| source: http://www.chembio.ntnu.no/users/ystenes/sproyt/arkiv/feb_00.htm | Ansvarlig: Martin Ystenes © |
Sprøytvarslerens arkiv,
|
De som fikk nobelprisen var Professor Robert F. Curl, Jr., Rice University, Houston, USA, Professor Sir Harold W. Kroto, University of Sussex, Brighton, U.K., og Professor Richard E. Smalley, Rice University, Houston, USA. Jeg har vært så heldig å fått høre Smalley fortelle om oppdagelsen, en virkelig spennede historie fra vitenskapens verden.
Og hvor kommer Buckminster Fuller inn? Jo, i jakten på å finne strukturen på det nye stoffet, kom forskerne over en geode Buckminster Fuller hadde konstruert, bestående av 6-kanter og 5-kanter. Meget raskt viste dette seg være den mest sannsynlige strukturen, og da MR-spektret var registrert ble strukturen ansett som bevist. Derfor kalte de molekylene buckminsterfullerener.
Men å påstå at Buckminster Fuller oppdaget molekylet er like feil som å påstå at Napoleon oppfant napoleonskaken.
Jeg takker Jørgen Løvland og Bjørn Erik Seeberg for tips.
29. februar 2000.
En edruelig artikkel illustreres med en morsomt bilde av barn som spiser fisk, og en billedtekst som ikke helt holder mål. En alternativ tekst kunne være: "Barn er ikke mennesker! Bare en av fem mennesker i Norge er barn."
Jeg takker Børre Holmeslet for tips.
29. februar 2000.
I krutt er det krutt, men i TNT er det stor sett TNT. TNT betyr trinitrotoluen (evt: -toluol) og er en kjemisk forbindelse på lik linje med nitroglyserin.
Jeg takker John Mosand for tips.
29. februar 2000.
Den første setningen stod på forsiden på VG nett, den andre fra introduksjonen til artikkelen. Artikkelen var sakset fra VG selv, hvor - så langt jeg vet - slike tullete formuleringer ikke fantes.
Poenget var at av blant alle tallene Statistisk sentralbyrå hadde lagt fram om befolkning hadde man funnet at en nyfødt gutt i Berlevåg kunne forvente å bli 65,2 år, mens ei nyfødt jente kunne forvente å bli 94,5 år. Med andre ord, forskjellen skyldtes både effekten av kjønn og - faktisk i enda større grad - effekten av bosted. Kjønnseffekten er nemlig bare 8-12 år, eller ca. en tredjedel av 29 år.
Jeg vet ikke hva som er problemet, om VG skriver så vanskelig at deres egne journalister ikke skjønner hva som står der, eller om VG har journalister som er for dumme til å skjønne hva som står i VG. Riktignok er statistikk et vanskelig fag, men en sånn opplagt lapsus burde det være mulig å unngå.
Jeg takker Einar Andresen, en som vil være anonym, Ingebrigt Hole og Ove Kobbeltvedt for tips. Artikkelen ble korrigert etter noen timer.
28. februar 2000.
Nå venter vi på den neste styggedommen: genmanipulering. Om fire-fem år vil genmanipulert EPO gjøre det mulig å gi utøvere blodverdier de bare kan drømme om i dag.
Jeg lurer på hvordan man genmanipulerer et preparat...
En like uklar begrepsbruk finner man i en artikkel i "Studvest" 23. februar 2000. Her er det begrepet "kjemisk stoff" som er gitt en faglig feil - men politisk korrekt - betydning:
Hasj og marihuana er ofte idealisert, men fører lettere til psykoser enn
heroin.
Dette går frem av vitenskaplige studier av skadeomfang ved
cannabisrøyking. Tidligere har mange trodd at det bare var
kjemiske stoffer som LSD og heroin som kan utløse psykoser.
Jeg takker Kent B. Mikalsen og Øystein Rantrud for tips.
28. februar 2000.
Hvordan kan antall abonnenter ha steget til en milliard i løpet av 20 år, når det bare åpnes 300 000 per år i verden? Kanskje de har sine egendefinerte år i mobilverden, og mens et hundeår tilsvarer 1/7 (?) menneskeår, så må det 1000 mobiltelefonår til for å få ett telefonkatalogår?
