| source: http://www.chembio.ntnu.no/users/ystenes/sproyt/arkiv/feb_01.htm | Ansvarlig: Martin Ystenes © |
Sprøytvarslerens
arkiv, |
Det er ganske enkelt helt ufattelig hvor stort misforhold det er mellom hvor flinke folk tror de er, og hva som er situasjonen, sier Bolneset og henviser til undersøkelser bladet har gjort om bilisters kjøreferdighet:
Men, dette er ikke tilfellet. For å få den reelle situasjonen må tabellen snus på hodet:
Hvis du ikke skjønner hva som er feil her, så skal jeg prøve å skremme deg fra å spise brød, ved å gjengi følgende opplysning: Brød gjør deg dum. Nesten halvparten av alle barn som spiser brød gjør det dårligere enn gjennomsnittet av barn i sin alder.
Jeg takker Helge Aarøen for tips.
28. februar 2001.
Til tross for at Ericssons' mobiltelefon stråler 1,7 watt per kilo kroppsvekt, er strålingen under grenseverdien på 2 w/kg som er fastsatt av EU. Når man ringer med mobiltelefon overføres stråling som igjen omdannes til varme. --- Sammenhengen mellom stråling skal nå utforskes videre, melder Expressen.
Prøv å nøste opp i dette selv. Prøv for eksempel å finne ut hva som er mobiltelefonens kroppsvekt, eller om det er slik at du får 1,7 w (unnskyld: W), hvis du legger på deg ett kg. Og hva er sammenhengen mellom stråling? (For å resirkulere en gammel vits: Den kan verken sykle...)
Det ser nesten ut som om jeg kunne ha fungert som journalist i Dagbladet, selv...
Jeg takker Tore Wallem for tips.
25. februar 2001.
Jeg vet ikke helt hva VG-journalisten tenkte seg, men hvis han tror at man ikke har planlagt flyavviklingen ut fra muligheten for at fly skal kunne avbryte starten, da bør han virkelig være redd for å fly.
Historien minner om et dramatisk oppslag i Adresseavisen for rundt ti år siden. Et Braathens-fly landet med større hastighet enn normalt, og fikk ikke svingt av fra hovedrullebanen der det var planlagt. Flyveren gir derfor beskjed til kontrolltårnet om situasjonen, som umiddelbart - og helt rutinemessig - gir beskjed til føreren av et påfølgende SAS-fly om at de må ta en runde før de lander.
Det spesielle er at denne meldingen kommer akkurat i det flyet dukker fram under skydekket, og at det sitter en journalist fra Adresseavisen på vindusplass i Braathensflyet som nå endelig har klart å svinge av (verre var det altså ikke). Journalisten ser flyet som dukker opp, og som på grunn av meldingen umiddelbart etter stiger inn i skyen igjen. Så skremt blir journalisten at han forteller på topp-plass i avisen dagen etter at det var sekunder fra en alvorlig ulykke, og han berømmer SAS-flygerens lynraske reaksjon for at det gikk bra.
Historien minner også om et oppslag i en Russeavis i Ålesund fra før krigen:
Sørgelig ulykke: En liten gutt kjek i går ut av vinduet i 4. etasje i et hus i Kipervika. Hadde han falt ut, kunne han ha slått seg ihjel.
Jeg takker to personer med stor flykunnskap, Ola Heien og Jan Otto Smith Meyer Hoel, for tips.
25. februar 2001.
Det eneste som er helt klart er at en promille mellom 0,2 og 0,4 resulterer i bot og anmeldelse. Men førerkortet ryker som en hovedregel ikke - dersom det ikke også er snakk om andre lovbrudd. Den nye grensa gjelder bare for alkohol. For narkotika gjelder den gamle grensa på 0,5.
Trenger jeg å kommentere denne?
Og det er vel heller ikke nødvendig å kommentere den politimestere som på NRK, Dagsnytt om morgenen 26. februar ønsket seg en promillegrense på null komma fem prosent...
Jeg takker Jan Haugland og Einar Andresen for tips.
25. og 26. februar 2001.
VG fortalte 11. februar om bygninger i Sibir som fikk sprekker på grunn av setninger i grunnen. Dette skyldes igjen kraftige temperaturstigninger, som får permafrosten til å tine. Svakheten med denne forklaringen er at det aldeles ikke har vært noen særlig temperaturstigning i det området, se f. eks. her, klikk på områdene i Sibir, og se på trendene. (Norilsk ligger på ca. 90 øst, 70 grader nord.) For meg ser det mer ut som om temperaturen har sunket enn at den har steget. Så dette er vel igjen et eksempel på et anekdotisk argument som er mer medievennlig enn korrekt.
Dokument 21, NRK, 12. februar 2001 nøyde seg med å forenkle litt - kanskje vel mye? "Greenhouse gases" var oversatt med CO2, og den danske kommentatoren definerte drivhuseffekten omtrent slik: Teorien om at menneskelige utslipp av CO2 gir varmere klima på jorda. Såvidt jeg vet er utslipp av CO2 regnet for å være ansvarlig for knapt halvparten av det menneskeskapte tillegget til drivhuseffekten. Resten er andre drivhusgasser pluss CO2 som slippes ut på grunn av avskoging.
Mens Nettavisen neppe er klar over at det var en gladmelding de presenterte 22. januar: Drivhuseffekten er mer alvorlig enn tidligere antatt og vil bli følt i flere hundre år framover. Uten drivhuseffekten ville vi ikke kunne leve her på Jorda, så det er bra vi kommer til å ha den en stund til. Men kanskje det var menneskeskapte tillegget Nettavisen tenkte på?
Jeg takker Jarle Hatten, Knut-Sverre Horn og Jørn Andersen for tips.
25. februar 2001.
Energos Averøy brenner avfall for fullt uten å forurense miljøet. Kun ren vanndamp på kalde dager kommer ut av pipa.
Det som nok var ment at det man ser på kalde dager er vanndamp som kondenserer til vanndråper. Men jeg er helt sikker på at forbrenningen også danner CO2, og at også det kommer ut av pipa...
Jeg takker Rune Aasgaard for tips.
25. februar 2001.
CNN Norge, 21. januar 2001: Det er ventet at parlamentet kommer til å vedta et supplerende budsjett på Y 4.78 trillioner (4,7 millioner billioner yen).
NUPI skriver i en rapport 20. september 2000: ... den samlede verdi av alle kjente naturressurser i landet tilsvarer utrolige 30 000 000 000 000 (trillioner) US$.
Hans Wilhelm Steinfeldt skrev i Dagbladet 19. februar 1997 at Vi brukte hundrevis av trillioner dollar på å stagge den aggressive sovjetkommunismen. Det tilsvarer noen milliard per jordboer...
Nettavisen skrev 24. mai 2000 om et japansk firma: Analytikere Bloomberg har vært i kontakt med antar at selskapet neste år vil ha et netto resultat på salg på ufattlige 3,73 trillioner Yen. Telekom no omtalte samme hendelse skrev: Selskapet har en gjeld på 1,8 trillioner yen.
CNN Norge skrev 21. Januar 2001 at: I et farvelintervju med Reuters sa Clinton at han tror at økonomien kan tåle et skattekutt større enn de 250 billioner dollar han foreslo i fjor, men ikke et så stort kutt som 1,3 trillioner dollar som Bush foreslår.
Jeg takker Jørn Andersen for denne samlingen av tips.
25. februar 2001.
To rapporter viser at legeringen av magnesium og bor bli til en såkalt superleder. Men ikke ved romtemperatur. Den virker kun i temperaturer mellom minus 234 og minus 233 grader celsius.
Tja, det er vel ikke det som er poenget. Originalkilden CNN viser at the magnesium-boron compound becomes "superconducting" at temperatures of around minus 388 degrees (minus 234 Celsius) to minus 389 degrees (minus 233 Celsius). Med andre ord, overgangen mellom superleder og ikke superleder er mellom 233 og 234 minusgrader.
(Lurer forresten på hvorfor Celsius synker fra 234 til 233, når Fahrenheit stiger fra 388 til 389...)
Elles er akkurat samme artikkel funnet i Rogalands Avis, Bergensavisen, Fremover og Dagsavisen.
Jeg takker Tore Wallem for tips.
24. februar 2001.
Skrev Nettavisen, og viste med all ønskelig tydelighet at dette hadde de ikke greie på. "Herbivorous" betyr ikke annet enn at den er plante-etende. "Sauropodus" er en måte å skrive det som man på norsk vanligvis kaller "sauropoder". Dette er "familienavnet" for de aller største dinosaurene, plante-etende monstre med lang hals, gjerne lang hale og fire elefantaktige bein. De mest kjente sauropodene er apatosaurus (tidligere "brontosaurus"), diplodocus og brachiosaurus. Formuleringen blir derfor omtrent som "det er funnet en ny kusort, en variant av "gress-spiserne" og som har fått navnet "drøvtygger"."
Hvor artikkelen kom fra, skjønner man kanskje etter dette:
Kroppen sank antakeligvis ned i mudderet i en grunn sjø og ble dekket av et tynt lag som ikke slapp inn syre.
Riktig. Den kom fra Sverige, nærmere bestemt "Dagens Nyheter". "Syre" er nå rettet til "oksygen".
Jeg takker Pål Andresen for første tips.
24. februar 2001.
Svaret var overraskende. For tilbakemeldingen fra Jens Bugge i Bellona er at de er enige i Strands utsagn.
