solheim tydeligvis uinteressant. Hvis kampen mot genmat kan vinnes gjennom ukritisk holdning til informasjon, er det tydeligvis godt nok for ham. At denslags rykteridning skader miljøvernet troverdighet på sikt, det burde likevel interessere ham. Hvis han da er genuint interessert i miljøet, og ikke bare i oppmerksomhet rundt sin organisasjon og eventuelt sin egen person.
Jeg har omtalt medias behandling av Pusztai-saken flere ganger tidligere. Se blant annet Manipulert nyhet, Livsfarlig å lese Dagbladet, Pusztai går igjen, Gode myter for ukritiske politikere, Pusztai-saken igjen, Pusztai er en god Dagbladetsak og Enda mer om Pusztais poteter.
27. april 2000.
Hvis man ikke vet dette, så kan man nok misforstå hva som menes med et "flatt univers". Skjønt hvis man fulgte med i O-fagstimene i barneskolen, så burde man vel strengt tatt ha skjønt at denne tolkningen i Tekst-TV ikke akkurat var fornuftig:
Selv om det i sin tid viste seg at jorden var rund, kan det forholde seg helt annerledes med selve universet. Britiske vitenskapsfolk mener nå nemlig at hele universet er flatt som en pannekake, og ble til for mellom 10 og 20 milliarder år siden. Forskerne er kommet fram til dette etter å ha målt stråling fra verdensrommet gjennom et mikrobølgeteleskop i en ballong høyt over Antarktis. Det kartet som da kom fram, tyder på at universet er flatt.
Nettavisen (27. april) er noe klarere i sin presentasjon av oppdagelsen, men bruker i det minste følgende overskrift:
Jorda rund - universet flatt
27. april 2000.
Vi fikk en radiorevolusjon i 1993, da NRK Radio delte seg i tre kanaler - omtrent på samme tid som vi fikk vår første landsdekkende, kommersielle kanal i P4. Siden den gang har radioen fått 200000 flere lyttere pr. dag.
Skal man tolke dette bokstavelig, har radioen fått over en halv milliard nye lyttere siden den gang, bare i Norge!
Jeg takker Trygve Pløhn for tips.
26. april 2000.
En annen måte å måle kosmiske avstander og aldre er å avgjøre hvor bøyd lyset blir mens Universet utvides.
Formuleringen er funnet i CNN Norge. Lignende rariteter er funnet i Bergens Tidende.
Jeg takker Yngve Hafting, Nils S. Normann, Morten Moen, Asgeir Sunnanaa, Asle Olufsen, Einar Andresen og Ellen Johnsen for tipsstorm.
26. april 2000.
Derimot har jeg fått korreks fra meget kompetent hold for sprøytvarsling av følgende påstand:
Astronomer har oppdaget det fjerneste objektet som noensinne er observert, en kvasar som ligger 26 milliarder lysår fra Jorden .... Universet er i dag trolig rundt 14 milliarder år gammelt. ... Da den sendte ut lyset, var den bare 4 milliarder lysår fra det stedet i verdensrommet der Jorden senere dukket opp.
Min kommentar var: Hvis den var 4 milliarder lysår unna da den sendte ut lyset, må det bety at lyset har brukt 4 milliarder år. Lyset hastighet er nemlig, per definisjon, et lysår per år. Hvis avstanden er 26 milliarder lysår i dag, må kvasaren ha beveget seg i forhold til oss med en hastighet på ca. 5,5 lysår per år. Slik jeg forstår relativitetsteorien, virker det litt vanskelig.
Flere påpeker at likevel det kan skje utfra en modell hvor det er rommet som utvider seg, noe som kan gi avstandsøkninger som er større enn lyshastigheten. Dette gis som en forklaring på rødforskyvingen av lys fra kvasarene og på mikrobølgestrålingen fra "Big Bang". En forklaring på de store avstandene utfra denne modellen finnes her
Jeg må innrømme at jeg har hørt dette modellen før, men faktisk ikke trodd at den hadde større betydning enn som en kuriositet. Så langt har jeg trodd at astronomene stort sett var enige om at disse effektene kunne forklares utfra at relativistiske hastigheter gjør at tiden går langsommere og at frekvensene derfor blir lavere. Tidsforskyvingen er et eksperimentelt bevist faktum, men såvidt jeg vet finnes det ingen observasjoner eller eksperimenter som entydig støtter tolkningen utfra universets ekspansjon. (Jeg kjenner til de nye resultatene som kan tyde på at universets ekspansjon øker, noe som igjen kan tyde på at det finnes en "kosmologisk konstant". Men det er vel en annen skål?)
Er det noe som kan gi meg en state-of-the-art insider avklaring her? Uansett aksepterer jeg at formuleringen om avstanden ikke er sprøyt, så lenge den er i samsvar med en hypotese som anses som vitenskapelig plausibel.