Jeg takker Einar Andresen for tips.
28. februar 2000.
EU-standarden EN600 for kondomer ble fastsatt i 1993, og er tilpasset peniser på 17 centimeters lengde i erigert tilstand, og fem centimeter i omkrets.
En omkrets på 5 cm tilsvarer en diameter på drøye 1,5 cm, eller litt mindre enn min lillefinger.
Men etter en stund oppdaget VGs journalist at det kanskje var diameteren som var fem cm, ikke omkretsen, og endret artikkelen. Om den oppdagelsen var smertefull, så er det bare å huske at det er ikke størrelsen det kommer an på...
Jeg takker Gaute Lindkvist for tips.
28. februar 2000.
Skriver Nettavisen. Joda, før i tiden het nitrogen kvelstoff, emn det har aldri vært giftig. Heldigvis, for luften er jo nesten 80% nitrogengift, eh - nitrogengass.
Samme notis dukket opp i Aftenposten 26. januar.
Jeg takker Magne W. Mathisen, Einar Andresen og Gunnar Rustad for tips.
25. og 28. februar 2000.
katarrer, bihuleproblemer, konstante forkjølelser, gjentatte øre- og halsinfeksjoner, adferdsproblemer, dårlig emosjonell utvikling, mangel på selvstendighet, barn som ikke en sjelden gang har raserianfall eller de som har for mange, spise- eller tannproblemer
Men hva hvis barnet har disse symptomene, og viser seg å ikke være vaksinert? Ingen problemer, se her:
Husk at det kan være tegn på vaksineskade selv om barnet selv ikke har vært vaksinert, da disse kan komme fra en tidligere generasjon.
Jeg lurer på jeg, om det er det samme prisnippet som med homøopati: Jo flere generasjoner det er siden man er vaksinert, jo mer fortynnet blir vaksinasjonen og jo farligere blir effekten. Dermed betyr det at hvis en person er vaksinert, så må samtlige etterkommere for all framtid vaksineres, for å unngå alvorlige abstinenssymptomer.
Jeg takker Otte Naustvoll for tips.
25. februar 2000.
Sports Illustrateds fotograf John Gay fanget en F-15 idet flyet bryter lydmuren.
Nå er det ganske imponerende å ta et sylskarpt bilde av et fly som flyr over 1000 km/t med en så høy presisjon. Og det er fint å endelig se den lydmuren som alle snakker om, jeg visste for eksempel ikke at den var grå.
Men vent litt, bildet viser noe mer, nemlig en liten ekstra lydmur rett bak cockpiten. Det virker litt vanskelig å forklare...
Forklaringen er så enkel som at det ikke finnes noen grå lydmur. Men sjokkbølgene fra et fly som flyr raskere enn lyden kan få overmettet vanndamp til å kondensere til dråper. Det er denne skyen fotografen har festet på filmen.
Jeg har fått flere meldinger om enda flere feil i Adresseavisens oppslag: Flyet er ikke en F-15, men en F/A-18Hornet. Det påstås også at flyet aldeles ikke brøt lydmuren, men hadde en hastighet på 0,9 mach da bildet ble tatt. I så fall er det ikke engang en effekt av lydmursjokket man ser, bare en effekt av de mer normale forstyrrelser et fly lager i luften.
Jeg takker Harald Haarstad, John Mosand, Ole Tjensvold Johannessen, Gunnar Løfsgård, Leif Egil Kvinge og Lasse Postmyr for tips og kommentarer.
25. og 28. februar 2000.
Meldingen gikk ut på et en tankbil hadde kollidert, og det var mistanke om lekkasje av giftig CO2-gass.
Riktignok er CO2 giftig i meget høye konsentrasjoner over tid, men den er først og fremst er farlig ved at den fortrenger oksygenholdig luft. Her er det imidlertid opplagt en redaksjonell feil. En annet sted i artikkelen står det nemlig:
Øvelsen gikk ut på at en tankbil med svoveldioksid (CO2) hadde kollidert...
Hvilket minner meg om følgende diskusjon mellom en amanuense og en student ved en av våre høyskoler:
- Karbon skal skrives med "k" som i karbonade.
- Jeg skriver karbon med "c" som i kjøttkak.
