| source: http://www.chembio.ntnu.no/users/ystenes/sproyt/arkiv/des_00.htm | Ansvarlig: Martin Ystenes © |
Sprøytvarslerens
arkiv, |
Skriver Aftenposten. Jeg vet ikke så mye om Gunnar Rosenlunds private forskning. Noen slike privatforskere er meget dyktige, mens andre er mindre å høre på. Når man vil undersøke om en slik forsker har noe å fare med, så hjelper det å høre på hva de sier. En stor svakhet mange av dem har, er at de blir så overbevist om sine teorier, at de ikke oppdager de mest opplagte svakheter --- og disse er det av og til litt for lett å finne. I denne artikkelen er det særlig følgende sekvens som virker å komme i den kategorien:
Den sterkeste nøytrinostrålingen kom etter 36 timer. Det var da Jesus våknet til live igjen, etter å ha vært død. Jeg tror at strålingen bidro til å varme opp Jesu kropp og gi den livet tilbake.
Nøytrinoer passerer gjennom kroppen hele tiden, en million per sekund har jeg lest, uten at vi merker noe til det. I teorien skulle det kanskje ikke være helt umulig at det kunne komme så mange nøytrinoer at det medførte en oppvarming, i alle fall setter ikke min kunnskap noen absolutt grense her.
Problemet er at når nøytrinoer invirker på oss, så frigjøres energien som ioniserende stråling. Og en dose av ioniserende stråling som er stor nok til å kunne ta livet av oss (Ca. 4 Gy = 4 J/kg), den vil bare varme oss opp rundt en tusendedels grad.
Jeg takker Gunnar Løfsgård,
Håkon Styri
25. desember 2000.
we know that silicon devices can go places where carbon life forms can't.
ble i "Schrödingers Katt" tekstet til:
Vi vet at silikonutstyr kan gjøre ting karbonbaserte livsformer ikke kan.
Det finnes ingen grunnstoff som har forkortelsen "A". Kanskje vi kunne gi den betegnelsen til silisium, som forkortelse for "Arrgghhh".
De kan trøste seg med at en ordbok ved NTNU data, riktignok laget av studenter, begår samme feil. Under stikkordet "integrert krets (databrikke)" står:
En databrikke består fysisk av halvledermateriale, vanligvis silikon (derav uttrykket silikonbrikke)
Så jeg kan håpe på mye sprøyt i den retningen i lang tid framover.
Jeg takker Jørn Andersen for tips.
Kjell Erik Antonsen har tipset meg om følgende fornøyelige tekst i Jo Nesbøs bok "Flaggermusmannen". På side 60 skal det stå følgende beskrivelse av øya Fraser Island i Queensland, Australia:
Øya er egentlig bare en svær sandbanke, men inne på øya finner du regnskog og innsjøer med verdens reneste vann og sand som er så hvit at det ser ut som strendene er laget av marmor. Silikonsand, kalles det, fordi silikoninnholdet er så mye høyere enn i vanlig sand. Sannsynligvis kan du bare helle den rett inn i PC'en.
25. desember 2000 og 8. januar 2001.
The largest known prime number was discovered by Nayan Hajratwala of Plymouth, Michigan, USA in June 1999. In mathematical notation it is expressed as 26,972,593 -1, which denotes two, multiplied by itself 6,972,593 times, minus one.
Norsk oversettelse:
--- som betyr 2 multiplisert med 6972593
Til gjengjeld har de har rettet opp påstanden om at Vatnajøkul skulle være synlig fra "Faraoøyene".
Jeg takker Einar Andresen for tips.
25. desember 2000.
Det er mye å si om dette, men etter å ha lest en del uttalselser fra asteroide-eksperter tidligere, så tror jeg Steel kommer til å bli ertet for dette på julebordet. Joda, det er hårsbredd sammenlignet med universets størrelse, men det er også avstanden til Pluto og Alfa Centauri og noen vil også si til Andromedatåken.
Hvis du visste at asteroiden ville treffe maksimum 700.000 km borte, så ville sjansen for å treffe jorden fremdeles bare være 80 til en million. Noen kilder angir at en slik asteroide skulle treffe oss en gang hvert tusende år - dermed er det rundt tolv ganger så sannsynlig. Enkelt regnet skulle det bety at et slikt "streiff" er en foreteelse som skulle skje sånn rundt en gang i måneden. De stadige rapporter om slike hendelser det siste året - tildels om vesentlig større objekter på 100-200 m, antyder at denne beregningen ikke er så helt på jordet.
Kan noen astroforståsegpåere kommentere dette?
Men direkte sprøyt blir dette:
Og hadde asteroiden truffet havet, ville voldsomme flodbølger ha skylt over land, og også drept millioner.
Tabeller over effekter av asteroide-treff antyder at en asteroide med en masse på 100-1000 ganger dette ville gi "mild tsunamis". Se f. eks. i klassikeren "Nine planets".
Og denne formuleringen i om samme sak i Nettavisen passerer i kategorien "yndig":
Asterioden, som fremdeles er synlig gjennom et kraftig teleskop, passerte London uten forvarsel ved midnatt fredag kveld.
Jeg takker Simen Thoresen, Svein Høvik, Reidar Helgesen og Jørn Andersen for tips.
25. desember 2000.
Ohms lov gjelder ikke bestandig
De fleste elektriske kretser følger Ohms lov, men det hender også at vi ikke kan bruke den. Glødetråden i en lyspære er et eksempel på en motstand som ikke følger Ohms lov. Når spenningen over en lyspære øker, øker ikke strømmen gjennom samme takt som spenningen. Det er fordi resistansen i glødetråden ikke er konstant, men blir større etter hvert som temperaturen i tråden øker.
Selvfølgelig gjelder Ohms lov også for en glødetråd i en lyspære. Uansett hvor høy temperaturen er, så vil strømstyrken være gitt som spenning delt på motstand. At motstanden varierer med temperaturen, endrer ikke på det forholdet. Faktisk endrer alle stoffers moststand seg med temperaturen, så skulle man ta framstillingen bokstavelig ville konklusjonen være at Ohms lov aldri gjelder.
En tilsvarende situasjon vil være å si at loven som gir sammenheng mellom akselerasjon og hastighet ikke gjelder for biler: Når farten øker, øker nemlig luftmotstanden.
Jeg takker Erik Hardeng for tips.
22. desember 2000.
Protest fra forfatteren.
Spørsmål til mine lesere: Hvem har rett? Alle kommentarer vil bli formidlet videre,
og
gode vurderinger vil bli gjengitt på en egen side. Jeg gjør også oppmerksom
på at to andre tidligere har kommet med innvendinger mot min framstilling.
Det fysiske innholdet i Ohms lov er at spenning og strøm i mange elektriske kretser er proporsjonaleNår den ene størrelsen øker, øker den andre i samme takt. Dette uttrykkes matematisk i sammenhengen U = R I. Denne sammenhengen gjelder i strømkretser der resistansen er tilnærmet konstant. Men det gjelder ikke i for eksempel glødetråder, der resistansen endrer seg. Fordi resistansen i en glødetråd endrer seg, er altså ikke spenning og strøm proporsjonale størrelser i dette tilfellet, og Ohms lov gjelder ikke.
Sprøytvarsleren skriver at vi alltid kan finne strømstyrken som spenningen delt på motstanden. Han tenker nok på definisjonen av resistans, som sier at vi alltid kan regne ut resistansen ved å dividere spenningen på strømstyrken. Skrevet med symboler uttrykker vi denne sammenhengen slik R = U/I. Denne sammenhengen kan vi alltid bruke til å regne ut resistansen, for eksempel i en glødetråd. Men det betyr likevel ikke at glødetråden følger Ohms lov.
