source: http://www.chembio.ntnu.no/users/ystenes/sproyt/arkiv/aug_00.htm | Ansvarlig: Martin Ystenes © |
Sprøytvarslerens
arkiv, |
Ingen ting er så styrkende for etterpåklokskapen som det å finne ut at en eller annen rapport på et tidligere tidspunkt kunne fortelle at noe var galt. Hvorvidt disse feilene hadde noe med ulykken å gjøre, er helt uinteressant. Den samme komentatoren i den tyske kanalen gjorde et poeng av at passasjerene hadde vært reddet hvis flyene ble satt på bakken etter at det var oppdaget små metallsprekker i vingene. Selv om det på det tidspunktet allerede var helt klart at det ikke hadde noe som helst med ulykken å gjøre. Men disse sprekkene var ingen ting mot det VG kunne fortelle:
Det er funnet minst 55 alvorlige konstruksjonsfeil ved motorene til Concorde. Noen av feilene kan gi katastrofale følger som ukontrollerbare branner og defekte motorer.
Opprinnelig stod det at "ukontrollerbare branner og defekte motorer" var kontruksjonsfeil, men det er mindre viktig. Men jeg har tilfeldigvis et abonnement på New Scientist, som var VG sin kilde, og kan selv lese hva de virkelig skrev, 12. august 2000.
Og det de fortalte om er følgende: I et stadig abeid for å forbedre flyets sikkerhet, hadde de gjort en grundig sjekk av flymotorenes design opp mot det man i dag vet om mulige risiki. Der fant man "152 separate risks", som førte til at "immidiately initiated activity on the most significant 55 risks". Ingen av forholdene var slik at de brøt med sikkerhetsstandarden fra "Civil Aviation Authority in Britain", og samme organisasjon hadde heller ikke stilt noe krav om at motorene måtte forbedres. De aktuelle forhold hadde heller ingen ting med den aktuelle flyulykken å gjøre.
På mange måter minner det hele om den gamle "hviskeleken". New Scientist har lest en rapport og forstått dens innhold, men trukket ut det mest dramatiske og gitt det en journalistisk provoserende form: Et arbeid som er gjort for å gi et enda sikrere fly, er framstilt som om det var for dårlig før. VG har lest New Scientist, men ikke den opprinnelige rapporten, og den journalistiske dramaturgi har fått overtaket: Forbedringene omtales som tidligere konstruksjonsfeil. Hva de som har lest VG forteller videre til sine venner, det kan man bare drømme om. Det er slik rykter oppstår.
Dagbladet (28. juli) prøver også å finne årsaken, og ser slendrian hos teknikerne som en mulighet:
De rundt hundre personene som jobber med Concorde kan ikke feile. Likevel ble det oppdaget sprekker på vingene.
Betyr ikke det at de oppdaget disse (faktisk meget små) sprekkene at de faktisk hadde gjort jobben sin? Eller merker man seg følgende søte formulering om det å reise med Concorde:
Der oppe befinner man seg mellom månen og jorda
Akkurat det krever vel ikke at du sitter i en Concorde, det forutsetter vel bare at det er måneskinn. Like søt er følgende formulering fra Din side 6. juli, fra en artikkel som også eller inneholder mye rart:
Fortsatt er det fint å fly Concorde. Alt blir lagt til rette for at du skal leve i luksus de timene du suser igjennom himmelens ytterste lag.
Litt mer faglig tyngde er det i følgende feil i Dagbladet 27. juli (opplysningen er gitt to ganger, og er derfor ikke en enkeltstående trykkfeil):
Maks. flyhøyde 15.635 km
Jeg takker Beate Ystenes, Jostein Røyset, John Mosand, Simen Olsen og Bjørn Erik Seeberg for tips og Jørn Andersen for nyttig kommentar.
30. august 2000.
