| source: http://www.chembio.ntnu.no/users/ystenes/sproyt/arkiv/april_01.htm | Ansvarlig: Martin Ystenes © |
Sprøytvarslerens
arkiv, |
Cesium er ikke et stoff å tøyse med. Det opptas i muskler og vev, og du får det ikke ut av kroppen.
Halveringstiden for Cs i kroppen er ca. 110 dager. Det tar litt tid, men du blir kvitt det. Man skal ikke tøyse med påstandene, heller.
Jeg takker Rajdeep Singh Sidhu for tips.
30. april 2001.
Det eneste menneskeskapte som kan sees fra månen.
Se på en vei fra et fly, og tenk deg så hvordan det ville vært førti tusen ganger så langt borte. Veiene kan være lengre enn den kinensiske mur, og i tillegg bredere. Høyden burde ikke ha noe å si. Det er utrolig hvor seiglivet den myten er!
Jeg takker Irene Nordengen for tips.
Jeg har fått kommentarer om at den kinesiske mur kaster skygge, og at denne kan observeres fra en viss høyde. Det er riktig, Men husk at muren er langt mer mot syd enn vi er, og går stort sett i retning øst-vest. Skyggene kan derfor ikke bli så veldig lange. Følgende sitat fra "Science News" (December 24 & 31, 1994) viser dette
From their vantage point only a few hundred kilometers above Earth's surface, astronauts aboard the space shuttle can easily make out Homo Sapiens' handiwork. Urban sprawl, ribbons of roads, quilted cropland, razed patches of forest, and some national boundries show up. Yes, even the Great Wall stands out amid the Chinese countryside when the sun hits it just right.
At muren er blant de mange byggverk som kan observeres fra noen hundre km, betyr ikke at det kan sees fra Månen, 400.000 km unna. Følgende sitat fra samme utgave "Science News" understreker det:
Twenty-five years after his historic moonwalk, Buzz Aldrin wants to put to rest a nagging myth. For the record, Apollo astronauts could not see the Great Wall of China or other evidence of human existence from a distance of 400,000 kilometers. "That's a misconception. Journalists have fallen into that trap just to be sensationalistic," he decries.
Jeg takker Jarle Hatten for sitatene.
30. april 2001.
Det forskes på harddisker som benytter seg av væske hvor man erstatter atomene i væsken med informasjon.
Forklar, forklar...
Jeg takker Trond Holen for tips.
26. april 2001.
Mer enn to billioner mennesker i verden opplever bokstavene som en gåte.
Hvor mange som har problemer med tallene, står det ingen ting om...
Jeg takker AndrÚ Svee for tips.
26. april 2001.
Skriver Einar Hagvaag i introduksjonen til en artikkel i Dagbladet. Men er det riktig at baskerne er det eneste urfolket i Europa som ikke snakker et indo-europeisk språk? Otte Naustvoll kommenterer, med en stor gard av fullstendighet, på denne måten:
Kanskje kan man definere seg bort fra en del av problemene, ved å hevde at f.eks. maltesisk ikke tales på "europeisk" territorium, og ved å glemme, kanskje høyst forståelig, at jakati tales både i Moldova og Ukraina. Begge disse språkene hører til den arabiske undergruppen av sørlige sentral-semittiske språk.
Ved å definere bort så store deler av Russland og de andre gamle sovjetrepublikkene hitenfor Ural at man kan se bort fra altayiske språk som tsjuvasj, tatar, gagauz, kumykh og azerbaidsjansk, så gjør man det jo også lettere for seg selv, men det blir kanskje ikke helt riktig? Og hva med tyrkisk, som også hører til denne språkgruppen?
Man må også behendig glemme alle de kaukasiske språkene. Det er unektelig mange av disse som er ukjente for folk flest, men en journalist burde kanskje ha hørt om georgisk, abkhazisk, tsjetsjensk eller ingusjetisk, ettersom disse nasjonene jo har figurert i nyhetsbildet de siste årene med sine interne og eksterne kriger.
Kanskje kan man ikke forvente at journalister har hørt om finsk-ugriske språk som tsjeremis, ingrisk, karelsk, livisk, ludisk, vepsisk, votisk, mordvinsk, komi og udmurt, som alle hører hjemme innenfor det europeiske Russlands grenser.
Men de mer oppegående burde vel ha hørt om estisk? Og hva med ungarsk? Og man burde kanskje ikke ha glemt våre egne naboer i Finland, som stort sett faktisk snakker finsk?
Til slutt burde en norsk journalist, selv om han jobber i Oslo, kanskje ha husket at vi også her i vårt eget land har et "urfolk" av ikke-indoeuropeere, som fortsatt holder fast på sine forskjellige samiske språk og dialekter?
Er det noen som ikke er overbevist?
Jeg takker Otte Naustvoll for tips og kommentar helt etter mitt hjerte!
Etter en diskusjon hvor også Jørn Andersen, Rolf Manne og John Mosand har vært involvert, er det klart at problemet er enda mer kompleks enn det Otte Naustvoll har antydet. Hvis man velger en geografisk definisjon av Europa, som ikke helt samsvarer med den politiske, så faller landene hvor de kaukasiske språkene georgisk og abkhazisk snakkes utenfor, mens tsjetsjensk og ingusjetisk holder seg innefor. Men en geografisk definisjon, kunne man også ha tilføyd kazakh og uighur, ettersom det vestligste Kazakstan geografisk sett ligger i Europa. På den annen side er det utvilsomt riktig å inkludere kalmukkisk, som snakkes i Moldova. Kalmukkisk er fra den mongolske undergruppen av altaiske språk, mens de øvrige altaiske språk som er nevnt (og det er enda flere av dem i Europa) er av den tyrkiske undergruppen. Er det noen som finner enda flere språk?
Jeg refererer også John Mosands kommentar:
Det korrekte er at baskisk er Europas eneste såkalte "isolat", d.v.s. at det er et språk uten påviselig slektskap med noe annet språk. Ungarsk f.eks. regnes ikke som et isolat, da det klart er beslektet med flere andre ikke-indoeuropeiske språk og er en del av den Uralske språkfamilie. Isolater er forøvrig uhyre sjeldne.
Betegnelsen "urfolk" på baskerne er ellers diskutabel, da innblandingen av franskmenn og spaniere har vært så stor over så lang tid at de må kunne regnes som genetisk sett fullstendig integrert.
Jørn Andersen har kommet med enda flere språk:
Jeg takker Jørn Andersen, John Mosand og Rolf Manne for kommentarene.
26. april - 7. mai 2001.
28. april hadde Dagbladet en koreksjon av påstanden. Godt gjort!
Jeg takker Thomas Skogestad for informasjonen.
15. mai, 2001.
Journalister, les og lær! Ikke minst at det går an å finne kilder som ikke spekulerer i overdrivelser og som heller ikke kan mistenkes for å bagatellisere. Adresseavisen har funnes den kanskje beste norske kilde i så måte: Bellonas Nils Bøhmer. Ikke bare har han vist et stort engasjement i saken ved å aktivt arbeide med problemene tilknyttet østeuropeiske atomkraftverk. Han har også noe så sjeldent som en faglig autoritet å forsvare. Det gir kanskje ikke de største overskriftene det han kan fortelle, men du vet i det minste at det han forteller er basert på kunnskap og ikke på behov for oppmerksomhet.
Det kan ha kostet overvinnelse å skrive så edruelig som Adresseavisen har gjordt. Og det koster kunnskap og mot til å sjekke ut populære myter. Gevinsten er tilfredsstillelsen av å ha gjort en god og grundig jobb. For dessverre blir man ikke spesielt populær av å gjøre dette, verken hos pengetellerne i administrasjonen som ønsker seg sensasjoner og større oppslag, eller hos de mest kverulantiske innsenderne av leserbrev.
26. april 2001.
15000 MENNESKER mistet livet i forbindelse med eksplosjonen og opprydningsarbeidet like etter. Seinere er rundt 3,5 millioner mennesker, en tredel av dem barn, blitt syke av den radioaktive forurensingen.
