| source: http://www.chembio.ntnu.no/users/ystenes/sproyt/arkiv/april_99.htm | Ansvarlig: Martin Ystenes © |
Sprøytvarslerens arkiv,
|
Kampen om lærkula er farligst, skal en dømme ut fra Læreims funn.
Russisk rulett, derimot, er helt ufarlig. Det er ikke registrert en eneste skade som følge av russisk rulett siste året.
Jeg takker Erik Spjelkavik for tips.
29. april 1999.
Men det som først og fremst fattet min interesse i denne reklamen var følgende påstand:
MicroMagic gjør kroppen din i stand til å hente deler av energien den trenger fra fettstoffene, i stedet for å hente den fra muskelmasse og vannstoff.
Vannstoff er det samme som hydrogen, og hadde man så mye av det i cellene at det hadde betydning for stoffskiftet så ville jeg tro det var stor risiko for å få dykkersyke.
SøndagSøndag har gjort meg oppmerksom på at det reklamen refererer til ikke er en redaksjonell artikkel, men faktisk en reklame for MicroMagic utformet så den ser ut som redaksjonelt stoff. SøndagSøndag føler seg misbrukt og kommer til å ta opp saken via de riktige kanaler. For øvrig ble denne svindelteknikken flittig brukt på 70-tallet, av Nord-Koreas diktator Kim il-Sung.Jeg takker Einar Andresen for tips.
29. april 1999.
Tallene tilsvarer at man fikk 35 jenter, mens det forventede tallet var 27,44. For å undersøke om dette var helt usannsynlig, så tok jeg fram min kalkulator og trykket 56 ganger på "random"-funksjonen. Da fikk jeg 34 ganger tall hvor sistesifferet var 0-4. Riktignok er sjansen her 50% og ikke 49%, og antall "jenter" (evt. "gutter") var 34 av 56 og ikke 35 - men så helt galt var det ikke til første forsøk å være.
Deretter prøvde jeg mynt og kron (ny 10-krone) og fikk 33 "jenter" og 23 "gutter", dette på tross av at 5 av de 6 første var "gutter". Jeg fant da ut at jeg skulle stryke de 6 første kastene og kastet mynten 6 ganger til. Da var jeg heldigere, og endte til slutt opp med 38 "jenter" på 56 forsøk. Det var adskillig bedre, til og mer enn det jagerflygerne klarte.
Jeg garanterer ikke at mine to metoder var helt vitenskapelige, men jeg oppfordrer dere til å prøve selv: Det skal ikke mye tilfeldighet til for å få en fordeling som antydet. Faktisk er sjansen for å få fordelingen 28/28 bare knappe seks gangen større enn sjansen for å få fordelingen 35/21, hvis man ser bort fra "den lille forskjellen" mellom 49% og 50%. Faktoren reduseres til knapt tre hvis man er ute etter tilsvarende skjevfordeling uten hensyn til hvilket kjønn som er overrepresentert.
Hvis de norske tallene understøttes av en trend observert i andre sammenhenger, så kan tallene for norske flyvere oppfattes som en bekreftelse. Ifølge artikkelen kan det være tilfelle. Men det står likevel i klartekst at resultatene står på egne ben.
Lorentz Irgens, leder for Medisinsk Fødselsregister, mener konklusjonen
er klar.
- Det er riktig at utvalget er begrenset, men avviket er så betydelig at vi kan
slå fast at det ikke skyldes tilfeldigheter, sier Irgens.
Et slikt fenomen må selvfølgelig ha en forklaring - og der man intet vet står fantasien nokså fritt:
Fenomenet har vært kjent i flygermiljøer helt siden krigen, men ingen har kunnet fastslå hva gutte-underskuddet skyldes. Det har imidlertid blitt lansert teorier om stress, stråling fra verdensrommet, elektromagnetiske felt, skadelige g-krefter og radarstråling.
Selv har jeg en annen teori: Flyvere er så macho at de tiltrekker seg feminine kvinner. Slike kvinner har ofte høyere østrogen-nivå, og vil derfor få relativt flere jenter. Alle trinn i denne teorien er basert på spekulasjoner med støtte i vitenskapen. I så måte er den like relevant som de fleste av de andre.
En annen forklaring kan være at miljøet er så mannsdominert at flygerne har behov for en myk, sløyfekledt hestehale å gripe tak i når de kommer hjem. Kanskje de rett og slett har hatt flaks?
Jeg takker Per Gunnar Berg for tips.
29. april 1999.
Lasse Postmyr har observert følgende skilt i Trondheim, som er satt opp etter at Telenor flyttet inngangen til sitt servicekontor:
Resepsjonen til Telenor har flyttet til Westermannsveita. (To ganger rundt kvartalet).
Jeg lurer på om det kan være en måte å filtrere ut de dummeste kundene. Den som etter to runder leser skiltet igjen og fortsetter å gå rundt - er vel egentlig for dum til å ha et mobiltelefonabonnement.
Ellers var følgende skilt å se på havna i Trondheim høsten 1998: "Sørgående hurtigrute", med engelsk undertekst: "coastal express - northbound".
Jeg takker Lasse Postmyr for tips.
28. april 1999.
| Land | Etterspørsel | Tilbud | Prosentvis mangel |
|---|---|---|---|
| Danmark | 19,804 | 11,134 | 1,47 |
| Norge | 15,414 | 10,813 | 0,79 |
| Hele Europa | 1,632,522 | 1,033,420 | - |
Digi.no kan med andre ord fortelle med en nøyaktighet på en person hvor mange som vil utdanne seg til denne kompetansen og hvor mange det blir behov for i perioden 1998-2002. Men andre ord, de må kjenne skjebnen til hver enkelt person og bedrift - ikke bare i Norge, men i hele Europa.
På den annen side, det virker tvilsomt om de har så stor kompetanse når man ser hvordan de beregner prosenter. Jeg har prøvd meg fram på mange måter, men ikke klart å finne en eneste tolkning som stemmer overens med de oppgitt prosenttallene. Gjør du det?
Jeg takker Terje Daleng for tips.
28. april 1999.
Men Rogalands Avis ser ut til å ville ta over der Dagbladet slapp, i alle fall ser det slik ut med en artikkel som kom på trykk 24. april. Under tittelen "13 er tidenes dårligste lottotall", og undertittel "Slik blir du Lotto-millionær", skriver de blant annet følgende:
Skal du ha håp om å vinne, bør du spille system. Vi viser deg et rimelig
opplegg med tre faste tall, våre nevnte "tapertall".