Skrev VG Nett som overskrift. At det var en av Jupiters måner det var snakk om (Europa) er bare en liten detalj man (les: journalister) ikke trenger å bry seg om. At det er fullstendig utenkelig at det skal kunne være hav på Jupiter, det er bare av interesse for nerder.
Jeg takker Trond Erik Vee Aune, Helge Coward og Gunnar Løfsgård for tre lynraske tips i løpet av fem minutter (!) før VG selv fant ut at dette måtte rettes på.
27. august 2000.
Det skal være fire bedrifter på Nærbø som benytter giftstoffet sink.
Tidligere laget man gjerne øser og desslike i sink. Ikke rart at folk døde før i tida.
Jeg takker Jostein Royset for tips.
25. august 2000.
Denne gangen er det en forventet global matvarekrise som er budskapet. Det er vanskelig å finne argumenter i statistikken for at dette skal bli et problem. Riktignok minker arealet dyrket mark per person, men det mer enn oppveies av øket produktivitet. Alt tyder på at dette kommer til å fortsette, men Norderhaug finner til slutt et argument for at det ikke vil komme til å gjøre det: Kunstgjødselforbruket.
Kan man regne med at den produktivitetsveksten som verden har opplevd siden 1950 vil fortsette i det 21. århundret? Her merkes det tegn i tiden som det vil være fornuftig å ta hensyn til. En sterk medvirkende årsak til produktivitetsveksten har vært økende bruk av kunstgjødsel. I tidsrommet 1950-1991 ble forbruket nesten tidoblet. Men veksten i forbruket ser nå ut til å ha opphørt. Siden verdensforbruket nådde toppen i 1989 med 146 millioner tonn i 1989, har kunstgjøselforbruket minket til 134 millioner tonn i 1999. Det kan ha sammenheng med at økt kunstgjødselforbruk ikke slår ut i større avlinger.
Årsaken til det reduserte forbruket er miljøvern. I landbruket har det vært et stort overforbruk av kunstgjødsel som ikke gagner produksjonen, men som skaper forurensende avrenning til vassdrag. Reduksjon av denne avrenningen gjennom mer fornuftig gjødsling, har faktisk vært en av de viktigste miljøoppgaver i den vestlige verden de siste tiårene. Det har vært en oppgave som har krevd mye forskning, men som har gitt bedre miljø, kanskje bedre mat, og renere elver - og reduserte utgifter for bøndene. De eneste som fortviler er kunstgjødselprodusentene.
For de som har stått på og langt på vei løst dette miljøproblemet, må det være merkelig å se det vellykkede resultatet framstilt som et signal om at jorden er på vei utfor stupet.
24. august 2000.
Skrev Nettavisen. Skjønt de var raskt ute med å rette det til:
Fem måneder etterpå er det bare solgt et par tusen apparater. Det er milevis unna Telenors egne anslag da telefonen ble lansert.
Det hørtes bedre ut. Flere hundre prosent lavere salg, må jo bety at Telenor hadde et negativt salg, at de faktisk kjøpte telefoner fra kundene sine...
Jeg takker Kjetil Pettersson og Gjermund Lien for raske tips.
24. august 2000.
Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) konkluderer med at elektromagnetisk stråling kan ha ført til at menn som tjenestegjorde på "Kvikk" har fått barn med misdannelser.
Samtidig skriver Nettavisen:
Internasjonale eksperter har nå undersøkt 15 barn med misdannelser, og funnet ut at disse ikke skyldes genfeil, melder NRK.
Det umiddelbare spørsmål jeg og flere andre stilte oss var: Hvordan kan den strålingen fedrene ble utsatt for påvirke barna, hvis det ikke er via genene? For folk som mener de har en viss forståelse av hvordan barn lages, virker dette temmelig sprøtt, for å si det mildt. En pressemelding fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) 18. august forklarer det hele:
Vedrørende medieoppslag om misdannelser og stråling på KNM "Kvikk".