Misforståelsen oppstår fordi de to sammenhengene blir skrevet med de samme symbolene, og matematisk sett ser identiske ut. Men det fysiske innholdet i de to uttrykkene er altså ulikt. Når vi skriver Ohms lov som U = R I, er R en konstant størrelse. Når vi skriver definisjonen av resistans som R = U/I, kan R godt være en variabel størrelse. Sammenblandingen av disse to sammenhengene er en utbredt misforståelse som det er vanlig å ta opp og diskutere i fysikkundervisningen i videregående skole.
Det er flott at Sprøytvarsleren kommenterer alskens tull og tøys som sies og skrives om naturvitenskap i ulike sammenhenger, men denne gangen var det definitivt falsk alarm!
Vennlig hilsen Per Roar Ekeland
11. januar 2001
Det viktigste av alt: Brems HARDT. Da får du også bakbremsene til å virke.
Kanskje journalisten synes det er for mange dumme og fattige mennesker omkring? Kanskje vil slike råd kunne anrike andelen av mennesker som er smarte nok til å huske hva blokkering av bremser medfører, eller som er rike nok til å ha biler med ABS-bremser?
Jeg takker John Mosand for tips.
22. desember 2000.
Av 1000 mennesker dør 22 hvert år av stråleskader og sykdommene de får. I enkelte soner er dødsraten 20 ganger høyere enn fødselsraten.
Skjønt, det kan være riktig, bare man er påpasselig i tolkningen. Den første setningen blir riktig hvis man antar at alle de 22 dør av "sykdommer de får" og ikke fortutsetter at "disse sykdommene" har noe med radioaktivitet å gjøre. 22/1000 er omtrent normal risiko for en nordmann for å få kreft i løpet av et år. Den andre setningen kan være riktig i visse områder rundt Tsjernobyl hvor det etter ulykken stort sett bare har bodd pensjonister.
Av en eller annen grunn får formuleringene i UKE-Adressa meg til å tenke på DHMO (den opprinnelige, oversiktlige, korte versjonen finner du her
22. desember 2000.
Noen personer tar med seg en Geigerteller inn på en låve i Valdres, og man hører at det tikker litt. Radioaktivitet, sier de, det må komme fra Tsjernobyl. Selvfølgelig prøver de strålenivået ikke andre steder. For meg var det merkelig å høre såvidt panikkartede reaksjoner over en tikking som er mindre enn det jeg hører når jeg lar Geigertelleren peke mot hodet til en av mine studenter.
Marit Christensen forteller hvordan hun opplevde Tsjernobylulykken - i Moskva! Hun hadde hørt noen rykter om radioaktivt nedfall som man lurte på kunne stamme fra Barsebäck. På veien hjem merket hun plutselig kraftige vindkast, det blåste sand mot bilruten og så kom det regndråper så tunge som hun aldri hadde sett før. "Det var et merkelig vær", tenker hun. Når hun kommer fram, finner hun en kort melding om at det har vært en kjernekraftulykke i Tsjernobyl. Hun antyder ingen tvil om koblingen mellom hennes opplevelser av været og atomkraftulykken.
Ei bondekvinne i Valdres forteller at etter det radioaktive regnet var ikke markene så grønne som de pleide. De var nesten gråaktige. Dyrene oppførte seg heller ikke som før, luften, atmosfæren var annerledes. Ja, alt ble annerledes.
Jeg takker en anonym tipser for tilsendt kassett med opptak fra sendingen. Jeg kommer til å bruke den ved passende anledninger, for opptaket er en er ytterst interessant stilstudie i hvor irrasjonelle folk kan bli, og hvor lite interessert journalister kan være i å finne ut hva som faktisk skjedde.
22. desember 2000.
Elektronene mister krefter
Å ha bilen stående på stedet hvil i ukevis uten å starte motoren, er altså ikke noe sjakktrekk. Elektronene er avhengig av å være i bevegelse for å kunne yte maksimalt. Uten dynamoen til å dytte dem i motsatt retning av det de egentlig ønsker, klynger de seg sammen og blir værende på stedet hvil. Hvis de får stå slik lenge, blir noen av dem sittende fast. Dette hindrer batteriets evne til å produsere og oppbevare elektrisitet. Denne nedbrytende prosessen akselererer kraftig hvis du lar batteriet utlades ofte, eller hvis du ikke bruker det på flere uker
De har humor, de gutta.
(PS. Selv om saken er to år og fire måneder gammel, så fikk jeg tipset nettopp!)
Jeg takker Helge Seljeset for tips.
22. desember 2000.
Romsonde fanget opp mystiske lyder --- På veien mot planeten Jupiter har NASAs romsonde Cassini fanget opp svake lyder som kan minne om en utenomjordisk "folkevise". Bølgene inntreffer når solvinden, en tynn gass ladete partikler som strømmer fra solen, krasjer inn i det sterke magnetfeltet som omgir Jupiter og skaper elektroniske lydsvingninger, ifølge forskere ved det amerikanske romfartsenteret (NASA).
Har oversetterne i CNN Norge aldri lurt på hvorfor man ikke hører et salig spetakkel fra eksplosjonene på Sola, eller det tidvis øverdøvende bråket når lyden fra gamle dagers supernovaeksplosjoner når oss? Eller hva med alle kometene og Jupiter-månene som skrangler rundt i sine humpete baner? Hvorfor må ikke astronautene ha hørselsvern?
Originalen fra CNN forteller oss at meldingen en gang i fortiden - før den gikk gjennom journalistenes hviskelek - faktisk var fornuftig:
The robot ship is picking up low-radio frequency patterns that, when converted to audible waves, suggest the faint strains of some alien folk tune.
For mine lesere tror jeg CNN Norges versjon oppfattes som et tegn på manglende ambisjonsnivå, evt. manglende tro på at leserne har noe mellom øra. Skjønt i dette tilfellet ser jeg ikke bort fra at CNN Norges oversettere heller vil være stolt av at de har klart å presentere noe knapt forståelig til noe folkelig.
Jeg takker Gotmar Rustad for tips.
21. desember 2000.
Det er av små barn og fulle folk man får høre sannheten. Her er det Ida som har oppdaget sannnheten, og forteller det til en journalist i Aura Avis (14. desember 2000). Her er en del eksempler på at hun har rett:
Først noen eksempler på at nuller er et problem:
330.000 tonn rakfisk er trukket fra markedet. stod det på forsiden til Aftenpostens nettavis 21. desember. Fulgte man pekeren til artikkelen stod det: 3300 kilo rakefisk er trukket fra markedet. Dermed forsvant fem nuller. Til gjengjeld fikk man en "e" i rakefisk.
Dagen før viste Aftenposten at også papiravisredaksjonen kan rote med nuller. Her kommer prosentspøkelset i tillegg, og da er det jo vanskelig: I løpet av 60-tallet mottok Sonnergaard 10 kroner pr. side i honorar for å oversette de 23 Tintin-albumene, i alt omtrent 30 000 kroner. -- forlaget antas å ha tjent 30 millioner kroner på salget. - Jeg finner det urimelig at jeg bare har fått en tiendedels promille i forhold til hva forlaget har tjent på min oversettelse, lyder Sonnergaards begrunnelse for å ha gått til sak mot Carlsen.
Reiulv Steen, i boken "Underveis. Det 21. århundrets velferdssamfunn", får for mange nuller på grunn av sin klassiske trillion/trillions feiloversettelse fra amerikansk: "The New York Clearing House Interbank Payment System", datanettverket som behandler det meste av verdens handel med dollar, formidlet i 1990-årene et volum på mer enn 1 trillion amerikanske dollar hver dag. Når en vet at USAs bruttonasjonalprodukt er på 10 trillioner per år...