Det offisielle tallet har neppe passert 40 døde ennå. Det er ytterst få forskere som tror at de 3,5 milloner er syke på grunn av stråling, for strålingsnivået i Tsjernobyl er ikke mye større enn andre steder i verden. Selv om man skulle kunne anta at Tsjernobyl-nedfall hadde en helt spesiell virkning, langt mer enn all annen radioaktivtet, så blir påstanden tøvete. Det finnes områder i Norge som har hatt mer nedfall enn flere av katastrofeområdene rundt Tsjernobyl. Likevel rapporteres det om store sykdomstall i disse områdene, mens det ikke er oppdaget noe i det mest utsatte områdene i Norge. Kan det være fordi det er lettere å opprettholde rykter om noe som folk selv ikke kan kontrollere?
Det var på formiddagen 26. april 1986 at atomingeniøren Aleksandr Akimov så på instrumentene i kontrollrommet at noe var galt. Kontrollstavene som han forsøkte å senke ned i reaktoren, satt fast. Han kjente rystelsene av to eksplosjoner, og sendte to kolleger av gårde for å løsne kontrollstavene for hånd. Da de kom tilbake var ansiktene deres i ferd med å bli brune av den dødelige dosen radioaktiv stråling de hadde fått. Det var ingen kontrollstaver der, sa de. Det var heller ingen reaktor. Klokka 13.23 eksploderte kjernekraftverket.
Sammenlign denne røverhistorien med beskrivelsen gitt av kjernefysiker Nils Bøhmer på www. bellona.no, og se om det i det hele tatt er noen likhetspunkter mellom historiene. Menz Tor Amundsen forteller om en plutselig hendelse, at stavene uventet satt fast. Nils Bøhmer forteller om et planlagt eksperiment utført av en uerfaren ingeniør, hvor reaktoren bevisst ble satt i en ustabil tilstand. Stavene satt ikke fast, men da de ble senket var det for sent. Resten av den historien Amundsen forteller er rett og slett pinling, det må være ille for en journalist å avsløre seg så ettetrykkelig som ukritisk overfor skrønemakere.
I dagene som gikk fra ulykken skjedde til befolkningen utenfor Tsjernobyl ble varslet, var det i atmosfæren rundt Tsjernobyl anslagsvis 500 ganger så kraftig radioaktiv stråling som det var etter atombomben i Hiroshima.
Denne tullete påstanden har vært gjentatt så mange ganger, at det er nesten utrolig at man ikke en eneste gang har klart å få med seg en motforestilling. Det er mulig at mengden nedfall fra Tsjernobyl har vært såvidt mye større, andre angir 100 ganger - et tall som er nært nok. Men nedfallet stod bare for en helt ubetydelig del av strålingen etter Hiroshimabomben. Selv om det er mulig å tolke påstanden på en måte som kan oppfattes korrekt, så er den fullstendig misvisende for de fleste som leser den. Hiroshimabomben var mye verre enn Tsjernobylulykken. Forsøk på å overbevise oss om noe annet er for meg like lite ærefulle som forsøkene på å bevise at Holocaust ikke var så ille.
Ingen har i dag oversikt over hvilke skader som vil bli påført dyr og mennesker i årene som kommer, som f.eks. genetiske endringer i DNA, som følge av den vedvarende radioaktive forurensingen.
Akkurat på dette punktet kan jeg tilgi journalisten, for dette er noe svært få er klar over: Det har aldri vært påvist økning i antall arvelige defekter på grunn av radioaktivitet. Selv ikke blant de som har blitt strålebehandlet for eggstokk-kreft eller testikkelkreft, og som senere har fått barn, har man opplevd noen økning i slike defekter. Disse resultatene har vært vanskelige å forklare, men de er så tydelige at de ikke kan bortforklares. Man antar at det likevel er en viss risiko, men det antas at Tsjernobylnedfallet bare vil øke antall genetiske defekter med en tusenddedel (fra 10% til "10,01%", fra Strålevernets rapport fra 1991).
En studie for noen år siden antydet at barn født Tsjernobylområdet hadde dobbelt så mange nye genskader, men dette resultatet er sterkt omdiskutert og ikke bekreftet av andre. Og heller ikke her ble det registrert noen øking i mengden arvelige skader. Til sammenligning kan nevnes at hvis far er 35 år er det 6 ganger så stor risiko for nye genskader som hvis far en 18 år.
Ifølge forskerne har det etter hvert samlet seg 40 tonn radioaktivt støv inne i bygget, samtidig som mange frykter at en blanding av sammenpresset uran og murblokker kan føre til en kjedereaksjon som gir en ny eksplosjon, en eksplosjon kraftigere og mer dødelig enn den første.
h-h-h-h-h-h.... En, to, tre, fire, fem, seks, syv, åtte, ni, ti - en, to, tre, fire, fem, seks, syv, åtte, ni, ti - jeg begynner å bli roligere nå. Kanskje. En, to, tre, fire, fem, seks, syv, åtte, ni, ti - HVA I H... En, to, tre, fire, fem, seks, syv, åtte, ni, ti - En, to, tre, fire, fem, seks, syv, åtte, ni, ti... Altså, enhver påstand om at reaktoren kan starte en kjedereaksjon på nytt er basert på totalt manglende forståelse av hva som skal til. At man til og med kan påstå at reaktoren kan eksplodere, det er noe så INNIHAMPEN F.... Entotrefirefemsekssyvåtteniti -entotrefirefemsekssyvåttenitihundretusenmillionmilliardbilliontrillionfantasillion... Finn fram pilleglasset! Fort!
Nettavisen følger opp med følgende interessante overskrift:
Mer kreft i Sverige etter Tsjernobyl --- Kreftfaren har økt i områdene som ble hardest rammet av nedfallet fra Tsjernobyl-ulykken. Det har en svensk undersøkelse påvist. --- Ifølge overlege ved helsetilsynet i Gõvleborg, Lars Sundman, er ikke funnene i undersøkelsen sterke nok til at det er påvist noen alvorlige konsekvenser for befolkningens helse. Han vil likevel ikke redegjøre for hvilke kreftformer som har økt, melder svensk fjernsyn.
Resultatene fra Hiroshima og Nagasaki forteller at man må vente minst 20 år (unntatt for leukemi) før man kan se noen økning, her er det kun gått 15 år. Det er kun forventet 500 ekstra krefttilfeller (såkalt konservativt, dvs. høyt, estimat) i Norge over 50 år - i en periode hvor det eller vil skje ca. 1 million krefttilfeller i Norge. Når Sverige fikk mindre nedfall enn Norge, så virker det utrolig at man skulle ha målt noen økning i Sverige nå. Enten har man i Sverige oppdaget noe helt nytt som bryter med det meste man har visst fra før, eller så er det hele et resultat av at overivrige journalister har funnet en liten tilfeldighet eller uklar formulering de kan lage en historie på. Forskerens uvilje til å si noe mer om resultatene, tyder på at den siste forklaringen er mest sannsynlig.
Dessuten gjentar Nettavisen den gamle myten om de mange døde:
Rundt 30.000 personer døde som følge av stråleskader etter eksplosjonen.
Hvorfor er det ingen som oppgir kilde til slike påstander? Fordi mediene bare har siterert hverandre, og alle troverdige kilder gir så kjedelige tall?
Faktisk er Vi Menn litt mer forsiktige når de skriver dette i 17/2001:
... Tsjernobyl, der 4000 mistet livet og 70 000 er blitt stråleskadd - hittil.
Det er også interessant å sammenligne Vi Menn sin påstand om at "Nedbrytingstiden for de radioaktive stoffene er nemlig hele 600 år" med Dagbladets "... denne vil fortsette å være radioaktiv i anslagsvis 100.000 år". Er ikke dette en ørliten indikasjon på at informasjon rundt denne hendelsen kunne trenge litt kvalitetssikring? For ordens skyld: Begge påstandene gjelder sarkofagen der den ødelagte reaktoren ligger.
Flere andre medier følger opp med lignende overdrivelser. Et poeng kan være dette: Hvis påstandene er riktige, hvorfor kan man ikke blie enige om hva som er riktig? Når det spriker så mye, bør man ikke ta det som et tegn på at det er mange tvilsomme kilder ute og går?
