| source: http://www.chembio.ntnu.no/users/ystenes/sproyt/arkiv/jan_01.htm | Ansvarlig: Martin Ystenes © |
Sprøytvarslerens
arkiv, |
Først må det påpekes en reell ny informasjon som endrer et forhold: 17-18 januar ble det rapportert at det var funnet spor av uran-236, og visstnok også av plutonium, i ammunisjonen. Dette kan bare forklares med at uran fra kjernekraftverk - uran som har vært inne i reaktorene - har blitt brukt i et gjenvinningsanlegg. Tidligere påstander fra meg om at DU aldri har vært inne på et atomkraftverk er etter de nye opplysningene ikke lenger ubetinget riktig. Fremdeles er det slik at selve DU'en ikke har vært i et atomkraftverk, men noe av råstoffet, trolig bare en liten del, kan ha vært der. Derfor vil jeg fortsatt påstå at det er tvilsomt å påstå at DU er "atomavfall", selv om det nå er klart at den kan inneholde spor av denslags.
Et annet spørsmål er hvorvidt dette påvirker helsefaren. I teorien kan det gjøre det, men det forutsetter at plutoniuminnholdet er over et visst nivå. Jeg har ennå ikke vært i stand til å finne en eneste kilde som forteller meg hvor mye plutonium det ble funnet, hvilket får meg til å mistenke at innholdet må ha vært svært lite. Dermed ser det ut til at det først og fremst symbolverdien av plutoniumet som har betydning, mens den helsemessige betydningen er liten.
Bra om DU:
Denne lederen i Dagsavisen inneholder selvfølgelig formuleringer og påstander som jeg ville ha skrevet annerledes, men dette er totalt sett en meget balansert og kunnskapmettet kommentar om DU-problemet, en av de mest reflekterte ledere jeg har sett i denne sammenhengen. Her er ett eksempel som viser at det går an å være kritisk til DU uten å avvise informasjon og uten å måtte spe på med tvilsomme argumenter:
Usikkerheten tilsier også varsomhet. Skråsikre avvisninger av sammenheng mellom moderne våpen og kreft, er utidige. Men samtidig er det all grunn til å advare mot et økende hysteri. En endelig dom bør aldri felles før bevisene er funnet. Så langt er det ikke med sikkerhet påvist noen skadevirkninger etter bruken av prosjektiler med utarmet uran på Balkan. De undersøkelsene som allerede er gjennomført, tyder på at forekomsten av leukemi blant soldatene ligger innenfor det som er statistisk sannsynlig i en normalbefolkning. --- Debatten som nå har flammet opp over hele Europa, er også en nyttig påminnelse om at det ikke finnes noe slikt som en "ren" krig. Krig handler om å drepe og å skade.
Kritikkverdig om DU:
300 serbere døde av uran skriver Nettavisen 13. januar.
Opp til 300 serbiske flyktninger fra en bydel i Sarajevo som ble bombet av NATO, har dødd av kreft, sier den respekterte krigskorrespondenten Robert Fisk i den britiske avisen Independent lørdag. --- Fisk sier at 5.000 serbere flyktet fra bydelen Hadjici da den ble utsatt for kraftig bombing med prosjektiler med utarmet uran sommeren 1995. Alle flyktningene som lever i dag, mener at kreft og leukemi som har rammet folk fra bydelen deres, var et resultat av at amerikanske A-10-fly bombet fabrikker i området med prosjektiler med utarmet uran.
Det Nettavisen glatt overser er at man ikke bruker utarmet uran i bomber mot bygninger, bare i prosjektiler mot panserplater. Dette er ikke på grunn av noen form for snillhet, men uran i bomber er rett og slett ueffektivt. Dessuten har kreft normalt en latenstid på 20-30 år, så en hendelse for 5 år siden kunne umulig ha skapt så stor krefthyppighet i dag.
Barna i Irak lider under sanksjonene og utarmet uran. ble det påpekt i Dagsrevyen uten forbehold 16. januar. På tekst-TV skrev de at Mangel på mat, medisiner og rent vann er bare noen av årsakene. I det sørlige Irak er antall krefttilfeller doblet, trolig pga. bombingen med utarmet uran.
Eksperter fra FN har funnet spor av anriket uran i ammunisjonsrester avfyrt av NATO i Kosovo i 1999. Anriket uran er langt farligere enn utarmet uran., skrev VG 17. januar. Det er ikke anriket uran i DU, men informasjonene tydet på at det hadde vært brukt reprossesert uran i prosessen hvor man lager DU.
Effektene av utarmet uran er ukjent. Ekspertene vil ikke utelukke stoffet som kreftkilde hos krigsveteraner. --- Det har blitt hevdet at leukemi-utbrudd hos Bosnia- og Kosovo-veteraner ikke skyldes eksponering for utarmet uran fordi stråling bruker lengre tid på å føre til sykdom. To, ikke navngitte, seniorforskere vil ikke utelukke utarmet uran som årsak til blodkreft hos soldater som har vært i konfliktområder. Skriver Bergens Tidende 17. januar 2001. Det har vært så mange tvilsome kilder i denne saken, så hvorfor ikke spe på med noen anonyme? Såvidt jeg vet er det bare i media anonyme forskere oppfattes som mer troverdige enn de som står fram med fullt navn, og hvor man kan vurdere deres kompetanse.
Og 30. januar skriver fremdeles Aftenposten for n'te gang at Uran herder ammunisjonen slik at den lettere skal kunne trenge gjennom panser. Herde er avledet av hard, men uranet gjør ikke ammunisjonen hardere. Uran er faktisk relativt mykt, og må legeres med andre metaller for å få høy nok stivhet. Det er tyngden som er interessant.
Interessante artikler på nettet:
Nils Bøhmer har skrevet en lengre artikkel om emnet på Bellona sine hjemmesider.
Pugwash er organisasjonen av forskere mot atomvåpen, som fikk Nobels Fredspris for et par pår siden, og som neppe kan mistenkes for å være løpegutter for Nato. Jeg har bare funnet en uttalelse herfra om DU, og den er interessant.
Zbigniew Jaworowski er en anerkjent professor som er kjent for å ha protestert mot overdrivelser i forbindelse med stråling. Her er han i internettspalten Junkscience.
Jeg har til slutt lyst til å gjengi følgende melding fra en som for øyeblikket tjenestegjør i Kosovo. Personen er anonym av hensyn til sin arbeidssituasjon, men jeg kjenner hans identitet:
Får med meg debatten om utarmet uran som pågår i media for tiden. Dette er noe tull, sjansene for å bli utsatt for pilammunisjon laget av utarmet uran er nesten lik null. De få stedene dette ble brukt i nærheten av de norske teigene har blitt målt av EOD (Explosive Ordonance Disposal) og ABC. Dette ga ingen andre utslag en den bakgrunssttrålingen som finnes der fra før av. Og siden de norske soldatene som var her (Kosovo) under krigen ikke var i nærheten av nedslagene er sjansen liten for at de har innåndet noe av støvet som kommer i forbindelse med nedslag.
Det største helseproblemet her nede er forurensningen fra to store brunkullkraftverk. Disse ligger midt i de norske teigene og soldater fra ingeniør kp, logistikk, storm esk. og KpA blir utsatt for dette. Men det utgjør ikke noen trussel. Blysmelteverket i Svekan nord for norske omeråder, (jenter får ikke reise dit) er stengt, det bygges nå renseannlegg. De soldatene som var der før stengningen har ikke unormale blyverdier i kroppen.
Og for balansens skyld kan man ta med følgende melding fra Tv2 25. januar: Utarmet uran, det kontroversielle innholdet i Natos våpen under blant annet Kosovo-krigen, ble brukt i flere tiår av den amerikanske flyfabrikken Boeing. --- Mange frykter at utarmet uran kan føre til blodkreft. Det hadde vær interessant å sammenligne denne stråligen med den kosmiske strålingen man har i 30.000 fots høyde...
Jeg takker Jon Are Rakvåg , Anders Jelmert, Fritz Rune Størdal, Jan Haugland, Bjarne Røsjø, Gunnar René Øie, Sigve Bø, Irene Nordengen, Stig Wennevold, Bent Christian Samuelsen, Einar Andresen (to ganger) og en anonym for tips og komentarer.
31. januar 2001.
Aftenposten lærer ikke. 8. februar skriver de igjen at Uran herder ammunisjonen... Kan ikke noen snart rette opp denne "Fakta"-rubrikken før den blir historisk?
Jeg takker Jørn Løkken for tips.
Skriver Fædrelandsvennen og antyder at det må ligge en forklaring bak. Kanskje ligger det noe bak, selv om det er usannsynlig. Her er hyppigheten dobbelt så stor som forventet, og store utslag i generell krefthyppighet er meget sjeldent i virkeligheten.