Faste tall: 3-6-13
I kombinasjon med de tre faste er alle oddetall med (pluss tidenes beste tall, 18):
1-5-7-9-11-15-17-18-19-21-23-25-27-29-31-33.
Et system på 1860 rekker (5580 kroner) ville garantert 7 rette med lørdagens
vinnertall
inneblant mine 3 + 16 tall.
For det første: Du kan ikke vinne syv rette uten at en av dine tall-rekker er akkurat riktig. Med andre ord: Skal du være sikker på å vinne 7 rette hvis alle 7 tallene kommer inne blant de 19 tallene, så må du dekke alle mulige rekker du kan lage av de 19 tallene. Dermed er det umulig å garantere 7 rette med mindre du har 19!/(7! x 12!) = (19 x 18 x 17 x ... 3 x 2 x 1)/(7 x 6 x 5 x 4 x 3 x 2 x 1) x (12 x 11 x 10 --- 2 x 1) = 50388 rekker. Satser du på et system på 1860 rekker er det mer enn 95% sannsynlighet for at du blir skuffet hvis 19-rekken din skulle slå til.
For det andre: Selv om tallene 3, 6 og 13 er "tapertallene", dvs. de tallene som har vunnet minst gjennom tidene, så har det ingen ting å si for sjansen for at de tallene skal bli trukket ut i neste runde. Tidligere historie har absolutt ingen ting å si, så det er rett og slett ingen logisk begrunnelse for de valgene som er gjort.
Finnes det da ingen måte man kan øke vinnersjansen på? Jo, man kan la være å spille Lotto, eller for å si det med James Randi: "Lotto er ikke overtro, det er ekstraskatt for de dumme."
Men det finnes en mulighet til å øke sjansen for å gå med overskudd: Unngå alle populære tall, dvs. tallene fra 1-7 (de mest benyttede av alle tall), 12 og 13 og unngå systemer som å velge syv tall i rekke - vannrett, loddrett eller diagonalt. Det øker ikke sjansen for å vinne, men det reduserer sjansen for at andre har samme rekke hvis tallene dine skulle slå til. Dermed blir premien større.
Jeg takker Bernt Kåre Haugen for tips.
(Jeg har nå fått 10 svar som alle er mer eller mindre helt sikre på at det var Dagbladet som hadde denne den spesielle LOTTO-spalten. Takk for hjelpen!)
28. april 1999.
Ville du tatt sjansen på å spise dette hvis du visste at det kan føre til at antibiotikaen ikke virker neste gang du blir syk?
At det virkelig er full forvirring bak denne formuleringen, viser omtalen på internett meget tydelig:
Ville du tatt sjansen på å spise en type matvarer hvis det kunne bety at antibiotika kanskje ikke lenger virker den dagen du blir syk? Det finnes i dag flere matvarer i norske butikker som inneholder små mengder av genmodifisert mais som er gjort motstandsdyktig mot antibiotika. Mange forskere er bekymret fordi de mener det er en risiko for at disse genene kan overføres til mennesker, slik at antibiotika ikke lenger virker den dagen vi blir syke.
Det er ikke menneskene som eventuelt kan få disse genene og bli motstandsdyktige mot antibiotika, det er bakteriene. Sjansen for at et enkelt menneske skal få resistente bakterier ved å spise genmanipulert mat er ekstremt liten, og det vet forskerne. Det er heller ikke derfor mange av dem protesterer.
Risikoen er at dette en eller annen gang likevel skal skje ett eller annet sted i verden. Problemet er ikke at pasienten dermed får en bakterie som er resistent mot et gitt antibiotikum. Problemet er at denne resistensen kan spre seg til andre bakterier, til og med til andre sorter bakterier. Disse bakteriene kan eventuelt spre seg videre og overføre resistensen til farlige bakterier. Den som eventuelt spiste den avgjørende "genmaten" vil sannsynligvis aldri merke noe som helst selv. Men det kan bli et globalt problem.
Det er derfor en bløff å skremme forbrukerne fra å spise genmanipulert mat med den begrunnelsen at den er farlig for dem selv. Det er det totale forbruket i verden som er avgjørende, ikke hva du spiser. Målet må eventuelt være å redusere totalforbruket av slik mat i hele verden, med bakgrunn i de globale konsekvensene.
Nå er det selvfølgelig lettere å få folk til å avstå fra å spise genmanipulert mat hvis man bløffer dem med det kan være farlig for den som spiser. Hvis man mener saken er så viktig at man vil ofre troverdigheten for å få det til, så er det et alternativ. Ellers bør man la være.
I Forbruker-refleks 28. april viser det seg at man ikke har fått rettet opp disse feilene.
Programmets journalist, Ingere Marie Kolstadbråten, hevder blant annet følgende:
Professor i genteknologi, Sissel Rogne, som også er direktør i Bioteknologinemda er bekymret for spredning av disse genene til mennesker - noe som kan bety at antibiotika ikke lenger virker på oss når vi blir syke.
29. april refererer NTB til på Refleks-oppslaget med følgende formulering, her sakset fra Bergens Tidendene:
Stortinget vedtok for to år siden å forby slik genmat. Grunnen var frykt for at genene skulle overføres til mennesker, slik at antibiotika ikke virker dersom vi blir syke.
At det er menneskene som for genene og blir resistente mot antibiotikaen er tydeligvis en meget utbredt misforståelse. Men antibiotikaen skal ikke virke på oss, men bakteriene. Derfor oppstår problemet når bakteriene blir resistente, ikek fordi vi blir det. Skjønt, det finnes visse "siste sjanse"-antibiotika som kan skade oss (bl.a. nyreskader), og det ville vel bare være fint om vi selv skulle få i oss gener som gjorde oss motstandsdyktige mot disse?
Ellers skriver Vårt Land følgende 24. mars om nye midler mot antibiotikaresistente bakterier (jeg er overbevist om at det er journalisten og ikke professoren som har rotet også her):
Jeg er redd vi i også dette tilfellet vil oppleve at det bare er en midlertidig løsning til det blir utviklet ny residens, sier professor Arve Lystad ved folkehelsa.
Jeg takker Pål Mugaas Jensen og Einar Andresen for tips. 28. og 29. april 1999.
Vulkaner laget vulkankratere. Meteorer lager meteorkratere. Det burde ikke være så vanskelig å huske.
Jeg takker Olav S. Forseth for tips.
27. april 1999.
Ikke bare forteller "Se og Hør" dette, de illustrerer det med et bilde som tydelig beviser at dette er virkelighet. Se selv!