CNN, 26 april: More than 4,000 people who took part in the hasty clean-up have died, according to government estimates, and over 70,000 Ukrainians left fully disabled. Altogether, Ukraine's health ministry estimates that one in 16 of the population of 49 million is suffering from grave health disorders linked to the disaster with 400,000 adults and 1.1. million children entitle to state aid.
For ett år siden var tallet et helt annet, her fra Dagbladet, 26. april 2000: 30.000 døde etter Tsjernobyl-innsats --- Minst 30.000 russiske brannfolk og redningsarbeidere er døde etter innsats ved det katastroferammede ukrainske kjernekraftverket Tsjernobyl. Dette tilsvarer en tidel av den samlede innsatsstyrken, meldte det russiske nyhetsbyrået Itar/Tass i går.
Tallet 30.000 dukker stadig opp, men i forskjellige sammenhenger. P2-nyhetene avslutter en ellers edruelig reportasje med å si at selv om de helsemessige konsekvensene i Norge har vært små, er 30 000 døde som følge av katastrofen i nærområdene i Ukraina ifølge lokale helsemyndigheter. Det høres ut som samme kilde som CNN har brukt, med svært ulikt resultat.
Dagsavisen satser på et helt annet tall. En jevnt over god artikkel avslutter med denne påstanden: I tillegg til de 15.000 som mistet livet i forbindelse med eksplosjonen og i den akutte fasen like etter, er 3,5 millioner blitt syke.
NRK "Alltid nyheter", har valgt andre kilder enn den som ble referert i tidligere sendinger, og spedd på med noen flere overdrivelser:
Det var i atmosfæren rundt Tsjernobyl anslagsvis 500 ganger så kraftig radioaktiv stråling som det var etter atombomben i Hiroshima. --- 15000 mennesker mistet livet i forbindelse med eksplosjonen og opprydningsarbeidet like etter. --- Senere er rundt 3,5 millioner mennesker blitt syke av den radioaktive forurensingen.
Også Aftenposten gjør mange av de samme tabbene, med NTB som kilde. Her dukker tallet 30.000 opp igjen, i enda en ny sammenheng. Det var klokken 01.23 at den slapp ut en radioaktiv sky som skulle spre seg over hele Europa, og som til dags dato skal ha kostet 30.000 mennesker livet, alle ettervirkninger tatt i betraktning. --- Under ulykken i 1986 ble det sluppet ut 500 ganger mer radioaktivitet enn fra bomben som ble sluppet over Hiroshima under annen verdenskrig.
26. april har Nettavisen tatt lærdom av de varierende påstandene, og prøver seg med en helgardering: Mellom 15.000 og 30.000 mennesker omkom etter at radioaktivt materiale ble spredt utover store deler av Europa.
Ellers sier Hans Wilhelm Steinfeldt på NRKs radionyheter at: 3,5 millioner mennesker fikk skader som følge av strålingen fra Tsjernobyl-ulykken, som kreft i skjoldbruskkjertelen. Samme påstand ble gitt i Dagsnytt 18, hvor den ble imøtegått av en fagmann. Sjekker man ikke slike påstander på forhånd?
Lignende påstander som nevnt over skal også ha blitt gitt på TV2-nyhetene, men har jeg litt unøyaktige rapporter.
Jeg takker Anders Bremer, Otte Naustvoll (2 ganger), Erik Spjelkavik, Ïyvind Hennum, Ulf Klemp, Jostein Røyset, Jørn Andersen, Ïystein Skiftesvik, Frank Solem, Trygve Eklund, Gaute Ullern, Pål Andresen (2 ganger), Gunnar Veire, Egil Børge Mikalsen, Ïyvind Kaurstad, Einar Andresen, Leiv Hodne (2 ganger), Ottar Birkeland (2 ganger), Roar Vinje, Torgeir Holen, John Mosand, Jo-Even Skarstein, Harald S. Ulvestad og Irene Nordengen for tipsstorm.
25. - 27. april 2001.
Når øynene har fått sitt, kommer turen til huden. Solen skinner stadig sterkere, og enten du befinner deg i vannet eller i sneføyka, bør faktoren være for hånden. for eksempel JUVENAs nye Sunsation med ozonbeskyttelse.
Solfaktoren skal beskytte mot UV-stråling, ikke mot ozon. Ozon er derimot en gass i øvre atmosfærelag som beskytter mot UV-stråling.
Ideen om at kremen skal beskytte mot ozon har ikke journalisten (Mona Holtan) kommet på selv. Bladet viser nemlig faksimile av en reklame for produktet, og der står det med store bokstaver:
Hold ozonlaget på avstand.
Jeg ville ikke kjøpt solkrem fra noen som vet så lite om hva de selger. Og jeg er forbauset over at det finnes journalister som er så totalt analafabet når det gjelder ett av vår tids mest omtalte miljøspørsmål.
Jeg takker Lasse Postmyr for tips.
25. april 2001.
Forskerne beskriver sitt gjennombrudd i luftfarten som like historisk som den første flyferden: Et fly som en dag kan krysse det nordamerikanske kontinent fra vestkysten til østkysten på 30 minutter og ta oksygen ut av luften til drivstoff. --- Oksygenen som hentes ut av atmosfæren blir presset inn i maskinen, hvor hydrogen sprøytes inn for å produsere drivstoffet til fremdriften av den 3,6 meter lange prototypen.
Er det noen som kan fortelle meg hva som er så sensasjonelt med et fly som henter oksygen ut av lufta? Er det noen som har sett en bil eller et fly med forbrenningsmotor hvor dette ikke skjer? Jeg ser ikke bort fra at det ligger noe spennende bak dette, men en ting er helt sikkert: Det har ikke journalisten oppdaget.
Men en ting er spesielt med dette oppslaget. Saken kom opp kl. 11.19, og mellom 11.33 og 11.43 kom det tre uavhengige tips om den. Innen jeg fikk skrevet om saken kom det ett tips til.
Jeg takker Egil Børge Mikalsen, Ken Rune Helland, Jan Egil Kristiansen og Ole Voldsæter for rekordrask tipsstorm.
Ken Rune Helland forteller at den aktuelle motoren er en såkalt "scramjet":
I motsetning til ein turbojetmotor som vi har i vanlige fly der luften blir komprimert inn i motoren av ein turbin, blir luften i ram- og scramjetmotorer komprimert av lufttrykket som skyldes flyets og motorens hastighet i forhold til luften omkring. I ein scramjet er i tillegg lufthastigheten inne i motoren over lydhastigheten (derav navnet Supersonic Combustion ram jet).
Dag Evensberget gir en litt fyldigere beskrivelse:
Dersom et fly beveger seg raskere enn ca mach 3 får det problemer med å ta inn oksygen fra luften. Vil man bevege seg raskere enn dette har man til nå måttet nyte medbrakt oksygen.
Romraketter som frakter med seg oksygen såvel som hydrogen, blir veldig tunge i starten, og må ha med store drivstofftanker. Scramjet'en kan bevege seg i hastigheter som tidligere var forbeholdt raketter samtidig som den er veier langt mindre enn en rakett.
Scramjet'en blir derfor et viktig skritt på veien mot et romfartøy der alle delene brukes om igjen.
Det er nesten utrolig at en journalist kan få noe så spennende til å virke så hverdagslig. Jeg takker Ken Rune Helland og Dag Evensberget for kommentarene.
Nettavisen fulgte opp nyheten, med blant annet følgende søte formulering:
I motsetning til X-15 er det nye flyet utstyrt med motorer som henter luft fra atmosfæren til motorene. Skjønt - søt og søt - her går det i alle fall an å skjønne at det er en forskjell.
Mens Dagbladets bilag "Magasinet" 28. april skriver, like yndig, at:
X-43a blir drevet av en scramjetmotor. Drivstoffet er brennende oksygen som tas inn fra atmosfæren, og hydrogen.
Jeg takker Tore Aursand og Asbjørn Støylen for tips. 19. april - 3. mai 2001.
Forklar meg hvordan!
Jeg takker John Mosand for tips.