Men kan utslaget skyldes tilfeldigheter? Risikoen for å få kreft i løpet av livet er i Norge i dag ca. 30%. Enkel sannsynlighetsberegning (binominalfordeling) gir følgende sannsynligheter:
Med andre ord, det er såvidt mye som 10% sjanse for at den aktuelle hendelsen skal kunne oppstå ved en ren tilfeldighet. En så "usannsynlig" hendelse skjer med andre ord i ett av ti militæranlegg. Av en eller annen grunn ser det ut til at det er upopulært blant journalister å sjekke slike forhold. Skjønt det kan kanskje skyldes at de som sjekker dette ikke skriver om saken, det blir liksom ikke førstesideoppslag av kjedelig sannsynlighetsregning.
Jeg takker Kjetil S Ringoen for tips.
Jeg har fått flere spørsmål om forutsetningene for denne beregningen, for her sammenligner jeg kreftdødsfall med totalt antall krefttilfeller. Grunnen til at jeg gjør det slik er følgende:
Hvis jeg ikke visste noe som helst om de tre andre, og heller ikke kunne slutte meg til noe om dem, så ville det vært riktig å ta utgangspunkt i risiko for kreft med dødelig utgang.
Hvis jeg vet at ingen av de andre har fått kreft, vil det være riktig å gjøre beregningene utfra det totale antallet krefttilfeller. Det er i seg selv uvanlig at alle i en gruppe på fire som får kreft dør, sannsynligheten for det er 6,25% (ca. 50% overlever). Men den informasjonen forandrer ikke på det faktum at det er fire av de syv som fikk kreft, og er derfor uvesentlig i denne sammenhengen.
Spørsmålet da er: Hvordan kan jeg vite hvilken av de to situasjonene som er riktigst? Svaret er, jeg vet ikke. Men jeg har den erfaring fra media at jeg vet at ytterst få journalister ville ha fortiet det hvis de visste at flere enn de fire hadde fått kreft. Derfor mener jeg at det er skjellig grunn til å anta den første situasjonen er mest sannsynlig.
Et annet spørsmål jeg har fått gjelder alderen, skal man ikke at hensyn til den i statistikken? Artikkelen nevner alderen til en av de avdøde, som var 60 år ved dødsfallet. Dette er høyere enn gjennomsnittlig alder ved kreftdødsfall. Hadde dødsfallene for de andre kommet påfallende tidlig, ville jeg anta at det hadde blitt nevnt i artikkelen.
Et poeng til: I nesten alle tilfeller er det mulig å definere smalere kriterier, og dermed oppnå et mer påfallende resultat. F. eks. kunne jeg her tatt utgangspunktet i antall dødsfall og ikke i antall krefttilfeller, jeg kunne se på spesielle kreftformer (om to av syv skulle ha dødd av samme kreftform, så ville det også ha vært uvanlig) jeg kunne ha sett på aldersfordeling etc. Og man kunne valgt gruppen av folk spesielt for å få så stor overhyppighet som mulig, det er det man gjerne omtaler som "å sette ring rundt tilfellene". Med tilstrekkelig mange variable er det mange kombinasjoner som vil kunne gi et påfallende resultat. Hvis man kan finne ti ulike kombiasjoner er det med en gang ti ganger så stor sannsynlighet for at man skal komme til at noe er påfallende utfra ren tilfeldighet. De aller fleste påfallende overhyppigheter som ikke stammer fra forskere, men fra lekfolk, er kommet fram på denne måten.
31. januar og 1. februar 2001.
Buen er utført i børstet, syrefritt stål, mens selve bautaen er i bronse.
Enten er det begrepet rustfritt stål som har skapt forvirring, eller så har journalisten tenkt for mye på syrefritt papir. Men stålet er selvfølgelig syrefast.
Ellers kunne Dagsrevyen 25/1 i forbindelse med avdukingen av monumentet fortelle at Helge Ingstads oppdagelse av rester etter norrøn bosetting "endret USAs historie". Såvidt jeg vet skjedde den norske bosetningen lenge før det ble noe USA. At bosetningene ble funnet på New Foundland (dvs. i Canada) er jo også en interessant detalj i denne sammenhengen.
Jeg takker Dagfinn Bratland og Erik Spjelkavik for tips.
31. januar 2001.
Første melding: 4 av 6 laboratorier ved det nye realfagbygget er ikke godkjent, og kan blant annet ikke brukes til forsøk med radioaktive stoffer. Feilene gjør at en eksplosjon kan gi alvorlige følger.
P2 kl. 810: Feilene kan føre til eksplosjon med alvorlige følger.
Dette begynner å bli spennende. Eksplosjon - eh, fortsettelse - følger.
Jeg takker Birger Moe for tips.
31. januar 2001.
Visste du at:
* hvis du er våken fra morgenen til klokken to om natten har du en promille på 0,5
prosent i blodet, selv om du ikke har drukket alkohol?
* hvis du går rundt uten å sove, viser blodprøvene en promille på 1.0! Og
du har fremdeles ikke drukket en dråpe.
Det riktig at manglende søvn gir en effekt som tilsvarer promille, men man får selvfølgelig ikke alkohol i blodet av den grunn.
Det er som mora som forteller husets tenåring at i den alderen kan man regne med å vokse så mye som 10 cm i året - det blir omtrent som å ta på seg de skoene hun har med kjempehøye hæler. Og tenåringen blir fortvilet og svarer at "de andre guttene kommer til å erte meg når jeg går med damesko".
Daaakar niten...
Jeg takker Øyvind Ytrehus for tips.
31. januar 2001.
29/12, 2000: Reddet av flink skolegutt. --- Firmaer som får tilbud om å bruke skoleelever som ønsker yrkeserfaring, bør ta imot med åpne armer: I Storbritannia har en 17 år gammel praktikant reddet en trykkeribedrift fra konkurs.
Hva gutten hadde gjort? Jo han oppdaget at bedriften ikke hadde hjemmeside på Internett - de hadde ikke engang tenkt på det, og så laget han en. Oppslaget forteller selvfølgelig ingen ting om hvorfor bedriften skulle gå konkurs fordi den ikke hadde hjemmside.
30/12, 2000: Må betale for å jobbe på slottet. --- Når den britiske kongefamilie søndag holder nyttårsfest, står det kanskje en liten kasse ved tjenerinngangen. --- kontant betaling er betingelsen for å skåle og si godt nyttår. --- Før midnatt er det vanlig arbeidsdag. Det betyr med andre ord at staben ved Sandringham må betale for å få gå på jobben.
Det er greitt å omtale dette som smålig. Men såvidt jeg vet skåles det og ønskes "Godt Nytt År" etter midnatt, og det er før midnatt det er arbeidsdag. Hele framstillingen viser at betalingen gjelder for de som skal være der og spise etter middnatt, altså etter arbeidstid, det var opplagt slik f. eks. NRK Tekst-TV oppfattet og refererte meldingen. For øvrig reagerte heller ikke NRK på det ulogiske ved meldingen, så kanskje har ikke NTB undervurdert sine lesere likevel...
29. januar 2001.
Jostein Røyset kan fortelle at han har lest den første historien fra en annen kilde. Faktisk var firmaet nær konkurs på grunn av manglende ordretilgang, og etter at internettsiden kom opp bedret det seg. Det var faktisk det jeg gjettet meg til. Men den eneste måten å finne ut dette fra NTBs melding, det var nettopp ved å gjette.
30. januar 2001.
Ble dinosaurene drept av luftforurensing? --- Dinosaurene døde ut som følge av en miljøkatastrofe. De ble langsomt kvalt av gasser som hadde mye til felles med dagens forurensning, mener forskerne på en konferanse i USA. --- Forskerne tror nå heller at støvet som ble virvlet opp, inneholdt mineraler som reagerte kjemisk med stoffer i jordens atmosfære. Dermed oppstod det en dødelig tåke av svovelsyre og karbon dioksid. Denne tåken la seg etter hvert rundt hele jorden, og drepte dinosaurer og annet liv, mener forskerne.
Denne meldingen i Aftenposten inneholder mye merkelig, og det ser ut til at det ikke bare er journalistene som er å klandre.
Forskere har lov til å komme med nye teorier, og få dem opp til debatt, derfor er det tvilsomt å sprøytvarsle forskere som prøver å tenke nytt. Slik det presenteres her er likevel teorien ytterst tvilsom. Man vet at i de lagene som ble dannet like etter meteornedslaget finnes omtrent ikke pollen. Ettervirknignene av nedslaget drepte derfor ikke bare dinosaurene og mange andre hvirveldyr, de tok også livet av mesteparten av vegetasjonen.