Merk også at CO2 skal skrives med et lite 2-tall. At dette glemmes begynner å bli vanlig, og kanskje skal man vedta å akseptere det i avisene. Da er det et større problem når Adresseavisa 3. februar omtaler Morten Brørs' Co2-opptak. Co er nemlig kobolt, et metall som i løst form har en giftighet som nærmer seg talliums. (Ulike kilder jeg har funnet gir LD50-verdi for koboltsalter fra 2 til 20 ganger verdien for talliumsulfat.)
Jeg takker Tor G. Syversen og Asgeir Drøivoldsmo for tips.
25. februar 2000.
Denne gangen er det opplysningen om at 40% av danskene som har deltatt i Gulfkrigen har fått syndromet som har satt i gang spekulasjonene om årsak og virkning. Etter hvert går spekulasjonene over i spådommer for Kosovo, hvor slike våpen også skal ha vært brukt, og artikkelen avsluttes med følgende avsnitt:
I fjor vår ble det også bekreftet at radioaktiviteten i lufta over Makedonia var unormalt høy. Opplysningene om dette kom fra universitetet i Skopje, fakultetet for naturvitenskap. En av de ansatte ved fakultetet bekreftet at fenomenet kunne ha sammenheng med bruken av DU-ammunisjon som ble brukt under luftkrigen mot Jugoslavia.
Uran, og spesielt DU, gir lite stråling som kan måles mer enn noen få cm unna kilden. Derimot kan uran gi fra seg radongass, som gjør luften radioaktiv. Men fordi urandøtrene er fjernet i prosessen som gir utarmet uran, betyr det at det vil ta ca. 250.000 år før DU vil gi samme mengde radon som naturlig uran. Hvis man vet hvor mye uran som finnes i naturen (noen ppm av "gjennomsnittlig stein"), og at det mange steder finnes radonnivåer som er flere tierpotenser over normalen, så skjønner man umiddelbart at påstanden i avsnittet er fullstendig tøvete.
Jeg takker Jo Even Skarstein for tips.
23. februar 2000.
Plutselig mistet jeg enhver kontroll over bilen. Den bare snurret rundt og rundt midt i veien. På den ene siden var det et stup, heldigvis sklei bilen i motsatt retning, over motsatt kjørebane og ut i grøfta. Bilen stoppet mindre enn 10 cm fra en stolpe.
Konklusjonen Dagbladet gir i ingressen er:
Stortingsrepresentant Siv Jensen var 10 cm fra å bli drept.
Det må ha vært en utrolig farlig stolpe. At situasjonen var farlig er det vel ingen tvil om, men hun var vel litt mer enn 10 cm fra døden?
Jeg takker Trond Erik Vee Aune, Håkon Styri og Per-Arne Hoff for (liten) tipsstorm.
22. februar 2000.
Jeg takker Erik Spjelkavik for tips.
22. februar 2000.
Kobolt-60 er en kunstig fremstilt isotop, som avgir høyenergiske gammastråler. Slike stråler brukes blant annet i strålebehandling av kreftpasienter, men også til farging av glass.
Jeg takker Øystein Strand for tips.
21. februar 2000.
Flygeren hadde akkurat meldt om et "alvorlig gravitasjonssenterproblem"
"alvorlig gravitasjonssenterproblem" er opplagt en dårlig oversettelse av det engelse ordet for tyngdepunktsproblem. Men at ordet kan misforstås avslørte ikke minst "VG på nett", men følgende overskrift:
Alvorlig gravitasjonsproblem
At gravitasjon kan være et problem, vet de fleste flygerne, men her var det visst noe ekstra. Kan det ha vært en gravitasjonsbombe om bord?
Jeg takker Sven-Kåre Evenseth og Beate Ystenes for tips.
17. februar 2000.
Strontium, Gallium, Zirconium, Hafnium, Europium, Gadolinium, Samarium, Dysprosium, Holmium, Niobium, Tantalum, Cerium, Cesium og Gull.
Er det noen som kan fortelle meg hvilken virkning noen av disse har? Det står naturlig nok også Carbon og Nitrogen, stoffer som ikke er til å unngå, men det finnes visstnok verken hydrogen eller oksygen i vannet... Og er det noen som kan fortelle reklamemakeren hvordan følgende grunnstoffer skrives på norsk?