19. april 2001.
For eksempel offentliggjorde det anerkjente medisinske tidsskriftet British Medical Journal nylig en studie som slo fast at homøopatiske medisiner fungerer mot luftveisallergi, sier Lene Røtterud.
Jeg regner med at det er følgende artikkel det snakkes om: "Randomised controlled trial of homoeopathy versus placebo in perennial allergic rhinitis with overview of four trial series," av M.A. Taylor, D. Reilly, R.H. Llewellyn Jones, C. McSharry, og T.C.Aitchison, 19. august 2000. Hoverforfatterens (Reilly) adresse er Glasgow Homoeopathic Hospital i Skottland. Jeg har ikke sett artikkelen selv, men funnet abstractet (forfatternes eget sammendrag) på Internett. Her står blant annet:
Participants 51 patients with perennial allergic rhinitis. Intervention Random assignment to an oral 30c homoeopathic preparation of principal inhalant allergen or to placebo. --- On average no significant difference between the groups was seen on visual analogue scale scores. Initial aggravations of rhinitis symptoms were more common with homoeopathy than placebo (7 (30%) v 2 (7%), P = 0.04). Addition of these results to those of three previous trials (n = 253) showed a mean symptom reduction on visual analogue scores of 28% (10.9 mm) for homoeopathy compared with 3% (1.1 mm) for placebo (95% confidence interval 4.2 to 15.4, P = 0.0007). Conclusion: The objective results reinforce earlier evidence that homoeopathic dilutions differ from placebo.
Første kommentar er at effekten er liten ("no significant difference"), at antall pasienter er lavt (effekten utgjøres av 7 mot 2 tilfeller) og at studien er utført av en organisasjon som opplagt kunne ønske seg et positivt resultat. Dette behøver ikke bety at forskerne har gjort noe feil, eller at studien er tvilsom i seg selv. Problemet er at slike små studier langt oftere blir publisert når de får et resultat som man ønsker enn ellers. Dette er et velkjent problem innen vitenskapen, det har til og med fått et navn: Publication bias. Her blir problemet ytterligere forsterket, for forskerne baserer sin konkusjon mer på tidligere rapporter ("reinforce earlier evidence") enn på resultatene i artikkelen. At alle disse tre rapportene (Lancet 1986; Lancet 1994; Br. Hom J. 1985) har Reilly som hovedforfatter, svekker denne argumentasjonen ytterligere.
Betydningen av dette er tydelig når man sammenholder alle studier av homøopati, slik Linde et al. gjorde i "Lancet" i 1997, og som jeg har omtalt i artikkelen Homøopati er ikke bevist. Studier som er meget store og har høy teknisk kvalitet, viser ingen effekt. Blant små studier finnes det mange som viser meget stor effekt av homøopati - opp til 100 ganger så stor effekt som placebo. Felles for dem er at de alle er basert på små grupper, 30-100, og at de er utført av homøopater. Kombiner denne informasjonen med informasjonene om artikkelen i Brit. Med. J., og legg sammen to og to. Det blir fire denne gangen også.
Det skal påpekes at Linde et al. gir Reillys studier høyeste rating når det gjelder teknisk kvalitet på to av de tre tidligere studiene. En av disse baserer seg på 162 pasienter, og utgjør dermed over halvparten av det samlede materialet av de fire studiene. Her er resultatet klart positivt, men 95% konfidensintervall inkluderer muligheten at medisinen ikke har noen effekt. Linde grupperer Reillys studier med 4 studier av Wiesenauer et al. (publisert 1983-1995). Disse har litt svakere teknisk kvalitet, men de inkluderer 121-243 pasienter - dvs. totalt sett et langt større antall enn det Reillys studier har gjort (666 mot 253). Alle disse viser ingen eller liten og usikker effekt. Reillys siste artikkel gir ingen referanse til Weisenauers resultater.
Artikkelen ble for øvrig fulgt opp med 5 kommenterende "letters" i samme tidsskrift, 20. januar 2001. Jeg har ikke lest noen av disse, men utfra titlene er alle meget kritiske, og en sier rett ut at "statistics were flawed". Tidsskriftet Journal of Alternative and Complementary Medicine har også omtalt artikkelen under den talende tittelen: "The unblind leading the blind: The Achilles heel of too many trials." Det er vanskelig å lese dette som annet enn at tidsskriftet har hatt samme innvendinger som meg, at blindtester innen homøopati utført av homøopater ("the unblind") har en iboende usikkerhet og at for mange små studier gjør problemet med publication bias tydelig.
Det er uansett positivt at det henvises til artikler i seriøse tidsskrift, her har den alternative medisinen kommet langt framover de siste årene. Det neste er at man begynner å vurdere dem kritisk. bruke en enkelt, liten og sterkt kritisert artikkel som bevis, det holder ikke - untatt som indremedisin for de som likevel vil tro.
Utover dette skal man ikke se helt bort fra at homøopati kan ha en effekt på allergikere, utover ren placebo. Det er vanskelig å oppnå så høye fortynninger som det her snakkes om (mindre enn ett molekyl per en millioner liter!), det skal lite til før man får i alle fall noen prøver med målbare mengder av det aktive stoffet. Kanskje er det nok til å påvirke allergikere?
Jeg takker Tore Wallem for tips.
19. april 2001.
Skriver Aftenposten på lederplass, under overskriften: "Tilliten til NSB er svekket". Men er det ikke akkurat det som er hovedproblemet med togkollisjoner, at det får toget til å stoppe alt for brått?
Hva skal vi med kollisjoner når vi har ATC? Jeg for min del ville overhodet ikke ha hatt tillit til et tog som når som helst kunne stoppe øyeblikkelig fra over 100 km/time. Personlig ville jeg faktisk ha foretrukket den litt mykere stoppen som følger av en kollisjon med et møtende tog.
Jeg takker Carl Erik Wasberg for tips.
18. april 2001.
Tro det eller ei, men slik begynner en artikkel i Fæderlandsvennen. Hvorvidt jernstøperiet har en ledelse som er frakoblet naturvitenskapelig forståelser, eller om de har så dumme arbeidere at man kan lure dem med glassperler og glansbilder, det skal jeg ikke si noe om. Det som er helt sikkert, er at Fædrelandsvennen har en journalist, Michele Petitt, som sluker slikt tøv rått uten å være i stand til å stille et eneste kritisk spørsmål. Se her hva hun har plassert under vignetten "Fakta":
Jordstrålene er en kombinasjon av stråler og forskjellige bølger. Bølger er den sentrale delen av
energien mellom kosmos og jorden. De danner et regulært energifelt, og dette er spesielt konsentrert
over forskyvninger, underjordiske vannkilder og malmforekomster på samme måte som
konsentrasjonen av solstrålene i et brennglass.
De kosmiske bølgene er av forskjellig intensitet. Om kvelden blir de sterkere, og har dobbel styrke
mellom klokken 01 og 02.
Skjønt enda verre er det at en representant for helsemyndighetene går god for den slags tøv:
Tore Pedersen, rådgiver i miljøspørsmål hos Fylkeslegen mener at det ikke finnes noen god dokumentasjon, medisinsk eller teknisk, om slike apparater. Men han utelukker ikke at det kan fungere hos noen.
- Vi har ikke mottatt noen klager på at dette ikke virker, men det har vært problemer med slike apparater før. Jeg vet at mange er nysgjerrig og interessert i jordstråling. Mange vil nok oppfatte dette som alternativ medisin, sier Tore Pedersen.
I følge de tyske forskerne Friherre von Pohl og Kõte Bachler kan plager og sykdommer forekomme hvis kroppen blir blokkert av jordstrålekonsentrasjoner over noe tid. Noen av disse kan være astma, kreft, diabetes, depresjoner, hodepine, migrene, blodpropp, åreknuter og multippel sklerose.
Men slike forskningsresultater er ennå ikke vitenskapelig bevist, sier Pedersen.
Kõte Bachler er ikke mer forsker enn Tore Pedersen, hun har aldri skrevet en vitenskapelig publikasjon. Hennes produksjon er en serie med bøker som så absolutt må kunne forsvare betegnelsen alternative.