Jeg takker Øystein Olsen, Karl Ove Hufthammer, Håkon Enger og Haakon Dahle for kommentarer.
2. mai 2000.
Visste du at hver tredje bruktbilkjøper er en mann? Og at 7 prosent av bilkjøperne er firmaer? Dermed er det rundt 20 prosent igjen - der bilkjøperne er kvinner.
Helt nøyaktig 100% blir vel ikke dette tilsammen?
Jeg takker Eivind Skjæveland for tips.
14. april 2000.
Her er det tydeligvis mer enn bare meg som er forvirret. Hvordan skal man forklare at taket bare tålte 50 kg/m2, når det ikke brøt sammen før det ble 190 kg/m2 snø på taket? Hadde det hjulpet at taket hadde tålt 150 kg/m2? En forklaring kan være at det sånn helt plutselig ramlet 140 kg/m2 snø i løpet av sekunder. En annen forklaring kan være at det bare var 50 kg snø på taket (det står ikke 50 kg/m2), og at taket var så lite at det tilsvarer 190 kg/m2.
Forklaringen er vel heller at et tak skal konstrueres for å tåle en viss snømengde, og så skal det være en meget stor sikkerhetsmargin. Dermed er det tilstrekkelig å konstruere et tak som skal tåle 150 kg/m2 når man vet at det kan komme 190 kg/m2. Kan det tenkes at en konstruktør med IQ på VG-nivå rett og slett kan ha gått vill i dette og trodd at et krav om å tåle 150 kg/m2 faktisk betød et krav om å tåle 150 kg/m2?
Jeg takker Jostein Røyset og Terje Fredvik for tips.
14. april 2000.
Som gymnasiast gikk jeg en gang rett bak to matematikklærere som tydeligvis diskuterte eksamensbesvarelser de hadde sensurert. Den ene hadde tydeligvis rettet en helt håpløs besvarelse, for jeg hørte ham komme med følgende hjertesukk: "Jeg skjønte det var en privatist da jeg så at han skrev X-aksje og Y-aksje."
Noen feil er avslørende. Ikke denne, for det er lenge siden Adresseavisa avslørte at dens journalister ikke akkurat behersker matematikken. Skjønt de burde kanskje vite hvordan "ph" uttales. Har du noen gang hørt snakk om at "fi" er 3,14?
Jeg takker Stig Tjelle for tips.
12. april 2000.
Selv ikke de sarteste perioder i en klaverkonsert lar seg ødelegge i Omega. For nivået av støy er til tider så lavt at det eneste som sladrer om at du beveger deg med drøye 40 meter i sekundet er speedometernålens standhaftige okkupasjon av "80" på speedometeret.
80 km/t tilsvarer 22,2 m/s, omregningsfaktoren er 3,6. Jeg mistenker journalisten for å ha forlest seg på en båtartikkel. Omregningsfaktoren fra knop til meter per sekund er nemlig meget nær 2 (ca. 1,95).
Nettavisen avslører manglende tallforståelse kanskje enda tydeligere:
Tredobling av kabelsurfingen. Chello Broadband har nå 171.000 kunder som surfer på Internett over kabel-TV-nettet i Europa, Latin-Amerika og Australia. Kundemassen har vokst 367 prosent siste år.
Er en økning på 367% virkelig det samme som en tredobling?
Jeg takker Jan Sæther og Torger Tokle for tips, og Geir for å ha rettet opp en regnefeil fra min side...
12. april 2000.
Britisk atomkraftverk evakuert etter lekkasje. Nær 300 mennesker ble evakuert fra et britisk atomkraftverk søndag etter at det ble oppdaget en karbondioksid-lekkasje i kjelleren.
Det er alltid dramatikk i media om det skjer noe ved et atomkraftanlegg ("Atomkraftarbeider fikk flis i fingeren. Undersøkelser slo fast at flisa ikke var farlig radioaktiv"). Spesielt, selvfølgelig, hvis det kan påvises at det var en risiko for befolkningen nær anlegget. Denne gangen var det heldigvis trygt:
Ifølge energiselskapet British Energy var det aldri noen fare for befolkningen i området.
Utfra oppslaget kan det se ut som om en CO2-lekkasje skulle kunne være en fare for omgivelsene. I disse gasskraftdebatt-tider ville det vært et viktig poeng å ta med seg. Men det som British Energy mente var at det ikke hadde vært farlige lekkasjer av radioaktivitet.
Jeg takker Einar Andresen for tips.
11. april 2000.
- Båten kan gå opp mot 20 knop. En orkan kommer aldri over 14 knops hastighet. Det betyr at du kan seile fra orkanen, sier Brodin med et stort smil.