Vegetasjonen blir ikke kvalt av CO2, snarere tvert imot. Dermed måtte det være svovelsyren som tok livet av skogene. Men igjen vet vi at dette skjedde meget raskt, det kan ikke ha vært en langsom sur nedbør-effekt. Vi vet også at store deler av vegetasjonen kom raskt tilbake, så det kan heller ikke ha vært en langvarig ødeleggelse av jordsmonnet. Nedfallet må derfor ha kommet som et kraftig syreregn som var sterkt nok til å ødelegge trærne, og som drepte dinosaurer, men lot ugler, pattedyr og insekter leve. Og syren må raskt ha blitt vasket ut igjen.
Hvorfor er det da ingen som tidligere har lagt merke til at det var utfellinger av sulfater (salter av svovelsyre) i eller over de lagene som markerer overgangen mellom kritt- og tertiær-perioden?
Det er derfor helt klart at "forskerne tror nå at" ikke betyr forskerne generelt. Så langt må det dreie seg om en lite mindretall, og det bør ikke gi store odds å vedde på at det ikke kommer til å bli noe mer heller.
De ble langsomt kvalt av gasser som hadde mye til felles med dagens forurensning påstås det også. Det er riktig det, hvis man ser bort fra en liten detalj: Konsentrasjonene, i alle fall av svovelsyre, må ha vært vanvittig mye høyere den gang.
Bergens Tidendes presentasjon av denne saken var langt mer seriøs, det er nesten vanskelig å se at det er samme sak. Denne presentasjonen gir også skjellig grunn til mistanke om at de antatte effektene og betydningen av forurensningene vokste kraftig mellom forskerens munn og journalistens penn.
Jeg takker Irene Nordengen, Knut Albert Solem og Einar Andresen for tips.
29. januar 2001.
Jeg takker Christian Haraldsen og Sigbjørn Aune for kommentarer.
Her er den opprinnelige meldingen, den vil ikke bli å finne arkivet senere.
Rundt 900.000 lønnsmottagere har tapt tusenvis av kroner fordi staten ikke har justert toppskatten i takt med lønnsveksten. --- Alle som tjener mer enn 289.000 kroner, det vil si nærmere 900.000 lønnsmottagere, må i år betale toppskatt. Grensen ville vært på 322.000 kroner dersom toppskattgrensen var blitt satt opp like mye som lønningene på 90-tallet, sier sjeføkonom Bjørn Tore Stølen i Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) til Dagens Næringsliv.
Bjørn Tore Stølen er ansatt for å presentere tallene slik at de fremmes YS sin sak best. Journalister er ansatt for å stille kritiske spørsmål. Her er ett som journalistene i Dagens Næringsliv og Nettavisen kunne ha stilt:
Er det ikke mer logisk å justere toppskattnivået etter prisstigningen enn etter lønnsveksten? Toppskatten er tross alt ment som en ekstraskatt for de man mener har så mye å rutte med at de har råd til det. Og hvis flere får bedre råd, er det da ulogisk at flere betaler?
Ulempen er selvfølgelig at det gir et mindre dramatisk tall. I dagens medieverden er det viktigere enn alt annet.
Jeg takker Einar Andresen for tips.
29. januar 2001.
Mike Irelands poengsum er vel en feil av samme typen som denne fra Hamar Arbeiderblad 20. januar 2001: En vi kjenner ringte for over 10.000 tusen kroner, forteller jentene.
Nettavisen skriver dette etter en håndballkamp, 22, januar, 2001. Bækkelaget...klarte på utrolig vis å rote bort tre viktige mesterligapoeng. Kampen endte uavgjort. Hvor mange poeng deles egentlig ut i en håndballkamp?
Dagbladet presterte en klassisk blemme 15. desember: Vedien av Lillestrømaksjene har falt med 1000 prosent etter nyttår.
Finnmark Dagblad skrev 18. januar at Hanne Johansen ventet også i sju år - før Alta kommune innså sin tabbe og reduserte tilknytningsavgifta med over 300 prosent.
Aftenposten, 4. januar: Ålesund kommune har varslet en økning i husleien i kommunale leiegårder med opptil 80 prosent fra 1. april --- En leilighet på 70 kvadratmeter med middels standard blir etter dette 1.265 kroner dyrere fra 1. april. Leien stiger fra 2.750 kroner til 4.025 kroner måneden. Jeg blir alltid skeptisk når man ikke greier å gi et eksempel som illustrerer det man påstår i overskriften.
VG 30. desember forteller om undersøkelser om hvorvidt mobiltelefonen påvirker din reaksjonsevne: Fire prosent av de 36 studentene som deltok i ett av forsøkene, fikk faktisk raskere reaksjonsevne. Dvs. 1,44 studenter, pluss/minus 0,18 studenter, fikk altså raskere reaksjonsevne.
Dagbladet, 29. januar, glemte også å bruke kalkulatoren til å sjekke dette regnestykket: Hele 125 000 nordmenn har en million å rutte med eller mer. Det vil si at hver 36. nordmann er millionær - eller 3,4 prosent av befolkningen. Enkelte reagerer umiddelbart på at 36 x 3,4 skulle bli 100, og derfor dukket også tipset opp i min postkasse.
DinSide skriver om bensinpriser, og forteller at: Det er også mulig å melde inn bensinpriser direkte fra bilen som tekstmelding fra mobiltelefon. Dette forutsetter at du har en mobiltelefon i Telenors nett som har et "ordentlig" abonnement - ikke kontantkort. Dessverre må du betale 1,50 kroner for hver rapport fra mobiltelefon, men deltar til gjengjeld i en trekning om premier for et tilsvarende beløp. Ikke store premien, spør du meg. (meldingen er ikke datert, men det må ha vært første uke i januar 2001.
Dagbladet skriver 2. januar om to fulle finner: De to mennene skal ha veddet om 1500 kroner, og bestilt tolv firecentiliters glass Koskenkorva. De drakk først seks glass hver, og bestilte så et dusin drinker til. På ti minutter hadde de fått i seg en halv liter rein sprit hver. Det tar i alle fall mindre enn ti minutter å finne ut at dette betyr at Koskenkorva er ren sprit.
Det er egentlig ikke riktig å si at mannen dukket opp. Man dukker ikke plutselig opp i Gobi. Her ser man hverandre i mange mil før man kan skille kjentfolk fra fremmede. Stod det i Vi Menn 3/2001. Enten har folk meget godt syn i Gobiørkenen, eller så har ikke journalisten skjønt forskjell på norske mil og engelske "miles".
I filmen "Silent Trigger" på TVNorge 12. januar, 2001, ble forty miles an hour oversatt til førti km i timen
I Adresseavisen 24. januar har de visst omtrent hvordan de skulle regne om fra grader Fahrenheit til grader Celsius. Resultatet ble likevel litt pussig. Adresseavisen forteller at alle andre planeter, måner og kometer i solsystemet kunne fått plass inne i Jupiter: Det ville i så fall vært nokså utrivelig for oss sarte jordboere, som ikke ville ha likt oss verken på overflaten hvor temperaturen er 120 minusgrader, eller i midten hvor temperaturen er 11.111 plussgrader. Er de virkelig sikker på at det ikke kan være 11.112, enn si 11.120?
Stavanger Aftenblad skriver 8, januar at: Når nybilprisene går opp, følger bruktbilprisene tradisjonelt med oppover. Dette året blir annerledes. Til sammen 15000 leasingbiler skal leveres tilbake til forhandlerne dette året. --- Forhandlerne kommer til å sloss om kundene til de 15000 tre år gamle familiebilene. Bilmodellene som kommer i retur er 6103 Passat, 4397 Toyota Avensis, 3979 Opel Vectra, 3197 Ford Mondeo, 3028 Audi A4, 2553 Nissan Primera, 2512 Volvo 40-serie og 2460 Mitsubishi Carisma, ifølge Dagbladet. Ofte kan det være lurt å bruke matematikken som test på om man han forstått opplysningene riktig. Her var både tallforståelsen og opplysningene på gyngende grunn.
Prøv med kalkulator her også, fra Hamar Arbeiderblad 23. januar, 2001: En 20-pakning sigaretter koster 39 kroner inn i butikken, og 60 kroner ut. 15 kroner av dette er moms. Selgeren sitter altså igjen med 11 kroner - det er lav avanse i forhold til mange bransjer.
Eller hva med denne påstanden i Vi Menn 01/2001: Mannens testikler er "middels" i sammenlikning (40 gram, eller 0,08 prosent av kroppsvekten). Hva blir så gjennomsnittsmannens vekt? 50 kg kommer jeg til, så jeg må nok slanke meg en del...