Men hvis man ser nærmere oppdager man følgende:
Jeg sier som Erling Stordahl, Ridderrennets far: "Man trenger ikke øyne for å være blind". Erika forteller også at hun oppfatter det som noe mystisk hun ikke kan forklare:
Jeg føler en intens varme der objektene henger fast.
Det kan nok være riktig når det gjelder strykejern og stekepanner.
Jeg takker Frank E. Sørgaard for tips.
27. april 1999.
Nå er det lett å gjette seg til hvem som står bak denne påstanden, det står jo "kvistgjengermiljø" i sitatene. Men uansett ville mange ha gjettet hva slags fenomen det var snakk om; det er neppe noen annen gruppering i Norge i dag som så konsekvent påpeker motstanden mot det de gjør og som så ettertrykkelig hensetter seg selv i en martyrrolle. Det er nesten som man forventer at den nystartede klubben av kvistgjengere vil inkluderer bilder av Galileio Galilei og Kopernikus i sin logo.
Grunnen til motstanden er meget enkel: Gang på gang er kvistgjengerne blitt invitert til å gjennomføre vitenskapelige holdbare tester for å finne ut om de har de egenskapene de påstår å ha. Nå er de ikke så villige til dette lenger, og årsaken er enkel: Nesten alle studier viser at denne evnen er totalt fraværende. I de tilfellene hvor det kan se ut til å være en effekt, så har den vært langt svakere enn det kvistgjengerne baserer seg på og påberoper seg, og/eller informasjonene har vært for mangefulle eller kontrollen har vært for dårlig til at det kunne aksepteres som vitenskap.
Fordi det store flertallet av journalister ikke har den ringeste anelse om hvordan vitenskapen fungerer, så gjør sytingen om forfølgelse inntrykk på mange av dem. Så mye inntrykk gjør det at de stadig vekk lar seg lure til å presentere ville spekulasjoner uten å undersøke deres holdbarhet. Her har Aftenpostens journalist gitt følgende informasjoner under vignetten "fakta":
Kvistgjengeri er et eldgammelt fenomen, og har forekommet i de fleste kulturer og folkeslag. Hulemalerier, blant annet i Frankrike, viser folk som leter med ønskekvist.
Flere tilsvarende fakta vil Aftenpostens journalist antakelig finne fra bøkene til Erich von Däniken. Vis meg hva du ikke sjekker og jeg skal vise deg hva slags journalist du er. Et annet hint til journalistens kompetanse er å se hvilke påstander som blir akseptert som vitenskapelige. Her har følgende passert, og avslørt sprøytfilteret hennes som temmelig grovmasket:
Søkevinklene krysser hverandre når han er i overgang mellom energilinjer og ikke-energilinjer.
Jeg håper Aftenposten bruker andre journalister i Kosovo.
Dette oppslaget har satt rekord i tips om sprøyt i abonnementsaviser. Jeg takker derfor Lars Håvard Bakke, Alvin Brattli, Einar Andresen, Ellen Johnsen, en tipser som vil være anonym og Jan Frøyland for tips.
26. april 1999.
Av en eller annen grunn så har slike konspirasjonsteorier grobunn hos enkelte grupper, uansett hvor sinnsyke de kan være. Jeg har litt forståelse for at man kan tro at de militære kan stå bak konpirasjoner - tross alt har de som oppgave å holde visse ting hemmelige. Det jeg ikke forstår er hvordan man klarer å overbevise seg selv om at verdens millioner av forskere er i stand til å gå så fullstendig i takt at de kan stå samlet om å fornekte viktig informasjon for menneskeheten. En slik fantasi var det gjennomgående tema i TV2 sin "dokumentar" om UFO'er.
Det er antakelig ingen gruppering i verden som er så åpen med sin informasjon som de klassiske forskerne. Mange er selvfølgelig bundet av sine prosjekter og avtaler, men for det store flertallet er situasjonen slik at den eneste måte å oppnå anerkjennelse på er å få andre interessert i det de vet eller tror. Og den eneste måten å bli trodd er å sørge for at informasjonen er så fullstendig at enhver i ettertid kan kontrollere hver eneste detalj av hva som er påstått. Og, tro det eller ei, det disse forskerne drømmer om er å finne informasjoner som sjokkerer, som er sensasjonelle, og som kan skrive deres navn med gullskrift i vitenskapens adelskalender. Ingen ting ville mer fantastisk enn det å kunne gi det første ugjendrivelige bevis for at UFO'er virkelig er besøk fra fremmede sivilisasjoner.
At ikke en eneste en av disse millioner av forskere har klart å legge fram et ugjendrivelig bevis for at vi får besøk av fremmede sivilisasjoner, er selvfølgelig et problem for de som tror hardnakket på dette. Joda, det finnes sjeldne fenomener som ingen hittil har beskrevet - f. eks. kulelyn. Men at det skal finnes 15 millioner observasjoner - og ikke en eneste en vitenskapelig holdbar - det er unikt i vår i historie, kanskje med unntak av det samlede antall av religiøse mirakler.
Skjønt vi får til stadighet fortalt om forskere som mener de har funnet bevis. I TV2 sitt UFO-program så vi blant annet atomfysikeren Robert Lazar, som tidligere har arbeidet med det amerikanske forsvarets UFO-teknologi. Han forklarte hvordan han hadde sett motorene til fartøy drevet med "UFO-teknologi", hvor tre dyser sendte ut gravitasjonsbølger som grav framdrift og styringsmuligheter. At en atomfysiker skal ha spesialkunnskap om gravitasjonsbølger er for meg ikke helt opplagt. Men det som hadde vært mer interessant hadde vært å finne ut er hvorfor forskeren ikke har fortalt det vitenskapelige miljøet hvordan slike gravitasjonsbølger kan framstilles. Hadde han gjort det ville han neppe trengt å henvende seg til UFO-konspirasjonister for å få oppmerksomhet.
Slik informasjon biter selvfølgelig ikke på dem som tror. Men jeg er forbauset over at TV2 ukritisk kan presentere dette som en dokumentar. Jeg ville ha sett det som langt mer forståelig hvis de hadde presentert det som et eksempel på hvor esktreme teorier folk kan tro på, men det forutsetter jo at de selv var i stand til å avsløre sprøytet.
26. april 1999.