Sulfur, Boron, Silicon, Rubid, Tungsten, Bismuth.
Men kanskje mer interessant er påstanden om at Livsdråpen inneholder ikke skadelige stoffer. Ganske riktig, man har unnlatt å ta med belastede grunnstoffer som bly, kvikksølv, kadmium, arsen, tallium og plutonium. Men de har tatt med beryllium og tellur. Dette er kanskje de eneste ikkeradioaktive grunnstoffene jeg bestemt ville avvist å arbeide med. Beryllium fordi det regnes som ett av de aller farligste grunnstoffene og er en snikende gift, tellur fordi eksponering kan gi dårlig ånde i flere måneder framover.
Den som selger produktet er - nærsagt selvfølgelig - Naturhuset. Homøopat Per-Egil Sørensen som står bak dette må være en av de mest åpenlyse sjarlataner i norsk helsebransje. Blant annet stod han, sammen med kollega Henrik Ramstad, bak den ekstremt tullete reklamen for magnetmadrassen Magneto-Tex. Se Magnetisk supersprøyt, ett av de absolutte høydepunktene i Sprøytvarslerens arkiver. Den gang hevdet de at magnetisme fikk blodcellene til å bli mer aerodynamiske. Også i reklamen for "Livsdråpen" prøver de seg med litt fantasifull vitenskap:
Livsdråpene inneholder samtlige mineraler i en unik ione-form. Dette vil si at de ikke er bundet til andre stoffer, og at kroppen din derfor ikke trenger å bryte ned disse bindingene før opptaket. Denne nedbrytningen gjør nemlig at kroppen tappes for energi, og hindrer et effektivt opptak.
For det første er det ytterst tvilsomt at grunnstoffer som gull, silisium (eh... silicon) og wolfram (eh... tungsten) finnes som ioner uten å være bundet til andre grunnstoffer - i hovedsak oksygen. Men det største sprøytet er påstanden om at det tapper kroppen for energi å bryte slike bindingene. Kroppen har en mekanisme for opptak av mineraler, og enten klarer kroppen og ta det opp eller så klarer den det ikke. Å tro at kroppen skulle bli utslitt av å måtte bearbeide et mikrogram av metaller - det krever mer fantasi enn jeg klarere å framskaffe.
Jeg takker Beate Ystenes for tips.
17. februar 2000.
Dette skriver Aftenposten i forbindelse med romfergen "Endeavour". Men at romfergen styres med en jetmotor, er vel like troverdig som at Supermanns kappe flagrer når han flyr i verdensrommet.
Jeg takker Rune E. Jensen for tips. Nils S. Normann påpeker at ordbruken kan skyldes at den gass-strømmen som rakettmotoren sender ut faktisk omtales som en "jet" på engelsk.
17. februar 2000.
Når våre forfedre dukker fram fra isbreene etter å ha vært dypfryst i tusener av år, så er det ikke bare morsomt og interessant, men også et kraftig varsku. Dersom vi ikke klarer å hindre oppvarming og issmelting vil verden bli fullstendig annerledes, sa Brown.
Lester R. Brown er leder for World Watch Insititute og burde ha greie på det han sier. Han har da også det store flertallet av forskere med seg når han henviser til klimaproblemet som en av de to viktigste miljøproblemer.
Men poenget om forfedrene som dukker fram av isen er misforstått, for det vil skje uavhengig om vi påvirker klimaet eller ikke. Isbreene beveger seg nemlig, og all is i fjellbreene vil før eller siden komme ned i dalen og smelte. Det eneste temperaturøkningen bidrar til er å sørge for å at de kommer raskere fram i dagen enn de ellers ville gjort.
Jeg takker Geir Bjørnsen for tips.
16. februar 2000.
Dette skiver Aftenposten i en av sine artikler om høringen i forbindelse med Gardermobanen. Hvis man tar det med en 900 prosents reduksjon av framdriften bokstavelig, så vil veldig dårlig fjellkvalitet føre til at man raskt er tilbake der man startet...
Jeg takker Kjell Hamberg for tips. John Mosand forteller at denne noe forvirrende måten å beskrive forsinkelsen på faktisk er vanlig innen faget.
16. februar 2000.