Samme feil gjorde VG 8. november og fikk en vekslingskurs på 246 millioner lire for 1 krone: Ifølge rapporten fra den italienske nasjonalforsamling styrer den såkalte økomafiaen renovasjonsselskaper som hvert år håndterer rundt 35 millioner tonn søppel. Dette gir en årsomsetning på minst 15 trillioner lire (61 milliarder kroner).
Da det ble kjent 19. desember at Märtha Luoise hadde solgt hesten hun fikk fra Rimi-Hagen for en million, påstod flere medier at hun hadde solgt hesten for slakteverdien. Det betyr at de samme redaksjonene hadde folk på vakt med så liten tallforståelse at de aksepterte at hestekjøtt dermed måtte koste mange tusen kroner kiloen i gjennomsnitt. Formuleringen stammer fra en uttalelse fra Rimi-Hagen, men som det kommer fram i Aftenposten, så lå det der noen forbehold bak.
Denne meldingen fra Commerce One inneholder en kommafeil i ordets rette betydning. Ved å bruke komma i stedet for punktum, har de redusert økningen fra en imponerende 20-dobling til skarve 2%: Commerce One har hatt en eventyrlig vekst siden det startet opp for få år siden. Dette illustreres ved at selskapet på ett år fra januar 1999 til desember 1999 hadde en økning på aksjeverdien på 1,798%.
Kombinasjon av geografisk kunnskap og tallforståelse gjør at man stusser over denne påstanden i Aftenposten (NTB) 19. desember: Stratosfæren varmes opp kraftig i en ujevn sirkel over Nordpolen, med en diameter på cirka 2000 kilometer. Det betyr at fenomenet i Norge strekker seg så langt sør som området mellom Bodø og Trondheim. Jeg bor i Trondheim, og trodde jeg var langt, langt mer enn 1000 km (dvs. radius) fra Nordpolen. Enkel regning utfra jordomkrets og breddegrader skulle tilsi at avstanden heldigvis er nesten 3000 km - selv om den akkurat nå føles litt mindre. Bodø er drøye 2500 km unna polpunktet, og selv Nordkapp er mer enn 2000 km unna.
For å avsløre denne meldingen fra Fædrelandsvennen 15. desember, og Nettavisen dagen før, må du kunne litt astronomi - f. eks. om hvor langt unna en satellitt i "bane rundt jorda" kan tenkes å være. Avisen forteller om "Pioner 6" som astronomene igjen har fått kontakt med - 133 millioner km ute i verdensrommet: Pioner 6 kom inn i sin planlagte bane rundt Jorda, og sendte trofast signaler til sondens hovedantenne sviktet i desember 1995....
NRK fortalte 20. desember om en merkelig enhet - som man forsåvidt har sett før: Redningsleiar Trygve Sveen ved Hovudredningssentralen for Sør-Noreg på Sola seier at slepet går med ein fart på tre knop i timen. "Knop i timen" kommer i kategori med kvadrathektar, kubikkliter og "prosent ppm per gram".
Her er det både prosentregning og tolkning som er tvilsom. I en artikkel om eksplosive økinger i antall anmeldte voldtekter, skriver Hamar Arbeiderblad 28. november: 900 prosent opp --- Per november i fjor var det én anmeldt voldtekt i Bodø politidistrikt mot ni hitil i år. For det første er ikke en nidobling det samme som 900% økning. For det annet... Nei, jeg overlater det til leserne.
Også her er det tolkningen av tallene som er tvilsom, fra Aftenposten 17. desember: Han er en av få over 30 som jobber med IT. Gjennomsnittsalderen i bransjen er bare 30,5 år. Leser man videre ser man at de over 30 utgjør ca. 35%. Hvis det regnes som få, er det ikke få bransjer med få menn, få utlendinger, få akademikere, få kvinner, få penger, få mer, få godteri, jeg vil ha! ... Eh, unnskyld.
Nettavisen er absolutt ikke enig i at 35% er få. Snarere tvert imot. I en artikkel 13. desember om reality-programmet "Big Brother" skriver de at: Hittil har 1.500 meldt seg på, de aller fleste fra Østlandet. --- 34 prosent av søknadene kommer fra Østlandet,
Det å skille mellom "mange og "de fleste", eller "viktig" og "viktigst" er et typisk problem for journalister som ønsker seg superlativer i sine oppslag. En vanlig konsekvens er at man ender opp med over 100%, der men skal ha hundre. Et eksempel fra VG, 4, november: 41% av de spurte mener lange køer og fulle T-banevogner er --- viktigste årsaken til stress. 32% synes bekymringer for barnas fremtid er den viktigste årsaken, men 31% sier det samme om jobben. --- Andre ting som scoret høyt på listen over stressets ti på topp --- Her har man nådd 104% før man begynner på "andre".
Dette derimot er en ren regnefeil, og en som de fleste journalister burde kunne se (Hamar Arbeiderblad, 10 november): Flaska med blytilsenting koster 32 kroner og er nok til 60 liter bensin. Det vil si en ekstrautgift på 38 øre per liter.
Skøyteekspertene i Aftenposten rotet det til 17. desember: Det som var spesielt med søndagens løp var at Ådne Søndrål denne gangen hadde første ytre og dermed hadde to innersvinger på de første 600 meterne. Til hjelp for de som vil nøste opp dette: På 1000-meteren starter man på vekslingssiden - selvfølgelig uten å veksle. Banen er 400m.
Mens værreporteren i samme medium ikke helt skjønte problemet med å fordoble temperaturer 12. desember: I 1982 og 1984 var snitt-temperaturen på Blindern etter 11 dager i desember 3,5 grader. Hittil i desember 2000 har det altså vært nesten dobbelt så varmt!
Litt mer værfeil var det i Stavanger Aftenblad 30. november:
Heller ikke i vått har vi i lavlandet fått avskrekkende mengder så langt i måneden. Normalen for novembernedbøren er på 136 millimeter. Vi har fått 192 millimeter. 137 prosent over normalen, ifølge Kristiansen ved værtjenestekontoret på Sola.
Ta fram kalkulatoren og sjekk. Sjekk også hvor mye temperaturen måtte falle siste dagen for at man skulle miste muligheten til å sette rekord:
I 1953 ble det målt 7,8 grader som gjennomsnitt for november. I år har vi vært farlig nær en rekord, men tapte på målstreken. --- Men vi var ikke så altfor langt borte. 7 grader var gjennomsnittstemperaturen for måneden i går. --- 11,7 grader ble det målt på målestasjonen på Sola i går. ---Jeg tror ikke vi får ny rekord. Til det vil temperaturen falle for mye torsdag, sier meteorologikonsulent Jan Ove Kristiansen ved værstasjonen på Sola.
Riktig. Hvis det skulle bli ny rekord, måtte ikke temperaturen "falle" til under 31 grader C...
Til slutt en liten søt feilskriving fra VG nett 15. desember, om et mannskap som ble reddet fra et havarert skip: Hele besetningen er havarert fra det havarerte fryseskipet som nå har begynt å ta inn vann. Jeg antar at det kun gikk noen få mikrosekunder før den ble rettet. Samt et sitat fra samme VG avis 4. november som nok kan overtolkes: Hvert år vil over 100 000 nordmenn slippe å utvikle høyt blodtrykk.
Jeg takker Jostein Røyset (3 ganger), Svein Erling Lode, Einar Andresen, Øystein Kaldhol og Helge Stadheim for tips --- Ja også, takker jeg Jørn Andersen for 11 - elleve! - av tipsene til dette oppslaget.
21. desember 2000.