14 knops vindhastighet er vel ikke en orkan?
Og nå har jeg fått en masse meldinger som forteller meg at det ikke var så galt likevel, bare litt klønete formulert. Det kunne ha stått "orkansystemet kommer aldri over 14 knop" eller "orkanen flytter seg ikke med mer enn 14 knop", så hadde det vært klart. Målet var ikke å seile raskere enn en orkan, men å unngå å komme inn i orkansystemet.
Jeg takker Roar Larsen og Sven Oskar Olsen for tips, og Rune Aasgaard Terje Strøm Thomas Thorning Grundt Ken Rune Helland for forklaringen.
11. april 2000.
Skriver Dagbladet. Hva bygger de påstanden med? Jo, dette:
Ifølge en ny britisk undersøkelse vurderer mennene sin egen intelligens betydelig høyere enn kvinnene vurderer sin. Mennene vurderte i gjennomsnitt sin egen IQ til 127, mens kvinnene satte sin til 120.
Jeg lurer på hvordan Dagbladets journalist (eller NTB sin) vurderer sin egen intelligens, men dette var ikke overbevisende. For hvis kvinner vurderer sin IQ i gjennomsnitt til 120, så betyr det at de i gjennomsnitt vurderer seg som 20 poeng smartere enn gjennomsnittet. At menn er enda mer urealistiske i sin vurdering av sin egen IQ, er en helt annen sak.
Hvis du lurer på hvor stor din IQ er, så finner du lenker til en del IQ-tester her. I gjennomsnitt vil du bli 20% skuffet hvis du er kvinne, og 27% skuffet hvis du er mann. (OK, da: 17% og 21%...)
Men hvis du finner det selvfølgelig at Dagbladet måtte inkludere følgende setning i artikkelen, så kan du trøste deg med at du i alle fall har en PKQ (politisk korrekthets-kvotient) godt over 100:
Kvinner er selvfølgelig ikke dummere enn menn.
Neida, men de er så søte og yndige at det bare er helt naturlig at store, sterke journalister beskytter dem litt...
Jeg takker Trond Erik Vee Aune for tips.
10. april 2000.
Ozonlaget i stratosfæren beskytter jorda mot skadelig ultrafiolett stråling. Fortynningen av ozonlaget vil gi flere tilfeller av hudkreft og andre sykdommer. Det er allerede registrert en økning i hyppigheten av hudkreft i Nord-Europa, sier EU-kommisjonens talskvinne Andrea Dahmen.
Dette stod på VG nett 5. april. Dagen etter skrev VG i papirutgaven kort og godt at
Det har allerede gitt mer hudkreft i Europa.
Det er riktig at reduksjonen av ozonlaget øker UV-strålingen, og det er riktig at dette vil kunne gi flere tilfeller av hudkreft. Men når økningen per i dag er beregnet drøye 10 tilfeller per million mennesker (ca. 50 i Norge) per år og det er ca. 5000 tilfeller per år i dag, hvordan kan man ha klart å måle økningen? Spesielt når økningen er så rask (ca. 8-dobling siden krigen) på grunn av mer soling, så skal det godt gjøres å finne en mulighet for å kunne påvise en ca. 1% økning.
Aftenpostens presentasjon av de nye dataene om ozonlaget, illustreres av et vakkert bilde av en hvit bjørn som hopper mellom isflak. Men hvorfor kaller man den en "polarbjørn"? Er det en automatisk oversettelse av det engelske "polar bear" fra en som aldri har hørt det norske ordet "isbjørn".
Jeg takker Jostein Røyset, Terje Fredvik, Jan Haugland og og Jørn Løkken for tips.
7. april 2000.
Resultatet var meget interessant sett fra dette synspunktet: Lesbiske kvinner hadde i gjennomsnitt et lengdeforhold mellom disse to fingrene som mer likt det man finner hos menn. For homoseksuelle menn var forholdet litt mer likt det man finner hos kvinner, men forskjellen var for liten til at man kunne trekke noen sikker konklusjon. Konklusjonen er at seksuell legning - i alle fall i mange tilfeller - kan bli bestemt på forsterstadiet.
Det poenget har, så langt jeg har kunnet se, ingen norske aviser oppdaget. Derimot har de oppdaget at det er en sammenheng mellom seksuell legning og fingerlengde. At forskjellen for menn er så liten at man ikke engang kan finne noen klar forskjell for gruppene som helhet - og derfor selvfølgelig ikke kan trekke konklusjoner om enkeltindivider - har man ikke engang lagt merke til. Sannsynligvis kan man heller ikke si noe som helst om den enkelte kvinne heller, selv om gjennomsnittsverdiene var målbart forskjellige. Likevel ender man opp med følgende tøvete oppslag:
Med NTB som kilde gjengir Nettavisen misforståelsen 29. mars, blant annet på denne måten:
Hvor stor er avstanden mellom pekefingeren og ringfingeren din? Det kan avsløre om du er hetero- eller homofil.