Viggo Westbye testet testen 20. februar, og fikk spørsmålet: "Er gull tyngre enn bly?" Riktig svar var "Nei". Litt merkelig når tettheten av gull er nesten det dobbelte av tettheten av bly. Kanskje man har tatt hensyn til at folk flest nok har mer bly (i bilbatteriene f. eks.) enn gull?
Jeg takker Ivar Otto Ekker og Viggo Westbye for tips.
14. og 22. februar 2000.
Astronomer har oppdaget en asteroide som kan treffe jordkloden i 2022 og forårsake enorme ødeleggelser.
Høres ikke det skremmende ut? Vel, det virker mindre imponerende om du leser resten av artikkelen, faktisk er det nok å lese neste setning:
Sannsynligheten for at asteroiden faktisk skal treffe jordkloden er bare en til en million, melder nyhetsbyrået AP.
Jeg lurer på hvor mange ting man bør bekymre seg over hvis man skal lage sensasjon over hendelser som er såvidt lite sannsynlige. Særlig når det er 20 år til, og eventuelt nedslag ikke vil få global betydning. Slike påstander blir stort sett vurdert som uinteressant, derfor springer man normalt ikke til media med dem. Det gir mulighet for å antyde "cover-up":
2000 BF19 ble oppdaget av en gruppe på tre astronomer ledet av Dr. James Scotti. Astronomene benyttet seg av et teleskop i Kitt Peak i Arizona, og gjorde den oppsiktsvekkende oppdagelsen 28. januar i år. Den samme dagen ble observasjonen offentliggjort uten at faren for en mulig kollisjon ble nevnt.
Det er i slike situasjoner man må skynde seg å få historien på trykk før den blir avkreftet. Allerede dagen etter kunne Discovery avkrefte påstanden, og fortelle om dens bakgrunn.
Beregningene var ikke noe avsluttet arbeid. En italiensk astronom hadde gjort foreløpige beregninger og oppdaget at det var en viss mulighet for en kollisjon, men ønsket mer data for å sjekke om det stemte. Han postet derfor resultatet på internett og ba om mer data om asteroidens bane. Meget raskt fikk han nye informasjoner, og dagen etter var det klart at asteroiden ville bomme med flere millioner km. Skjønt det var ingen stor nyhet. "Near Earth Object Programme", som har som oppgave å oppdage mulige kollisjoner, hadde allerede fulgt asteroiden i lengre tid og ikke funnet noen grunn til å utsende noen advarsel.
Disse informasjonene har jeg ikke funnet i VG ennå.
Jeg takker Trond Erik Vee Aune for tips.
11. februar 2000.
CNN: En av fire gravide kvinner i Sverige har blitt utsatt for vold i hjemmet. Mishandlingen trappes gjerne opp når kvinnen blir gravid. --- Ca. 11 prosent oppgir å ha blitt slått under graviditeten. 15 prosent forteller om slag og spark mot magen.
Fra forskerens pressemelding: Av de 207 gravida kvinnorna hade 14,5 procent varit utsatta för hot, 11 procent uppgav att de blivit knuffade eller puttade, 4,3 procent hade varit utsatta för allvarligt våld och 3,3 procent för sexuellt våld. --- De flesta av kvinnorna (95 procent) som uppgivit att de utsatts för hot eller våld under graviditet hade varit utsatta även innan graviditeten.
Si meg, er ikke ambisjonsnivået større enn dette?
Jeg takker Thomas Gorm Theting for tips.
Rolf Manne har sendt meg en kopi av sammendraget i originalartikkelen. Utsnittet nedenfor viser at 27,5% er blitt utsatt for fysisk vold en eller annen gang, at 24,5% ble utsatt for vold eller trusler om vold siste året, mens 25,3% ble utsatt for en eller annen form for fysisk vold under svangerskapet - forutsatt at hver kvinne bare har blitt registrert for en type vold og forutsatt at dytting eller knuffing regnes som vold. Maksimum 4,3% kan ha blitt utsatt for slag eller spark i magen, for jeg går ut fra at dette kvalifiserer til å bli betegnet som "serious violence".