Historien skapte likevel rom for mye misforståelser, hvor noen medier har laget de utroligste historier basert på manglende evne til å forstå vidd og ironi i andres fremstilling. Nå har Vi Menn fulgt opp med alle de samme misforståelsene, og bidratt med sine egne for å gjøre det originalt nok:
Diverse sitater:
Jeg vil overlate til leserne å finne ut hvorfor dette er sprøyt. Hvis du ikke finner det ut, har jeg bare ett råd: Ikke skriv om biologi! Som hjelp kan jeg hinte om at det jeg synes var morsomst var "den mitokondriske Adam." For siste sitat kan jeg kanskje hjelpe til med å spørre om hvorvidt han var kjent, og om det ikke hadde vært felles stamfedre før? Kanskje han heller var den siste...
Forfatteren prøver seg også med å forklare hvordan en ny "Eva" kan oppstå, og gir ett av de mest tøvete vitenskapelig lydende scenarier jeg ha sett. Historien baserer seg på at en kvinne og hennes mange døtre reiser til syden på ferie, mens resten av verden blir herjet av pest:
Sykdommen har ført til en mutasjon i kromosomene hos samtlige kvinner som overlever. Den fører til mange spontanaborter og redusert fruktbarhet.
Nå er det nokså tvilsomt å tenke seg at alle - absolutt alle må det være! - skal få samme mutasjon. Men glem det. Les heller dette - gjerne to, tre ganger - og prøv å finn ut hvorfor en sensor ville ha revet seg i håret om dette hadde vært en eksamensbesvarelse:
Når moren dør, kan alle etterkommere hevde at de stammer fra henne. Alle som lever i framtiden er altså mitokondrisk beslektet med henne - inntil det skjer en ny dødelig ulykke på jorden.
Ellers skriver samme journalist om "interspesifikke fostre" i en annen artikkel i nr. 48. Hvis du vet hva "species" betyr, så kan du kanskje gjette deg til hvilket ord som er oversatt. Og kanskje man aner at journalistens begrepsapparat generelt ikke er full utviklet når han skriver at så sprøytet de en gaurcelle inn i kucellekjernen og at gener fra én art føres inn i et gen av en annen art.
Jeg takker Jørn Andersen for tips. Og jeg ønsker journalisten god jul.
20. desember 2000.
Ifølge Dagens Medisin mistet testpersonene som inntok CLA, tre kilo kroppsfett på 12 uker. --- De tre kiloene fordeler seg på halvannen kilo rent fett som forsvant og halvannen kilo muskelmasse som kom til.
Aftenposten skrev:
Overvektige som spiste fett fra kuer, mistet i løpet av 12 uker 3 kilo kroppsfett, mens muskelmassen økte tilsvarende, skriver Dagens Medisin (DM). --- Sett i forhold til utgangspunktet, mistet CLA-spiserne 1,5 kilo kroppsfett.
Jeg vet ikke hvem av de to jeg skal sprøytvarsle, men en av dem har ikke unngått å la være å misforstå feil. Tror jeg. Hvem som har hatt tunga i rett munn, vet jeg ikke. På den annen side kan det heller ikke utelukkes at det bør tenkes at minst en journalist bør lære seg å skrive slik at de journalistene som skriver av ham eller henne skjønner hva som han eller hun mente å få fram at man skulle skjønne.
Verre er det ikke.
Jeg takker Jørn Andersen for tips.
20. desember 2000.
SAR-verdiene viser nemlig hvor mye stråling mobiltelefonen avgir ved full effekt, når den jobber for fullt. --- Men telefonen avpasser sin effekt etter hvor langt det er til nærmeste basestasjon. Det kan innebære at en telefon med lavt SAR-verdi må øke sin effekt og derfor avgir en sterk stråling, sier Anders Glansholm på SSI til databladet Computer Sweden.
Hvordan mobiltelefonen kan avgi stråling over SAR-verdien, når SAR-verdien måles ved full effekt, virker litt rart på meg. Kanskje mobilen har samme egenskap som visse mennesker som kan mobilisere uante krefter i krisesituasjoner?
Jeg takker Tore Wallem for tips.
19. desember 2000.
Safran kommer ikke fra roser, men fra krokus. Jeg trodde det var utbredt almennkunnskap, det er i alle fall et yndet spørsmål i alle slags spørrekonkurranser og -spalter. Og har du sett blomster med to så ulike typer støvbærere? Vel, de røde "støvbærerne" er faktisk arrene, mens de gule er virkelige støvbærere.
Jeg takker Sturla K. N. Johansen for tips, og siterer dessuten følgende interessante utredning fra hans epost:
Som en liten kuriositet kan jeg informere om at fargen først og fremst skyldes et isoprenderivat som kalles krocin, og at den karakteristiske lukten i første rekke kommer fra 4-hydroksy-beta-cyklocitral, som først gjør seg gjeldene etter tørking av safranen. --- I tillegg til krydder og fargemiddel har safranen også blitt benyttet innen folkemedisinen, som antihystericum, eksitans og stimulans.
En annen biologisk feil dukker opp i siste nummer av Illustrert Vitenskap, hvor det påstås at hvithaien er verdens største hai. Hva med hvalhaien og brugda?
Jeg takker Andreas Jakobsen for tips.
19. desember 2000.
Men hva med alle de tusenvis andre som døde?
16. desember skriver Dagbladet om flere titalls tusen er døde etter å ha blitt utsatt for stråling etter ulykken.
15. desember skriver Aftenposten at Man antar at mellom 15.000 og 30.000 mennesker har omkommet som følge av eksplosjonen ved Tsjernobyl i 1086. (Årstallet er tatt fra Aftenposten!)
16. desember skriver samme avis: Dermed er atomkraftverket, som etter katastrofen i 1986 har forårsaket alvorlig sykdom hos anslagsvis 70.000 mennesker og døden for anslagsvis 4000...
14. desember skrev NTB at 30 brannmenn ble drept under arbeidet umiddelbart etterpå, men tusener har dødd siden, grunnet strålingen som forårsaker sykdommer.
Mens NRK Tekst-TV 15. desember slo til med følgende lekse:
Ulykken 26. april 1986 førte til utslipp av 500 ganger mer radioaktivt stoff i atmosfæren enn atombomben som ble sprengt over Hiroshima i 1945. I april i år hevdet det russiske helsedepartementet at minst 30.000 redningsarbeidere nå er døde. Ifølge ukrainske helsemyndigheter er 3,5 millioner mennesker skadd.
23. november skrev "Svenska Dagbladet" blant annet:
âver tre miljoner invånera i Ukraina lider förtfarande av Tsjernobylkatastrofen. --- omkring 3,4 miljoner människor, av alvarliga hälsoproblem på grund av katastrofen.
Så hvordan kan det ha seg at Adressavisa ikke klarer å få med seg all denne elendigheten? Er de blitt lydige løpegutter for atomindustrien?
6. juni i år skrev UNSCEAR dette i sin oppdatering av rapporten om følgene av Tsjernobylulykken:
According to the Committee' scientific assessment, there have been about 1800 cases of thyroid cancer in children who were exposed at the time of the accident., and if the current trend continues, there may be more cases during the next decades. Apart from this increase, there is no evidence of a major public health impact attributable to radiation exposure fourteen years after the accident. There is no scientific evidence of increases in overall cancer incidence or mortality or in non-malignant disorders that could be related to radiation exposure. The risk of leukemia, one of the main concerns owing to its short latency time, does not appear to be elevated, not even among the recovery operation workers.
UNSCEAR er den mest autorative av alle kilder når det gjelder følgene av Tsjernobylulykken, det er den bredt sammensatte forskerkomiteen som ble nedsatt spesielt for å få fram korrekte og troverdige data om ettervirkningene av kjernekraftulykken. Det Adresseavisen har gjort er derfor å sjekke fakta og å holde seg til det som er dokumenterbart. Så har de lagt til litt empati og dramatikk. Men spekulasjonene og ryktene har de latt ligge.