Nær fordobling av strømforbruket på 25 år, ble det sagt på nyhetene på NRK Radio 29/1, 2000. Siden 1976 har strømforbruket økt fra 75 TWh til 123 TWh pr år, hvilket er en økning på 64%. Fordoblingene er ikke som i gamle dager.
Men du trenger vel neppe kalkulator her: På utgiftssiden går det til veiformål staten 9957 milliarder. Til veiformål fylkeskommuner 400 milliarder. I alt ca. 14 milliarder. Denne var fra Motor .
Her er det togangen som er vanskelig, eller mest sannsylig har journalisten bare glemt at det er to i ett ekteskap - også i ekteskap som sprekker: Fra Hamar Arbeiderblad 4. januar: 892 skilte lag i Hedmark i fjor --- Mens 892 ekteskap gikk helt eller delvis i oppløsning i fjor...
Her burde "Vårt Land", 10. januar, ha brukt kalkulator: Problemet er at prosjektilet - som inneholder 275 gram utarmet uran --- Det tok nesten et år før NATO vedgikk å ha benyttet 31 000 runder - nærmere 10 000 tonn - med utarmet uranammunisjon i Kosovo. 275 gram ganger 31.000 blir nærmere 10.000 tonn - forutsatt at tonn er det samme som kg.
Denne fra Aftenposten 27. desember 2000, har en like stor enhetsfeil: 27. november åpnet kong Harald Lærdalstunnelen, som med sine 24,5 meter er verdens lengste veitunnel
Mens her har man rotet med enhetene den andre veien, VG, 5. januar: Ifølge tall fra Hedmark Energi bruker et av hyttepalassene i Trysil-fjellet 100 kilowatt timer pr.år, mens en enebolig i Trysil bruker mellom 17 og 18 kilowatt timer Pinglete strømforbruk for begge deler, vil jeg påstå, og neppe noe å bekymre seg over.
Mens narko-liberale Nederland hadde 61 overdosedødsfall i 1998, hadde Norge 270. I forhold til innbyggertallene viser statistikken at Norge hadde dobbelt så stor hyppighet av overdosedødsfall som Nederland. Skrev Dagbladet 24. januar. Den siste av disse setningene er nå strøket. Noen har antakelig fortalt rette vedkommende at det ikke er bare 2 millioner mennesker i Nederland.
Klassiske "billions"/milliard feil blir nå stadig oftere til "trillions"/billion feil. 25. januar tar Aftenposten skikkelig i: Etter åtte år med formidabel økonomisk fremgang, vil USA få et overskudd på mellom 5,2 og 5,7 trillioner dollar (5.700 milliarder dollar) over de neste ti årene. Det vil si rundt 20.000 dollar på hver av USAs 260 millioner innbyggere. Oversettelsen av beløpet til 5.700 milliarder gjør dog at folk flest vil forstå hva journalisten mente å skrive.Nettavisen forteller i tilsvarende sak 25. januar om George Bush sin skattepakke på 1,6 trillioner dollar over de neste ti årene.
VG raportere 18. januar at: Siden filmen kom ut i 1999 har "Notting Hill" tjent nesten 3 billioner kroner på verdensbasis.
TV2 rapporterte 25. januar at Mandag offentliggjorde FNs klimapanel en rapport som viser at verdens gjennomsnittstemperatur kan stige med 5,8 prosent i løpet av det 21. århundre. 5,8 prosent av ca. 15 grader Celsius (jordens gjennomsnittstemperatur) er ikke mye å rope varsku om, knapt en grad. 5,8 prosent av ca. 290K (273 + 15) er adskillig verre, da blir det nesten 17 grader varmere. 5,8 grader er på sin side riktig.
Jeg takker Karl Sem-Johansen, Magnus Hvam, Beate Ystenes, Peder Dukefos, Arve Hjelseth, Arne Kleppestrand, Gunnar Barstad, Trond Holen, Anders Valland, Olav Gautefall, Geir Hamran, Paal Steinar Berg, Harald Hanche-Olsen, Hamdi Saether, Morten Andreassen, Sigve Bø og Håge Tveit for tips, samt Jostein Røyset for fire tips, og Jørn Andersen for elleve.
Dessuten takker jeg Peter Talos og Anders Valland for protester som ble tatt til følge. Slike tilbakemeldinger er de viktigste jeg får.
27. januar 2001.
Professor Asaf Durakovic har funnet spor etter fire ulike isotoper av uran hos veteraner han har undersøkt og professor Siegwart-Horst Günther har plukket opp kuler og våpenrester fra ørkenene som var svært radioaktive.
Dette er de eneste navngitte kildene i omtalelsen, disse er øyensynlig de vitenskapelige kildene for reportasjen.
Asaf Durakovic har jeg omtalt i et tidligere oppslag med tittelen Når den kritiske sansen blir påfallende liten. Han er ekstremt konspirasjonsfiksert, og har knapt nok kompetanse til å kunne bekle en førsteamanuensisstilling ved en norsk distriktshøyskole. Han har en vitenskapelig artikkel om emnet, i et lokalt kroatisk tidsskrift, og det universitetet som det stadig refereres til som han vitenskapelige tilknytning har ikke eneste informasjon om ham på sine internettsider.
Siegwart-Horst Günther er blitt presentert som professor dr. dr. i immunologi og epidemiologi, han skal ha vært direktør for Albert Schweizer-instituttet i Berlin, han er leder for og grunnlegger av Yellow Cross International, og han har gitt ut to bøker om uran: "Uran Geschosse: Schwergeschädigte Soldaten, mißgebildete Neugeborene, sterbende Kinder" (2000) og "Vor dem dritten Golfkrieg" (1998).
Sjekker man litt nærmere oppdager man følgende: Siegwart-Horst Günther har ikke publisert en eneste vitenskapelig artikkel som dukker opp i Science Citation Index (som blant annet inkluderer medisin). Det har heller ikke vært mulig å finne ut hvor han har sine titler fra, skjønt han ser ut til å ha vært en kort tid ved et universitet i Irak.
Albert Schweizer- insituttet i Berlin har jeg ikke funnet, det nærmeste er en Albert Schweizer Stiftung für pflegebedürftige und ältere Menschen in Berlin, som ser ut til å kunne være et lite privat pleiehjem eller et sted hvor man kan donere penger. Det finnes et mystisk Albert-Schweitzer-institutt som tydeligvis arbeider med økologiske problemstillinger, men som knapt nok har noe informasjon å tilby om seg selv på nettet. Dessuten finnes en Albert Schweitzer Oberschule i Berlin og et Albert-Schweizer-Verband som ser ut til å drive barnebyer.
"Yellow Cross International" skal ifølge et intervju med Siegwart-Horst Günther ha tilhold i Lichtenau, Østerrike. Det finnes flere ulike "Yellow Cross"-organisasjoner, som ikke har noe med Siegwart-Horst Günther å gjøre. Søker man på "Yellow Cross" og Lichtenau finner man bare 3 treff på Fast Search: Et intervju, en artikkel i en alternativ publikasjon og en høyst privat side.
Hvis dette er det man kan framskaffe av kompetanse, da er enten støtten til påstandene meget liten, eller så er kildekritikken nærmest fraværende.
Jeg takker Rajdeep Singh Sidhu for tips og Morten Stærkeby for nyttige innspill.
Kjell Ingvaldsen påpeker at programmet tydeligvis var basert på et innkjøpt program, og at det ble fulgt opp av samtale med en norsk ekspert som modererte en del påstander. Utfra dette kunne det se ut til at programmet var en del mer edruelig enn det internettpresentasjonen gir intrykk av. Øyvind Erik Duguid Jensen og Sigve Bø er derimot uenige, og antyder at hele det innkjøpte så ut til å være helt bygget på premissene til Durakovic og Günther. Fra Øyvind Erik Duguid Jensens epost siterer jeg følgende:
Jeg tjenestegjør for tiden som militærlege i Glogovac (vest for Pristina), i et område der man vet at DU-ammunisjon ble brukt. Det som er helt tydelig,er at de norske KFOR-soldatene har et betydelig mer avslappet, og forsåvidt mer vitenskapelig velbegrunnet syn på DU enn norsk presse.
Jeg så programmet i Schrødingers katt, og det imponerte meg ikke på noen måte! Durakovic ble presentert som oberst, såvidt jeg husker fikk man inntrykk av at det var i de amerikanske væpnede styrker, uten at dette ble eksplisitt sagt. At han var offer for konspirasjoner ble hevdet direkte. Den tyske professor Günther ble presentert som du anfører på Sprøytvarsleren, men også med et ungdomsbilde av ham sammen med Albert Schweitzer.
23., 30. januar 2001.
Karbondioksyd er den viktigaste av gassane som bryt ned ozonlaget.