Dette påvirker ikke Strøksnes syn, annet enn at han trekker fram et nytt sannhetsvitne. Denne gang prøver han å motbevise påstanden om at leukemi på grunn av stråling normalt tar så lang tid å utvikle seg, at det ikke kan ha vært årsaken til leukemitilfellene blant norske soldater i Kosovo:
Stemmer dette, ---- Svaret er nei, i hvert fall hvis man skal tro den skotske strålingsforskeren Sue Raff ved Center for Medical Education ved universitetet i Dundee. Hun har produsert forskning som indikerer at strålingsfremkalt leukemi, altså blodkreft, kan utvikle seg langt raskere enn man hittil har trodd.
Jeg søkte etter "Sue Raff" på Internett, og fant kun en sekretær, så det navnet var åpenbart feil. Deretter søkte med fram til Center for Medical Education ved University of Dundee, og fant ingen "Raff" i det hele tatt. Men så fant jeg en telefonliste med Mrs Sue Roff, og så en pressemelding hvor Sue Rabbitt Roff beskrives som "a leading expert in this field", og det er antakelig vedkommende Strøksnes henviser til. En annen internettside omtaler "Dr. Roff "som "a historical researcher", og hun har muligens masters of arts fra Monash University i Australia, på studier av Indonesias anektering av Timor. Men det kans se ut til at hun ikke har noen doktorgrad.
Jeg sjekket også på Science Citation Index etter hennes forskning, og fant 11 publikasjoner, alle etter 1996. Listen inkluderte én artikkel, "The ghost of Christmas past", resten var "letter" og "editorial material", samt en "book review". Kun en var noen gang sitert, to ganger - hvorav en gang av henne selv.
Via siteringer har jeg også funnet ut at hun har skrevet bøkene "Overreaching Paradise" (1991) og "Hotspot: The legacy of Hiroshima" (1995). Antakelig er det disse to som har gjort at hun noen steder er omtalt som ledende ekspert, men i naturfaglige miljø har de ikke hatt noen som helst betydning. Den første boken er blitt tilgodesett med tre bokomtaler og er blitt referert i 3 (tre) vitenskapelige artikler (ingen i naturvitenskapelige tidsskrift). Den andre boken har blitt nevnt i en oversiktsartikkel (Economy and society), men ellers ikke blitt referert til av andre enn Sue Roff selv i to av hennes "letter".
Bellona benyttes i likhet med Strand stadig som rådgivende organ for norske og utenlandske myndigheter, og må anses som en maktfaktor innenfor miljøområdet. --- til tross for at langt tyngre forskningsinstitusjoner kommer til konklusjoner som peker i motsatt retning.
Jeg sjekket Terje Strand også, på Science Citation Index, og fant ca. 16 vitenskapelige artikler med til sammen rundt 50 siteringer. Jeg lurer på hva som gjør Raff/Roff til en langt tyngre forsker? Bortsett fra at hun er enig med Strøksnes, da.
For øvrig er poenget med latensperioden for leukemi bare ett av argumentene Strand og Bellona bruker, og faktisk ett av de jeg har sett minst brukt. Selv om Strøksnes hadde hatt rett på dette punktet, så hadde det ikke bevist noe som helst - ikke engang forandret på noe. Vitenskap og politikk skiller seg fra hverandre på det punktet.
Jeg takker Knut Albert Solem for tips, og Rolf Manne for hjelp til research om Roff. Han fant til og med ut at hennes pikenavn er Suzanne Nichterlein....
24. februar 2001.
Til nå hadde fortvilede familier protestert over høy krefthyggighet omkring atomkraftanlegg. --- Atomindustrien sender store mengder av radioaktive stoffer rett ut i luften og skaper områder med påvist høy barnedødelighet når det gjelder leukemi.
Eva Nordland bør i all anstendighets navn gjøre følgende:
1. Fortell hvor det pøses store mengder radioaktivtet i luften fra kjernekraftverk. Fortell også gjerne hvor mye det er snakk om.
2. Fortell hvor det er påvist at atomkraftverk har vært årsak til høyere barnedødelighet som følge av leukemi.
Når det gjelder det siste punktet, tror jeg at hun kanskje tenker på Seascale. I Seascale, en landsby like ved Sellafield-anlegget, ble det registrert en overhyppgighet av barneleukemi de første årene etter at anlegget startet. Problemet var at ingen kunne finne noe tegn til at det skulle ha vært i nærheten av nok stråling til å forklare leukemitilfellene. Det var heller ikke Seascale som var nærmest anlegget, og det var heller ikke Seascale som skulle ha fått mest stråling om man så på vindretning eller vanntransport. Det var heller ingen som kunne forklare hvorfor det ikke var et eneste tilfelle å registrere etter 1970.
Derfor ble det etter hvert fokusert på følgende hypotese (Gardners hypotese) om at det var fedrene som hadde fått i seg stråling og dermed hadde overført det genetisk til sine barn. En grundig gjennomgang av dette i "Nature" 24. februar 1994, basert på en utredning i forbindelse med en rettsak noen av de leukemirammede og deres familie hadde reist, viste med all ønskelig tydelighet at dette ikke kunne være tilfelle. Siden har saken i utgangspunktet vært død.
Det kan nevnes at dette clusteret (Seascale cluster) nok er det mest kjente, men at andre clustre også ble oppdaget da man begynte å sjekke. To mindre clustre ble oppdaget rundt to andre atomkraftverk, hvilket skulle bevise.... Vent litt, det er et problem med det hele, for det ene anlegget ble aldri ladet og kunne derfor ikke ha spredd radioaktivitet. I tillegg ble det funnet lignende clustre rundt andre anlegg som ikke hadde noe som helst med atomkraftverk å gjøre. Årsaken regnes som et mysterium, men en teori er denne: Slike anlegg samler arbeidstakere fra mange miljøer, og dermed mange typer smitte. Man vet da også at det på slike steder pleier å være en oppblomstring av virussykdommer den første tiden. Det er ennå ikke vist at slike virusepidemier kan gi øket hyppighet av barneleukemi, verken biologisk eller epidemiologisk, men det er en plausibel forklaring. Og det ser ut til å være den som stemmer best med fakta.
Men det er kanskje greitt å resirkulere gamle påstander som rykter når man han er sak og en status som gjør at man ikke kan angripes. Om det gagner saken på sikt, er at annet spørsmål. I det minste kan det bidra til å reise mistanke om at hun kommer fra et miljø hvor man ikke stiller spørsmål om sin egen argumentasjon. Eller ennå verre, at de ikke vil ha inn folk som stiller spørsmål. Det er opp til miljøet selv å begynne å vise at så ikke er tilfelle.
Jeg takker Trygve Eklund for tips.
23. februar 2001.
(I det opprinnelige oppslaget var det en formateringsfeil som gjorde at et par setninger ikke vistes. Beklager den forvirringen det skapte.)
Skriver Nettavisen. Vel, de rettet det fort til "åtte ganger lydens hastighet" på nettsiden. Men de glemte å rette det alle steder. Så da jeg fikk et automattips fra Nettavisen, så stod det fremdeles "lysets hastighet".
Man kan også stille spørsmål ved følgende formulering i en overskrift på et avsnitt:
Åttedobler lydens hastighet
Hvis noen driver og trikser med lydhastigheten, så synes jeg teknologirådet burde involvere seg.
VG har samme saken.
Jeg takker T.B. Gjersvik og Karl Sem Johansen for to lynraske tips som ble sendt med ett minutts (!) mellomrom, Einar Andresen for tips om VG, og Paal Steinar Berg for korreksjon.
23.-27. februar 2001.
Den fremtredende norske strålingsforskeren Terje Strand avviser kategorisk at ammunisjon med utarmet uran kan være helseskadelig. Ny forskning antyder derimot at ett atom av utarmet uran kan fremkalle kreft.
Når man vet at det hvert sekund er ca. 5000 radioaktive kjerneomvandlinger i kroppen, så virker det litt hysterisk å være redd for det ene uranatomet som det er 50% sannsynlighet for at skal sende ut en alfapartikkel en eller annen gang i løpet av de neste 4,5 milliarder år. Formelt sett er påstanden rett, men sjansen for at det skal skje er forsvinnende liten. Det er umulig å unngå at det skal finnes radioaktive isotoper også i avispapir, så sjansen for å få kreft ved å lese Morgenbladet - bare en gang - er helt sikkert mye, mye større er risikoen for å få kreft av ett uranatom.
Alle norske soldater som har tjenestegjort i utlandet etter 1990 skal få tilbud om full helsesjekk. Dette bestemte forsvarssjef Sigurd Frisvold den 8. januar i år, da mediestormen rundt Balkansyndromet og leukemitilfeller blant tidligere Kosovo-soldater raste på sitt sterkeste. Men hva vil slike helsetester avdekke? Urinprøver vil ikke kunne skille mellom naturlig uran og utarmet uran. Uran som finnes i utarmet uran (hovedsakelig Uran-238) finnes også i naturlig form i naturen, og lav "naturlig" stråling er ikke farlig.
Hvis det er så lite utarmet uran at det ikke kan påvises i forhold til kroppens naturlige innhold av uran, da ville jeg se det som et tegn på at problemet var lite. For Morten Strøksnes er det derimot et bevis for at det farlig. Naturlig uran er ufarlig, mens utarmet uran er farlig - og det er enda farligere fordi mengden av utarmet uran er så liten at den ikke kan påvises. Det finnes visst ikke grenser for Morten Strøksnes' fantasi. Og det kommer mer:
Hvis Uran 238 avgir alfastråling som kan forårsake slike genetiske skader, hvilken effekt har så plutonium og andre radioaktive tungmetaller som er påvist i utarmet uranammunisjon? Slike stoffer kan avgi gammastråling, en radioaktiv stråling som er den mest gjennomtrengende og farlige, og er langt vanskeligere å oppdage enn alfastråling.