Dette burde være en selvfølgelighet og ikke noe spesielt rosverdig i den norske medieverden. Men i forbindelse med Tsjernobylulykken er følelsene så sterke og ryktenivået så intenst at det faktisk er spesielt. Kanskje kan det spre seg. En gang i fremtiden. Da skal jeg rope ut at Adresseavisen var før de fleste andre.
At rapportene fra Tsjernobyl er overdrevne kan man forstå når man leser følgende melding fra NRK Nord-Trøndelag, 14. desember:
Undersøkelser har vist at flere sørsamer har et strålingsnivå i kroppen som er høyere enn det er hos folk i områdene rundt Tsjernobyl.
Hvorfor ser man ikke massevis av stråleskadde samer? Fordi denne nyhetene forteller oss mest om Tsjernobyl - og relativt lite om sørsamene.
Så et spørsmål: Er det riktig at Tsjernobylulykken slapp ut mer enn 500 ganger mer radioaktivt stoff enn Hiroshima-bomben? Det kan kanskje være riktig, men er det relevant?
Nei. Nedfallene var ikke hovedproblemet etter Hiroshima-bomben, og det direkte strålingsnivået da bomben smalt var svært mye høyere enn det som er målt etter ulykken i Tsjernobyl. Selv for de som var mer enn enn 2,5 km fra Hiroshima-eksplosjonens sentrum, et område hvor det ikke har vært mulig å påvise strålerelaterte ettervirkninger, var det mange som fikk en akutt dose som gav mer enn 100 ganger så stor kreftrisiko som en normal årsdose av radonstråling. I Tsjernobylområdet er det et mindretall som har fått en dose som tilsvarer mer enn en gjennomsnittlig norsk årsdose av radon.
Jeg ser heller ikke bort fra at et enkelt kvikksølvtermometer som knuses kan medføre større utslipp av kvikksølv enn Hiroshima-bomben. Hvis man først skal lage irrelevante sammenligninger, kan man lett finne grunnlag for å trekke de merkeligste konklusjoner.
Det kan se ut til at også VG har klart å styre unna de tøvete Tsjernobyl-historiene denne gangen. Faktisk fant jeg ved søk etter "Tsjernobyl" på VGs internettsider ikke et eneste eksempel på slike overdrivelser.
TV2 har derimot litt problemer med å finne sitt ståsted. 15. desember refererte de en påstand om mange tusen døde, og viste et intervju med en i vitenskapen nokså alenestående forsker med et eget forskningsinstitutt i Hviterussland, og som står bak flere slike påstander: Vasily B. Nesterenko. Men de avsluttet innslaget med å refere til hva som er de dokumenterte tilfellene, og derigjennom bekrefte at de øvrige påstandene følgelig ikke er dokumentert.
Jeg takker Helge Furuseth, Jørn Andersen, Lars Håvard Bakke, Rolf Manne, Sigve Bø og en anonym for tips og informasjoner.
19. desember 2000.
Det er romsonden Mars Global Surveyor som har oppdaget at det fins bergarter på Mars som vi kjenner fra jorden.
Og da skjønte alle at det må ha vært vann på Mars... Merkelig nok hadde nyhetsoppleseren i NRK-nyhetene en lignende formulering, men tipseren min er overbevist om at han hadde hørt formuleringen på TV2. I såfall er dette antakelig en nyhet begge har sakset et annetstedsfra, antakelig kombinert med en holdning om at vitenskap er så vanskelig at det ikke gjør noe om man ikke skjønner det man forteller.
Ellers er jo bevis et ord som er litt misbrukt. Riktignok trenger man ikke legge en så strikt tolkning på begrepet som man gjør under "forberedende" (ex. phil.) ved universitetet, men kanskje er dette fra CNN Norge 15. desember litt drøyt:
Ny rapport beviser liv på Mars --- Magnetfossiler funnet på en meteoritt fra Mars, kan tyde på at det engang var primitivt liv på den røde planeten, viser en ny forskningsrapport.
Rapporten kommer fra NASA, og de har jo etter hvert bevist at det er liv på Mars nokså mange ganger.
Og hva betyr det at det har vært vann på Mars? Kanskje har man litt for lett for å anta at det som gjelder på Jorden også gjelder andre steder. Eksempel fra Bergens Tidende 5. desember:
Den røde planet kan ha vært blå --- Satellittbilder fra Mars viser at planeten en gang rommet mengder av innsjøer. For milliarder av år siden kan det ha vært livgivende forhold der, hevder amerikanske forskere.
Blåfagen på jorden skyldes ikke at vann er blått, men at det reflekterer den blå fargen i himmelen. Hvis en Mars med hav skulle ha vært blå, måtte atmosfæren på Mars ha vært blå. Det er i alle fall ikke gitt.
Jeg takker Leiv Hodne, Terje Fredvik og Einar Andresen for tips.
15. desember 2000.
De to andre haiene i den 13.500 tonn store vanntanken stormet til for å få sin del av måltidet.
Kanskje man burde stusse over størrelsen når man leser at denne tanken på 13.500 kubikkmeter stod i en bar og rommet tre haier på drøy halvmeteren? 13.500 kubikkmeter kan for eksempel være 10 x 30 x 45 meter, mer enn et olympisk kombinert stupe- og svømmebasseng (50m x 20m x 5m = 5.000 tonn) eller omtrent tre ganger så mye som det største akvariet i Atlanterhavsparken i Ålesund.
Deler man tallet på tusen blir det mer normalt. Da stemmer det også med opplysningene i The Sun om at bassenget skulle inneholde noe sånt som 3000 gallon. Nettavisen er litt unøyaktige for tiden.
Jeg takker Torbjørn Gjerde og Gunnar Barstad for tips og informasjoner.
15. desember 2000.
Men denne saken, et av VGs surfetips, den gikk dere hus forbi. Inntil nå. Inntil en av årets ivrigste tipsere kom over den, nesten ett år etter at dette dukket opp på "dagens surf":
SE EUROPA FRA JUPITER (10.2.2000)... Finn den beste utsikten til Jorden fra verdensrommet.
Er det virkelig slik at den beste utsikten til Jorden er fra Jupiter? Blir ikke Europa litt liten sett fra så mange hundre milloner km avstand?
Med mindre det var Jupiters måne Europa det var snakk om...
Jeg takker Jørn Andersen for tips.
15. desember 2000.
Det må påpekes at Nettavisen langt fra var den eneste som tabbet seg ut her, mange medier snakket om eternittdamp eller asbestdamp.
Men hvordan kan støv bli til damp, dvs. til en gass? Jo, ganske enkelt: Kilden var svensk, og støv heter "damm" på svensk.
Jeg takker Jostein Røyset for tips.
14. desember 2000.
Ifølge pressemeldingen vil selskapet i løpet av de kommende fem til ti år kunne lage mikroprosessorer som kjører med en klokkefrekvens på ti gigahertz med en driftsspenning på under én volt.
Hva er galt med denne? Ingen ting. Digitoday har nemlig øre for protester, og har rettet opp en feil i den opprinnelige meldingen. Der stod det nemlig: ...med et kraftforbruk på under én volt.
Når Digitoday har vist at de tar korreksjoner, så er det bare en grunn til å ta opp denne saken: Den gjør det lett å illustrere hvor feil det kan bli når man blander sammen begrepene volt, watt og kilowatt-timer - eller spenning, effekt og energiforbruk.
Aluminiumelektrolysen drives nemlig med en spenning på 4 volt, og skulle man ta den opprinnelige formuleringen i digitoday på alvor antydet den at den "lite strømkrevende" prosessoren hadde et kraftforbruk som var en fjerdepart av den samlede norske aluminiumindustris forbruk.
Jeg takker Eivind Brenningen og Jan Sæther for tips.
14. desember 2000.