Ellers gir det et språkpolitisk feil signal å skrive sånt tøv på nynorsk.
Jeg takker Sigve Bø og Øyvind Hennum for tips.
23. januar 2001.
Harald Henden har på en overbevisende måte oppnådd å lage et stjerneeksempel på den slags slendrian i journalistyrket. Bare se på hans artikkel Irak - 10 år etter Gulfkrigen. Så lett er det å lure en journalist som ikke gjør leksa si:
- I dag har 150 av 100 000 mennesker i Vest-Basra kreft. For 13 år siden var forholdet 11 av 100 000 mennesker, sier dr. Jawad.
Om du ikke stoler på andre kilder enn løssalgsavisene, så kan det være interessant å se hva Dagbladet skriver om kreft:
Hvert år rammes 21 000 nordmenn av kreft, og 135 000 lever fortsatt etter å ha fått en kreftdiagnose.
Disse tallene stemmer med hva jeg har sett fra offentlige statistikker tidligere. Tallene betyr at ca. 3000 av 100.000 nordmenn har kreft, eller 20 ganger så stor andel som i Vest-Basra. Om tallene fra Irak henviser til antall nye krefttilfeller hver år, så er forskjellen litt mindre dramatisk: Ca. 450 av 100.000 nordmenn får kreft hvert år, eller bare tre ganger så mange som i Vest-Basra.
Mest sannsynlig skyldes de lave tallene at registreringen i Irak er langt dårligere enn i Norge, i tillegg til at en høyere levealder i Norge spiller en betydelig rolle. Økningen kan da enkelt forklares med at registreringen av krefttilfellene har blitt langt bedre de siste ti årene, fordi fokuseringen på amerikanenes skyld har gjort folk mye mer oppmerksom på sykdommen. Men det skal mye uvitenhet til for å kunne bruke disse tallene som bevis på høy og stigende kreftrisiko i det krigsrammede Irak.
I enkelte av de forvridde metallrestene er strålingen så sterk at jeg må holde meg en kilometer unna. Dette området ble nærmest "badet" i utarmet uran i Gulf-krigens siste dager.
Jeg har testet DU-uranoksid, også i et auditorium foran mer enn ett hundre studenter. Om jeg holdt Geigertelleren slik at den pekte ned i flasken, så fikk jeg mindre utslag enn om jeg holdt detektoren mot hodet til en student. Den mest gjennomtrengelige strålingen, gammastrålingen, er det derfor lite av. Hadde jeg hatt en sensor som også målte alfa og betastråling, hadde jeg målt mer radioaktivitet fra uranoksidet. Men alfastråling stoppes av noen mm luft, og betastråling vil bare kunne nå fram rundt 3 meter. Så hvis du føler at du må stå en kilometer unna, så er det din egen uvitenhet eller irrasjonelle frykt som er årsaken - ikke strålingen.
Harald Henden er en prisbelønnet fotograf, og han lager levende skildringer som klart illustrerer krigens redsler. Her skal han ha all honnør. Men han har øyensynlig lært seg at det er trygt å servere sprøyt bare man kan gjemme seg bak følelser. Denne gangen ble det direkte pinlig.
Jeg takker Jan Haugland, Tore Aursand og Jørgen Døvle for tips.
22. januar 2001.
Over to sider beskriver VG magnetterapi som behandlingsform. Til en slik presentasjon hører en forklaring om hvordan behandlingen virker. Av og til avslører dette hvor lite kunnskap man må ha om naturfag for å kunne tro på sånt. Les selv (bokstavrett gjengitt):
I magnettrommelen er det en positiv likestrøm på 10 hertz, fra en fast nordpol til en fast sydpol.
Jeg tar med ett avsnitt til, fordi det illustrerer noe jeg og flere andre hevdet for en tid siden: Årbakkeutvalgets rapport vil komme til å bli brukt som referanse til ytterst tvilsomme påstander om vitenskapelig holdbarhet av ulike metoder:
Det statlig oppnevnte Aarbakkeutvalget, som utredert naturmedisinske behandlingsformer i Norge, forklarer virkningen slik:
Alle organismer i kroppen er bygd opp av celler som fungerer som elektrisk ladde partikler. Hver celle er en radiostasjon, den både mottar og og sender radiobølger. Det er det vi kaller elektromagnetisk energi. I områder som rammes av sykdom har mange partikler fått svekket sin ladning. --- Behandlingen med magnetfeltterapi påvirker cellene, og partikler blir ladet opp igjen. Blodårene påvirkes av den elektromagnetiske påvirkningen, og blodsirkulasjonen kan øke med opptil 400%.
En ting har Jarle Aarbakke lært oss: Sørg for å kvalitetsikre alle deler av en rapport som bærer ditt navn. Han kan umulig føle seg vel med å bli tatt som garantist for slikt vrøvl?
Jeg takker Magnus R. Berg for tips.
Rolf Manne påpeker at Aarbakkeutvalgets rapport ikke er riktig gjengitt i VG. De refererte påstandene finnes ikke i rapporten, derimot finnes følgende formuleringer:
I følge utøverne påvirker behandling med magnetfelt levende celler og styrker det elektriske potensialet over cellemembranen. De viser til at forskning har vist at blodårene utvides og gir økt opptak av oksygen og mer effektiv utskillelse av avfallsstoffer, noe som blant annet fører til reduserte avleiringer av kolesterol og kalk i blodkarene. De mener at ved behandling stabiliseres enzymaktivitet og hormonproduksjon og syre-/basebalansen i kroppen bedres.
I magnetfeltterapien tillegges jordens elektromagnetiske egenfrekvens, den såkalte Schumann-frekvensen, særlig positiv betydning. Den varierer mellom ca. 8-12 hertz, avhengig av om man er ved ekvator eller ved polene. I Norge hevdes den å ligge på 9-10 hertz, og det er dette feltet man først og fremst etterligner i magnetfeltterapien.
Disse avsnittene er refererende, og er derfor mulig å forsvare. Det neste er kanskje litt mer tvilsomt...
Terapitromlene bruker pulserende likestrøm og har fast innstilte nord- og sydpoler, noe som har vist seg å ha en gunstig virkning på kroppen. Kroppen vår er nemlig også polarisert med overkroppen som nordpol og under- kroppen som sydpol.
Jeg takker Rolf Manne for kommentarer og opplysninger.
15. og 16. januar 2001.
Uranienborg skole har alltid vært bydelens faste avfyringssted for snøballer i elliptisk bane mot Briskebytrikken.
Andreas Wiese, i en kronikk i Dagbladet:
Ansvaret for logaritmene i søkemotorene er overført fra utviklingsavdelingen til salgsavdelingen.
Kanskje kan det være en idé å sjekke hva ordene ballistisk og algoritme betyr?
Jeg takker Einar Oterholm og Lasse Postmyr for tips.
15. januar 2001.
I Nord-Europa hadde vi fullmåne, og tirsdag var vi dessuten opptatt av måneformørkelse. I Boston var det halvmåne...
Riktignok står det at bildet ble tatt onsdag, men det skulle ikke utgjøre så mye. Det er tydelig at den som skrev dette, trodde at månen kunne være halv i USA mens det var fullmåne i Europa.
Jeg takker Tom Nicholas Pedersen for tips.
15. januar 2001.
Skrev VG. Prøv å tegn opp, og finn ut om de virkelig kan gå side om side. Men det virkelig sensasjonelle er dette:
Monsterplanet --- 123 lysår fra Jorden finnes en planet med en masse 17 ganger Jupiters. Gigantplaneten er den største som noensinne er funnet utenfor solsystemet. --- Funnene karakteriseres som bisarre og skremmende, de får astronomene til å stille spørsmål ved kunnskap de har regnet som sikker. På nytt er det bekreftet at det finnes mer mellom himmel og jord . . .
Tenk det, jeg trodde det var tomt mellom himmel og jord jeg. Og så viser det seg at det er kjempeplaneter der oppe, som er 17 ganger så store som Jupiter. Det er sikkert fullt av dem der oppe. Det er sånt som viser at homøopati og krystallhealing kan ha noe for seg, for dette kunne forskerne aldri ha tenkt seg før. Aldri! Det sier i alle fall alle andre jeg har snakket med - både drosjesjåføren, frisøren og postmannen og alle barnehagetantene.
Og så skremmende da gitt. Jeg blir så redd at jeg tror jeg tisser på meg. Eller på en gitt VG-journalist.
Jeg takker Jostein Røyset, Øystein Kaldhol, Håkon Larsen, Beate Ystenes og Trond Erik Vee Aune for mange tips.
12. januar 2001.