Results. Twenty-seven point five percent of the women reported that they had been exposed to physical violence at some point in the past by their husband/boyfriend. Twenty-four and a half percent of the women had experienced some form of threat, physical or sexual violence during the last year. At some time (once or more) during their current pregnancy, the proportions of women who had been exposed to the following categories of violence, were as follows: 14.5% - symbolic violence, 14.5% - threats of mild violence, 2.9% - threats of moderate violence, 2.9% - threats of serious violence, 11% - mild violence, 4.3% - minor violence, 2.4% - moderate violence, 4.3% - serious violence and 3.3% - sexual violence.
10. og 17. februar 2000.
Opticom-aksjen spratt opp med 9 prosent til 2290 kroner i går. ... Opticoms verdier står i rundt 27 milliarder kroner. ... Meglerhuset Sunndal og Collier & Co mener det skal opp i 90 milliarder kroner og at aksjen kan komme til å koste 5000 kroner stykket.
Spørsmål: Hvordan kan selskapet mer enn tredobles sin pris hvis aksjeprisen bare litt over fordobles?
Men også Aftenposten skriver om prisøkningen på aksjene i Gudesens selskaper, her fra deres nettside 9. februar:
Og Fast er populært. Nå handles aksjene i markedet for unoterte aksjer, til kurser som gjør at selskapet er verdt nesten 36 milliarder kroner. Dette er tre ganger så mye som IT-giganten Merkantildata, som prises til drøyt 15 milliarder kroner.
Dermed er svaret gitt. En tredobling og litt over en fordobling er stort sett deg samme.
Jeg takker Nils Egil Søvde og Roar Larsen for tips.
10. februar 2000.
Når arbeidet er hardt nok går kroppen over til å forbrenne karbondioksid.
Jeg takker Oluf Böckmann sr. for tips.
10. februar 2000.
Kan noen kjøpe en svensk-norsk ordbok til Nettavisens redaksjon, så de kan sjekke hva de svenske ordene for storfekjøtt og svinekjøtt er? Hvis man er riktig infam så kan man kanskje også be om opplysninger om hva slags kjøtt nøttene har, evt. hvor de venter å finne nøtta på grisen.
Jeg takker Anita Fossdal for tips.
10. februar 2000.
Dette gjelder vurering av mulige vinnertall i ukens Vikinglotto, og må følgelig ikke brukes som bakgrunn for å vurdere sannsynlige vinnertall i Lotto...
En solid sliter med sterk formkurve nå er tallet 11. I januar kom 11 hele to ganger med i førsterekka, både onsdag 12. januar og onsdag 26. januar. Totalt har 11 vært i førstesekseren hele 53 ganger siden Viking Lotto startet i 1993.
Formsterk er også tallet 13 som imponerte stort ved å åpne sesongen med å ta plass i vinnersekseren to uker på rad, 5. januar og 12. januar! Men det gjenstår å se om tallet har krefter igjen etter pangstarten.
Tallet 7 er det grunn til å legge ekstra godt merke til. I 1999 var dette tallet sterkest av alle og tok plass i førsterekka hele 12 ganger. Med sin topplassering 19. januar viser 7 at det har mer på lager.
En morsom liten detalj er at artikkelen illustreres av en tegning av Onkel Skrue som stuper i sin pengebinge, og under står det: "Foto: Hjemmet." Det må vel være første gang den ekte Onkel Skrue er blitt fotografert?
Ellers har Aftenposten (8. februar) latt seg inspirere av lotto i følgende børskommentar, hvor de kommenterer det å satse på IT-aksjer:
Et morsommere spill enn Lotto, for der legger staten alltid beslag på halvparten av innsatsen. Til gjengjeld er Lotto mindre risikabelt, ettersom den andre halvparten av innsatsen garantert betales ut igjen.
Det er et interessant mentalt tyggegummi å prøve å tolke den påstanden til bunns.
Jeg takker Tore Aursand , Einar Andresen og Svein Thore Hagen for tips.
9. februar 2000.
Dette betyr at hver nordmann i snitt har bankinnskudd på under hundre kroner. Burde ikke et program som spesielt skal ta for seg økonomi ha skjønt at det tallet må være feil?
Ellers skriver Adresseavisen 7. februar at det store millenmiumhjulet i London, verdens største pariserhjul, kostet en halv million å bygge. Dette må være verdens rimeligste konstruksjon, i alle fall hvis beløpet var i kroner.