At satellittsystemet berges kan være like bra, for i en fersk studie fra NASA heter det at det er en til 2549 sjanser for at deler fra de 74 Iridiumsatellittene som ikke brennes opp i atmosfæren vil treffe noen eller noe på jorden. For en satellitt er sjansen antatt å ligge på en til 18405 sjanser.
Slik regner man det ut:
Når risikoen for hver enkelt hendelse og totalrisikoen er såvidt liten, kan man regne ut sannsynligheten tilnærmet på følgende måte: 18405/74 = 248,7. Dvs. risikoen for at noe eller noen bli truffet er 1/248,7.
Tallet 2549 ligner unektelig på tallet 249. Så det kan se ut til at risikoen digitoday har oppgitt for å bli truffet av en av Iridium-satellittene er et resultat av en manglende nøyaktighet i avskrivingen kombinert med manglende tallforståelse.
Jeg takker Roald Otnes for tips og Jan Erling Sagen for korreksjon av det opprinnelige oppslaget.
14. desember 2000.
I 1995 ble det påvist kjemiske elementer i arkivene.
Naturlige grunnstoffer er selvfølgelig mye bedre enn de kjemiske.
Jeg takker Jostein Røyset for tips.
12. desember 2000.
Internettøkonomien i Europa vil vokse fra 53 milliarder dollar (1999) til svimlende 1,2 trillioner dollar i 2004.
Tallordet trillioner gjentas flere ganger i teksten, så det er ikke en enkelt feilskrift. Litt interessant her er det at de har forstått at en amerikansk "billion" betyr en milliard og ikke en norsk "billion". Men å tenke så langt at også ordet "trillion" kan ha ulik betydning, det gjorde de ikke. 1,2 trillioner dollar er derfor virkelig svimlende. 1,2 billioner er mindre svimlende, men desto mer virkelig.
Mens Digitoday, 11. desember også bommer på billion/milliard:
Å få en markedsverdi på 2 billioner dollar var en milepæl i amerikansk børshistorie. Den første som rundet den bøyen var General Electric, og de brukte 40 år på det. Internett-selskapet Netscape brukte ett minutt.
Ingen skal fortelle med at Netscape hadde en verdi på rundt 15.000.000.000.000 kroner to minutter etter at de ble børsnotert i 1995. En motsatt feil gjorde Aftenposten 7. desember:
Hvert år blir pengesummer tilsvarende Spanias bruttonasjonalprodukt hvitvasket. Flere land tjener så godt på den ulovlige virksomheten at de nekter å bidra til å stoppe den. --- På verdensbasis er det snakk om mellom 5,5 og 14 milliarder kroner årlig.
Jeg håper og tror at det spanske brutto nasjonalprodukt er større enn som så. Disse to "nulle"-feilene hhv i Harstad Tidende 1. desember og Nettavisen 4. desember kommer nok i kategori morsome forskrivelser:
20 milliarder, dvs. 20 000 000 000 millioner
Fattige landsbyboere i Kambodsja er i ferd med å tømme en 2500 tusen år gammel kulturskatt for verdier.
En annen type forskrivelse dukket opp i Aftenposten 30. november:
Den teknologitunge Nasdaq-indeksen falt 4 prosentpoeng umiddelbart etter åpning i ettermiddag. Etterhvert har den falt til 5,6 poeng.
I avisen Tromsø, 1. desember, var det enhetene som gav kommafeil:
- 1960-rekorden ble solid slått. Bare 8,7 millimeter nedbør har falt over Tromsø i november måned i år, forteller statsmeteorolog Bård Fjukstad. Etter rask regning kan han slå fast at det bare er 7 prosent av normalnedbøren for Tromsø i november. Normalnedbøren er 108 millimeter, omtrent en meter mer enn i år.
I år kom det altså minus ca. 900 mm. Mer normal feilregning ligger antakelig bak dette oppslaget i VG, 4. desember:
50 mennesker ble forgiftet i en gocart-hall i Orp-le-Grand i Belgia lørdag kveld. Ventilasjonen i hallen funksjonerte ikke, forteller politiet. Situasjonen var ikke livstruende for noen, selv om hendelsen var dramatisk nok. 20 sykebiler kjørte 30 av de kullosforgiftede til forskjellige sykehus i regionen mellom Brussel og Lüttich. Det var også barn. De siste ti fikk behandling på stedet.
Her mangler det vel ti personer? Andre feilreninger:
Aftenposten 30. november, 2000: Hver av søkerne sier de vil investere mellom 2 milliarder og 10 milliarder kroner i å bygge opp nye nett. Det vil si at mobiloperatørene planlegger å investere mellom 3000 og 5000 kroner for hver eneste av Norges nesten 3 millioner mobilabonnenter.
Sol.no, 12. desember: Jernbaneverket somler med sikkerhet 27 av 41 sikkerhetspålegg er ikke fulgt opp, og nesten like mange er forsinket.
VG 12. desember: Paret har kjent hverandre i tre og et halvt år. De møttes hjemme hos Cathrine Knudsen sommeren 1998
Hamar Arbeiderblad 27. november: ...til sammen 202 utvisningsminutter (3 timer og ti minutter)
Aftenposten, 27. november: Verdensrekordutviklingen fra Heiden til Romme --- Erik Heiden (1980) 14.28.13 --- (og så alle rekordene i mellom) --- Gianni Romme (2000) 13.03.40 --- Rekorden senket med 1 minutt og 20,33 sekunder.
Mens det stokket seg skikkelig til i Nettavisens addisjoner 11. desember:
...stoppet ikke før politiet tok ham på fersken under innbrudd nummer 20. --- Hvert kvarter i seks timer brøt 21-åringen seg inn... --- I alt 15 biler og syv hus fikk besøk av tyven.....
I denne fra Hamar Arbeiderblad 2. desember er det nok logikken som har krevd litt mer omtanke enn journalisten hadde tid til før deadline:
Det er 20 år siden 80-tallet.
Og i 1985 var det fem år siden 80-tallet, ikke sant?
Mens Aura Avis 22. november burde tenkt gjennom hva tallene betød. For en avis i en kommune (Sunndal) som først og fremst lever av et aluminiumverk, er det litt svakt å ikke oppdage det usannsynlige i følgende påstand:
250.000 tonn aluminium fra Raudsand Aluscan på Raudsand kan i 2003/2004 komme opp i en årsproduksjon på 250.000 tonn resirkulert aluminium.
Dette er mer enn Hydro Aluminiums totale produksjon ved aluminumverket på Sunndalsøra. I virkeligheten er produksjonen ved den bedriften i Rausand under tiendeparten, men det kan tenkes at 250.000 tonn er vekten av aluminiumslagget som bedriften bearbeider. Litt mer info om bedriften finnes her.
Denne siste saken kommer fra Aftenposten 30. november, og er ikke en feil, men man kan kanskje kalle det en relativt kraftig understatement:
Styrken er nedjustert til 3,8 på Richters skala. Det er svært langt fra halvparten så kraftig som et skjelv som måles til 7,0.
Jeg takker John Gunnar Egeland, Geir Martin Jensen, Allan Lochert, Jørn Andesen (5x), Karl Martin Lund, Eric Sollelis, Tor Egil Oaland, Øystein Kaldhol, Morten Sickel, Tore Aursand, Paal Steinar Berg, Jostein Røyset og Jarle Steffensen for tips.
12. desember 2000.
Jeg skriver ikke dette for å henge ut en god artikkel om kometer, men fordi artikkelen inneholder et punkt som gir meg en unnskylding til å predike litt interessant populærvitenskap:
Hva vet vi så i dag om disse objektene som har skapt slik skrekk blant menneskene? Jo, kometene kommer fra solsystemets grenseland - mer nøyaktig kan vi ennå ikke si. Der ute er det isende kaldt, helt ned mot det absolutte nullpunkt, -273 Celsiusgrader, (kaldere kan det aldri bli). Ved slike temperaturer er alle stoffer, også de som vanligvis er gasser, i fast form.