Eivind Vea har funnet originalen her. Her kommer det fram at det "bisarre" med den store planeten ikke er at den motstrider modellene, men at den er så stor at den nærmer seg å kunne betegnes "brun dverg-stjerne":
Both of these planets are big, but one is so huge that it makes the whole system "truly bizarre," Marcy said in an e-mail interview. "The outer companion (of this star) is so massive, between 17 and 40 times the mass of Jupiter, that it seems too large for a conventional planet," Marcy said. "We frankly don't know what name to give it. Is it a planet or brown dwarf (a dim failed star) or something that formed in the protoplanetary disk, but gobbled an unusual quantity of gas in that disk?" Marcy said. "We simply don't know."
Det er nytt at slike er observert i planetbaner, men muligheten for dette ble diskutert blant annet i en av de senere utgavene av "Scientific American". De spesielle banene beskrives slik:
What makes them remarkable is their resonant orbits. The smaller planet orbits the star twice for every one 60-day orbit of the bigger planet, the astronomers said. This synchrony may have led astronomers to believe there was just one planet around the star, according to astronomer Jack Lissauer of the NASA Ames Research Center.
Så kjedelig verden hadde vært hvis vi ikke hadde overivrige journalister til å lage sensasjoner ut av ingen ting!
Jeg takker Eivind Vea for tips.
15. januar 2001.
skriver Dagbladet. Som en som har passert 40 år høres dette nokså skummelt ut, selv om jeg ikke bor i Østfold. De fleste medier har da også formidlet den oppfatningen at hvis du har passert 40, så er det 1/3 sjanse for at du har problemer, tildels alvorlige problemer.
Men vent nå litt, de over 40 er jo en ganske mangeslungen gruppe. De kan jo godt ha passert 80 også, og 80-åringer har jo ganske sikkert større problemer enn en på 45 år. Hvordan slår det ut på statistikken?
Heldigvis har Dagbladet inkludert en lenke til artikkelen de refererer til. Her står blant annet:
Av de 1 182 mennene som deltok, oppgav 20 % moderat og 13 % komplett ereksjonssvikt. Forekomsten av ereksjonssvikt økte med alderen, slik at komplett ereksjonssvikt ble funnet hos 2 % i aldersgruppen 40 - 49 år, hos 5 % i aldersgruppen 50 - 59 år, hos 16 % i aldersgruppen 60 - 69 år og hos 37 % av dem over 70 år.
Med andre ord, det er ca. 98% sjanse for at det skulle kunne gå bra med meg - i alle fall av og til, og det er 94% sjanse for at jeg ikke skulle ha problemer i det hele tatt. Selv om jeg altså skulle være en av de som jevnlig oppsøkte helsesentre, og som dermed passert inn i undersøkelsens utvalg.
Jeg takker Arve Hjelseth for beroligende tips.
11. januar 2001.
TV NRK1 hadde, som flere andre radio- og TVkanaler, en astronom inne for intervju. Vel, på NRK1 hadde man Thomas Beck. I noen sekunder sto det på skjermen, sånn nederst til venstre:
Thomas Beck - Astrolog.
Jeg takker John Mosand, Jostein Røyset og Jørgen Jørgensen for observasjon og tips, og Emil Johnsen for korreksjon.
11. januar og 17. februar, 2001.
Fysiker Eva Fidjestøl ved Høgskolen i Bergen har jobbet med utarmet uran i flere år --- Hun viser blant annet til kvinnekonferansen i Beijing i 1995, der dette var et stort tema på mot-toppmøtet. Blant innlederne i Beijing var den kanadiske forskeren Rosa Libertel. Hun er kjent som en av de ledende forskerne på området...
Det finnes ingen forsker som heter Rosa Libertel, derimot finnes en Rosalie Bertell. Hun er også fra Kanada og har skrevet en bok om emnet. Søk i Science Citation Index (SCI) avslører at hun har publisert to artikler i anerkjente vitenskapelige tidsskrift, en i et indisk tidsskrift i 1996 og et "letter" i et amerikansk tidsskrift i 1990. Artikkelen handlet om Bhopal-ulykken, for den andre gir SCI ingen sammendrag og tittelen ("Letter from Ipoh") antyder lite hva det gjelder. Ingen av artiklene var noensinne sitert i anerkjente vitenskapelige kilder. Så lite skal det altså til for å bli betraktet som verdensledende hvis man har det riktige standpunktet.
Her er et eksempel fra hennes hånd:
Up to 1,300 million people have been killed, maimed or diseased by nuclear power since it's inception.
Litt interessant er det at Fast gir 1539 treff på "Rosalie Bertell" og 12913 på "pugwash", men bare 8 hvis man kombinerer dem. AltaVista gir 5 treff på "Rosalie Bertell" AND "pugwash", og ingen treff på "Rosalie Bertell" NEAR "pugwash". Det virker som om disse to begrepene er relativt ortogonale størrelser. Sjekk på "pugwash" og skam deg! hvis du ikke vet hva det er.
Jeg søkte også etter Rosalie Bertell på Kvasir, og fant fem til dels meget interessante treff. Ett av dem var fra et tidligere oppslag på Sprøytvarsleren, et av det kraftigere slaget.
Kanskje burde man som journalist, i alle fall som kritisk journalist, generelt sette spørsmålstegn ved de som oppsøker politiske konferanser og ikke fagkonferanser som kilde til faginformasjon. For øvrig, det var ikke mulig å finne noen Eva Fidjestøl i Science Citation Index.
Kilder er knapt Klassekampen verdig.
10. og 11. januar 2001.
Er det noen som kan fortelle meg hvorfor 300 km skulle være så spesielt? Hvis det først skulle være slik at det spres med vinden, og det kan spre seg flere hundre kilometer, hvorfor skulle det da ikke kunne spres andskillig lengre? Jeg er overbevist om at hvis man hadde godt nok måleutstyr, så ville det være mulig å påvise spor av støvet også i Norge. I alle fall hvis beskrivelsen om at det dannes et så finfordelt støv at det kan spres hundrevis av kilometer med vinden er riktig.
På den annen siden så virker et konkret tall så veldig vitenskapelig, og da slipper man å bry seg om detaljer som for eksempel om hvor mye støv det er snakk om.
Artikkelen er her. Her finner man dessuten igjen den serien med udokumenterte påstander som Klassekampen er så kjent for å støtte seg til.
Jeg takker Eivind Vea for tips.
9. januar 2001.
Vi har fulgt 20.000 danske soldater som har tjenestegjort på Balkan de siste fem årene og bare funnet to leukemi-tilfeller. Statistisk sett kunne man forventet tre til fire med leukemi, sier overlege Hans H. Storm i Kreftens Bekempelse.
Glimrende sak, Romerikes Blad. Merk også dette: Hvis man ganger antall forventede leukemitilfelle med 3, kommer man til det tallet som man har målt i Italia. Jeg vet ikke hvor mange soldater Italia hadde i Jugoslavia, men kan det ha vært en del flere enn det danskene hadde? Kanskje ligger hele forklaringen på det store antallet av antall leukemidøde soldater fra Italia her, at det likevel ikke er mer enn forventet?
Dagsavisen hadde 5. januar en artikkel om forholdene i Kosovo, tydeligvis utfra tanken: Hvis DU har skapt sykdom for soldatene, så burde det i alle fall ha skapt sykdom for de som bor der. Dette er et klassisk eksempel på hypotesetesting, det er en vitenskapelig tilnærming til problemet. Og hva finner de?
Vi har foreløpig ikke fått rapporter om økning av leukemi blant sivilbefolkningen i Kosovo. Men etter uroen blant NATO-soldatene, vil vi gå igjennom kreftstatistikken på nytt, sier Erik Schouten, WHOs ansvarlige i Kosovo. --- NATO-soldatene oppholder seg som kjent bare seks måneder her, mens lokalbefolkningen som bor her over tid ville være atskillig mer eksponert i tilfelle det skulle eksistere en fare. Jeg er trygg på at kosovoalbanske leger ville rapportert til oss hvis de registrerte en økning av leukemi-tilfeller, men det hører med til bildet at de selvfølgelig har hatt svært mye annet å konsentrere seg om etter krigen, sier WHO-sjefen.
Neida, dette beviser ikke at det hele er tull. Men det gir nok en grunn til å stille spørsmål ved påstandene og til å være meget optimistisk med tanke på svaret.
Nyhetene i TV2 har 8. januar et intervju med Erik Dybing i Folkehelsa som kan fortelle at heller ikke den kjemiske giftigheten til uran kan forventes å ha skapt store problemer. Dette basere han både på kunnskap om urans giftighet, og ut fra studiene som amerikanerne har gjort på sine egne soldater etter Golfkrigen. Her er det verken oppdaget overhyppighet av nyreskader (den viktigste akutte effekten av uranforgiftning) eller overhyppighet av leukemi.