Statens arbeidsmiljøinstitutt har ledet en ny gjennomgang av den såkalte Kvikk-saken, der det er reist spørsmål om mulig sammenheng mellom stråling ombord på KNM Kvikk og medfødte misdannelser blant barn av fedre som tjenestegjorde på båten. Det foreligger nå et fortrolig utkast til rapport som er sendt ut på høring til samarbeidspartnerne i prosjektet. Høringsfristen er 7. september, og den endelige rapporten vil bli presentert på en pressekonferanse 20. september. Statens arbeidsmiljøinstitutt vil da fremlegge resultatene i rapporten og sin tolkning av disse.
Med andre ord, nok en gang har journalister vist at de ikke forstår forskjellen mellom hemmeligholdelse og kvalitetssikring. Det er sånne hendige misforståelser som gir gode nyheter. At kilden er hemmelig så ingen har mulighet til å sjekke hva som virkelig sto der, det er jo bare en hyggelig ekstragevinst.
Jeg takker Steinar Hansen for tips.
23. august 2000.
Say no more!
Jeg takker Henrik Sjøvoll for tips.
21. august 2000.
Oppgaven bestod av en pyramide av mustein, hvor hver "stein" representerte ett tall. Nederste rad bestod av tallene 3, 6, 8 og 7; neste rekke av 9, 4, og 1; tredje av 25 og 9, mens siste tall skulle være 69, 16, 196, 256 eller 169. Løsningen var at hvert tall var kvadratet av differensen av de to tallene under, så riktig svar var 256. Men her er forklaringen Dagbladet gav:
Tallene på steinene fra og med andre nivå er kvadratrota av summen du får når du trekker tallet på den første steinen fra tallet på den andre steinen: 6-3=3, 3x3=9; 8-6=2, 2x2=4; 8-7=1, 1x1=1; 9-4=5, 5x5=25; 4-1=3, 3x3=9; 25-9=16, 16x16=256.
Litt morsomt med en IQ-test hvor løsningen er at du får en sum når du trekker et tall fra et annet og at kvadratrota av 3 er 9...
Jeg takker Frank Jørgen Solem for tips.
21. august 2000.
Men en omsetning på 1,8 millioner dollar hjelper lite når tapene eksploderer. Telecomputing tapte hele 9 millioner dollar i andre kvartal - det vil si at for hver femte krone selskapet selger for taper de fem kroner.
"Dårlige veier dreper" skrev VG 14. august, men de er nok ikke helt klar over at også dårlig matematikken har tatt livet av folk. Her er det litt mer uskyldig, men hvordan kan 1,8 million være mer enn 3 x 700 000?
På 30 år har imidlertid antall biler på veiene blitt mer enn tredoblet. Mens det fantes 700 000 personbiler i landet i 1970, er det nå 1,8 millioner personbiler på veiene.
9. august er det Nettavisen som går i baret, de har ikke helt skjønt at en engelsk "mile" ikke er det samme som en norsk "mil":
En mann gikk over 200 mil baklengs fra hjembyen sin i håp om at det skulle myke opp kidnapperen av den indiske filmstjernen Rajkumar. --- Kidnappingen førte også til stor uro blant befolkningen og politiet ble satt inn for å dempe opptøyene etter at Rajkumar forsvant for litt over en uke siden.
Over 200 mil på en uke, blir nesten 300 km per dag. Med 8 timers hvile per dag tilsvarer ca. 2 timer og 15 minutter per maraton. Baklengs! Hvis det var 200 "miles", ble det ca. 45 km per dag, noe som virker langt mer overkommelig og sannsynlig. Det er vanskeligere å gjette hvor VG bommet 18. august, antakelig var det milliard og million som så så likt ut:
6 milliarder mobiltelefoner har nordmenn skaffet seg siden 1994. Returandelen er under en halv prosent.
Jeg ligger godt under gjennomsnittet, for jeg har langt fra anskaffet med 222 mobiltelefoner siden 1994....