Artikkel Gåten "The Roswell Incident" er akkurat så overbevisende troverdig som enhver konspirasjonsfiksert artikkel om emnet er. Her blir hendelsen koblet sammen med amerikanernes atombombe-tester, og teoriene blir understreket av ganske saftige påstander:
16. juli 1945 eksploderte en 19 kilotonn stor atombombe ved Trinity State, bare 136 km fra byen Almogordo. Samme dag som bomben eksploderte, ble samtlige filmruller blanke på Kodak-fabrikken i El Paso som ligger 23 mil unna.
Jeg har en mistanke om at dette er et rykte som har oppstått som en spøk, filmer fra en Kodak-fabrikk skal jo helst være blanke. At strålingen skal kunne påvirke film 230 km unna virker nokså utrolig. Dessuten gjør ikke stråling filmen blank, den sverter filmen.
Om selve "UFO-hendelsen" skriver Vi Menn følgende:
8. juli er flere soldattropper på plass i ørkenområdet, samtidig som den militære informasjonsoffiseren sender ut en radiomeldig:
- Spekulasjoner om hvorvidt UFO'er eksisterer eller ikke, kan nå avsluttes. Etterretningsoffiserer har lokalisert vraket av et uidentifisert flygende objekt. Gjenstanden er brakt inn til RAAF for videre undersøkelser.
Når man leser den autentiske meldingen på engelsk, så får man unektelig følelsen av at oversettelsen er en smule unøyaktig:
The many rumors regarding the flying disc became a reality yesterday when the Intelligence office of the 509th Bomb Group of the Eighth Air Force, Roswell Army Air Field, was fortunate enough to gain possession of a disc through the cooperation of one of the local ranchers and the sheriff's office of Chaves County.
The flying object landed on a ranch near Roswell sometime last week. Not having phone facilities, the rancher stored the disc until such time as he was able to contact the sheriff's office, who in turn notified Maj. Jesse A. Marcel of the 509th Bomb Group Intelligence Office.
Action was immediately taken and the disc was picked up at the rancher's home. It was inspected at Roswell Army Air Field and subsequently loaned by Major Marcel to higher headquarters.
Jeg takker Vi Menn for tips.
22. april 1999.
Ja, nå ka drømmen endelig bli sann! Uten umenneskelige dietter og beinhard trim. Ved å kombinere østens akupunktur med moderne teknikk, har tyske forskere utviklet Acuslim - magnetiske øredobber som virker direkte på hjernens apetittsenter.
Jeg lurer på om jeg kan bruke dette prinsippet til å forklare hvorfor jeg har lagt på meg etter at min kone begynte å henge opp lapper på kjøleskapet med magneter? Jeg får tenke over det. Ellers finnes en del interessant tilbud i Loyds-katalogen:
- Trimapparatet "Bun Master" som etter tre uker med 5 minutters trening per dag vil gjøre at du slanker deg 25 kg!
- Ionetannbørsten. (Tidligere sprøytvarslet)
- Et biomagnetisk armbånd som utlader statisk elektrisitet. (Statisk elektrisitet har ingen ting med magnetisme å gjøre!)
- Aquaflux som "eliminerer bort" kalsium og magnesium. Enheten monteres utenpå røret, men det står ikke noe om hvordan det virker (det er inntegnet noen gnister og ordet strømninger er angitt på figuren som viser enhete, men den har ikke noen strømledning.)
Det har vært mange henvendelser om ulike reklamer i denne brosjyren, og jeg takker følgende for tips: Edel Pernille Ystenes, Svein Saure, Petter Bergh, Bernt Kåre Haugen og Leif Roger Størseth.
22. april 1999.
Det er vel bare Dagbladet som kan multiplisere 230 x 40 x 2 = 18400 og bli så imponert over det at de kaller det "beregninger Dagbladet har gjort". Men det virker ikke så merkelig når man har sett hvor store problemer de har med meget store tall og prosenter. Sprøytvarsleren har en del eksempler på dette, boken "Sprøytvarsel" har flere.
Jeg takker Einar Andresen for tips.
22. april 1999.
Ved Hungarian University of Physical Educadon, Medical Department, Prof. Dr. Palvik og Dr. Frenkel samt Dr. Bossany og Dr. Sendroived ved Orthopeific Semmehveis University of Medical Sciences dokumentert omfattende studier med Motto-plasteret med hensyn til smertelindring.
Prøv å søk på internett etter disse navnene, og gi meg beskjed om du finner en eneste en av dem. Jeg fant ingen. Litt rart egentlig, når testen er sensasjonelt stor og resultatene like sensasjonelt bra, den burde ha fått en del oppmerksomhet.
Etter tre års studier på ca. 5000 pasienter på syv ulike klinikker i Budapest, finnes de ovennevnte resultatene.
Under (!) denne setningen er en tabell som viser at for muskelskadde opplevde 68,8 % at smertene forsvant og 31,2 % at smertene ble lindret. Et resultat på 100,0 % kan vel bare sammenlignes med resultater fra valgene i Albania den tiden landet var "Sosialismens fyrtårn i Europa".
En svensk brosjyre gir litt bedre informasjon. Blant annet er noen av navnene ovenfor rettet til Sendroi, Physical Education og Semmelveis. Fremdeles er det lite å finne, selv om universitetet finnes. Her finnes også en beskrivelse av hvordan plasteret fungerer:
Det är väl känt at det grunläggande funktionerna hos levande varelser inklusive människan styrs av ett antal fenomen innom eletricitet, elektrokemi och kemi. Dessa grupper omfattar bl.a. cerebrala- och nervaktivitetsströmmar, elektrolytisk och osmotiska strømmar, diffusjon och andra ej fullständig och väsentligt klarlagde biologiska processer, som äger rum mellan cellerna. (Jämför akupunktur) ... De på bäraren (MOTTO-plåstret) applicerade ädelmetaller är i stånd att reagera elektrolytiskt, (5 - 10 mA) med på huden bildad transpirasjonsvätska. De element som har högre elektrolytisk potensial är i synnerhet ädelmetaller koppar, tenn, zink, kolbot, järn m.fl. i en kvantitet som tolereras av den mänskliga organismen.
Joda, det høres vitenskapelig ut. Men det er det ikke.
Jeg takker Harry M. Rong for tips.
22. april 1999.
Prøv med den fettsugende Slankesåpen. ... Når du såper deg inn med denne såpen, fordeler såpeskummet seg, åpner straks porene i huden, og starter en aktiv forbrenningsprosess. Fettavleiringene blir dermed brutt ned på en naturlig og skånsom måte.
Dette er ikke bare påstander. Å, nei, her er det virkelig forsking som står bak, se bare:
Omfattende studier beviser: 20% av kroppsfettet brytes ned og 33% av kroppens omkrets kan reduseres ved riktig bruk.