Friherre von Pohl (eller Gustav Freiherr von Pohl) er en person som rundt 1930 kartla jordstrålelinjer og "oppdaget" at alle krefttilfellene lå langs de linjene han hadde funnet. Av en eller annen grunn har jeg ikke funnet noen som har undersøkt om krefttilfellene som kom senere lå langs de samme linjene. Eneste henvisning til navnet skrevet "Friherr" jeg har funnet på internett er denne siden laget av en forhandler av jordstrålebeskyttere.
Hvis referansene til Kõte Bachler og von Pohl er gitt av Pedersen, da er dette forstemmende. si at det ikke er endelig bevist er ikke holdbart når man først har koblet strålingen med all slags sykdommer. Man må kunne forvente at representanter for vårt helsevesen er så interessert at de prøver å skaffe seg så mye kunnskap at de klarer å skille mellom vitenskap og ren overtro.
Hvis det er Michele Petitt som har presentert det på denne måten, så har hun ettertrykkelig bevist at hun heretter bør holde seg til horoskopspaltene. Alt som er mer vitenskapelig enn dette, krever en tanke som er mer giret på kunnskap, forståelse og årsak-virkning-sammenhenger enn det Petitt har vist.
Jeg takker Svein Erling Lode for tips og Rolf Manne for kommentarer.
18. og 19. april 2001.
Naturens laveste temperatur - er det absolutte nullpunktet - -273 C. - der alle atomene slutter å bevege seg. Hittil har ingen greidd å nedkjøle noe stoff så kraftig. Finske forskere kom imidlertid svært nært i november 2000, da de avkølte en prøve av metallet rhodium till 100 pikokelvin - bare 0,000.000.000.1 grad over det absolutte nullpunktet.
Kun hvis man har enkeltstående atomer, kan man få bevegelsen til å stoppe. Alle atomer som på en eller annen måte har en binding til andre atomer (uansett hvor svak denne bindingen er) vil vibrere. Denne vibrasjonen vil bare være noen titalls prosent svakere enn ved romtemperatur.
Den manglende forståelsen som vises i presentasjonen er kanskje enda mer problematisk: Hva menes med setningen "Hittil har ingen greidd å nedkjøle noe stoff så kraftig"? Man kan aldri nå den absolutte nullpunkt eksakt, men hvis 0,000.000.000.1K ikke skal regnes som bra nok i dag, da tror jeg ikke man vil kunne regne noe som bra nok noen gang i framtiden.
Ellers finnes det ikke noe som er 0K i naturen. Så vidt jeg vet er det kaldeste man hittil har observert i universet ca. 3 K, og det skyldtes helt spesielle avkjølende prosesser.
17. april 2001.
Jordens befolkning: Om 50 år er vi dobbelt så mange.
Går man inn på den siste statistikken fra FN og FNs underavdelinger, finner man at det er ventet 9 milliarder mennesker på jorden om 50 år. Med 6 milliarder i dag, blir det bare 50% økning over 50 år, langt fra en fordobling. Slike prognoser er selvfølgelig usikre, men utfra den usikkerheten de samme kilder har kommet fram til, så kommer man til at det er mindre enn 2% sjanse for at folketallet skal fordoble seg innen 50 år.
I ingressen til artikkelen står følgende:
Hver time øker jordens befolkning med nesten 10.000 mennesker. Med dette tempoet er vi dobbelt så mange om 50 år - langt flere enn Jorden kan brødfø.
Det er 8760 timer i et normalt år med 365 dager, mens folkeveksten i dag er 77 millioner i året. Det siste mer nøyaktige tallet betyr at folketallet vil stige fra 6 til 9,85 milliarder på 50 år, mens 10.000 per time vil gi en økning til 10,4 milliard. Ingen av disse er i nærheten av fordobling.
77 millioner per år gir en økning på 1,28% per år. Selv om dette skulle holde seg i 50 år, ville det ikke gi mer enn 11,4 milliard i år 2050, dvs. heller ikke det vil gi en fordobling. Men 10.000 nye hver time gir en økning på 1,46 % per år. Og hvis dette tallet holder seg i 50 år, vil man såvidt få en fordobling (12,4 mrd.). Så mye talltriksing må til for å forsvare påstanden. I tillegg til at man må se bort fra den langvarige trenden - og prognosene framover - som begge tilsier at folkeveksten målt i % vil minke.
Dessuten er det langt fra alle som er enige i at 12 milliarder mennesker er "langt mer enn Jorden kan brødfø". En mye sitert forskningssjef i WHO (Professor Stein Bie) har påpekt at jorden uten problemer kan brødfø minst 15 milliarder. Litt mindre skråsikkerhet på dette punktet fra Illustrert Vitenskap sin side kan derfor være gunstig for troverdigheten.
Ellers er teksten stort sett edruelig og korrekt, det er nok bare en salgskåt desksjef som har rotet det til her. Spark ham (henne) før han roter det til mer.
Jeg takker Kolbjørn Hansen for første tips.
17. april 2001.
Overflaten deres ulmer ved temperaturer under 2500 grader. Til sammenlikning er det flere millioner grader på "den gule dvergen" sola...
Det er underlig at en som har skrevet om astronomi i flere årtier tror at det er flere millioner grader på Solas overflate. Han kan umulig ha lest mye av det han har skrevet, skjønt han kan jo godt ha skrevet denslags før. kalle Sola for en "gul dverg" er vel også litt i drøyeste laget, selv om jeg har sett den formuleringen en par ganger før.
I samme nummer av Vi Menn kommer også følgende gamle myte rekende igjen:
I motsetning til Den kinesiske mur vil ikke det 1130 meter høye tårnet Bionic Tower være synlig fra verdensrommet.
Det er mye som er synlig fra verdensrommet, det spørs bare hvor langt ute i verdensrommet man er. Den klassiske myten er at man kan se Den kinesiske mur fra månen. Prøv å tenk deg en 4-5 meter bred mur på månen. Ville du ha sett den? Hvis du tror det: Hvorfor ser man ikke et eneste måne-krater med det blotte øye, selv om mange er flere hundre km i diameter?
Saken er at man knapt ville sett den kinesiske mur fra vanlig Apollo- eller Mir-høyde engang. Se ned på en vei fra fly i vel 10 kms høyde, og tenk deg om du ville sett veien fra 300 km. Du ville helt sikkert ha sett Bionic Tower fra den høyden.
I samme artikkel påstår Vi Menn at det bare er tre byer i Norge med over 100.000 innbyggere. Hører jeg protester fra Stavanger?
Jeg takker Jørn Andersen for tips.
17. april 2001.
Skrev Nettavisen. Det er riktig at det finnes flere typer hjernehinnebetennelse, og så langt jeg vet kan det hende at noen av disse skyldes virus. Men en ting jeg sikker på: Det er ingen virus som heter meningokokk. En kokk er nemlig betegnelsen for runde bakterier.
Jeg takker Frank Tenfjord for første tips.
Vidar Skjelanger kan fortelle at den første påstanden i sitatet er feil. I 1996 var det utbrudd av hjernehinnebetennelse blant russen i Hordaland, og russen ble vaksinert. Han vet det, for han var en av dem.
17. og 18. april 2001.
Skriver Aftenposten. Mange har reagert på denne framstillingen, som enten er tvilsom eller som mangler litt forklaring. SOHO ligger nemlig i nærheten av Jorda (1,5 millioner km unna, ifølge Aftenposten), og sollyset bruker vel 8 minutter fra Jorda til Sola. For mange er denne opplysningen skolelærdom. Den som vet det ser fort at hastigheten til ionene bare er ca. 20% av lyshastigheten.
Det kan være riktig, at man synes 20% av c er nok til å kalle det "oppunder lyshastigheten", eller at partiklene akselrerer utover fra Sola. Men det kan like gjerne være et tegn på at Aftenposten undervurderer sine lesere.
Samme formulering er å finne i Dagbladet. Kilden er selvfølgelig NTB.
Jeg takker Gjermund Lien, Knut S. Hornnes, Jørn Andersen og Jostein Røyset for liten soltipsstorm. (eh. tipssolstorm, eh. solstormtipsstorm, eh. eh..)