Og da kan man jo kanskje ta med at hardware.no averterer RAM-brikker med fra 16-256 mb (millibite).
For ikke å snakke om en vakker brosjyre om den praktiske firehjulstrekkeren Suzuki Vitara. Bilen har en svingradius på 5,3mm...
Jeg takker Nils Egil Søvde, John Mosand, Kvile og Trygve Eklund for tips.
9. februar 2000.
At slike utbrudd kan være meget skadelige for vår jord er opplagt, VG-nett beskriver det slik:
Ved et vulkanutbrudd vil aske, steiner, gasser og støv bli slynget opp i den ytre delen av atmosfæren. Der vil det reflektere solvarme slik at temperaturen på jorden presses ned. En slik effekt kan vare i fire til fem år, og i løpet av den tid vil mesteparten av vårt økosystem være brutt ned.
VG-artikkelen står her, mens originalen fra "BBC Online" står her. Hele oversettelsen bærer preg av at oversetteren ikke vet noe særlig mye om dette. Ja så lite vet vedkommende at han i det ovennevnte avsnittet opprinnelig skrev "Der vil det reflektere solvarme og radioaktivitet..." Antakelig var bruk av ordet "radiation" nok til å forvirre. På samme måte ble "nuclear winter" opprinnelig oversatt med "radioaktiv vinter". Det korrekte uttrykket "atomvinter" henspiller på effekten av en atomkrig, verden blir ikke spesielt radioaktiv av et vulkanutbrudd.
Det er også flere andre feiloversettelser: "Collapsed crater" kan opplagt oversettes mer korrekt enn med "ødelagt krater". Krateret er nemlig ikke ødelagt, men det oppstod da vulkanen kollapset. Originalens "crops failing and the whole ecosystem breaking down" betyr at det skjer et sammenbrudd i økosystemet, ikke en nedbrytning. Forskjellen er viktig. Et sammenbrudd ca. hvert 50 000 år antyder gjentatte temporære skader. En nedbrytning som skjer så ofte ville vel bety at det snart ikke var noe igjen?
Ellers skriver VG nett at "man kan omdirigere en asteroide, men ikke en kjempevulkan". I originalen står det "You can try diverting an asteroid". Det lille ordet "try" som ble borte i oversettelsen viser at BBC er mindre tabloid enn VG nett.
Jeg takker Thomas Gorm Theting, Jørgen Selfors, Steinar Nag, Håkon Styri og John Mosand for tips.
7. februar 2000.
skriver Dagens Næringsliv som overskrift på førstesideoppslaget for en meget interessant artikkel om Opticom-gründeren Hans Gude Gudesen. Nær sagt selvfølgelig finner man følgende påstand i ingressen (og tilsvarende formuleringer i selve teksten):
... han skal få dataindustrien i Silicon Valley til å bytte fra silikon- til plastfilmbaserte databrikker.
Silicon betyr ikke silikon, men silisium. Fremdeles.
Ellers gjør VG samme blemmen når de omtaler hans formue 4. februar:
I hans verden er silikon som et steinaldermateriale å regne.
Jeg takker Jan-Otto Hoel og Nils Egil Søvde for tips.
3. og 10. februar 2000.
Tror du drivhuseffekten påvirker været?
Selvfølgelig påvirker drivhuseffekten været. Uten den ville jordens middeltemperatur umiddelbart ha sunket med ca. 33 grader. Deretter ville isbreene ha utvidet seg fra de polare områdene og mot ekvator, de økende hvite flatene ville reflektert stadig mer av det varmende sollyset, og jorden ville ha endt opp som en isdekket klode, som for 500-700 millioner år siden. Været uten drivhuseffekten ville ikke vært til å kjenne igjen!
Et helt annet spørsmål er om menneskene påvirker drivhuseffekten.
Jeg takker Tor Egil Oaland for første tips om saken.
3. februar 2000.
Det er feriestedet Punta del Este som omtales på denne måten. Såvidt jeg vet er ikke ozon spesielt helsebringende. Men det som er virkelig overraskende er at oksygeninnholdet i luften skal være høyere enn andre steder. Hvordan får man til det, og hvordan klarer man å holde på den lufta når det ikke er absolutt vindstille?
Jeg takker Sverre Vigander for tips.
1. februar 2000.