Nå røper ikke reklamen uvesentlige detaljer som hvor lang tid det tar eller i hvor stor grad resultatet er avhengig av kroppsvekten, men hva gjør nå det da når man kan henvise til forskning ved universiteter til og med:
Amerikanske forskere fra University School of Medicine søkte i fjor etter overvektige .... Resultatet av testen som ble offentliggjort i Clinical Journal var sensasjonelt. ...
Jeg har sjekket via internett og funnet Boston University School of Medicine, New York University School of Medicine, Yale University School of Medicine, Northern Illinois University School of Medicine, Wayne State University School of Medicine, osv. osv.. Det er mange av dem, men jeg har ikke funnet noen som bare heter University School of Medicine. Jeg har også funnet tidsskrifter som heter Clinical Journal of Pain, Clinical Journal of Oncology Nursing, Clinical Journal of Sport Medicine, Cornwall Clinical Journal osv. osv., men ingen som heter bare Clinical Journal. Nå kan det tenkes at begge finnes likevel; det var jo en gang et "Norges Polytekniske Universitet" i Oslo som solgte doktorgrader og desslike. Men ingen av de to ser ut til å være særlig prestisjetunge, i alle fall.
Det som likevel forundrer meg mest er følgende: Hvis man har en såpe som er i stand til å trenge inn i huden og endrer på kjemien i underhudsfettet - hvorfor er man ikke redd for bivirkninger? Hvordan klarer man virkelig å overbevise seg selv om at det er trygt å få en så effektiv såpe i øynene? Det må da svi noe infernalsk?
For ikke å snakke om hva som kan skje hvis man bruker såpen på hodet, og noe av den trenger så langt inn at det ødelegger hjernen. Skjønt hvis man er så dum at man tror på den slags reklame så er det neppe så mye der fra før som kan ødelegges.
Reklamen for slankesåpen er fra et reklamebrev som også inneholder reklame for "Grønn Te". Her er man ikke snauere i sine påstander: 110 bøker, artikler og avhandlinger påstås å vise effekten av Grønn Te. Reklamen dokumenterer dette ved å vise ni faksimiler, men av en eller annen grunn ser alle ut som utsnitt fra reklamer eller korte notiser i ukeblad.
Reklamen gjengir også en figur som viser hvordan 4 kg forsvinner i løpet av 7 dager. Figurteksten starter på følgende påstander:
Denne illustrasjonen viser det gjennomsnittlige resultatet på en test med over 100 personer i Tyskland. Avvikene er så små at de kan neglisjeres.
Jeg kan ikke tolke det som noe annen enn en påstand om at alle slanker seg nesten nøyaktig like mye - uavhengig av kroppsvekt, aktivitet, normalt næringsinntak osv. Men mest avslørende er kanskje denne påstanden:
Grønn Te trekker fett ut av cellene meget hurtig og i store mengder. I mange tilfeller skjer dette så raskt og vellykket, at det kan føre til opphopning, og det kan dermed ta lengre tid enn normalt å utskille fettet på en naturlig måte.
Hvis du får tatt en blodprøve akkurat mens opphopningen er på det verste, så tror jeg at jeg kan love hurtig reaksjon fra fastlegen din.
Jeg takker Kjell Kvam for tips.
22. april 1999.
Io er omtrent på størrelse med vår måne, men 2000 timer lenger unna.
Gjetter du hva den engelske originalteksten sier? Joda, her er den:
Io is roughly the size of Earth's moon but 2,000 times farther away.
Det er nesten akseptabelt at man ikke må kunne noe astronomi for å kunne skrive om fenomener i verdensrommet. Men man burde vel kunne kreve av den som oversetter fra engelsk at vedkommende vet hva det engelske ordet "times" betyr?
Jeg takker Nils S. Normann for tips.
22. april 1999.
Luftgassfabrikken bruker verdens billigste råstoff, nemlig luft. Den 35 meter høye kuldeboksen destillerer ut vann og kullsyre fra oksygenet, slik at man står igjen med flytende hydrogen, nitrogen og argon.
- Destillasjonsprosessen er veldig enkel. Vi kjøler ned lufta så mye at den skiller seg i tre etasjer etter tyngde, hvor nitrogenet flyter øverst, fordi det er lettest, deretter kommer argon og på bunnen finner vi det tunge hydrogenet. For å få 70 tonn gass trenges det 90 tonn luft, sier Randklev.
Jeg er rimelig sikker på at Randklev ikke liker å bli sitert slik. Man står ikke akkurat fram som fagmann hvis man påstår at hydrogen er flytende ved knappe 200 kuldegrader, og at det er tyngre enn argon og nitrogen.
Dessuten skiller en destillasjon etter kokepunkt og ikke tyngde. Argon har et kokepunkt (- 186°C) som ligger mellom kokepunktene for oksygen (- 183°C) og nitrogen (- 196°C), selv om gassen faktisk er tyngst sv disse tre. Dermed stemmer den oppgitte rekkefølgen hvis man antar at gassen i bunnen av kolonnen ("kuldeboksen") er oksygen og ikke hydrogen. Ikke verst det journalist: Det går faktisk an å finne ut hva det skal være utfra det du har skrevet.
Men de 20 tonnene luft som ikke er gass - jeg lurer på hva det er?
Jeg takker Johan Heide for tips.
27. april gjengir NRK Dagsnytt en uttalelse fra miljøvernministeren i Jugoslavia, som påpeker at bombingen av kjemiske fabrikker gir miljøkatastrofer. Som eksempler på utslipp nevner hun "sulfur oxides". I tekstingen er det oversatt med "sulfidoksider". De fleste kjemikere vil vite at dette er en feiloversettelse som har gitt en helt umulig forbindelse.
21. og 28. april 1999.
Man finner det man spør etter : Be kvisten om å finne vannåre, og den søker seg fram til årens energifelt. Be om å finne plantens energifelt, og redskapet man bruker gir svar.
Når den slags passerer som fakta, så må man lure på hvor troverdig avisen er når den formidler påstander som ikke får en slik vignett. Påstander om norsk landbrukspolitikk, for eksempel. Skjønt Nationen prøver å vise at dette "faktum" faktisk har noe for seg, ved å vise hvordan kvistgjengeren finner ut hvor dypt en vannåre skal ligge:
Da Wollmann fant en vannåre under huset, spurte han søkevinkelen om dybden. På 16, 17, 18 meter? På 19 meter krysset den seg....