Jørn Andersen gir denne kommentaren, som inneholder en interessant poeng:
Du skriver at partiklene holder ca. 20% av lyshastigheten. For leseren (iallfall meg) ser det da ut som du rett og slett deler 40 minutter på 8. Men man må jo plusse på de åtte minuttene det tar for at lyset fra eksplosjon blir registrert - partiklene har jo også "reist" fra Solen de samme minuttene. Derfor: Partiklene holder 1/6 c, ikke 1/5 c.
17. april 2001.
Halvparten av de som deltok fikk middelet placebo, mens de andre fikk EPO.
"Middelet placebo" har jeg ikke hørt om før. Derimot har jeg hørt om placebo som en generell betegnelse på midler som ikke har noen virkning.
Jeg takker Jan Haugland for tips.
17. april 2001.
Den 230 tonn tunge sonden, som er utviklet av NASA, ble skutt ut fra Cape Canaveral ombord i en Delta-rakett. ---- I slutten av oktober regner NASA med at sonden vil være fremme og i bane 400 kilometer over Mars-overflaten.
Skrev Aftenposten. Samme vekt ble oppgitt av (blant annet?) Dagbladet, Dagsavisen, Drammens Tidende, Stavanger Aftenblad og Sunnmørsposten.
230 tonn er til og med mer enn vekten av romstasjonen "Mir", som nylig styrtet i havet. Den aktuelle sonden (Odyssey) veier faktisk ikke mer enn 758 kg, inklusive drivhstoff.
Jeg takker Gjermund Lien for tips og informasjoner og Jan-Otto Hoel for enda flere informasjoner...
17. april 2001.
Skjønt, med den feilen i minne, forstod jeg opphavet til følgende merksnodige formulering i forbindelse med en ny mobitelefon med en innebygget 10 GB harrdisk (!):
De bruker mindre enn 0,1 watt per gigabyte og tåler et støt på 200 gram ved bruk, skriver PC Magazine.
Jeg er rimelig sikker på at det "PC Magazine" ikke skrev om et støt på 200 gram, men kanskje et på 200 g? Kanskje IT-avisens skribent skulle prøvd noen av de nye leketøyene på en del "fornøyelses"-parker, hvor man kan føle en kraft på 4 gram? Det høres jo ikke farlig ut i det hele tatt!
Jeg takker Jørn Løkken for første tips.
17. april 2001.
Nei da, det var ikke Dagsavisen som skrev dette, det var Dagbladet. Dagsavisen fortalte historien om laksen som transporteres til Japan med fly og som derfor medfører et stort utslipp av CO2. Det var Dagbladet som fant på å påstå at CO2 er en ozonødeleggende gass.
I Dagsavisen var de antakelig (forhåpentligvis) klar over at CO2 er en gass som bidrar til drivhuseffekten, og at ozonhullet og drivhuseffekten i utgangspunktet er to helt uavhengige fenomener.
Også VG hadde problemer med denne sammenblandingen da de 12. april skrev at:
Oljeprodusentene har større grunn til å juble enn ozonlaget etter bilmessen i New York. Nyhetene er alt annet enn miljøvennlige.
Jeg takker Magnus Hurlen Larsen, Frank Solem, Pål Andresen, Torkel Norum, Ïrnulf Risnes, Einar Andresen og Jørn Løkken for tipsstorm.
17. april 2001.
Forskning viste at pasienter som ble eksponert for musikken i 10 minutter, forbedret sine romlige utstrekningsevner, slik som sammenbretting og klipping av papir.
Lurer du hva det betyr at man har "romlige utstrekningsevner"? Kanskje betyr det kroppslig elastisitet? "Kan du strekke deg til å by en million?" "Nei, så store romlige utstrekningsevner har jeg ikke".
Da var det adskillig tammere det originalen fra CNN kunne fortelle:
Patients who had been exposed to 10 minutes of the music were then tested and just 10 minutes exposure improved their spatial skills, such as paper cutting and folding.
Aha! "Romlige utstrekningsevner" er ikke annet enn en CNN-Norge-oversettelse for "Spatial skills".
Jeg takker Jørn Andersen for tips.
7. april 2001.
I utgangspunktet har de en sak: Nordsjøen har blitt mer radioaktiv. Ikke så mye, men det er kommet et nytt radioaktivt element: Technetium- 99 fra Sellafield. Dette blir anriket i tang, som derfor kan ha 600 bq/kg tørrstoff. Nå er ikke tang spesielt tørr til vanlig, og selv dette er ikke mer enn at det ville vært spiselig om det var cesium i reinsdyrkjøtt. Likevel er det uønsket, og det er god journalistikk å fortelle publikum om dette. (Selv om Tc-99, ifølge fagfolk i Sellafield (New Scientist), bare unntaksvis vil utgjøre mer enn 1% av den naturlige radioaktiviteten i fisken. Kan noen bekrefte eller avkrefte dette?)
Men ingen av de to ekspertene journalistene snakket med sa at Nordsjøen var "farlig radioaktiv". Selv om ekspertene mener at kilden til forurensningen fra "Sellafield" bør stoppes, så begrunner de det ut fra økonomiske forhold: Det vil bli vanskelig å få solgt fisk fra Nordsjøen hvis den blir oppfattet som radioaktiv. Men Per Strand fra Strålevernet og Lars Føyn fra Havforskningsinstituttet i Bergen er enige om og understreker at utslippene ikke har ført til strålenivå som representerer noen helsefare for mennesker. Så avvisende er forskerne at journalistene må ty til "Greenpeace og andre miljøorganisasjoner" for å finne noen som tør antyde en potensiell risiko. Men selv herfra har ikke journalistene fått klare påstander som de har funnet verdt å gjengi.
Likevel klarer de å skrive Nordsjøen farlig radioaktiv som overskrift, og de klarer å presentere så helt hysteriske påstander som dette:
Den spyr 8 millioner liter flytende atomavfall hver eneste dag, året rundt.
Forskere ved Bremen-universitetet fant i jordprøver et americium-nivå som var 400 ganger høyere enn ved katastrofeområdet i Tsjernobyl.
Og med en så solid ballast av kritikkløshet, serverer de selve panikkutløseren:
Janines radioaktive hverdag - sønnen min fikk blodkreft
Oppgave til leserne: Finn en eneste kritisk vurdering eller spørsmålsstilling fra journalisten i artikkelen. slenge opp noen påstander fra eieren av anlegget, en kilde som de selvfølgelig gjør alt for å rive ned troverdigheten av, det bidrar selvfølgelig ikke til å skape balanse og har ingen ting med kritisk vurdering å gjøre.
Dette er rett og slett ikke journalistikk, dette er ingen ting annet enn kynisme og skrekkpropaganda av verste sort. Selv Fremskrittspartiet kaster ut folk som agiterer på denne måten. Men for Bergens Tidene er dette et vellykket triks for å øke løssalget.
Jeg takker Rolf Manne og Georg Thommesen for tips.
Jeg takker også Terje Tveberg for henvisningen til British Nuclear Fuel Limited, eieren av Sellafieldannleggets briefing om Tc. Her finner man blant annet følgende påstand:
At the levels detected in Norwegian seafood, we have estimated that eating seven lobsters would give the same radiation dose as eating a single Brazil nut grown in Brazil.
Men media og miljøaktivister har et svar på dette: "Se hvem som har skrevet det". Så slipper de å komme med motargumenter. Jeg regner derfor ikke med å få noen.
6. og 19. april 2001.
Denne notisen kunne de dog ha klart seg uten. I en notis om verdens lengstlevende satellitt, Vanguards 1 som har holdt seg i rommet i 43 år, skriver de følgende:
Ut fra satellittens bane kunne forskerne straks se at jorden ikke er kulerund slik de hadde trodd. Faktisk er den litt flattrykt på midten. Det understøtter nye teorier om at det er en voldsom turbulens i jordens innerste kjerne.
Følgende er å påpeke:
Ellers forteller "Illustrert vitenskap" i samme nummer at røntgenbriller fungerer ved hjelp av radioaktivitet.