Har du har kilden inn i kroppen, for eksempel som uranoksidstøv i lungene, regnes alfastråling som 20 ganger farligere enn gammastråling. Til gjengjeld er gammastråling langt lettere å oppdage...
Artikkelen avsluttes med en oppramsing av mer eller mindre kjente påstander samlet sammen uten noen som helst kritisk vurdering. Det kan se ut til at journalist Morten Strøksnes har brukt tabloidavisene som kilde, og filtrert ut det som virker mest dramatisk. Mange av disse påstandene er sprøytvarslet tidligere, men de holder fortsatt for Strøksnes, han er til og med frekk nok til å presentere det under vignetten forskning:
I Sør-Irak har lokale leger rapportert om en massiv økning av barn (og lam) som er født med misdannelser, blodkreft hos barn og en økning av andre sjeldne kreftformer. En rekke uavhengige leger som har vært i området, blant annet fra FN, og besøkt sykehus i og utenfor Basra, har full tiltro til irakiske legers påstander om en kraftig økning i krefthyppighet og misdannelser. Fra Irak kjenner vi også Golfsyndromet, som har rammet et firesifret antall soldater som deltok i krigen. Symptomene er varierte og minner om tungmetallforgiftning. Kronisk utmattethet, leddsmerter, hukommelsessvikt, leverskader, nyresvikt, nevropsykologiske forstyrrelser og utslett er typiske helseplager blant ofre for Golfsyndromet. Mange av disse har dødd av ukjente årsaker og mange det nøyaktige antallet er ikke kjent har utviklet leukemi. Etter krigen mot Jugoslavia ble til sammen 9.3 tonn utarmet uran, og dermed også andre tungmetaller og radioaktive stoffer, liggende igjen på bakken. I ettertid er dette satt i sammenheng med at militært og sivilt personell har utviklet symptomer som er identiske med Golfsyndromet. På grunn av at personell fra NATO-styrkene, samt hjelpearbeidere, er rammet av leukemi i et urovekkende omfang, har det i de siste månedene vært stor medieoppmerksomhet rundt dette såkalte "Balkan-syndromet".. Åtte italienske soldater i sin beste alder er blant annet døde av kreft, og flere norske veteraner fra krigen er også rammet. Også i Bosnia, der det ble avfyrt en tredjedel av den mengde ammunisjon med utarmet uran som ble benyttet mot Jugoslavia, er det rapportert om høye forekomster av kreft. Bydelen Hadjici i Sarajevo ble utsatt med kraftig bombing med uranholdige prosjektiler. Ifølge den høyt respekterte engelske journalisten Robert Fisk har 300 av 5000 serbere som flyktet fra denne bydelen utviklet kreft.
Morten Strøksnes viser til Doug Rokke og Dudley Goodhead som forskere som gir støtte til påstandene. Doug Rokke har ikke publisert forskningsresultater i anerkjente tidsskrift på minst 15 år. Dudley Goodhead er derimot en forsker med en omfattende publikasjonsliste. Han har påstått lenge at alfa-emittere som americium og plutonium - og nå også fra utarmet uran - er langt farligere enn antatt, (se f. eks. i denne artikkelen i New Scientist), men hans syn har hatt liten gjennomslagskraft innen vitenskapen. Da er det jo hyggelig for ham at Morgenbladet viser ham så stor oppmerksomhet.
Til tross for mer eller mindre solid dokumentasjon
begynner Morten Strøksnes etter introen. Mer eller mindre solid dokumentasjon, akkurat det uttrykket setter fingeren på problemet. Det er derfor vi trenger journalister, Morten Strøksnes. Det er derfor vi trenger journalister og ikke ukritiske ryktespredere.
Jeg takker Anders Ericson for tips.
20. februar 2001.
Dette er en saklig framstilling av to forskjellige posisjoner, Strands og Goodheads. Jeg intervjuet Strand, siterte samtalen med ham ordrett for så å presenterte Godheads forskning i en undersak inne i avisen. Helt standard journalistisk metode, med andre ord. Ystenes projisering av mine motiver, og hans nedsettede beskrivelser av meg, undergraver etter mitt syn den påståtte vitenskapelighet ved hans nettside. Hadde han hatt avgjørende beviser for at DU-ammo ikke er farlig, ville han antagelig lagt frem denne og ikke sjikanert en journalist som faktisk forsøker å vise at det finnes divergerende oppfatninger innenfor vitenskapen, argumentasjon som skurrer hos apologetene etc.
Ikke alle "dissidenter" jeg har omtalt er stråleforskere i verdensklassen, men jeg trodde at det innenfor vitenskapen var argumenter og forskningsresultater som skulle gjelde, ikke prestisje og antall artikler vedkommende har skrevet i de mest prestisjetunge publikasjoner. Men slik er det jo faktisk bare ideelt sett innenfor vitenskapen, noe Ystenes spalter underbygger til fulle. Vitenskapen har en klar sosial dimensjon, og det er en vitenskapshistorisk kjensgjerning at det finnes mye treghet i systemet, samt motstand mot å skifte ut etablert kunnskap. Det viser for eksempel reaksjonene på ting som at jorda er rund, at man bør vaske seg på hendene før man går fra likhusets disseksjoner til barselsstuen for å forløse fødsler - eller avvisningene av at det kan finnes en sammeneheng mellom kugalskap og Creutzfeldt-Jacobs, som jeg sikkert nettopp feilstavet. AproposDet finnes et par andre faktiske feil i mine artikler, som tittelen på Rokke, som egentlig ikke er stråleforsker, men bare ledet Pentagons granskning i felten av DU-ammo etter Gulfkrigen i fem år. Det ville overraske meg om ikke publikum tar høyde for at dette kan skje, selv om det ikke bør skje, innenfor journalistikken, der ofte store og vanskelige tema skal presenteres med kort deadline (mine artikler er i tillegg svært lange).
Om det finnes et par mindre feil i en artikkel, så følger det ikke logisk av dette at alt som står der er feil, slik Ystenes synes å mene. For øvrig er samtlige i Rokkes team enten dødssyke eller døende, mange av sjeldne kreftsykdommer, organsvikt og rare nevrologiske lidelser. Jeg har ikke peiling på om DU-ammo har forårsaket leukemi, eller andre menneskelige lidelser som har oppstått på steder den er blitt brukt. Poenget er at det har heller ikke Ystenes, eller de som benekter enhver sammenheng.
Men slik jeg ser det er det så mye i denne saken som skurrer (for ikke å si stinker) at jeg vil forsette å legge frem informasjon som Ystenes finner latterlig fordi den motsier den offisielle versjonen av begivenhetene. Det er ikke plass til å ramse disse momentene opp på nytt her, så der får jeg henvise til mine og andres artikler. Kanskje noen fikk med seg dokumentaren Det radioaktive kriget, som gikk på Sverige søndag? Der kom det blant annet frem at amerikanske myndigheter har systematisk gitt folk som har forsøkt å finne ut av DU-ammunisjonens eventuelle skadevirkninger har fått sparken og/eller trakassert dem på forskjellige måter. Jeg vet at RAND corp har foretatt lab. undersøkelser, men kliniske eller biologiske undersøkelser med avgjørende tyngde finnes ikke - selv om de fleste forskere antar ut fra deduksjoner at DU-ammunisjon ikke være så farlig.
Eller finnes slik vitenskap? La meg spørre YstenesEr det ufarlig å puste inn oranokider fra DU-ammo? Er det utelukket at DU-ammo kan gi mennesker store helseskader (da ser jeg selvsagt bort fra de som blir truffet og umiddelbart brent til kull)?
Ystenes bør forresten huske å sprøytevarsle dokumentarfilmen, og alle forskerne som uttalte seg motstridende der. Spesielt de som mente at uranoksidene som oppstår på nedlagsfeltene kan være langt dødelige enn antatt, og at dette er kommet frem i dyreforsøk som amerikanske myndigheter mer eller mindre benekter eksistensen av.
Slik jeg ser det er skepsis en vitenskapelig dyd, og bør innbefatte skepsis også til seg selv, altså til den rådende vitenskapens skråsikkerhet på ting med mulige alternative forklaringer.
La meg spørre YstenesEr det farlig å puste inn uranoksid fra DU-ammo? Er det farlig å leke med fragmenter av DU-ammo, slik barn har gjort i Sør-Irak (og derfor har fått kreft ifølge en tysk epidemolog, som for øvrig ble arrestert og dømt til seks måneders da han leverte inn fragmenter til et tysk sykehus, fordi han hadde behandlet helsefarlig radioaktivt materiale uforsvarlig.) Svarer Ystenes "ja", blir selvsagt spørsmålet selvsagt HVOR farlig det er. Vi er med andre ord på glid. Og, tro meg, Ystenes kommer til å svare ja.
Vennlig hilsen
Morten A. Strøksnes
Morgenbladet
Påstår Nettavisen. De er heldige de, røykerne. Såvidt jeg vet regner man med nærmere 100% dødelighet blant ikke-røykere.
Jeg takker Jostein Røyset for tips.
18. februar 2001.
Ble vi fortalt på NRK Dagsrevyen. Høres ikke det bra ut? Få nyheter vil glede det fotballinteresserte norske folk mer enn at Arild Berg ble frisk. Men hørte man nøy etter, og sjekket på NRK nett så var det noen deltaljer i det minste som burde foranlediget at man som journalist stilte noen spørsmål.
Hvem var det som fant ut at han var forgiftet, hva var verdiene av kvikksølv, og hvordan var de i forhold til normalt? Hva slags "spesialister" var det? Hadde han mer kvikksølv i blodet enn andre med amalgamfyllinger, og evt. hvor mye? Var det eventuelt noen grunn til at han skulle reagere mer på kvikksølv enn andre?