Å få en søkevinkel til å krysse seg er i utgangspunktet godt gjordt. Heldigvis påpeker Nationen i sin faktaboks at dette ikke kan forklares vitenskapelig. Men samtidig refereres Wollmann med følgende påstand:
Kvistgjengere finnes den dag også. Men de er ikke skumle og de har ikke overnaturlige evner.
Ikke vitenskapelig og ikke overnaturlig, hva er det da?
Jeg takker Georg Thommesen for tips.
20. april 1999.
Originalartikkelen finnes her. Det er interessant å sammenligne visse av formuleringene i originalen med oversettelsen. Kjenner du igjen denne setningen?
Stars with a characteristic wobble are believed to have a large planet orbiting around them, with enough gravity to tug on the star.
Ellers har VG selv rapportert om hendelsen, da med en annen kilde. Men forvirringen her er nesten like formidabel. Etter en innledning om de nye planetene på Ypsilon (ikke Upsilon på norsk) Andromedae, og om muliget for liv på planeter andre steder i rommet kommer plutselig følgende avsnitt:
Astronomene har tidligere antydet at det kanskje finnes skjulte "småplaneter" i verdensrommet, i en avstand av 25 til 30 milliarder fra jorda.
Jeg tviler meget sterkt på om journalistene var klar over at disse "småplanetene" ikke hadde noe som helst å gjøre hverken med Ypsilon Andromedae eller liv på andre planeter.
Jeg takker Ole Henning Andersen, Nils H. Fløttre, Helge Coward, Eivind Vea, Trond Hjorteland for tips og Terje Fredvik for kommentarer.
16. og 22. april 1999.
Men, selvfølgelig, ingen kan bevise at noe er ufarlig. Uansett hvor store og gode undersøkelser man gjør, og uansett hvor klare resultatene er, så vil det være en restusikkerhet. En slik restusikkerhet er fin å ha for medier som vil ha sensasjonsoppslag, og forskere som er redd for at de ikke lenger skal få midler til å studere et stadig mindre problematisk fenomen.
En forskningsgruppe som ser ut til å leve etter dette prinsippet er en forskningsgruppe ved Karolinska institutt i Sverige som står for en påfallende stor andel av sensasjonelle oppdagelser på dette området de siste par årene. (Se blant annet Dagbladet stråler mest). Taktikken har vært å henvise til at slik stråling kan. Deretter måler man strålingsnivået og påpeker at det er høyere enn man kanskje skulle ønske. På så tynt grunnlag er det mulig å få media til å trekke skremmende konklusjoner. Dermed blir det politisk umulig for myndighetene å forsvare at man redusere bevilgningen til slik forskning. Her var det P4 som bet på:
Nye biler kan være helsefarlige, og i verste fall føre til kreft. Det viser målinger fra Karolinska instituttet i Sverige. Årsaken er at bilene er så fulle av elektronikk at de magnetiske feltene påvirker helsetilstanden.
Det er relevant å påpeke at folk som arbeider på smelteverk ikke har høyere kreftrisiko enn andre (bl.a. en norsk studie av Tynes viser dette). I en slik sammenheng blir antakelsen om at feltene i biler skal lede til kreft temmelig spekulative.
Dagbladet presenterer også saken 13. april, men med enda større innlevelse
og enda større kunnskapsmangel. Se her:
Nye biler kan være helsefarlige. De er så fullpakket med elektronikk at de magnetiske feltene kan føre til kreft, leukemi eller Alzheimers sykdom.
Som kilde oppgir Dagbladet det svenske TV-programmet "Trafikkmagasinet". Dagbladet stiller ikke spørsmål til påstandene, og omtaler det som en avsløring, så de sluker det tydeligvis rått. Selv ikke flere formuleringer som tydelig avslører mangelende kunnskap om emnet har fått dem til å reflektere. Eks. disse:
enorme magnetiske felter som svirrer rundt inne i bilen ... det er flere magnetiske felt enn det som er tillatt på en arbeidsplass eller i en bolig ... I en ny bil er det flere hundre meter kabler og masser av mikroprosessorer.
Det er noen meter kabler i en vanlig bolig også, og de leder vekselstrøm ved drøye 200 volt - ikke likestrøm stort sett ved 12 volt. Jeg har en sterk mistanke om at det er grunn til å sjekke de tallene grundigere. Når så tvilsomme påstander settes fram av folk som er så livredde for feltene at de serverer for lengst avkreftede påstander om deres farlighet, da kan man koste på seg et lite spørsmålstegn i det minste. På den annen side har Dagbladet en historie som viser at det ikke er vanlig i slike saker.
Jeg takker Tore Bye for tips.
15. og 16. april 1999.
Mottakerne sitter så langt øst det går an å komme på jordkloden.
Er det østpolen man snakker om, eller faller man utfor kanten hvis man drar lenger?
Jeg takker Rune Groven for tips.
Det har kommet en del kommentarer om at Fiji ligger jo like øst for datolinjen - og enda nærmere 180-meridianen. Joda, det stemmer, men datolinjen representerer ikke en grense for hvor langt øst man kan komme. Jeg føler meg rimelig sikker på at beboerne mener at både Niue og Vest(!)-Samoa ligger i øst, selv om de ligger på andre siden av begge de to linjene. Øst og vest er relative retninger, i motsetning til nord og syd som peker mot gitte punkt. Derfor finnes det en grense for hvor langt nord eller syd du kan komme, men ikke en grense for hvor langt øst eller vest. Så jeg forstår hva avisen har ment, men formuleringen er like fullt ulogisk og feil - og morsom.
15. april, 18. april 1999.
Denne gangen er det det såkalte "terminator"-genet som beskrives, et gen i såkornet som skal sikre at bøndene er nødt til å kjøpe nytt såkorn hvert år. Genet - når det er aktivert - tillater frøet å spire, men kornet som produseres blir ikke spiredyktig. Teknologien har opplagt kommersiell interesse, men er neppe særlig gunstig for fattige uland - eller med tanke på en fremtidig krisesituajson. Teknologien er derfor sterkt omdiskutert, også i forskningskretser.
I slike sammenhenger vil det alltid dukke opp påstander om farer som ikke er reelle. I dette tilfellet er det risikoen for spredning av genet som ukritisk blir trukket fram som et viktig problem, ja det påstås å kunne dukke opp som et problem en gang langt inn i framtiden:
For det annet ligger det en uforutsigbarhet i genetikken selv. Det har vist seg at gener helt uventet kan slås av og på av naturen. Terminatorgenet kan altså bli slått av i enkelte dyrkede planter, videreføres gjennom generasjoner, for så å dukke opp helt uventet på et senere tidspunkt.