Teknikken bak røntgenbrillene minner om apparatene som tar røntgenbilder på sykehusene. I begge tilfellene er det radioaktiv stråling som gjør det mulig å se gjennom gjenstandene.
Det burde man vel kunne forvente, at bladets skribenter vet forskjell mellom radioaktivitet og røntgenstråling. At begge typer stråling er ioniserende, og derfor behandles likt når det gjelder helse og sikkerhet, betyr ikke at radioaktivitet og røntgenstråling er det samme.
Jeg takker Børre Holmeslet og Vemund Mangerud for tips og Rune Aasgaard for kommentarer og informasjoner. Kolbjørn Hansen oppdaget at tallene for hvor langt satelitten har fløyet og hvor mange ganger den har gått rundt jorden ikke kan stemme. En enkel beregning viser at 169219 omkretsinger og 853 millioner km tilsvarer en bane på ca. 5000 km. Med 40.000 km rundt ekvator, betyr det at satelitten måtte ha vært en nokså dyptpløyende muldvarp - eller at det mangler en null et sted.
6. april 2001.
Skriver sol.no. Bare halvparten får riktig diagnose, forutsatt at de som dør er representative for helheten. Det kan tenkes at den generaliseringen er litt i dristigste laget. Den andre setningen i sitatet tyder for øvrig på at journalisten ikke skjønner så veldig mye av det han har lest og skrevet i denne saken.
Jeg takker Sveinar Menne for tips.
5. april 2001.
Ledam÷terna i Sveriges riksdag duschar numera i virvlat vatten. Kanske hjõlper det dem att fatta kloka beslut. Virvlat vatten õr nõmligen bra f÷r energibalansen mellan hjõrnhalvorna, hõvdar storpsf÷retaget Plus & Minus.
F÷retaget sõljer aggregat f÷r virvling av vatten och har lyckats få riksdagens fastighetsenhet att installera sådana aggregat i två byggnader.
I aggregaten virvlar vattnet runt och nõr det kommer ut õr det, enligt storpsf÷retaget, tvåpoligt och har fått rent magiska egenskaper. Det minskar behovet av klorering i simbassõnger, l÷ser kalk, f÷rbõttrar fotosyntesen vid odling, reducerar gift från giftalger, skyddar mot mikrovågsstrålning, minskar hudf÷rhårdnader, hõver f÷rstoppning och g÷r en hel del annan nytta, påstår Plus & Minus.
Så nu kan riksdagsmõnnen arbeta framf÷r sina datorskõrmar och tala i trådl÷s eller mobiltelefon utan att ta skada, hõvdar f÷retaget.
Avisen har også konsultert noen fysikere og kjemikere for å få bekreftet at det hele er humbug. Egentlig burde det være unødvendig, for enhver med en viss grunnkunnskap innen naturfag skjønner at dette er tøv fra ende til annen. Men det kan jo være at avisen tenker at de kanskje skal kunne overbevise sine norske journalistkollegaer om at det er tull, og da er det jo kilden og ikke kunnskapen og logikken som er viktig.
Skjønt en egenskap mangler "virvlat vatten", det reduserer ikke bensinforbruket med 20% hvis man tømmer det på bensintanken. Dermed er ikke dette vannet like bra som det fargede vannet som for noen år siden ble falbudt under navnet: "Lurium X-2000".
Jeg takker Knut Albert Solem for tips.
5. april 2001.
Han kunne holde pusten i en og en halv time, og når han endelig kom opp til havflata, tok det opp mot 20 minutter å skifte ut all oksygenet i kroppen.
Jeg lurer på om gammelt oksygen er giftig, eller om det bare lukter ille. Kanskje er det det som får hvalånde til å lukte fisk? At råtten fisk egentlig lukter av gamle oksygenmolekyler?
Jeg takker Jakob Meling for tips.
5. april 2001.
Behøver jeg å kommentere denne?
Jeg takker Rune Vamraak for tips.
5. april 2001.
Slik begynner NRK Puls en artikkel om protester mot en kraftlinje i Hareid. Videre skriver de:
Kraftledningene avgir ikke bare strøm, de omgir seg også med elektromagnetiske felt. Og i 20 år er det forsket på om nærhet til disse medfører en helsefare. Så langt konkluderer forskerne med at det er en sammenheng mellom bolig nær kraftledning og leukemi hos barn.
I så fall må NRK Puls ha spurt forskere som ikke har fulgt med de siste tre-fire årene, eller som er redd for å miste jobben hvis ikke panikken holdes ved like.
- I verste fall snakker vi om en dobling av leukemirisikoen, sier forsker Arnt Inge Vistnes ved Universitetet i Oslo.
For en tid siden skrøt jeg av Arnt Inge Vistnes på denne siden fordi han var ærlig og markerte sin tvil om hele berettigelsen av denne forskningen. Men her er jeg sjokkert. Estimatet om fordobling av risikoen finnes i NOU-rapporten om saken fra 1997. Dette var at det "konservativt", dvs. et høyt, estimat - hvor hovedvekten var lagt på en nordisk studie som var basert på et tallmessig lite materiale. Siden den gang er det kommet flere store studier, som alle er flere ganger større enn alle tidligere studier og som alle er av en teknisk kvalitet som var høy nok til å motvirke en rekke feilkilder som var heftet ved de tidligere studiene. Av disse fire er det bare en som gir antydning om en viss risiko, de tre andre konkluderer med at det ikke er mulig å påvise noen risiko for at barn nær kraftlinjer skal ha større risiko for leukemi. Kombinerer man alle disse studiene, kommer man til at det i høyden er en restusikkerhet på rundt 15% overhyppighet.
Så hvordan man i det hele tatt kan snakke om en fordobling, og hvordan man kan påstå i klartekst at det gir en øket risiko og antyde at forskerne er enige om at det er en slik risiko, det går over min forstand. Og jeg håper det er journalisten som har overtolket/feiltolket Vistnes, ellers så går også hans formidling over min forstand.
Men Puls får jo sin sak, og får skremt opp folk landet rundt. Profittbegjæret er stort og kynismen er naken. Og kanskje nærmer det seg en søknadsfrist til Forskningsrådet.
Jeg takker Gunnar Hernborg Johannessen for tips.
5. april 2001.
Du ville nok hoste om du fikk et krepsdyr i halsen, men det er den største likheten mellom en gyrodactylus og et virus jeg kan komme på i farten.
Jeg takker Asbjørn Støylen for tips.
4. april 2001.
Egentlig er dette ikke sprøyt i det hele tatt. Det finnes faktisk magnesiumklorid i sjøvann - selv om det må gjennom en del prosesser for å bli rent nok til å kunne brukes som veisalt.
Hvis alle stoffer som finnes naturlig i havvann - eller for den saks skyld i naturen - blir omtalt som naturstoffer, da blir det langt koseligere å være kjemiker. Da kan vi snakke om naturstoffer som asbest, uran, saltsyre, blysulfat, kvikksølvklorid, etc. etc. Jeg tror det blir vanskeligere å få aksept for denne begrepsbruken, enn å få aksept for det utvidede kulturbegrepet.
Men hvor lenge var kjemikeren i Paris. Allerede 5. april forteller NRK-nyhetene dette:
Det har vært en eksplosjon i en spritfabrikk nord for Mexico City i dag. Eksplosjonen oppstod i en tank med kjemiske stoffer.
Jeg lurer på hva som skjer hvis det blir brann i ukjemiske stoffer. Og kanskje de kjemiske stoffene rett og slett var sprit?
Jeg takker Trygve Eklund og Paal Steinar Berg for tips.
4-6. april 2001.
Aftenposten skrev om solflekkene at Inne i disse magnetfeltene kjølner gassen et par tusen ganger i forhold til resten av fotosfæren, som holder nærmere 6000 grader. Så temperaturen er bare 3K i solflekkene? Nedkjølingen er et par tusen grader, ikke et par tusen ganger, noe som stemmer overens med det jeg lærte for noen år siden at solflekkene hadde en temperatur på 4000-4500 grader.