Temperaturen er noe mer enn det absolutte nullpunkt, om enn ikke mye. Ankepunktet er likevel påstanden om at "alle stoffer" er i fast form, for det gjelder ikke helium, det nest vanligste grunnstoffet i verdensrommet.
For alle stoffer utenom helium er det slik at når de fryser så avgir de varme. Faste stoffer er derfor alltid energetisk mest stabile, men entropien - en egenskap som er koblet til stoffets ordnethet - gjør at stoffene omdannes til væske eller gasser når temperaturen stiger. Entropieffekten vil prøve å få stoffet over i gassfase eller væskefase og energieffekten vil prøve å få det over i fast form, og det er balansen mellom disse to effektene som bestemmer smelte- og kokepunkt.
For helium er det annerledes, for som det eneste kjente stoffet blir helium varmere av å smelte. Mens smelting krever energi i alle andre tilfeller, så frigjør det energi i tilfellet helium. Dermed vil både energi- og entropieffektene trekke i retning av at helium skal smelte, det finnes normalt ingen drivkraft som kan få helium over i fast form. Helium kan bare omdannes til fast stoff ved å sette det under trykk.
En annen sak er at kokepunktet for helium er såvidt lavt som 4,2K, og det er få steder innenfor solsystemet, om noen, som er så kalde. Derfor kan det hende at helium ikke engang finnes som væske, og dermed kan man kanskje risikere at heliummengden i kometene generelt er forsvinnende liten. Selv om påstanden ikke gjelder generelt, så kan det derfor likevel tenkes at alle stoffene som finnes i kometene er i fast form ved de aktuelle temperaturene.
Jeg takker Jørn Andersen for tips.
12. desember 2000.
Filmet dinosaur-fisk på 115 meters dyp --- En 400 millioner år gammel fisk som ble gjenoppdaget utenfor kysten av Sør-Afrika nylig, kan snart bli sett av tusenvis av seere på internett. --- Coelacanth-fisken, som man lenge trodde var utdødd, helt til et dødt eksemplar ble funnet i 1938, har ikke blitt sett siden.
Skrev Nettavisen. Ved å sammenligne med blant annet denne siden finner man blant annet ut at fisken er 350 milloner år, at det første eksemplaret ikke var dødt og at det siden er fanget ca. 200 eksemplarer av fisken - om ikke på samme sted. For øvrig dukket denne fisken opp lenge før dinosaurene, og har derfor lite med dinoer å gjøre. "Dinosaurfisk"-navnet er ikke annet enn en jippo.
Jeg takker Jakob Meling for tips.
12. desember 2000.
Skrev VG.
Jeg takker Hilde Beate Molvig Kopperud for tips.
11. desember 2000.
De to professorene støtter seg til Sherlock Holmes, kjent privatetterforsker og opphavsmann til det såkalte holmesianske aksiom: Når alle andre mulige løsninger på en gåte er utelukket, må den gjenstående - uansett hvor usannsynlig den virker - være riktig.
I utgangspunktet er det ikke totalt utenkelig at dette kan ha skjedd. Riktignok er henvisningen til at "mellom 10 og 100 tonn organisk materiale regner ned over jorda hver dag" og " Ørsmå partikler passerer gjennom stratosfæren på vintertid, mens kveget i England og Wales beiter ute" litt på kanten. Det som kommer som smått støv brenner nemlig opp i atmosfæren, det er neppe mye av dette som kommer helskinnet gjennom. Større kometbiter kan ha nådd så langt ned i atmosfæren at har eksplodert og blitt spredd i tusen småbiter, men det er vanskelig å tro at det skulle ha skjedd ubemerket - tross alt gresser de fleste kuer i bebygde områder. Men det er ikke uvitenskaplig å tenke seg at dette kan skje, og at det teoretisk sett skulle ha kunne skjedd i forbindelse med kugalskapen i Storbritannia.
Spørsmål kan selvsagt stilles om man kan tro på at det skulle oppstå et sted i rommet proteiner med nøyaktig den strukturen som skulle til for å påvirke proteiner i kyr. At det skulle skje ved en ren tilfeldighet er for alle praktiske formål statistisk umulig, men Fred Hoyle er kjent som en av de sterkeste talsmenn for (den meget omstridte) teorien om at livet på jorden faktisk kom fra verdensrommet. Dermed finnes det kanskje en ørliten mulighet for å kunne forsvare teorien.
Svakheten er at den minner for mye om de klassiske dinosaurteoriene - de som prøvde å forklare hvorfor dinosaurene døde ut, men som ikke brydde seg om at svært mye annet liv også døde ut samtidig. Utryddelsen av dinosaurer kan kanskje forklares ved hjelp av framvekst av blomsterplanter som gav dinosaurene allergi eller fordøyelsesbesvær, eller ved at pattedyrene etter hvert ble altfor flinke eggrøvere. Men denslags forklarer selvsagt ikke at f. eks. krittalgene, som gav opphavet til de enorme krittlagene som den siste dinosaurperioden er oppkalt etter, også forsvant nesten totalt.
På samme måte kan kanskje teorien til Chandra Wickramasinghe og Sir Fred Hoyle ha en ørliten mulighet til å kunne forklare hvorfor kugalskap har oppstått i Storbritannia. Men den forklarer ikke hvorfor den vanligste menneskelige varianten, Creutzfeld-Jakobs syndrom, rammer ca. en av en million mennesker verden over, og gjør det helt tilfeldig. Ei heller at tilsvarende sykdommer stadig vekk rammer andre dyr også. Å strekke fantasien slik at man kan bruke teorien til å forklare BSE er kanskje mulig. Men å tro på at en så vanvittig usannsynlig hendelse skal kunne skje gang på gang, det krever nesten religiøs overbevisning.
Til slutt må det være lov å stille følgende spørsmål ved henvisningen til Sherlock Holmes: Kanskje kan man forkaste forklaringen til de fleste spesialistene på området og dermed overbevise seg om at alle andre teorier er feil, men er det sikkert at "stjernestøvteorien" er den eneste gjenværende? Har man glemt at Moammar Gadhaffi og Saddam Hussein har biokjemiske laboratorier som man ikke helt vet hva brukes til, og som FN-inspektører ikke får lov til å undersøke? Har man virkelig full kontroll over hva nedfallet fra Tsjernobyl kan føre til? Og hva med dioksinutslipp fra søppelforbrenningsanlegg? Mulighetene er legio, bare man utvider grensene for hva som skal kunne oppfattes som mulig.
Jeg takker Øystein T. Engelsen for første tips.
11. desember 2000.
er overskriften i en artikkel i Aftenposten, for en sak som ble referert i mange andre medier. Bakgrunnen er rapporter om tall for antall misdannelser som er høyere enn forventet, og det er fornuftig at man da undersøker saken. Men tallene er små, det er snakk om 16 tilfeller av såkalte "reduksjonsdeformiteter" over en periode på 10 år, sammenlignet med 5 i den foregående perioden.
Nettavisen, med henvisning til Telemarksavisen og Norsk Fødselsregister, gir følgende opplysninger som gjør det litt lettere å sammenligne tallene:
I perioden 1979-88 ble det født 0,5 barn med misdannelser av 1.000 fødte. I perioden fra 1989 til 1998 steg andelen til 1,3 barn av 1.000. På landsbasis er tallet nesten stabilt i denne perioden.
Aftenposten prøver, med god hjelp av forskerne, å koble misdannelsene til forurensninger:
... forskerne vil spesielt se på om det forekommer en overhyppighet av misdannelser hos barn med foreldre som er eksponert for PCB og ulike former for tungmetaller.