Betyr det at du kan endre din seksuelle legning ved å sprike med fingrene? VG skriver 29. mars at:
Jo mindre forskjellen er, desto større er sannsynligheten for at eieren av fingrene er homoseksuell eller lesbisk.
Homoseksuell eller lesbisk, må vel tyde på at homoseksuell viser til menn. Men den som laget denne formuleringen ha tydeligvis ikke oppdaget at fingerlengden påvirkes forskjellig vei for menn og kvinner. Slik det står blir det derfor fullstendig ulogisk. Følgende formulering fra Osloposten var ikke bare ulogisk, men også direkte søt:
Forskere ved Universitetet i Berkeley, California har studert sammenhengen mellom fingerlengde og seksuell lengde.
Lignende misforståtte og forvirrende kommentarer er også funnet i Adresseavisen og har sannsynligvis dukket opp i mange norske medier ellers. Som konklusjon på disse oppslagene, skriver Dagbladet på ledersiden følgende:
Lengden på høyre pekefinger er avgjørende for den seksuelle legning, slår amerikanske forskere fast. Vitenskapen er grensesprengende.
Når vitenskapen blir tåpelig av å bli presentert i norske aviser, så behøver det ikke bety at det er noe feil med vitenskapen. Det kan være norske medier, gjerne Dagbladet, som forvrenger historien. Det mest grensesprengende her, må vel være Dagbladets tro på at de har greidd å gjengi forskningen riktig.
Jeg takker Svein Thore Hagen, Trond Erik Vee Aune, Frank Jørgen Solem, Rolf Marvin Bøe Lindgren og Beate Ystenes for tips.
6. april 2000.
Gassmengden i tankene er ifølge målinger gjort natt til torsdag redusert med
omkring ti prosent. Det betyr at det er omkring 90 tonn gass igjen i tankene.
- Resultatene fra de siste målingen tatt tidlig torsdag er ennå ikke klare, men mye tyder
på at gassinnholdet er redusert ytterligere, sier politiinspektør Ragnar Ingberg
Skrev VG. En avis skal bringe nyheter, men jeg oppfatter det ikke akkurat som noen sensasjon at gassnivået synker når gassen brenner. Jeg ville faktisk ha blitt mer overrasket hvis nivået steg, og det er jo bra å få bekreftet at så ikke var tilfelle. I en annen meldig skrev de:
Varmesøkende kameraer hadde tatt bilder av gassnivået i tankene, og disse bildene viste at en del av gassen i begge de to tankvognene var brent opp i løpet av de 23 timene som hadde gått siden kollisjonen.
Det var godt å få bekreftet at det ikke bare var plastflammer vi så. Det hele kunne jo ha vært en litt forsinket aprilspøk!
Jeg takker Beate Ystenes for tips.
6. april 2000.
Påstod P4-nyhetene. Jeg er ikke sikker på hva PBDE betyr, men et tungmetall er det ikke. Antakelig er det en organisk-kjemisk forbindelse, gjerne med noen bensenringer og litt klor og sånt. (Et søk på nettet antyder at PBDE betyr polybromerte difenyletere, dvs. forbindelser med brom og ikke med klor.)
For øvrig er det lett å unngå tungmetaller i melken. Det er bare å drikke lettmelk.
Jeg takker Tove Nicolaysen for tips.
5. april 2000.
De to planetenes eksistens styrker ifølge astronomene teorien om at mange av de større planetene kan være omgitt av mindre planeter. Denne såkalte snøball-teorien, går ut på at planetene vokser fra større til mindre i en ring av stjernestøv.
Nå er det ikke vanskelig å finne planeter som er mindre enn Saturn. Jeg for min del står på en, akkurat nå. Det spesielle er å finne såvidt små planeter rundt andre stjerner - de er nemlig så langt unna at de er vanskelig å oppdage når de er såvidt små.
Det er heller ikke bare en teori at store planeter skal være omgitt av små planeter. Jupiter og Saturn har mer enn ti hver, og selv Jorden har en. Normalt kaller vi det måner. Og hva mener man med at planetene vokser fra større til mindre? Jeg trodde de vokste andre veien?
Artikkelen ble blant annet funnet i Aftenposten og Adresseavisen. Nettavisen hadde en langt bedre beskrivelse, selv om følgende formulering er litt spesiell:
Jupiter, som er en gigantisk gassklump
Jeg takker Trond Erik Vee Aune, Per B. Lilje, Frode Hansen, Kjell Myre, Rolf Manne og Morten Moen for tipsstorm.
4. april 2000.