Arild Berg har fått diagnosen på sine helseproblemer: Kronisk kvikksølvforgiftning. Nå tar han pause fra fotballen for å bli frisk. --- Det siste halvåret har Berg konsultert flere spesialister, samtidig som han er blitt fulgt opp av klubbens medisinske støtteapparat. Kliniske tester, funn og symptomer førte til diagnosen kronisk kvikksølvforgiftning.
Arild Berg hadde allerede fått sanert amalgamplombene i tennene en gang, men ble ikke bedre av den grunn. Det viste seg at jobben ikke hadde vært gjort bra nok, så nå hadde de gjordt det en gang til og da skulle alt være i orden. Hva var det som tilsa at det ikke var bra nok første gangen? Var det analyser? Eller var det bare at han rett og slett ikke ble frisk, likevel? Dette er hva vi får vite:
Ifølge en pressemelding fra Bodø/Glimt, som torsdag holdt pressekonferanse om saken, ble ikke retningslinjene for sanering fulgt i tilstrekkelig grad, og plagene forverret seg i stedet ytterligere fram til i fjor høst.
Den andre saneringen hadde nettopp blitt gjennomført. Med andre ord, man har neppe garanti for at han faktisk har blitt eller vil bedre denne gangen heller. Hvilke kriterier ble brukt for å slå fast at han var blitt frisk?
I mange saker er det greitt å gjengi slike påstander ukritisk. Men amalgam er et problem som i for stor grad er knyttet opp mot psykosomatiske lidelser. (Jeg vil ikke påstå at dette gjelder alle som mener de lider av amalgam-forgiftning, men det er liten tvil om at for mange er dette en ren placeboeffekt.) For mange som har slike plager vil det kunne hjelpe å fjerne amalgamen. For andre vil dette oppslaget i stedet bety at det utløses en lang rekke symptomer fordi man nok en gang får "bekreftet" at de plombene man har i tennene gjør en syk.
Hvis det virkelig viser seg at han blir bedre av dette, så er det en interessant sak. Men hadde det ikke vært fornuftig å være litt kritisk, eventuell vente til man kunne vise fram resultatet? Kanskje særlig burde man være forsiktig når den som presenterer saken ramser opp hele spekteret av diffuse plager som han mener er typiske kvikksølvforgiftning. Symptomer er påfallende lik de som andre gjerne vil koble til jordstråling, el-allergi eller E-stoffer i maten.
Arild Berg har vært plaget av ulike typer allergier, halsinfeksjoner, forkjølelser, diare, uregelmessig puls, vekttap, kronisk trøtthet, nedsatt immunitet og nedsatt evne til restitusjon.
Tross alt er dette mer enn en fotballnyhet. Hvis det som har skjedd viser seg å holde stikk, vil dette bli en viktig sak i norsk helsedebatt. At NRK Dagsrevyen ikke ser sensasjonen i dette, og ikke følger det opp med kritiske spørsmål til leger som avviser kvikksølvforgiftningsproblematikken, det tyder kanskje på at de ikke helt trodde på dette selv. Eller kanskje de var redd for at de ville miste en god sak hvis de stilte spørsmål?
I mitt stille sinn tenker jeg dette: Man måtte kanskje ha stilt kritiske spørsmål hvis meldingen om Arild Bergs mirakuløse friskmeding hadde kommet like før Bodø-Glimt eventuelt skulle på børs?
Og så er det litt interesant å sammeligne det hele med følgende uttalelse i Aftenposten 7. mai 2000:
Jeg har aldri hatt amalgam i tennene, sier Berg. - Nå har jeg slått meg til ro med at problemene mine skyldes arv og et par uheldige omstendigheter, sier sønnen til Harald "Dutte" Berg.
Og det kan jo være grunn til å koble det hele sammen med at noen i NRK har valgt seg amalgamproblemet som kjepphest. Kan det rett og slett være dette som gjør at man tok inn en så tvilsom sak uten å stille et eneste kritisk spørsmål?
For all del, det kan tenkes at dette er riktig. Det kan også tenkes at det har vært gjort undersøkelser som ikke vi får vite noe om. Men dette er betent og kontroversiellt stoff, og da bør man legge mer dokumentasjon på bordet. Da bør man vise at man har undersøkt saken og ikke bare hoppet på en håpefull påstand. For dette minnet om en UFO-rapport.
Jeg takker Beate Ystenes for tips og Geir Are Farset for kommentar.
18. februar 2001.
Tester miljøvennlig drivstoff --- Fremtidens bilpark kan bli nærmest harmløs for miljøet. Flere store produsenter tester et lovende drivstoff. Metoden kombinerer hydrogen og oksygen, og produserer elektrisitet. Biproduktet er vanndamp.
Det er forsåvidt riktig at hydrogenbiler ikke forurenser når motoren går. Men hydrogenet må skaffes, og man trenger energi for å produsere hydrogen. Den energiproduksjonen som må til for å produsere hydrogen er i prinsippet like forurensende som annen energiproduksjon. Eller som en innsender i New Scientist skrev: Kan noen fortelle meg hvor hydrogengruvene er?
Jeg takker Einar Andresen for tips.
17. februar 2001.
Det er morsomt å se hvor mange som bruke faglige fremmedord for å gi inntrykk av å ha greie på hva de snakker om...
Terje Valen AKP-arkivet
28. februar 1998: I 1976 lanserte Intel på marknaden ein 8 bits datamaskin med 20.000
transistorar på ei einaste silikonbrikke.
Jon Bing i Slitz:
I 1970 var ikke den integrerte kretsen oppfunnet og silikon ble brukt til å tette
vinduer.
Tano Aschehough har gitt
ut en bok om datamaskiner. Fra smakebiten på nett: Han forenklet derfor konstruksjonen,
tok elementer som var spredd rundt på 6 forskjellige moduler og trykket dem sammen til en
enkel silikon-brikke.
Smartnett (!) har lagt ut en lærebok om
IT: Brikker av rent siliokon...
Under Dusken en
gang i 1999 forteller om utviklingen fra blytrykk til data med denne overskriften: Fra bly til
silikon
Bergens Tidende: 1. februar:
Vi tror at vi kan lage en computer-chip som er mer kraftfull enn dagens beste
silikonsystemer
Bergens Tidende: 2. februar:
Vi har forbundet elektriske signaler mellom celler og silikon --- Det er vanskelig å forbinde
levende celler til silikonkretser...
Aftenposten 28. januar: Strømstansen som lammer den lille innvandrer-kaféen rett
før lunsjgjestene ankommer, lammer også Intel, Sun og Apple. Det gjøres
ingen forskjell mellom tacoen og silikon-chip'en. Begge blir halvbakte og må kastes.
IT-avisen, 21. august 1998: De nye
300A og 333A Celeron-prosessorene inneholder imidlertid 128 KB nivå 2-minne på
samme silikonbrikke som prosessoren. og samme avis 27. august 1998: ... en 23 x 3 millimeter stor
glasskapsel med en silikonbrikke og en elektromagnetisk spole.
Hardware.no, "Norges dataguide",
29/5 1999: Ved hjelp av miniatyrisert litografi, blir millioner av transistorer etset til en
silikonbrikke.
Digitoday:
Det er 15 år siden forskerne begynte å leke med tanken på plastikk i stedet
for silikon. og i
bransjeregisteret om Plastic Logic: Skal utvikle halvledere med base i plastikk, ikke
silikon
Romerikets blad: Dagens raskeste
databrikke på markedet, Intels Pentium 4, presser inn 42 millioner transistorer på en
remse silikon Jørn Andersen påstår han har funnet samme feil i Finnmark
Dagblad, Helgeland Arbeiderblad, Firda, Opdalingen, Demokraten, Østlandsposten,
Telemarksavisa, Namdalsavisa, Rogalands Avis, Sarpsborg Arbeiderblad, Ringerikes Blad,
Øvre Smaalenene, Nordlands Framtid og Moss Dagblad!
Jeg takker Einar Andresen og Jørn Andersen for tips. Einar Andresen hadde sju og
Jørn Andersen ni. Gisle Hannemyr takkes for å ha påpekt at den integrerte
kretsen faktisk ble oppfunnet alt i 1958, ikke etter 1970 som Jon Bing påstår...
Jøss, en guru med to feil på samme senting!
17-25. februar 2001.
CNN: Even looking just a billion years down the road
CNN Norge: Bare noen få millioner år fremover
En milliard er ifølge CNN Norge bare noen få millioner. Dvs: Få = 1000.
Jeg takker Tommy Gravdahl for tips.
Jeg takker Kenneth Bowitz Larsen, Ottar Birkeland, Jørgensen Jørgen, Vidar Skjelanger, Sverre Vigander, Kjell Ingvaldsen, John Mosand og Steinar Midtskogen for rask beskjed om en tullete skrivefeil. Dessverre ble meldingen hengende en stund i Cyberspace, derfor var det så mange som rakk å gi beskjed før det ble rettet.
Andre interessante oversettelser, henholdsvis 12-13. februar (med min uthevelse) og 15-16. februar:
CNN: two months after they renewed their vows on their 10th wedding anniversary
CNN Norge: Meldingen kom bare to måneder før paret kunne ha feiret sin tiende bryllupsdag
CNN: space station Alpha, a $ 100 billion venture
CNN Norgeromstasjonen Alpha - et 100.000 milliarder dollar-samarbeid
Jeg takker Jakob Meling og Gotmar Rustad for tips.
16. og 17. februar 2001.
Den største pakken måler 50 cm x 30 cm x 20 cm = 30 L. Med en tetthet på 7,9 kg/L betyr det at pakken ville veie 237 kg. Hvis denne esken full av støpejern skulle veie mindre enn 25 kg, så måtte støpejern hatt lave tetthet enn vann. Enten er støpejern mye lettere enn annet jern og stål, eller så er det merkelig hvor mange båter som synker...