NRK Møre og Romsdal gjorde nok den motsatte feilen 12. juli:
Hakon Berg Jacobsen AS omsette i fjor daglegvarer for 2,1 millionar kroner netto. Samstundes auka driftsresultatet med fem millionar kroner frå 1998 og til i fjor, skriv Romsdals Budstikke.
En ren regnefeil lå nok bak denne blemmen fra NTB, 8. juli
Men selv med det begrensede rakettskjoldet er kostnadene er enorme. Nattens test kostet 100 millioner dollar - over 8 milliarder norske kroner,
hvilket tilsvarer en dollarkurs på 80 NOK. Kursen var enda mer formidabel her hos estrategi.no 31. juli:
I juni hentet Andreessen inn litt over kr. 1 mrd ($120.000) fra investorer
Jeg Torbjørn Gjerde, Aslak Berby, Christian Berg, Jørn Lokøy, Tore Aursand og Frank Jørgen Solem for tips.
21. august 2000.
Med 10 billioner på bok var Ole Andresen fra Oslo verdens rikeste. Til sammenligning hadde Bill Gates - da han var på topp - "bare" 800 000 milliarder i formue.
Men, hvor mange billioner er egentlig 800 000 milliarder?
Jeg takker Erik Spjelkavik, Einar Andresen, Terje Dalen, Jørn Andersen, Rune Lindseth, Jørn Løkken, Magne Jerpstad og Lars Håkedal for tipsstorm.
20. august 2000.
Problemet er at det kan ekspodere i lukkede rom. Mange vil tenke på hydrogenbombe med en gang.
Hamar Arbeiderblad har tydeligvis lest denne artikkelen, men ikke helt hatt evnen til å tolke formuleringene. Her finner man nemlig påstanden om at "Enkelt sagt kan framtidas miljøvennlige biler gå på vann", og en søt formulering om at "brenselscellen omdanner energi til elektrisitet". Samt følgende dramatiske formulering som ikke akkurat røper stor realfaglig almenkunnskap:
Problemet med lagring av hydrogen til nå har vært eksplosjonsfaren (jamnfør hydrogenbomben).
Jeg takker Gotmar Rustad og Jostein Røyset for tips.
8. august 2000.
Fra seinhøsten av vil Telenor og etter hvert andre teleselskaper tilby "ADSL light", med 384, 704 og 1024 kilobyte per sekund (kbps)
Slike blemmer må man kanskje regne med. Men direkte morsomt kan det bli når man går videre med denne misforståelsen, og ikke helt skjønner hva som skjer. Som når Dagbladet prøver å regne ut hvor lang tid det tar å overføre visse filer på intenett:
Vi har gått ut fra en gjennomsnittlig MP3-fil på 4 Mb, en musikk-CD på 650 Mb og en DVD-film på 5 Gb. ---
MP3-fil: Modem, 33,6 kbps: 20 minutter
Dataprogram på 20 Mb: Modem, 33,6 kbps:
20 minutter
Hva er årsaken til denne enorme forskjellen? Kan det være at de tror at nettet "saboterer" overføring avc MP3-filer, mens overføring av dataprogrammer er så "kosher" at de suser framover uten hindring?
Dagbladet sammeligner også med ISDN (128 kbps), TV-kabel (640 kbps) og ADSL (1024 kbps), og oppgir tidene ved MP3-filen og datprogrammet til hhv 4 minutter/3 minutter; 8 sekunder/30 sekunder og 4 sekunder/10 sekunder. Dagbladet burde kanskje spørre seg selv hvorfor dataprogrammet er raskere enn MP3 med ISDN, men hhv 4 og 2,5 ganger langsommere med TV-kabel og ADSL. De reagerer heller ikke på at ADSL noen ganger er dobbelt så raskt som TV-kabel, noen ganger tre ganger så raskt og noen ganger halvannen gang så rask. Riktignok er de oppgitte tidene "omtrentlige", men de behøvde vel ikke være så ulogiske av den grunn?