Det som ikke påpekes er at forurensningene av både PCB og kvikksølv nå er lavere i tiårsperioden med mange registrerte misdannelser enn i perioden med få. Etter en intens innsats for å rydde opp, er de problematiske utslippene fra industrien på Herøya nå bare en brøkdel av hva de var for bare 10-20 år siden. Skillet mellom de to periodene statistikken gjelder for, faller noenlunde sammen med den store innsatsen for å fjerne disse forurensningskildene på slutten av 80-tallet.
Verken Aftenposten eller Nettavisen forteller hva som er normale tall. Ifølge TV2 skal normalen visstnok ha vært 0,7 misdannelser per 1000 fødsler. En tidligere artikkel i Aftenposten angir 0,6 registrete tilfeller som normalt, men at mørketallene er store. De fleste misdannelser er små, og følgelig ofte ikke blir registrert, og hvis man begynner å lete etter misdannelser, vil man raskt finne et resultat som er over, ifølge samme artikkel i Aftenposten kan man regne med å finne et tall som er dobbelt så høyt, som det som normalt registreres. Nettavisen skriver blant annet:
Også i Mo i Rana er det registrert høye tall for misdannelser. Tallet for siste tiår er 1,83 barn per fødte 1.000 barn.
Denne saken ble tatt opp i Sprøytvarsleren Februar 1999. Presentasjonen av saken dengang viste alle tegn på at overhyppigheten først og fremst skyldtes at en lege hadde lett etter misdannelser, og dermed funnet en hyppighet som inkluderte mørketallene. At noe lignende har skjedd i Grenland er langt fra utenkelig - for å bruke et understatement. Det er fornuftig å undersøke tallene nærmere, men så langt er det langt unna å være et reellt problem.
Skulle man glemme forbeholdene, og tolke svarene slavisk, så blir også koblingen til industriforurensning merkelig. Utfra tallene ser man at hyppigheten av misdannelser var under normalt da forurensningen var høyere, og at det ble en markert økning i hyppigheten da forurensingene ble ryddet opp i. Fjerner man de skylappene man får av å tilegne seg kunnskap, så burde konklusjonen bli at forurensing er sunt. Av og til kan denslags hjernegymnastikk være sunt, delvis for å unngå å bli unødvendig uroet av feiltolkninger, delvis for å oppdage nye ting i vitenskapen.
Jeg takker Jostein Røyset for tips.
6. desember 2000.
Samme dag steg renten på kortsiktige lån til 1.700 prosent - ett tusen sju hundre prosent - og kursene på børsen i Ankara falt med 7,99 prosent. Sentralbanken sendte ut på markedet 1,2 kvadrillioner tyrkiske lire (om lag 16,3 milliarder dollar), til en rente som på gjennomsnittlig årsbasis kommer opp i 19.500 prosent.
1,2 kvadrillioner lire er nokså mye, nærmere bestemt 1.200.000.000.000.000.000.000.000, en kjemiker vil kjenne igjen tallet som ca. 2 mol. Vekslingskursen blir dermed nokså brutal, du må ha knappe 100.000.000.000.000 tyrkiske lire for å få en dollar.
Jeg takker Tonje Marita Bjerkan for første tips.
5. desember 2000.
Brune dverger har under åtte prosent av Jordens masse.
Etter først å ha påstått at de har 60-90 ganger så stor masse som Jupiter, var det klart at det var Solens masse som var referanse her. Det har da også Aftenposten oppdaget og korrigert på nettsiden.
Jeg takker Trond Erik Vee Aune, Anders Bremer, Karsten Eig, Henrik Aasnes, Bjørn Erik Seeberg og Jørn Andersen for en liten tipsstorm.
5. desember 2000.
Hvorfor tror du det stedet i USA hvor det lages mest elektronisk utstyr (datamaskiner, mobiltelefoner osv.) kalles for silikon-dalen (Silicon Valley)?
Jeg vet hva svaret er: Fordi det er silikon i datamaskinen. Det jeg også vet er at det svaret er feil. Kan kanskje et par hundre av mine lesere være så vennlig å gi Museumsnett beskjed?
Jeg takker Jørn Andersen for tips.
5. desember 2000. 6. desember var feilen rettet. Sprøytvarsleren virker!
14 år etter at en av reaktorene eksploderte lider en av 16 ukrainere av kreft eller andre sykdommer forårsaket av radioaktivt stråling.
Alle studier så langt har vist at kreft etter bestråling svært sjelden oppstår før etter 20-30 år. Unntakene er leukemi og skjoldbruskkjertelkreft hos barn, men disse utgjør bare en liten del av de refererte krefttilfellene. Når man samtidig vet at selv de mest forurensede bebodde områdene rundt verket ikke fikk mer enn rundt 10 ganger det man fikk på de verst rammede stedene i Norge (Norge fikk ca. 3% av det totale nedfallet), så begynner det hele å bli nokså tøvete - for å si det mildt.
At tøvete overdrivelser har versert om Tsjernobyl i lang tid, ser ikke ut til å ha skjerpet journalistenes årvåkenhet. F. eks. ble det lenge påstått at rundt 150.000 var døde på grunn av Tsjernobylulykken i Hviterussland. Dette tallet viste seg å være totalt antall døde, og i overensstemmelse med det som var forventet utfra normal dødelighet.
I Norge oppdages nå ca. 20.000 nye krefttilfeller hvert år. Med 4,5 millioner nordmenn, betyr det at ca. 4,4 promille av befolkningen får kreft hvert år. Med 14 1/2 år siden Tsjernobylulykken, betyr det at hvis risikoen og alderssammensetningen er den samme som i Norge, så man kan forvente at 14,5 x 0,44 prosent = 6,4 prosent har fått kreft siden ulykken. Det er kanskje ikke helt tilfeldig at dette nokså nøyaktig tilsvarer 1 av 16? (1/16 = 6,25%)
Påstandene kan sammenlignes med opplysningene i rapportene etter den store konferansen i Wien 1996 (Chernobyl, 10 years after), en rapport som nesten samtlige forskere, miljøvernministere, helseministere og de fleste miljøorganisasjonene til stede stod bak. Denne rapporten forteller om helt andre lave, ikke målbare, tall for helseeffektene. Unntaket var skjoldbruskkjertelkrefttilfellene og akutte dødsfall hos de som var inne for å begrense katastrofen.
Skulle gjerne ha visst hva det er som gjør at det ikke er mulig å få en edruelig journalistikk på dette området? Er det en slags misforstått empati?
6. desember skrev Nettavisen:
Mellom 15.000 og 30.000 mennesker døde etter brannen i reaktor nummer fire ved kjernekraftverket 26. april 1996.
Brannen var i 1986, og tallet har ingen ting med vitenskap å gjøre. Det er snakk om et tredvetalls som døde som følge av de umiddelbare skadene. Hvor mange som er døde på grunn av skjoldbruskkjertelkreft vet jeg ikke, det er antakelig noe mer enn de tre - 3 - som ble oppgitt for et par år siden. Ellers har forskerne anslått at det vil komme noen hundre ekstra tilfeller av leukemi. Antall ekstra krefttilfeller vil kunne nå noen tusen, men få av dem vil komme før om 20-30 år.
Det samme tallet for antall døde ble også angitt på NRK tekst-TV, 25. november og i flere andre kilder.
5. desember skrev Nettavisen etter en lekkasje ved et russisk atomkraftverk at:
Strålenivåer utenom det normale ble registrert under rutinemessige kontroller rundt en vannpipe ved to av de fem reaktorene.
Kan det tenkes at det ligger en unøyaktig oversettelse bak denne formuleringen, eller er det slik at kjernekraftarbeidere vanligvis røyker radioaktive vannpiper?
Jeg takker Olav Gautefall, Arve Austad, Sigve Bø og Jostein Røyset for tips.
5. og 12. desember 2000.