Ellers måler den miste esken 25 x 20 x 5 cm, noe som gir 2,5 liter. Fyller du den med støpejern, kommer du på rundt 20 kg. Dermed tror jeg at jeg vet hvordan blemmen har oppstått. Hvis det da ikke bare var en kommafeil i beregningen, da.
En annen sak er at den største pakken ville veid ca. 500 kg om man fylte den med utarmet uran, gull eller platina. (Jeg mente IKKE utarmet gull.)
Jeg takker Gjermund Lien og Alf Thorbjørn Kvam for tips og kommentarer.
16. februar 2001.
Sa den patterdyrlignende programvertinnen i NRK. Varan er en øgle.
Jeg takker Jørn Andersen for tips.
16. februar 2001.
I dette oppslaget i Nettavisen er det "virkelig" snakk om telepatisk papegøye, her skal gåseøynene setter rundt "virkelig" og ikke "telepatisk papegøye":
Sheldrake lot Aimee Morgana og papegøyen hennes N'Kisi sitte i atskilte rom med videoovervåkning. Frøken Morgana fikk se bilder, mens N'Kisi kommenterte bildene uten å se dem eller eieren. Papegøyen ga 23 presise beskrivelser av 123 mulige. Ifølge Sheldrake er muligheten for et så bra resultat 1:1.000.000.000.
Problemet er at denne historien er like troverdig som en påstand om at "Den berømte forskeren Erich von Däniken har nå levert entydige bevis for at pyramidene er laget av UFOer". Rupert Sheldrake har en lang historie bak seg med lignende påstander. Mest kjent ble han da han nylig fikk publisert en studie som skulle bevise at man merket om noen så på dem. (The ''sense of being stared at'' confirmed by simple experiments", Sheldrake, R, Rivista di biologia - biology forum. Vol. 92, Nr. 1, Jan-Apr 1999, side 53-76). Historien var så morsom at f. eks. New Scientist gav den mye omtale, men dette har aldri blitt oppfattet som vitenskap.
Tidligere har Rupert Sheldrake blant annet beskrevet hvordan det er å være på Jupiters overflate basert på beskrivelser gitt av to som mener de hadde vært der. At man nå vet at Jupiter ikke har noen overflate (det er kun en overgang mellom fast og superkritisk gass som ikke vil bli oppfattet som noen overflate) hindrer ikke Sheldrake å være sikker på at beskrivelsen var så riktig at de må ha vært der.
Kanskje øyner man noe av den samme naiviteten i følgende sitat:
Ifølge USA Today bruker Morgana rundt seks timer hver dag på å lære seg papegøye-språket.
Dersom det var slik at papegøya kommenterte bildene på et "papegøye-språk" som så ble oversatt av eieren, så skal man ikke se bort fra at det faktisk var såvidt mange presise beskrivelser.
Det kan se ut til at Nettavisen har oppdaget at historien er upålitelig og fjernet den.
Jeg takker Jostein Røyset for tips.
15. februar 2001.
Men denne artikkelen om landingen av en romsonde på Eros bør til og med kunne vekke CNN. Den er så håpløst oversatt at jeg vil tro det finnes dyslektiske ungdomsskule-elever som kunne ha gjort det bedre. Her formelig oser det av inkompetanse. Orignialen finner du her
CNN: NEAR-Shoemaker began descending toward the asteroid in the morning, drifting toward its rocky companion and using its thrusters to brake several times after closing to within 3 miles (5 km) of Eros.
CNN Norge: NEAR-Shoemaker startet nedstigningen mandag morgen. Den måtte bryte gjennom flere lag med stenstøv rundt asteroiden før den begynte nedstigningen ca fem kilometer fra asteroiden.
CNN: Already the spacecraft has sent home a bonanza of data about the composition, gravity and appearance of Eros, which it zapped with 11 million laser pulses and photographed almost 200,000 times.
CNN Norge: Romfergen har allerede sent hjem et mangfold av informasjon om Eros. Om dens form, gravitasjon og utseende. Dette har blitt gjennomført ved hjelp av 11 millioner laserpumper og ved hjelp av nesten 200.000 fotograferinger.
CNN: The pictures reveal a haunting panorama with fields of craters, mysterious bright spots and boulders the size of soccer fields.
CNN Norge: Bildene avslører et mystisk landskap, fullt av krater, opplyste områder, og innhyllinger på størrelse med fotballbaner.
CNN: Eros belongs to a group of large asteroids with orbits relatively close to Earth
CNN Norge: Eros tilhører en gruppe store asteroider som går i ring rundt jorden, og ligger relativt nær vår klode
CNN: Its budget exhausted, its fuel spent
CNN Norge: Budsjettet er utslitt og bensinen brukt opp
CNN Norge forteller også om solsystemets kreasjon og om dinosaurusene, Eugene Shoemaker har blitt til Gene Shoemaker, og sonden har blitt til romfergen.
Ikke bare er oversettelsene uhyrlige (f. eks. "boulders" blir "innhyllinger", "composition" i betydningen sammensetning blir til "form"og "pulses" blir til "pumper"), her mangler jo også enhver kunnskap om astronomi: Asteroiden går ifølge CNN Norge i bane rundt jorden, sonden måtte bryte gjennom flere lag av stenstøv før den begynte landingen, og plutselig tror man at det er romfergen som landet på Eros. En ting er sikkert: Det er ingen som ville fått lov til å skrive om sport med så lite kunnskap.
Jeg takker Gotmar Rustad for tips.
14. februar 2001.
Det viser seg at de første menneskene sannsynligvis bare hadde ett ben på jorda, og det andre oppe i trærne.
Da skjønner man i det minste hvorfor de var så raske med å utvikle seg videre. Du aner ikke hvor slitsomt det er å stå slik i generasjon etter generasjon og bare trygle om litt evolusjon så man kan få slappet av.
Jeg takker Jan Haugland for tips.
14. februar 2001.
Skrev Dagbladet. Kan noen forklare hvorfor man skulle bruke et bakteriehemmende middel mot en virussykdom?
Jeg takker Trond Erik Vee Aune for tips.
13. februar 2001.
Solpyramiden strekker seg 64 meter i været og rommer 198 kvadratmeter.
Eneste språklig fornuftige tolkning jeg kan se er at grunnflaten skulle være 198 kvadratmeter. Men det betyr at sidelengden ved pyramidens fot bare skulle være 14 meter. I så fall burde pyramiden ha vært adskillig spissere enn den ser ut til ut fra bildet.
Enda bra det var fakta, ellers hadde jeg ikke trodd på det.
Jeg takker Kjell Erik Antonsen for tips.
John Mosand har funnet en sannsynlig forklaring på feilen: Jeg skal vedde på at det i originalen sto "x feet square", som er noe ganske annet enn "x square feet".
Han har da også sjekket i McGraw-Hill's firebinds Dictionary of Art, hvor det står at grunnflaten er 48 mål. Gir man rom for at journalisten har vært litt unøyaktig ved omregning fra utenlands til norsk enhet, så stemmer det ganske bra (198m x 198 m = 39.204 m2 = 39,2 mål). Jeg takker John Mosand for kommentaren.
13. februar 2001.
Skrev VG. Antakelig har de rett, det er for eksempel sjelden at branner ikke utvikler CO2 og/eller vanndamp. Det verste er vel at disse gassene inneholder atomer - til og med isotoper - og at de kan være oppstått fra brann i stoffer som inneholder gener. Heldigvis slipper man det siste hvis det bare er elektronartikler som brenner, i alle fall hvis det bare ble brukt økologiske elektroner.
Jeg takker Jostein Røyset for tips.
13. februar 2001.
Forskerne kan også slå fast at det genetisk ikke er noen forskjell på oss om vi er hvite, mørke, blå eller gule i huden. En blindtest på en latinamerikaner, to afrikanere og en hvit gjorde det ikke mulig for forskerne å se hvilke kromosomer som kom fra hvem, bare hvem som var mann og hvem av testpersonene som var kvinne.
Bakgrunnen for påstanden er en studie som viser at det genetiske materialet hos forskjellige menneskegrupper er svært likt, så likt at forskjellene ikke kommer fram ved DNA-analyser. I tillegg kommer det at variasjonene i det genetiske materialet er større blant afrikanerne enn blant resten av verdens befolkning.
Men å framstille det på denne måten blir for tullete for folk flest. Man kan gjerne påpeke at bortsett fra de observerbare forskjellene, så er det lite som skiller mennesker av ulike raser fra hverandre. Men du overbeviser i alle fall ikke meg ved å antyde at hudfarge er resultat av miljø og ikke av arv, og jeg tror heller ikke nynasister flest er dumme nok til å tro på dette.
I det hele tatt virker framstillingen i artikkelen meget lite overbevisende, så det kan se ut til at det har vært en ivrig redaksjon som har filtrert forskerens uttalelser. Hva menes med at vi har skuffende få gener? Finnes det virkelig gode og dårlige gener i kroppen, utover det at gener kan ha feil? Det som skaper et menneske er ikke selve koden, men hvordan kroppen benytter seg av den. Hva er det da som bestemmer hvordan kroppen benytter seg av koden? Andre deler av koden, kanskje?
Like gode intensjoner har Bergens Tidende hatt, men her har de også spedd på med litt matematikk:
Dessuten deler alle mennesker 99.99 prosent av arvesettet med alle andre. Den biologiske forskjellen utgjøres av bare 2,1 millioner av de 3 milliarder tegnene i menneskets genkode.
Hviket betyr at vi har 99,9% felles, ikke 99,99%.