Jeg takker Harald Paulsen, Henning Hov og Eivind Vea for tips.
Korreksjon:
Jeg har fått melding om at jeg også gikk i baret her: Jeg brukte begrepet Mb som om det skulle bety megabyte, men det vitterlig betyr megabits. MB betyr megabyte. Avsnittet hvor jeg beregnet teoretisk tid ble derfor feil, og er nå slettet.
Dette gir også en mulig forklaring til forvirringen i Dagbladet. De kan ha hatt noen data oppgitt i Mb og noen oppgitt i MB, og ikke lagt merke til at det var en forskjell. Det bortforklarer dog ikke at Dagbladets journalist ikke reagrete på at resultatene ble helt tullete.
Og det er interessant å se at Dagbladet nå har endret beregningene i filen på internett - og konsekvent antatt at Mb betyr megabyte...
Jeg takker Vidar Skjelanger og Jarle Hatten for kommentarer.
7. og 21. august 2000.
Stjernen er bare 10 lysår unna. I løpet av de neste 100 eller 200 årene kan stjernen bli den første som mennesket setter sin fot på, tror Cochran.
Også Bergens Tidende og CNN Norge refererer oppdagelsen. Bergens Tidende påstår at den Jupiter-store planeten er 500 km unna sin sol. CNN Norge er litt mer vitenskapelig nøyaktige og påstår at avstanden er 478 km. Skjønt CNN er visst også litt i villrede når det gjelder avstandene i vårt eget solsystem:
--- den ligger 478 kilometer fra sin ledestjerne, eller omtrent som avstanden fra solen til asteroidebeltet i vårt eget solsystem ---
Aftenpostens (NTBs) formidling er ikke like feil, men heller ikke særlig oppklarende. De som forstår denne setningen, visste helt sikkert på forhånd hva det dreier seg om:
Planeter utenfor vårt solsystem oppdages vanligvis ved hjelp av datamaskiner grunnet gravitasjonskraftens effekt på stjernene.
Jeg takker Jon Olav Skøien, Trond Erik Vee Aune, Christian Stubø, Terje Fredvik, Bård Skaflestad, Einar Andresen og Torgeir Holen for tips.
7. og 8. august 2000.
Det har aldri vært liv på Mars slik forskere tidligere har hevdet. Det store canyon-formasjonene på planeten ble skapt av iskald, flytende tørris, ikke av vann. --- Hoffman tror en kollaps i bratte kratervegger kan ha frigjort flytende karbon som ligger under overflaten på den røde planenten. Den flytende karbonen kan ha formet Mars' overflate, ikke vann slik forskere tidligere trodde.
Skriver Nettavisen. En sak er at CO2 ikke kan finnes i flytende form, unntatt ved meget høye trykk. Slike trykk kan man ikke ha hatt på Mars. At en journalist ikke vet dette dette, er ikke så merkelig. Men kanskje burde vedkommende ha visst at det er nokså tøft å få kull til å smelte. Har man noen gang sett inn i en ovn, burde man ha vært overbevist om at det i alle fall ikke skjer ved svært lave temperaturer.
Saken er for øvrig også presentert i New Scientist, og da er forklaringen litt annerledes: Ved vulkanutbrudd kan det dannes pyroklastiske strømmer, svært varme gass-strømmer blandet med stein og aske, som flyter nedover fjellsidene og dreper alt liv. Den nye teorien er at tilsvarende fenomener oppstår på Mars, når lag med tørris eksponeres ved f. eks. utrasninger. Da kan det oppstå strømmer av CO2-gass med partikler av støv og fast tørris. Fordi disse strømmene er svært kalde, ble de omtalt som "cryoklastiske". Teorien omtales som svært interessant, selv om det ser ut til å finnes formasjoner på Mars som vanskelig kan forklares på denne måten, men som kan forklares med vannstrømninger.