Det er riktig at dette kan skje, men det er feil at det er et problem. I naturen er det helt vanlig at planter får feil i genene som gjør at avkommet ikke er spiredyktig. Ikke bare blant planter, for øvrig. Det er antatt at ca. 10% av alle mennesker som fødes er "genetisk døde", de kan ikke få fruktbart avkom.
For mennesker kan dette være et stort problem, men for en plantepopulasjon er det helt problemløst. Det er nemlig meget vanskelig å spre gen for ufruktbarhet til neste generasjon.
14. april 1999.
Kjell R. Kvam overhørte Lars Erik Forberg i programmet Mayday-Mayday hvor han fortalte om en drukningsulykke, og om den lærdommen man trakk av ulykken (sitert etter hukommelsen):
Etter denne ulykken har alle ambulansene i distriktet med seg en syregassbeholder.
Forberg kan trøste seg med at Aftenpostens Per Egil Hegge har gjort noe lignende. Han har selv røpet (Hellkonferansen, 1999) at han i en reportasjeartikkel om u-båtene i den svenske skjærgården skrev at (igjen etter hukommelsen):
ubåtene av og til måtte opp for å fylle syre.
15. april følger Bergens Tidende opp med en lignende oversettelsesfeil, nemlig sammenblandingen av det norske silikon og det engelske "silicon" som betyr silisium (Silicon Valley betyr silisiumdalen):
Silikon er det vanligste grunnstoffet i jordskorpen etter oksygen.
Kanskje det er derfor det gynger så godt når man går tur i typisk vått trøndersk turterreng?
Jeg takker Kjell Kvam og Pal Dyvik for tips.
12. april 1999.
Skriver Illustrert Vitenskap om de nye mobiltelefonene. Men det er kanskje en mulighet for å slippe unna hvis man befinner seg over satelittene, f.eks. i et fly, eller på toppen av de høyeste fjellene i verden? For ifølge Illustrert Vitenskap går de nye satelittene meget lavt:
Fra baner bare 7000-8000 meter oppe ...
Jeg synes faktisk fjellklatrerne burde ha protestert. Det er en opptur å komme opp fra lavlandet og bli kvitt fluene, men en nedtur å oppdage at man blir plaget av satelitter i stedet.
Jeg takker Jørn Løkken for tips.
12. april 1999.
Nå har de neppe så store muligheter til å slå gjennom med den forklaringen, for det er grunner til å tro at forskjellen er av langt eldre dato (Se eks. Scientific American, april 1999). Til gjengjeld har de to sørget for oppmerksomhet rundt sitt arbeid ved å påstå at jorden kan oppleve samme skjebne. Ikke bare det, de antyder at det er en absolutt risiko for at en slik utvikling kan utløses av vår påvirking av drivhuseffekten gjennom utslipp av klimagasser:
Forskerne slår imidlertid fast at klimaet på Jorden vil nærme seg klimaet på Venus. Om dette skjer via menneskehånd eller som et resultat av solens dødsprosess er bare et spørsmål om tid, hevder forskerne.
Forskjellene mellom Venus og Jorden er imidlertid så store at det ikke er noen fare for at man skal få en menneskeskapt "Venusatmosfære" på jorden. For det første er mengden karbondioksid i Venusatmosfæren så stor at det ikke er mulig å nå samme nivå på jorden selv om alt kjent fossilt brensel ble brent opp. I tillegg har Jorden har store vannmengder, og det skal mye til før alt det fordamper. I tillegg til at havet regulerer jordens overflatetemperatur, så fungerer det også som løsemiddel for karbondioksid og andre sure gasser (på Venus er det mye svoveldioksider i atmosfæren) og vil bidra til at gassene reagere med metallioner i vannet og felles ut. Selv om dette ikke vil redde oss fra å påvirke klimaet, så vil det hindre de ekstreme utslagene man har fått på Venus.
Det finnes gode grunner til bekymre seg over at vi påvirker klimaet på jorden. Men useriøs skremselspropaganda tilhører 60- og 70-årene. I dag er det like umoderne som Beatles-musikk, slengbukser og langt hår for guttene.
Jeg takker Mads A. Skjelstad for tips.
9. april 1999.
Med pendulet i hånden kan du unngå mat som er genmanipulert, bestrålt, fullt av salmonella og hormoner. Samt finne de vitaminer, mineraler, urter, Bach's blomsterremedier, cellesalter m.m. du trenger.
Det hadde vært interessant å høre hvordan dette ble forklart.
Jeg takker Geir Bjørnsen for tips.
8. april 1999.
Høgskolelektor Erling Strand (43) fra Sarpsborg står sentralt blant internasjonale forskere som har lykkes i å sette UFO-forskning på dagsorden ved prestisjetunge universiteter som Stanford og Princeton i USA.
Det er riktig at Stanford og Princeton er prestisjetunge, men det betyr ikke at alt de gjør er like prestisjetungt. Universitetene stiller seg ikke bak forskernes resultater. Dette kom tydelig fram da Harvard Medical School vurderte å si opp professor John E. Mack, etter at han hadde publisert ytterst tvilsom forskning om folk som skulle ha vært bortført av UFOer. Etter å ha vurdert saken kom de til at "a professor has a full right to make a fool of himself".
Tilsvarende gjelder ved Stanford og Princeton. Gruppen ved Princeton er særlig kjent for sine famøse "bevis" for at viljen kan påvirke pendler og datamaskiner. Det eneste tidsskriftet som har vært villig til å publisere resultater fra disse studiene er Journal of Scientific Exploration. Dette tidsskriftet har også publisert "bevis" for at man kan finne vann ved hjelp av ønskekvister, og at føflekker kan være merker etter skuddsår man pådro seg i et tidligere liv. Tidsskriftet - som neppe kan kalles prestisjetungt - utgis av "Society for Scientific Exploration", og lederen for denne organisasjonen er Peter Sturrock ved Stanford University. Det kommer vel neppe som en overraskelse at det nettopp er Peter Sturrock Vi Menn henviser til.
At UFO-forskning utføres ved Stanford og Princeton sier derfor ingen ting om forskningens seriøsitet, det sier tvertimot - hold dere fast, Vi Menn - at det er meget, meget høyt under taket i forskningsverdenen. Derfor vil ingen seriøs forsker henvise til et universitets prestisje, men til konkrete resultater, når et fagfelts seriøsitet skal vurderes. Skjønt når resultatene ikke foreligger - da er prestisjen kanskje et fristende alternativ?