Men det finnes også gode og edruelige artikler om de nye funnene, blant annet denne fra Aftenposten, 11. februar, av - nær sagt selvfølgelig - Lene Skogstrøm:
Vi får stadig færre gener --- Forskerne har trodd at mennesket hadde 50 000-100 000 gener. Mandag publiseres data som viser at vi har rundt 30 000 gener, bare dobbelt så mange som bananfluen.
Jeg takker Trond Erik Vee Aune, Vidar Skjelanger og Einar Andresen for tips.
13. februar 2001.
Skriver Nordlandsposten. Men når var det 40 minusgrader i Bodø? Nordlandsposten begrunner det slik:
Værvarslingskontoret ved Bodø lufthavn opplyser at laveste temperatur i går var minus 13,1 grader. I tillegg var det liten kuling, noe som gir rundt 40 effektive minusgrader.
"40 effektive minusgrader" forteller noe om avkjølingseffekten i forhold til kroppstemperatur. Men en bil som står ute i minus 13,1 grader vil bli avkjølt til minus 13,1 grader - uansett hvor sterk eller svak vinden er. Riktignok avkjøles bilen raskere i kuling enn i vindstille, men har bilen stått ute om natten har vinden svært lite å si for hvor kald bilen har blitt. Artikkelen forteller da også klart at det var startvansker som var hovedproblemet.
For den som ikke klarer å frigjøre seg fra tenkningen om "effektive minusgrader", kan man jo spørre følgende: Hvis temperaturen er 5 plussgrader, hvor mye må det blåse før vann fryser? Eller hvis temperaturen er 50 grader, hvor mye må det blåse før temperaturen blir behagelig?
Jeg takker Arne Kristian Nordhei for tips.
Stavanger Aftenblad går i samme fella 12. ferbuar:
Det er prisene som er svært ulike på spylevæske, ikke innholdet i kannene. De holder seg alle sammen flytende til minus 15 grader. Kommer du over spylevæske som ikke holder 15 grader, men mindre, så ikke kjøp den. Det skal nemlig ikke mange kuldegradene til i fartsvind før den reelle temperaturen blir minus 15 grader.
Ikke sant?
Jeg takker Jørgen Jørgensen for tips
9. og 13. februar 2001.
Dette skriver Aftenposten. Hva ligger bak denne påstanden?
En genetisk studie av fuglearten kiwi, som er altså er New Zealands nasjonalsymbol, viser at den har mer til felles med den australske emuen, enn den newzealandske moaen. Moaen utviklet seg til en egen art for rundt 82 millioner år siden, på samme tid som New Zealand geologisk sett løsnet fra Australia, melder nyhetsbyrået AP. Kiwien, som ikke kan fly, kan ha blitt en egen rase for 68 millioner år siden, hevder de britiske vitenskapsmennene i sin studie.
68 millioner år siden er før utryddelsen av dinosaurene. Denne utryddelsen skjedde på grunn av en global katastrofe som blant annet utryddet samtlige landbaserte arter som veide mer enn 25 kg, og som ikke ikke kan ha unngått å ha gjort stort innhugg i Australias og New Zealands dyreliv. Deretter gikk det 65 millioner år med varierende klima og naturforhold, det er vel ingen som vil påstå at evolusjonen stod stille i New Zealand alle disse årene?
68 millioner år er gått siden emuen og kivien hadde siste felles stamfar. Denne stamfaren var ganske sikkert ikke en kivi, vi kan være rimelig sikre på at dyrelivet ikke var det samme dengang som nå. Og hadde stamfaren vært en kivi, så hadde vel konklusjonen måtte bli at emuene utviklet seg fra kiviene - ikke omvendt? Altså er konklusjonen at enten har kivien utviklet seg i New Zealand, eller så har emuen utviklet seg fra kivien. Er det da noen grunn for noen i New Zealand til å bli sinte?
Vi kan vel heller ikke vite om denne felles stamfaren levde i den delen av datidens kontinent som ble til Australia eller det som ble til New Zealand. At Australia er større er et tvilsomt argument, for det indre av Australia og vestkysten har antakelig alltid vært langt tørrere enn de områdene som ligger nærmest New Zealand, og det er i jungelområder at den største biodiversiteten finnes. Og hvis siste felles stamfar levde rett før New Zealand og Australia skilte lag, så må den ha levd akkurat i grenseområdet. Dermed er det ca. 50% sannsynlig at den kunne ha levd i New Zealand. Man kan heller ikke vite hvor moaenes og emuenes siste stamfar levde, selv om det her nok er en sannsynlighetsovervekt for at den levde i det som i dag er Australia.
Så hva ligger bak dette oppslaget, nyheten er jo tross alt publisert i "Nature", det kanskje mest prestisjetunge av alle naturvitenskapelige fagtidsskrift? Vel, det forskerne har funnet ut er at kiviene er mer i slekt med emuene enn med moaene. Det er deres jobb. Resten er et vellykket forsøk fra journalister på å skape en sensasjon ut av dette. Det er deres jobb. Her har begge lyktes. Mest sannsynlig består hele diskusjonen i at en del forskere har gjort som meg - og kritisert journalistenes framstilling. Så framstiller journalistene forskerne som hårsåre på New Zealands vegne. Så blander alle andre seg inn. Så stiger avisomsetningen...
For øvrig oppstod kiwien i Kina. Kiwi er en frukt, mens New Zealands nasjonalfugl heter kivi.
Jeg takker Jørn Andersen for tips.
9. februar 2001.
Jeg har funnet en del beskrivelser på nettet av denne bilen, og selv om de fleste henvisningene er ikke fra de mest troverdige sidene, så kan det se ut til at det ligger noe bak dette. Det er snakk om en tank med pressluft på 400 grader C, 300 L og 300 atm, hvilket skulle tilsi rundt 2 kWh. (P x V) Direkte imponerende er det ikke, men kanskje fungerer det.
Men beskrivelsen i Varden om hvordan motoren skal fungere, den virker rimelig fantasifull. Kan det virkelig stemme at hvis man blander kald og varm luft - f . eks. i et forbrenningskammer - så stiger trykket voldsomt? Kan noen fortelle meg kjemien i dette?
Ellers hadde DinSide omtalt samme bilen 3. januar, det kan se ut til at Vardens beskrivelse kommer herfra. Dermed finner jeg grunn til å påpeke følgende: At jeg ikke sprøytvarsler ett oppslag, behøver ikke bety at det ikke er sprøyt. Denne gangen hadde jeg rett og slett glemt bort et tips om DinSides oppslag (beklager Jostein Røyset). Det kan skje igjen, derfor vil det være uklokt av en journalust å ikke selv foreta en vurdering av de artiklene han/hun gjengir.
Jeg takker Oluf Bøckmann og Jostein Røyset for tips.
8. og 14. februar 2001.
Denne sekvensen i Fædrelandsvennen om en steindolk som to gutter fant da de var ute og lekte, den er litt merkelig. Hva betyr det at øksen "inneholder mye flint"? Og hvordan kan man støpe en steinøks? Det kan se ut til at akkurat den teknologien er gått litt i glemmeboken...
Jeg takker Hans Langenes for tips.
8. februar 2001.
Slik begynner en artikkel i Bergens Tidende om hvorfor bergenske hageeiere vil kunne bli kvitt den forhatte brunsneglen. Dessverre ødelegger avslutningen litt av håpet. For her har avisen intervjuet en førsteamanuensis i zoologi som vet noe om dette, og fått følgende svar:
Alle virvelløse dyr lager en frostvæske som gjør at de kan tåle ned til 20-30 minusgrader en periode - det er større mulighet for at de kan tørke ut hvis frostperioden blir for lang. Erfaringen gir oss imidlertid ikke det helt store håp. Vi hadde kulde i februar 1996 også, men det kom like mange snegler frem i mai som det ellers ville gjort.
Det er helt legitimt - ja god journalistikk - av en journalist å gå ut med en hypotese, og så undersøke om den holder ved å kontakte fagfolk. I stor grad er det dette journalisten har gjort her. Men hvorfor lager man en tittel og en ingress som presenterer hypotesen som sannhet når man kommer fram til at den faktisk ikke holder?
Jeg takker Einar Andresen for tips.
8. februar 2001.
Hva slags planet er sola?
En supernova
En stjerne
En rød kjempe
Skjønt neste spørsmål retter kanskje opp noe:
Hvilken planet er størst i vårt solsystem?
Saturn
Pluto
Jupiter
Så enten er ikke Sola i vårt solsystem, eller så er den ikke en planet likevel. Sola er nemlig større enn både Jupiter, Saturn og Pluto.
Jeg takker en tipser som får lov å være anonym.
8. februar 2001.
er en slags "datakjøp for dumminger", og stort sett en morsom og interessant artikkel. Men her virker det som om de kanskje har forenklet for mye.
Hva vil "12xdvd/40x CD-ROM" si? --- Tallene bør den vanlige bruker ikke bry seg om. Enkelt sagt gjelder dette: Jo høyere tall, jo mer lyd.
Det bør i det minste være lov til å sette et "tja" bak den påstanden. Blir det virkerlig mer lyd av at en CD roterer hurtigere?
Jeg takker Ottar Birkeland for tips.
Korreksjon:
Eh, jeg var nok litt for rask her. Setningen blir fornuftig hvis man snakker om støyen som oppstår på grunn av at CD'en roterer, og ikke om ønsket lyd fra CD-en.
Jeg takker Nils Egil Halle for kommentaren, og sprøytvarsler meg selv i stedet.
6. februar 2001.
Rogalands Avis på nett: I dag mellom klokken 08.00 og 09.00 setter Norge ny strømrekord. Foreløpig har vi strøm så det rekker, selv om vi har blitt nødt til å importere tusen megawatt per time fra Danmark.