Jeg takker Nils S. Normann, Stig Wennevold, Helge Coward, Christopher J. Helgeby, Asgeir Sunnanaa og Rune Aasgaard for en sommerlig tipsstorm.
4. august 2000.
Første tips om denne forvirringen gjaldt TV2-sporten. Her fortalte TV2-sportens journalist at det var et virus, før de fikk en lege til å fortelle at det var en bakterie som kunne drepes med antibiotika. Deretter kom tips om følgende medier i samme båt:
Nettavisen: Start-lege Aleksander N. Sandnes frykter at flere av de andre spillerne også er smittet av det hissige viruset. --- TWAR er et virus/bakterie --- før det hele avsluttes med tre ganger bruk av begrepet "TWAR-viruset".
VG: En av Start-spillerne er smittet av TWAR-viruset.
Dagbladet: --- smittet av det beryktede TWAR-viruset --- TWAR er virus/bakterie --- TWAR er en klamydiabakterie som forårsaker lungebetennelse og katarr i luftrør og svelg.
Så ble det faktisk riktig til slutt, da noen fant på å sjekke hva det var. Men å rette opp det som allerede er skrevet er jo nesten sensur, så det gjør man ikke...
Når man først er inne på det med bakterier, så vil jeg minne om at de kan bli resistente mot antibiotika. Mennesker, derimot, blir ikke resistente, de er det allerede. Det er derfor antibiotika dreper bakterier, men lar verten leve. Men påstanden om at mennesker blir resistente - eller immune - av for stor bruk av antibiotika, er kanskje den vanligste naturfaglige feil i media. Om vi har vært smittet av en resistent stamme, så kan vi likevel bruke antibiotika hvis vi senere blir smittet av en annen stamme som ikke er resistent. 30. juli gikk Nettavisen i baret:
Svenske mikrobiologer mener at visse typer tannpasta skaper motstandsdyktige bakterier og gjør oss immune mot antibiotika.
3. august følger P4-nyhetene opp med å fortelle at flere i Start har fått en bakterie i slekt med TWAR-viruset. Det blir vel omtrent som å snakke om en elefanttype som er i slekt med en agurk.
Jeg takker Trond Erik Vee Aune, Geir Are Farset og Jostein Røyset for tips.
3. august 2000.
Skriver "Hele Norges Leksikon". Jeg har alltid hørt at insekter skal ha inntil to par vinger og seks ben, men edderkoppdyr har jo åtte ben? Et annet sted skriver de at en midd har rekorden som insekt med hurtigst vingeslag, så det er ikke en enkelt trykkfeil. I tillegg har ikke midden vinger...
En enda større villfarelse i insektbegrepet dukket opp i Dagbladet 8. juli 2000, i en reklame for "Masta-Kill" mot stokkmaur. I annonsen inkluderes til og med snegler i insektbegrepet:
Vi har giftfrie middel mot alle slags insekter som fluer, veps, maur, flått, mygg, snegler og edderkopper.
Jeg takker Jørn Andersen for tips.
3. august 2000.
Jørn Andersen har oppdaget mer sprøyt av samme slag, denne gangen i egenreklamen til en bok av Per Ulrich Kristiansen: "Friluftsliv året rundt"
Vi har bare et farlig dyr i Norge, og det er et insekt. --- FLÅTT -- Norges farligste dyr er flåtten. Det er et lite insekt som...
For å sitere Åge Bjertnes i helsenett:
Flått (latin: Ixodidae, engelsk: Tick) er en familie av midd i leddyrklassen edderkoppdyr, og er altså ikke et insekt, som mange tror.