Jeg takker Vegar Ystenes Valstad for tips og Asbjørn Dyrendal og Kjetil Kjernsmo for kritiske kommentarer.
8. april 1999.
I Oslo er kiloprisen for fisk på denne størrelsen rundt 2.000 kroner.
Men en verdi på rundt 52.000 kroner virker det uforståelig at fiskeren ville bruke den til kattemat. En lignende feil begikk internettavisen "digi.no" 7. april, da den presenterte følgende nyhet fra Telia:
I tilbudet, som ligger på Telias hjemmesider, lover Telia kundene en fart på 2 Mbit når de mottar innhold, men "bare" 150 Kbit når de sender. Den faste prisen er på 700 kroner i måneden, men Telia skal også ha 50 øre pr megabit du laster ned, altså to kroner minuttet ved full utnyttelse.
Problemet er at det er 60 sekunder i ett minutt, ikke bare to, så faktisk blir minuttprisen 60 kroner. Dagen før (6. april) viste samme magasin at de ikke helt har lært at det minste primtallet er 2, ikke 1:
Eksempler på primtall er 1, 3, 5, 7, 11, 13, også videre
Også VG har problemer med matematikken, i dette tilfellet prosentregningen. Skjønt her er det vel presentasjonen som lett leder til misforståelser. Avsnittet er fra en artikkel 3 .april om internettavhengige:
Slik bruker de "avhengige" tiden online:
Som Ola Garstad påpeker: "Dette er jo mange hundre prosent. Hvor for de all denne tiden fra?"
Jeg takker André Svee, Snorre Milde, Terje Daleng og Ola Garstad for tips og Erik Brown Thomsen for korreksjon.
8. april 1999.
I bombelasten fins det ammunisjon som er dekket med uttynnet uran (depleted uranium, DU), radioaktiv ammunisjon som sprenger seg gjennom tjukk panser og eksploderer i en sky av radioaktive partikler som blir spredd for vær og vind.
Nå forvandler Nato Kosovo til et radioaktivt slagfelt. Mens det meste av DU-ammunisjonen ble brukt i golde ørken- og halvørkenstrøk i Irak, blir de radioaktive partiklene i Kosovo spredd utover fruktbart jordbruksland hvor det renner elver og bekker. I dag er det ikke mulig å holde den snikende atomkrigen skjult. Det fins amerikanske og britiske soldater som sitter igjen med "Golf-syndromer" fra krigen, og helsestatistikkene fra Irak taler sitt uhyggelige språk.
Den "uttynnede atomkrigen" i Kosovo har begynt.
Det kan være interessant å nevne følgende:
Jeg takker Einar Andresen for tips og Vegard Ryan og Morten Simonsen for kommentarer.
7. april følger Klassekampen opp med en kommentar med tittelen. "- Kosovo kan bli kjernefysisk ødemark". Her finner man blant annet følgende beskrivelse av hvordan uranammunisjonen virker:
Sprengladningene blir kledd med uttynnet uran som med enorm kraft trener gjennom panser. Ammunisjonen skiller ut radioaktive partikler når den treffer målet, hvor det blir ytterligere fragmentert når den konvensjonelle sprengladningen går av.
Se her for en riktigere beskrivelse av hva som skjer.
8. april og 22. juni 1999.
Hvordan teksteren kom fra til en slik vekt? Feiloversettelse. Rollepersonen selv sa nemlig "three ounces". En vekt på rund 85 gram stemmer nok mer overens med hva man skulle kunne forvente.
Jeg takker Ellen Johnsen for tips.
8. april 1999.
I boken "Sprøytvarsel" diskutere jeg hvorfor så mange journalister går i baret når de skal skrive om astronomiske fenomener, og konkluderer med setningen ovenfor. En artikkel av CNN Norge illustrerer dette tydelig:
[Eksplosjonen] var så enormt kraftig at den sendte sin energi med en hastighet på ni milliarder år.
Jeg takker Eivind Skjæveland for tips.
6. april 1999.
For å være helt ærlig, jeg tror ikke journalisten så for seg at krokodillens tenner var over 10 meter lange. Men skrivefeilen var bare så morsom at jeg ikke kunne la være.
Jeg takker en anonym tipser.
6 .april 1999.
Ikke vet jeg om det var slik journalisten tenkte, men resultatet var i alle fall tydelig:
Nytt tungmetall funnet i morsmelk
Tungmetallet PBDE har økt 50 ganger på 25 år i svensk morsmelk. Nordiske forskere undersøker nå om tungmetallet kan være farligere enn antatt. Til tross for den store økningen av tungmetallet polybromerte difenyletere (PBDE) i morsmelken ...
Selv midt i påskeuken skapte dette nærmest en tips-storm. Jeg takker derfor Asbjørn Aarflot, Bjarne Rosjø, Lasse Postmyr, Jan Sire, Olav Kristiansen og Nils S. Normann for tips.
Feilen kunne ha blitt meget pinlig for Nettavisen. TV2 meldte samme kveld at et firma hadde kjøpt opp en stor del av aksjene i Nettavisen, og illustrerte saken ved å vise nettopp dette oppslaget på skjermen. Men da hadde Nettavisen rettet "tungmetall" til "miljøgift". Puh!!
6 .april 1999.
Hvis våren på Jorden var som våren på Uranus ville kraftige stormer ha herjet over enorme landområder, og det ville vært ned mot 300 minusgrader.
Men heller ikke Aftenposten interaktiv - samme dag - er helt trygg på hva man skal skrive om slike fjerne objekter, og antyder at planeten er hul og at jorden er solsystemets sentrum:
Uranus, en gigantisk gassboble som er omtrent fire ganger større en jorden ... Forskere mener opptakene bekrefter at Uranus har egne "årstider", som skifter i takt med planetens helningsvinkel i forhold til jorden.
Å kalle planeten en gassboble kan vel kanskje godtas som et klønete bilde på en steinplanet med et meget, meget tjukt is/gass-lag. Man kan vel kanskje også godta at Uranus er 4 ganger så stor, selv om volumet faktisk et 64 ganger så stort og arealet 16 ganger så stort. Men at det er planetaksens helning i forhold til jorden som er avgjørende, det er en så sterk fornekting av det kopernikanske verdensbildet at det nesten må påpekes.
Jeg takker Nils H Fløttre, Oluf Bøckman, Karl Martin Lund og Jørgen Døvle for tips, Trond Erik Havre for korreksjon.
6 .april 1999.
| Min hjemmeside | ystenes@kjemi.unit.no |