9. januar følger TV2 opp med nyheten om at det ikke er oppdaget noen helseskader blant 500 sivile serbere i et område i Kosovo som Nato bombet og hvor tusener av DU-granater ble brukt. Dessuten:
Tidligere har den jugoslaviske generalen Momcilo Kragovic opplyst at det ikke er registrert uvanlige sykdommer blant 1.080 soldater som ble testet for radioaktive reaksjoner.
Etter å ha sett dette blir det nesten pinlig å lese følgende på VG nett 9. januar:
Norske soldater i Kosovo er blitt satt til å patruljere i ekstremt forurensede og stråleutsatte områder uten å ha blitt instruert om å bruke verneutstyr.
Kan journalist Kjetil Stormark være så vennlig å definere ordet ekstremt?
Jeg takker Kjell Ingvaldsen og Eivind Vea for tips.
9. januar 2001.
8. januar har også Teknisk Ukeblad en meget bra artikkel på sin nettside. Her leser man blant annet:
Atomfysiker Nils Bøhmer i miljøstiftelsen Bellona sier til tekblad.no at stråling fra stridshoder med utarmet uran neppe ville utløst de sykdomstilfellene som er rapportert hos soldater fra den tidligere Kosovo-kontingenten.
Vi liker slett ikke våpen med utarmet uran i stridshodene, men stråledosene er neppe så store at de kan utløse skader eller seinskader hos soldatene. Blodkreft har dessuten 3 5 års inkubasjonstid, og lungekreft har 30 40 års inkubasjonstid fra kroppen er eksponert for kreftfremkallende midler. Så slike skader ville oppstått mye seinere hos soldatene.
Han fremholder at det kan være noe annet med kjemisk forgiftning fra uranet. Men også dette er tvilsomt:
Etter krigen i Gulfen har både amerikanerne og svenskene gjort grundige studier for å finne skadevirkninger som kan relatere seg til uranet. Det vi veit, er at skadene først ville ødelegge nyrene. Men disse studiene har ikke frambrakt tall som viser dette hos Gulf-veteranene, sier Bøhmer.
Også Bellona skal ha ros for å være så klar i sin uttalelse, en uttalelse som neppe vil gjøre dem mer populære hos Oddekalv og Co.
10. desember har også Aftenposten tatt seg sammen, og funnet troverdige - og NYE - kilder som avkrefter faren. Her er rimelig klar og veldokumentert tale:
Den er en oppdatert versjon av en rapport fra 1998, og har i tillegg omfattende forskningsdata som er hentet fra Agency for Toxic Substances and Disease Registry (ATSDR), et offentlig helseregister som også gransker bruken av giftige kjemiske stoffer i USA.
Registeret fastslår at utarmet uran ikke utgjør noen strålefare, men det er som tungmetall det kan være giftig og eventuelt gjøre skade i kroppen. På samme måte som med vanlig uran, har man ikke funnet noen sammenheng mellom kreft og dette stoffet.
- Ingen kreft hos mennesker av noen som helst type er noensinne blitt observert som følge av at mennesker er blitt utsatt for naturlig eller utarmet uran. Det er ingen strålefare forbundet ved at mennesker blir utsatt for naturlig eller utarmet uran, skriver ATSDR.
Videre skriver de:
Veteranadministrasjonen har spesielt fulgt opp 33 soldater som ble alvorlig såret da kjøretøyene deres ble truffet av våpen fra egne styrker, "friendly fire". --- Nyrene er spesielt utsatt fordi uranet etterhvert utskilles fra kroppen. Uran har omtrent samme giftvirkning i nyrene som andre tungmetaller som bly og kadmium. Ingen av de 33 soldatene hadde noen nyreproblemer. Deres barn, født i årene mellom 1991 og 1997, har heller ikke hatt noen fødselsskader.
Eneste minus er at artikkelen gjentar misforståelsen om at DU bare har 40% mindre radioaktivitet enn naturlig uran. Dette tallet er basert på beregninger hvor man ikke tar hensyn til at prosessen hvor man lager DU også fjerner "urandøtrene", omvandlingsproduktene fra uran som faktisk står for mesteparten av den radioaktive strålingen fra naturlig uran.
Jeg takker Kjetil Kolsrud for tips.
10. januar 2001.
Et jetfly passerer en vinterhalvmåne på himmelen over Boston i USA sist onsdag ettermiddag. Det var en fotograf i The Boston Herald som klarte å feste øyeblikket på film. Årsaken til kondensstripene er at når luften går rundt flyet, øker den noen steder hastigheten. Og når hastigheten øker så faller det statiske trykket og om luften da ligger rundt duggpunktet danner det seg kondensstriper. I prinsippet blir disse stripene til på samme måte som skyer.
Det er riktig at kondensstriper kan oppstå på denne måten, dette gjelder blant annet de tynne skystripene som man av og til kan observere bak vingespissene like før eller etter at det flyet man sitter i dukker inn i eller ut av skydekket.
Men i dette tilfellet skyldes kondensstripene rett og slett at flymotorene avgir en eksos som i hovedsak består av vanndamp. Det er derfor det er like mange kondensstriper som flymotorer, og det er derfor kondensstripene følger rett bak motorene.
Jeg takker Knut Albert Solem, Christian Rostock, Eivind Brenningen og Ola Heien for til sammen ett tips per kondensstripe.
8. januar 2001.
At denne saken dukker opp og blir mye diskutert i media, er helt selvfølgelig. Det er like selvfølgelig at man stiller spørsmål, og at man krever saken undersøkt. Og det er like selvfølgelig at de som mener seg rammet av feil gjort av andre stiller seg kritiske til det disse andre har gjort. Det som selvfølgelig ikke er like selvfølgelig er at man trekker konklusjoner med en gang.
Faktisk har presentasjonen i media i stor grad vært mer edruelig enn man kanskje kunne ha ventet. Det er interessant at når man for første gang ser ut til å ha noe håndfast, en troverdig rapport fra italienske myndigheter og en interessant men ennå ikke like troverdig rapport fra Belgia, så er reaksjonene langt mer forsiktige enn de oppslagene man fikk på bakgrunn av et par ytterst tvilsomme kilder tidligere i høst - "helsemagnetforskeren" Roger Coghill og en lite kvalifisert og svært konspirasjonsfiksert "professor" Asaf Durakovic.
Noen kanaler har til og med hatt forbilledlige innslag. Det er lovende når TV2 4. januar intervjuer to norske soldater som har vært i området og som er rammet av leukemi, og når de to ikke vil gi DU skylden men derimot passe laidback ikke er mer kravstore enn at de synest at nok kanskje kan være fornuftig å undersøke saken. Og det er absolutt rosverdig når P4 (3. januar?) lar en talsmann for Bellona få påpeke for åpen mikrofon at det er utenkelig at radioaktiviteten fra DU kan ha medført slike helseeffekter. Bellona er ikke den man skal mistenke for å underslå risiko ved radioaktiv stråling, og selv om noen strålingsfysikere mener de skyter litt for mye fra hofta så er Bellona uten tvil den mest kunnskapsrike miljøorganisasjonen i Norge på dette området. Det som kanskje er merkelig er at ingen andre medier har fulgt opp denne uttalelsen. OK, kanskje har noen gjort det uten at jeg har sett det, men jeg har ikke sett noen som har latt denne informasjonen prege deres videre presentasjoner.
Kanskje blir det bedre etter at TV2 (her som gjengitt i NTB) 8. januar gjengir en uttalelse fra Terje Strand i Statens Strålevern som ytterligere befester dette:
Uran fra granater er ikke årsak til blodkreft-tilfellene blant soldater som har tjenestegjort i
Kosovo, mener professor Terje Strand, som i årevis har forsket på helseskader i
forbindelse med
radioaktivitet.
- Dosene er så små at det ikke kan være årsaken til økt frekvens av
blodkreft. Til daglig er vi er omgitt av uran, og har vært det fra fødselen av, i mye
høyere konsentrasjoner enn det man kan bli utsatt for fra de aktuelle granatene, sier Strand
til
TV2.
For det er liten grunn til å gi radioaktivteten fra DU skylda for tilfellene for leukemi. Derfor er det nesten litt morsomt når Adresseavisen 8. januar kan fortelle om et rykte om at alle italienere som er blitt syke hadde hatt granater av DU på nattbordet. Enten skyldes dette en ren tilfeldighet, eller så hadde alle soldatene slike på nattbordet, eller så er det - ja, nettopp - et rykte.