VG nett: Grensen for hva nettet tåler er rundt 23.000 MWh. og i en annen artikkel Denne såkalte innenlandske motorkapasiteten er på 24 millioner kilowattimer --- Dette er 1,3 millioner kilowattimer over rekorden fra sist fredag 2. februar - da rekorden lød på 21,8 millioner kilowatt.
En kapasitet 24 millioner kilowattimer, begrenser det hvor mye energi man kan transportere i løpet av ett år, eller hva? Hva er er 21,8 millioner kilowatt + 1,3 millioner kilowattimer? Hva menes med tusen megawatt per time? En feilmisoppfattelseskluss for megawattimer?
Jeg takker Trond Holen, Bjørn Erik Seeberg og Einar Andresen for tips.
5. februar 2001.
Skriver Aftenposten. Hadde journalisten klart å sammenligne 40% og ni av 20, så hadde han vel skjønt at det hadde vært å sin plass med et spørsmål eller i det minste litt tilleggsinformasjon.
For øvrig er det litt interessant å sammenligne denne statistikken med følgende sitat fra Harstad Tidende, 21. januar.
I løpet av de siste 15 årene har syv av åtte sivilt ansatte ved fortet fått kreft.
Dette er et interessant eksempel på hvordan selektivt utvalg av en gruppe kan skape påfallende tall, og hvor lett slike tall sprer seg uten motforestillinger.
Jeg takker Erik Bye for tips.
5. februar 2001.
Overskrift og intro til denne artikkelen i Nettavisen er ikke akkurat lystelig lesning. Heldigvis sprøytvarsler artikkelen seg selv. For i nest siste avsnitt står det:
Undersøkelsene viser at Pine Island-breen minsker med fire gigatonn, det vil si fire milliarder tonn, per år. Dette kan gi en stigning i det globale havnivået på 0,1millimeter per år, slik at det vil ta lang tid før den stigende vannstanden får større konsekvenser.
Når enkel geometri i tillegg viser at fire gigatonn ikke gir mer enn 0,01 millimeter havnivåstigning, da lurer jeg på hva Nettavisen maser om. Skjønt katastrofer selger.Jeg takker Øyvind Kaurstad for første tips.
5. februar 2001.
(Artikkelen er her) Pass på, du kan få dannet CO2 i ovnen! Problemet er at man alltid får CO2 når tre og/eller papir brenner - du kan ikke unngå det så lenge du har fyr i ovnen. Derimot kan du få dannet CO, hvis du for eksempel fyrer med for lite trekk.
Jeg takker Bjørn Simon Rød for tips.
5. februar 2001.
Eneste forutsetning for at kvikksølvet kryper ned til minus 40 er at man ikke har kvikksølv i termometeret. Kvikksølv fryser nemlig ved minus 39.
Jeg takker Ole Henning Andersen for tips.
6. februar skriver VG at:
Da værobservatør Mari E. Andersson leste av ö43,5 grader på sin målestasjon på en høyde vel en kilometer fra mottaket, slet kvikksølvet på Drevsjø asylmottak med å krype over 50 minus på skalaen.
Jeg takker Tommy Gravdahl for første tips.
5. og 6. februar 2001.
Frykter utarmet uran ble brukt på Sandsøy --- Av Turid Ingebrigtsen --- Bonde og kommunestyremedlem Arne Kåre Berg på Sandsøy krever full granskning av sprengningen på kystfortet i august 1999. Han mer enn frykter at utarmet uran ble brukt da kystfortet ble jevnet med jorden. --- Jeg er styggelig redd for at det er brukt et helt ukjent sprengstoff. For det vi opplevde av sprengning på Sandsøy denne sommeren, minner mer om de TV-bildene vi har sett fra utbombede områder i Bosnia og Irak, sier Arne Kåre Berg.
Artikkelen inneholder dessuten en aldri så liten hentydning til moderne actionfilmer:
Jeg ble leid inn til å grave grøfter der det ble lagt ned kabler og hadde inntrykk av at amerikanerne holdt meg under oppsikt. Fortet på Sandsøy har aldri vært så avstengt som disse sommermånedene i 1999, forteller Arne Kåre Berg.
Jeg vet dette er urettferdig overfor mange journalister, og kanskje overfor journalisten i Harstad Tidende. Men jeg har problemer med å skjønne at noen er i stand til å være så tanketom som det som er vist her, uten at det ligger en bevisst tanke bak.
Dette oppslaget var ikke det første om saken. 30. januar hadde samme journalist et intervju med to lokalpolitikere:
Vi kjenner til at sprengninga på Sandsøy fort for to år siden ble utført av amerikanske ingeniører som skulle prøve ut en ny ammunisjon. --- Jensen og Bygdnes gjør kommunelegene oppmerksom på at det i tillegg til utarma uran, også kan være brukt plutonium ved fortene.
Her sies det ikke direkte, men hele artikkelen antyder at man mistenker "amerikanere" for å ha brukt utarmet uran ved sprenging av fortet. Med andre ord, journalisten har hatt flere dager på seg til å undersøke saken før hun skrev neste artikkel.
26. januar hadde samme avis en lederartikkel hvor krefttilfellene ved et fort indirekte ble koblet til utarmet uran. Allerede 21. januar hadde avisen en artikkel hvor disse krefttilfellene omtales, og hvor uransaken bringes inn. På dette punktet var dog saken nokså edruelig omtalt, og inkluderte endog motforestillinger.
Det som så skjedde bør være en vekker for avisas lesere: Husk at bladpengene først og fremst er økonomisk støtte til lokale arbeidsplasser, ikke betaling for å få saklig informasjon.
På den annen side er det bra av avisen å avsløre at hele tre av Harstads lokalpolitikere er så ivrige etter å blamere seg at de springer til lokalavisa før de har gjort noe forsøk på å undersøke hva en sak dreier seg om. Jeg anbefaler byens ordfører om å la dem sitte igjen etter neste kommunestyremøte og skrive 100 ganger - med penn og løkkeskrift: Utarmet uran er ikke et sprengstoff, utarmet uran er ikke et sprengstoff, ....
Jeg takker Svein Erik Sjøvoll for første tips.
5. februar 2001.
Når det er oppdaget plutonium i utarmet uran, og denne uranen er brukt i krigføring, da er det forståelig at mange blir skeptiske. Aftenposten har nå gjort det alle aviser burde ha gjort i denne saken: De har snakket med en som vet hva det dreier seg om, og de har sendt en journalist som er i stand til å forstå og formidle det forskeren kan fortelle. Resultatet ble voksenopplæring av beste sort: Konkret, korrekt, relevant og interessant. Godt jobbet, Ulf Andenæs. Måtte bare mange journalister lese det du har skrevet!
Omsider har jeg funnet noenlunde konkret informasjon om hvor mye plutonium det er i uranet - fra en Nato-talsmann, som blant annet siterer en "US Environment Exposure Report". At journalister kvir seg for å basere seg på en uttalelse fra Nato er forståelig, men er ikke den refererte rapporten tilgjengelig? Så langt ser det ut til at det bare er den første av informasjonene gitt nedenfor som har funnet veien til avisspaltene i Norge.
Along with the more commonly expected isotopes, one of the laboratories has reported finding 0.0028% of U-236. --- the US Environment Exposure Report --- placed on the Internet on 13 December 2000 -- comments on the presence of trace elements of other materials in Depleted Uranium. Specifically, it state that Depleted Uranium "may contain trace levels (a few parts per billion parts) of transuranics (neptunium, plutonium, and americium)." Tests on samples of DU showed that transuranic contamination added 0.8% to the radiation dose from DU.
Hele uttalelsen finner du her
2. februar 2001.
Påstod Nettavisen. Er det ikke på tide at politikerne legger press på teleoperatørene så de kjøper inn slikt utstyr?
Følgende avsnitt lenger nede i artikkelen ser ut til å gi bakgrunnen for misforståelsen:
For dårlig utstyr Det finnes derimot teknisk utstyr tilgjengelig som i ettertid kunne fortalt både om telefonen fortsatt er slått på, eller hvor Gry Hosein befant seg da mobiltelefonen ble slått av, men slikt utstyr har vi ikke. Årsaken er at vi ikke har sett nødvendigheten av å investere i slikt utstyr, sier informasjonsdirektør Jo Heldaas.
Men selv med slikt utstyr, ville ikke Telenor klart å spore presist hvor den avslåtte telefonen måtte befinne seg, bare i hvilket område den ble slått av. Dette kunne uansett ha vært svært verdifull informasjon for drapsetterforskerne.
Når det finnes utstyr som kan spore opp hvor mobiltelefonen er når den slås av, så må det selvfølgelig finnes utstyr som kan oppspore den når den er avslått? Eneste forskjellen er at en telefon som er slått av verken kan sende ut eller ta imot signaler, og en sånn liten detalj av en uendelighet er det da ingen grunn til å bry seg om?
Jeg takker Asgeir Sunnanaa og Tore Wallem for tips og kommentarer.
1. og 2. februar 2001.
Skrev Dagbladet. Slike formuleringer hører man ofte - og ser av og til i aviser - men det skal en usedvanlig effektiv ovn og et usedvanlig tett hus til for at lufta skulle bli tom for oksygen.
Som om oksygeninnholdet i et hus der det brenner kan bli lavt, er det i det minste sjeldent at det er oksygenmangelen direkte som tar livet av folk. Derimot kan lavt oksygeninnhold i selve ovnen føre til at det dannes kullos, og det er som regel slike giftige gasser som tar livet av folk.
Fagfolk betegner det som et hell at ikke liv gikk tapt. Dersom røyken hadde fortrengt alt oksygenet mens familien sov om natta, kunne utfallet blitt tragisk.