Denne formuleringen fra CNN Norge kan i det minste oppfattes som litt søt: Solflekker kan kaste ut kraftige bobler av gass fra Solen, og ta med seg biter av magnetfeltet som holder atmosfæren på plass rundt Solen -- Solens korona.
Omtrent like søt var formuleringen fra CNN Norge 3. april om at store mengder gass og magnetfelt ble slynget ut fra solen. Her viser de også en litt merkelig geografisk "forståelse": En kraftig solstorm i forrige uke, forårsaket nordlys helt ned til Mexico og sydover til Europa.
Jeg takker Jostein Røyset, Gjermund Lien, Gotmar Rustad, Ellen Johnsen for tips.
4. april 2001.
Instrumentmålinger gjort på Vestlandet i helga forårsaket at et magnetkompass viste et avvik på seks grader. Det er ganske dramatisk, og kan få store konsekvenser, sier Røed Ødegaard til Dagbladet.no.
Jeg takker Ola Garstad for tips, og siterer hans kommentar:
--- sarkasme modus på ---
Disse målingene de driver med på Vestlandet fører jo til at kompasser viser helt feil. Tenk om skip går på grunn p.g.a. disse målingene. Spesielt i påsken, når folk går i fjellet med kompass, kan slike målinger føre til at folk går seg bort! Kjenner de ikke sitt ansvar på Vestlandet?
--- sarkasme modus av ---
Så viser det seg at det er en av Sprøytvarslerens lesere som er årsaken til det hele. Fra Børre Holmeslet har jeg fått følgende innrømmelse:
Jeg må bryte sammen og tilstå at det var jeg som var skyldig i at kompasset i Bergen viste 6 grader feil i helga. Den røde kurven her viser utslaget........
3-7. april 2001.
På en av Oslos utesteder fant en av mine tipsere "Veggavisen", hvor følgende spørsmål på stilt: Hva er den nye promillegrensen i Norge? Svaralternativene var: a) 0,1 % b) 0,2 % c) 0,3 %
Aftenposten har et pedagogisk problem i denne saken fra 28. mars: The Sun har bestemt seg for å støtte Blair ved valget som før eller senere kommer: 17-18 prosent av velgerne er Sun-lesere, og hvis avisen klarer å påvirke 1 prosent av dem, har det samme virkning som å "flytte" fem prosent av hele velgermassen.
Her er det vel pedagogen journalisten hadde i skolen som har hatt et problem, fra Bergens Tidende, 27. mars: Internettbruken doblet på ett år. Bruken av internett i Norge økte med 50 prosent i fjor, viser tall fra Statistisk sentralbyrå
Mens feilen her er av den typen som man gir opp å prøve å rette på, fra Skitx.com, 1. april: ARS gir deg $50 per webmaster du referer til dem i hele April! .. vanligvis er det $20, så en økning på 250% er ikke å klage på! Kanskje var det en aprilspøk, men når det gjelder regnefeilen tror jeg den var ufrivillig.
Sammenhengen mellom overskriften og introen i denne artikkelen i Aftenposten, 22. mars, viser en noe merkelig form for avrunding: Åtte av ti mener Norge trenger et militært forsvar - Hele 86 prosent av de spurte svarer ja på spørsmålet om det er behov for et militært forsvar.
Her var det vel ikke prosentene som var feil, men det absolutte tallet. Manglet noen nuller i Nettavisens tall, 22. mars, tro? Resultatene for 2000, viser at fjoråret var det berste noensinne for Audi, med nye rekorder på volum, omsetning og produksjon. --- Det som virkelig betyr noe, resultatet etter skatt, bedret seg også. Med 35% i forhold til året før, og endte på 859 DM.
Lignende feil dukket på NRK, 3. april: I går kveld observerte SOHO-satellitten, 1,5 km fra jorden, den kraftigste soleksplosjonen som er registrert på 12 år.
Og i Bergensavisen, 22. mars: 2,6 nordmenn har ønsket seg fastlege. Det utgjør 78 prosent av alle landets innbyggere over 16 år.
Da gikk det bedre for Ekornes enn for Audi, som ifølge Dagbladet 15. mars hadde et utrolig bra resultat: Det er en tydelig stolt konsernsjef Jens Petter Ekornes som nå legger fram rekordresultatet fra i fjor. Bedriften omsatte for hele 1536 milliarder kroner i 2000 - noe som er en omsetningsøkning på hele 16 prosent.
I denne formuleringen er det klart hva man mener, men det kan også tolkes som en indikasjon på at Aftenposten 13. februar ikke helt visste hvor mange siffer det var i en milliard: [Larry Ellison] har en formue på et tresifret milliardbeløp.
Nettavisen hadde 21. februar en annen type overdrivelse da de skrev om en person som Ringte eksen 1000 ganger om dagen. Litt lenger nede står det: Da den gifte mannen ikke ville gå fra konen for å leve sammen med henne, svarte den hevntørstige kvinnen med å ringe ham 1000 ganger - hver dag i tre år. Den siste formuleringen antyder litt om en mulig sammenblanding.
Dette, fra Dagens Næringsliv, 18. februar, er en ren regnefeil, av den sorten som ikke er så vanskelig å avsløre: - Jeg begynte med å selge Aschehougs 18. binds leksikon, som kom ut i 1954. Oj, det er 34 år siden det.
Denne regnefeilen fra NTB ble referert både i Aftenposten og i Adresseavisen 2. april, selv om den burde ha vært enda lettere å avsløre: I går inngikk to homofile par ekteskap. De historiske vielsene fant sted i Amsterdam. Ett kvinnepar og tre mannlige par...
Hva man skal kalle denne feilen, er derimot litt uvisst, fra Aftenposten 3. april: Hvert år rammes mellom 400 og 400 personer i Norge av schizofreni.
Dette oppslaget fra Aftenposten 30. mars kunne oppfattes som meget mangelfull tallforståelse: Boeings 747X, som nå er under utvikling, vil bli designet til å fly med en hastighet som ligger rett under lydmuren. Det betyr at hastigheten vil bli 15 - 20 ganger raskere enn dagens passasjerfly. "15-20 ganger" er nå rettet til "15-20 prosent", og da blir det fornuftigere. Ellers skrev sol.no samme dag at flyet kan ta mellom 100 og 300 passasjerer og fly raskere enn noe annet passasjerfly, det vil si opp mot lydmuren. Da har man nok sett bort fra Concorde og Tupolev...
TV2 hadde heller problem med enhetene, en nyhet som stammer fra NTB og er brukt flere andre steder. De fortalte 18 mars om en radiosender med en overføringseffekt på 6 volt. Enheten er nå rettet til watt.
I denne, fra Stavanger Aftenblad 3. april, er tydelig hva som er feil: Ifølge Runde regner man med en bestand på 300.000 spermhvaler på den nordlige halvkule, og 700.000 på landsbasis. "Landsbasis" ble da også raskt rettet til "verdensbasis".
Dette er vel heller et spørsmål om å stille spørsmål. Guinness rekordbok sier at rekorden er 1 kg, men Dagbladet, 27 mars, vet noe mer: Hagl på 40 kilo - seks drept ---- Seks mennesker ble drept og flere fly måtte nødlande da en voldsom haglskur rammet en by i Kina i dag.
Og helt til slutt en sak som ikke har noe med matematikk å gjøre, men som er like dum: Spørsmål i en quiz på spray.no: I hvilket fylke ligger Dombås? Riktig svar skulle være Buskerud. Det kommer i kategori med Dagbladet som 2. august 2000 omtalte Setesdal som en telemarkskommune.
Jeg takker Beate Ystenes, Bjarte Ursin, Børre Holmeslet, Dag Vartdal Carlsen, Einar Andresen, Erlend Bore, Gisle Hannemyr, Gotmar Rustad, Helge Stadheim, Håkon B. Jegstad, Jakob Meling, Jostein Røyset, Kjell Myre, Knut Albert Solem, Kolbjørn Hansen, Paal Steinar Berg, Stein K. Kvinge, Stina Kristofa Wedoe, Tommy Gravdahl, Torbjørn Solbakken, Tore Vamraak og fem ganger Jørn Andersen for tips.
3. - 5. april 2001.