Eller for å sitere Jørn Andersens egen utredning:
Flåtten (i Norge stort sett familien Ixodidae - åtte arter i slekten Ixodes, en i Hyalomma og en i Rhipicephalus - pluss en art i fam. Argasidae, slekten Argas [Nuttalliellidae, den tredje flått-fam., består av en enslig afrikansk art]) tilhører underordenen Metastigmata (=Ixodida) i ordenen Parasitiformes i underklassen Acari (=Acarina), midder. Midder hører igjen til klassen edderkoppdyr (Arachnida) i underrekken Chelicerata i rekken leddyr (Arthropoda). Insekter (Insecta) er en klasse i underrekken Uniramia.
Jeg takker Jørn Andersen for tips igjen.
12. september 2000.
Først tittet jeg på den eldgamle med høreapparat. Ble vinnertallet 24, satte han pengene i neste omgang på 24. Alltid på etterskudd. Jeg fikk lyst til å rope inn i ørene at oddsen for seier er 1 til 1368.
Tro det eller ei, sjansen for å vinne på det tallet som nettopp er trukket ut er akkurat den samme som å vinne på et annet tall. I Monte Carlo er det odds 1 til 37 uansett. 1368 = 36 x 38 eller 37x37 - 1. 1:1368 tilsvarer odds for at 24 skal trekkes ut to ganger på rad. Sjansen for at det skal skje er imidlertid langt større når 24 allerede er trukket ut en gang.
Jeg takker Eric Sollelis for tips.
3. august 2000.
overskudd av CO2 i oksygenet.
Trond Erik er overbevist om at formuleringen er korrekt gjengitt. Jeg for min del ville gjerne hatt et instrument som viste overskudd av kjemikunnskap i NRK. Skjønt det ville vel være instrumentplaging - instrumentet ville kunnet dø av kjedsomhet.
Jeg takker Trond Erik Vee Aune for tips.
3. august 2000.
Skriver digi.no i en ganske søt formulering i en artikkel om nye dataskjermer laget av ledende polymere. Litt mer forståelig er kanskje følgende formulering i Din side 15. juli. Her forstår man i det minste at journalisten overhodet ikke har skjønt hva han skrev om:
Helt enkelt dreier det seg om å sende elektrisitet gjennom materialet polymer som er en type plast.
Polymer er den kjemiske betegnelsen for plastmolekyler.
Jeg takker Nils S. Normann, Morten Simonsen, Ketil Johannessen, Gjermund Lien og Trond Erik Vee Aune for tips.
2. august 2000.
Påstår VG. Såvidt jeg vet er prisen for SMS (tekstmeldinger på mobiltelefoner) uavhengig av lengden, og tiden det tar å sende meldingen blir vel ikke mindre hvis meldingen blir lengre? Dessuten, hvordan sender man en melding med flere tegn enn det maksimale?
Kanskje bør man heller ha litt større tiltro til teleoperatørenes talskvinne i denne saken:
Fungerende informasjonsdirektør Guri Wormdahl i NetCom betviler Runes regnestykke.
Det er også andre grunner til å betvile journalisters regnestykker når det gjelder mobiltelefoner. Da mobiltelefonselskapene la om prissystemet slik at utenlandssamtaler ble dyrere, avsløret mange at prosentregning ikke akkurat var deres sterke side. Eksemplet er fra NRK Tekst-TV, 12. juli:
Frå 1. august aukar Telenor Mobil prisane på samtaler til utlandet med opptil 300 prosent. --- I dag er prisen etter kl. 18.00 1,99 per minutt. Frå. 1 august bli prisen 5,99 per minutt heile døgnet
Et annet eksempel fra VG 7. juli; denne feilen er nå rettet:
Med slikt abonnement øker prisen på et tellerskritt til en mobil i Norden etter klokka 18, med "bare" 180 prosent, fra 1,49 kroner til 2,69 kroner.
Jeg takker Tonje Marita Bjerkan, Nils Egil Halle, Amund K. Amundsen og Are Totland for tips.
2. august 2000.