"Kunne" er kanskje en underdrivelse her. "Dersom" er kanskje en overdrivelse.
Jeg takker Gotmar Rustad for tips.
1. februar 2001.
Asteroiden SG344 utsletter Jorden om 29 år --- 21. september 2030 vil asteroiden SG344, som er 100 ganger kraftigere enn A-bomben over Hiroshima, utslette Jorden, spår ekspertene. --- Et én km stort legeme treffer planeten vår hvert 100 000. år - med en styrke tilsvarende 10 millioner hiroshimabomber. --- Et 200 meters legeme som falt i Atlanteren, ville utslette alle byene langs kysten.
Det store spørsmål er: Hvordan kan en asteroide tilsvarende 100 hiroshimabomber utslette Jorden, når den overlever asteroider som er 100.000 ganger kraftigere en gang hvert hundre tusen år? Kanskje det er vår rovdrift på planeten som har skapt en slags "planetosteoporose", eller planetskjørhet?
Påstanden om at en asteroide på 200 meter vil utslette alle byer langs Atlanterhavet kan sammenlignes med opplysningen fra en informert kilde om at en 350 meter stor asteroide vil skape "mild tsunamis".
Ellers kan følgende informasjon om asteroide sg344 være interessant:
On the afternoon of November 3, Carl Hergenrother of the Catalina Sky Survey (CSS) near Tucson, Arizona, obtained and made available additional observations of object 2000 SG344 from the CSS image archives. These pre-discovery observations significantly improved the certainty of the object's position in 2030 and effectively ruled out the chance of an Earth impact in that year.
En nyhet som ble avkreftet for tre måneder siden og siden blåst opp til å bli mer enn hundre tusen ganger farligere enn det den noen gang har vært, det er altså hva Vi Menn severer oss som vitenskap. Jeg takker Jørn Andersen for tips.
Følgende kommetar fra Tore Bye setter det hele ettertrykkelig på plass, det er nesten så det er flaut at jeg ikke kom på dette poenget selv:
Hvis min hukommelse ikke svikter meg, så tilsvarte bomben over Hiroshima 10-20 kilotonn TNT. For endel tiår siden sprengte det daværende Sovjetsamveldet en bombe på Novaja Zemlja som tilsvarte 54 megatonn TNT. Altså 2500 - 5000 ganger "sterkere" enn Hiroshimabomben. Hvis ikke sansene mine svikter meg, så ble ikke alt liv utslettet. På langt nær.
1. og 2. februar 2001.
De har tatt seg friheter og klusset med Egners oversettelse fra 1974 på vesentlige punkter. Og allerede den var i utakt med Egners barnetimeversjon fra 1953, som jeg, og utallige generasjoner etter meg, har vokst opp med.
Utallige generasjoner på 47 år?
Jeg takker Jørn Andersen for tips.
1. februar 2001.
Vi Menn 3/2001: Til sin overraskelse fant de ikke bare bakterier som forårsaker tarmsykdommer, men også poliobakterier. Levende, svekkede bakterier brukes i vaksiner som gis oralt,...og de forekommer i en femdel av alle kloakkprøvene som tas i en by som Paris
Kanskje dette er en sammenblanding av poliovirus og kolibakterier? Men hva er så et virus? En oversetter Newton (NRK1) forklarer det slik 28/1 2001:
Et virus. Bakterieverdenens parasitt.
Følgende unøyaktighet dukket opp på NRK Tekst-TV, 16. august 2000: Tre kvinnelige spillere på fotballaget Donn er rammet av det svært smittsomme viruset Mycoplasma. Mycoplasma er en bakterie, riktignok en litt spesiell en uten cellevegg. Men det er intet virus, derfor kan man behandle Mycoplasma-smitte med antibiotika.
TV2, Globus 2 - 16/12 2000: Ett eller annet sted her inne er det noe levende. Men kamuflasjen er så god at det er nesten umulig å se hva og hvor. Det var en reke det ble siktet til. Men foruten reken som gjemte seg, var altså absolutt hele bildet fylt av lys levende sjøliljer.
Norsk astma og Allergiforbund forteller på sin internettside dette om allergi og husdyr: Akvariefisk og reptiler (skilpadde, frosk, salamander) anses å være lite allergifremkallende Jeg er litt usikker på om frosk og salamandre regnes som akvariefisk eller reptiler.
Haviguanen ble i en artikkel om Galapagosøyene i VG 13. januar 2001 beskrevet som Tyranus Rex i miniformat. Av en eller annen grunn skjønte Jørn Andersen at denne journalisten aldri hadde vært gutt... I samme artikkel står det at Charles Darwin...ankom øyriket med skipet "Beagle" i 1935. Si meg, kom ikke Darwin med sine teorier en god stund før 1800-tallet ble ferdig? Av en eller annen grunn ville jeg blitt utledd som kunnskapsløs hvis jeg hadde antydet at "1935?- det må ha vært omtrent på Wergelands tid."
Vi Menn klarte å skrive Tyrannosaurus rex korrekt, men ellers stokker det seg gjerne, her i 36/2000: Gjennom seks episoder møter vi de største landlevende dyr noensinne. Havets kjempeøgler, de flygende pterosaurene, kjempeøglene fra polarområdene - og kongen Tyrannosaurus Rex, den største av dem alle. Tyrannosaurus rex er riktignok den største kjøttetende dinosauren som er funnet i USA. Det er funnet større kjøttetende dinsaurer andre steder (blant annet i Afrika og i Argentina), og selv i USA har man funnet rester av planteetende dinosaurer som var flere ganger så tunge som T. rex.
Enorm dinosaur funnet i Argentina? --- Ut fra funnet av et lårben og deler av ryggraden antar paleontologene at øglen har vært opp mot 50 meter lang fra nesen til haletuppen, og at den veide minst ti tonn. skrev Nettavisen 21. januar 2000. Tallene høres tilforlatelig ut, men de tilsvarer bare 200 kg per meter. En 50 meter lang slange med en midlere diameter på en halv meter ville veie ca. 10 tonn, og ville relativt sett være tynnere enn en telefonstolpe (!) så ordet "minst" er vel kanskje litt svakt her. (Til sammenligning ble en annen dinosaur anslått til å være ca. 40 meter og 100 tonn.)
Vi Menn 3/2001: TIGERMAT NESTE? Du skal stole ganske mye på en potensiell menneskeeter på 500-600 kilo før du lar den hvile potene på skuldrene dine og innimellom sleike deg i nakken. Tigrene veier sjelden over 300 kg, så det er kanskje en litt for direkte oversettelse av pund til kg som har skjedd her?
Vi Menn 40/2000, to setninger fra samme artikkel: Løvene jakter på dyr som veier mellom 50 og 100 kg. --- Sebra, gnu og impala-antilope er vanlige byttedyr. Sebra og gnu ser i alle fall ut til å veie mer enn 100 kg hvis man ser på Discovery. Oppslagsverk antyder da også at Zebraer kan bikke 400 kg.
Jeg takker Jørn Andersen for tipsene.
1. februar 2001.
...uran [har] en halveringstid på 4,5 milliarder år. Det betyr at deler Iraks ørkener vil ligge forgiftet i uoverskuelig fremtid, sier landets eksperter.
Den walisiske biologen Roger Coghill legger til at en DU-partikkel i lymfeknutene kan ødelegge et menneskes immunsystem.
Instituttlederen Hari Sharma spår 100 000 dødelige utfall av lungekreft hos krigsveteraner og befolkningen i Sør-Irak i årene som kommer.
Uran har en halveringstid på 4,5 milliarder år, men bly forsvinner ikke i det hele tatt. Så hvis halveringstiden skal være et kriterium i seg selv, så burde bly ansees som farligere enn uran.
Roger Coghill har jeg omtalt tidligere. Han er en sjarlatan som selger helsemagneter og jordstrålebeskyttelse, og har tidligere kommet med lignende utspill om mobiltelefoner for å få tilstrekkelig oppmeksomhet. Han vet hvordan han skal få opp omsetningen! Å påstå at en DU-partikkel i lymfeknutene skal kunne ødelegge et menneskes immunsystem - det er kanskje rekord i overdrivelse i DU-saken?
"Instituttlederen Hari Sharma" er professor emeritus (dvs. pensjonert professor) i kjemi fra University of Waterloo i Ontario, Canada. Jeg har bare klart å finne tre artikler av ham i Science Citation Index, alle tre fra ca. 1990 og handler om medisinske dyrestudier. (Det var problematisk å finne disse tre, for andre som heter H. Sharma har til sammen 69 artikler. Hari Sharma må heller ikke forveksles med en annen professor emeritus med samme navn som er guru innen Ayurvedisk medisin.) Sharma er tydeligvis respektert ved universitetet, og er fremdeles aktiv der. Men han har øyensynlig aldri vært noen kapasitet innen forskning, og absolutt ikke innen dette området. At han er "instituttleder" henspiller på at han er president i "Radiation Environmental Management Systems", et firma eller en institusjon som det har vært svært vanskelig å finne ut noe som helst om - bortsett fra at Hari Sharma oppgir dette som tilknytning. Han har gjort undersøkelser av gulfkrigsveteraners urin og tydeligvis funnet store mengder uran, og det er dette han baserer sine bombastiske uttalelser på. Disse studiene er ikke offentliggjort i noe vitenskapelig tidsskrift, og mangler derfor denne kvalitetssikringen. Av samme grunn kan heller ikke at andre forskere kontrollere dem. Jeg har ikke funnet Hari Sharma nevnt i New Scientists internettarkiv, og den eneste norske avisen jeg har funnet at henviser til ham er kommunistorganet "Friheten".
Jeg takker Jørn Andersen for tips.
1. februar 2001.