Jeg skal være ydmyk nok til å innrømme at jeg ikke har nok kunnskap til å absolutt kunne utelukke at den kjemiske giftigheten av uran kan medføre slike helseeffekter. Men selv her tviler jeg. En av grunnene er det jeg har lest om studier av helseeffekter av DU ved dyreforsøk og oppfølging av mennesker som ved uhell har fått i seg store doser, og hvor ingen av disse antyder noen slik effekt. En annen grunn er de oppfølgende studiene av NATO-soldater fra Golfkrigen, og hvor man ikke fant noen slik effekt. Dette på tross av de omfattende granskingene som er utført i kjølvannet av påstandene om at "Gulfkrigssyndromet" kan skyldes DU.
Likevel er det grunn til å undersøke forholdene, om ikke annet for å finne ut om det kan være andre årsaker til leukemitilfellene. At det kan være en slik annen årsak virker direkte sannsynlig når det henvises til flere tilfeller med soldater som har tjenestegjordt i Bosnia. Såvidt jeg vet er det ennå ikke fastslått at det er brukt DU-våpen i Bosnia, og utfra det jeg husker om NATOs beskjedne aksjoner her så må det i så fall ha vært i meget lite omfang og innenfor svært avgrensede områder.
Sprøytvarslingen er derfor basert på en generell overfokusering på strålingen i forbindelse med DU, samt på en del klare informasjonsfeil:
Ellers har Stavanger Aftenblad, Romeriksbladet, Nettavisen og NRK tekst-TV vært nevnt av tipserne, men det er påfallende stor overrepresentasjon av Aftenposten som kilde til irritasjoner over useriøs eller unøyaktige framstillinger. Er det grunn til å tro at de tar denne æren alvorlig?
Ellers har Bergens Tidende en lederkommentar 8. januar som tydelig viser hvor lett det er å være bomsikker på sine konklusjoner når indignasjonen overstiger kunnskapsnivået. Eks:
Det er bruken av såkalt utarmet uran i kuler i krigen i Bosnia og Kosovo som er bakgrunnen. Disse kulene blir i særlig grad brukt mot panserkjøretøy, men etterlater seg støv som sannsynligvis gjør stor skade på mennesker som kommer i kontakt med det. --- Dersom amerikanske domstoler finner det bevist at det finnes en sammenheng mellom den nesten epidemiske utviklingen av blodkreft og utarmet uran, så kan det bli en dyr historie
Kombinert med passende konspirasjonsfiksering kan det bli heftig. Bare for å stille et rent hypotetisk spørsmål: Kan det tenkes at det amerikanske forsvaret - etter å utført flere omfattende studier direkte i felten - kan ha bitte litte granne større grunn til å være skråsikker enn en lederskribent trygt plassert på Vestlandet, og som ikke engang klarer å skille mellom stråleskade og kjemisk giftighet:
Nå er forsvarsminister Bjørn Tore Godal kalt til Stortinget for å orientere om den siste tids utvikling i saken. Da bør han være mer ydmyk og mindre skråsikker enn hans forgjengere har vært. Det holder ikke lenger å vise til at amerikanske myndigheter nekter for at det finnes en sammenheng. Amerikanerne har hittil vist liten interesse for de tusenvis av blodkrefttilfeller som er påvist etter Golfkrigen - både hos sivile irakere og amerikanske soldater.
Jeg takker Jan Øvernes, Jostein Røyset, Rolf Manne, Sigve Bø, Harald Hanche-Olsen, Jørn Andersen, Oddbjørn Øvernes, Lars Bryne, Jo-Even Skarstein, Geir Are Farset, Bjørn Erik Seeberg, Knut Albert Solem, Kjell Ingvaldsen, Even Flood, Simen Thoresen, Nils Martin Fredriksen, Tore Aursand, Leiv Hodne, Vidar Nilsen og en anonym for tips.
Ellers henviser jeg igjen til den oppsummeringen jeg laget sommeren 1999.
8. januar 2001.
Her kommer et oppslag som fyller disse kriteriene - en kronikk:
Det er dette utgangspunktet tre forskere fra Rikshospitalet - Per Søstrand, Terje Haug og Sverre Langård - har i sin glimrende kronikk i Dagbladet 28. desember 2000. Og på en utrolig enkel måte viser de at denne mye refererte påstanden er mildest talt fantasifull. Jeg overlater herved mikrofonen til de tre:
Grunnlaget for modellen som Miljøverdepartementet har brukt i sine beregninger, er blant annet vurdert i bladet Environmental Health Perspectives. Hvis vi bruker dataene i denne artikkelen, der man anslår at en gjennomsnittlig røyker får i seg partikler tilsvarende en luftkonsentrasjon på mer enn 3000 mikrogram per m3, skulle røykekutt bare i Oslo kunne spare 75.000 liv årlig.
Videre er Arbeidstilsynets norm for partikler i arbeidsmiljøet 5000 mikrogram per m3. Etter modellen som er benyttet i Oslo, skulle et "lovlig" arbeidsmiljø kunne gi 125.000 ekstra dødsfall i en arbeidsstokk på størrelse med Oslos befolking.
Hvordan kan slike utrolige tall oppstå, hva ligger egentlig bak de åpenbart feilaktige modellene Miljøverdepartementet har benyttet? Vel, her er et par sitater til:
... undersøkelsene som ligger til grunn for beregningene, har klare begrensninger når det gjelder muligheten til å finne årsakssammenhenger, og at partiklene som inngår i undersøkelsene, hovedsakelig er forbrenningspartikler, mens mineralpartikler dominerer på de mye omtalte problemdagene i Norge.
Eksemplene over illustrerer hvordan svake statistiske assosiasjoner mellom miljøfaktorer og dødelighet kan mistolkes til å bestemme årsak til dødelighet. Ser man bort fra svakheter i grunnlegende undersøkelser, er det lett å forville seg inn i en tall-lek som kan få uante proporsjoner.
For øvrig forteller Søstrand at det meget anerkjente tidsskriftet "The Lancet" har akseptert denne kritikken for publikasjon.
Jeg takker Jan Frøyland som på et tidlig tidspunkt gjorde meg oppmerksom på at grunnlaget for Miljøverndepartementets tall var ytterst tvilsomt. Takk også til Helge Coward som først fant ut at kronikken var på nettet, og til Øyvind Seland fordi han påpekte en unøyaktighet i en av siteringene.
5. og 8. januar 2001.
Du tror det ikke før du får se det, men denne gangen har "Vi Menn" nærmest fått meg til å gå av skaftet. Fjorårets ivrigste tipser, Jørn Andersen, tok for seg siste nummer av "Vi Menn" i år 2000, og det han fant var nok til å få enhver vettug person til å rive seg i håret. Les, nyt og le rått av "Vi Menn". De fortjener det.
Vi er i mange år nå blitt vant til å høre om hull i ozonlaget, dette laget som har begrenset solstrålenes virkning her nede på bakken. Disse hullene, er vi blitt fortalt, er kommet på grunn av at vi her nede på jorda slipper ut så mye mer CO2 enn det som er naturlig.
Teknikken er den samme som ble brukt til å lage Dolly, verdens første klonede dyr. Kjernen fra en donert eggcelle fra et menneske tas ut og erstattes med en celle fra en moden celle, det vil si cellen til personen som skal klones.
Det var en oksygenrik atmosfære som fikk store insekter til å utvikle seg for 300 millioner år siden. Øyestikkere med opptil 70 cm langt vingespenn fantes den gang, da det skal ha vært 21 prosent mer atmosfære i lufta enn i dag.
Andromeda-galaksen er nemlig i ferd med å komme styrtende gjennom verdensrommet mot vår egen galakse Melkeveien. Hastigheten er formidabel, nemlig om lag 428 000 kilometer i sekundet.
Så ikke vær lei deg om du skulle ha strøket i samtlige naturfag fra barnehagen og til du forsvant ut av skolen i 7. Du kan likevel få jobb som skribent i Vi Menn.
Fyttegrisen!
Jeg takker Jørn Andersen for tips.
I det opprinnelige oppslaget tok jeg også meg denne formuleringen, som har skapt noe diskusjon:
Den unge hyenen, som egentlig er et kattedyr, virker hellig overbevist om at hun er en familiehund. --- Den [hyenen] likner mest på en hund, men er et kattedyr.
Her har jeg fått protester fra Jan Tore Skråmestø, som klargjør hyenens plassering i ulike kategorier, og som så konkluderer at hyener hører inn i samme kategori som kattedyr. Jeg sjekket på nettet, og fant en god beskivelse blant annet her, fra en argentinsk organisasjon som utfra domenenavnet kaller seg Peninsulavaldes eller Zonotrikia. Her går det fram at hyenen hører inn under rovdyrene, carnivora, som kan deles opp slik:
Superfamily Canoidea: Family Canidae, Family Ursidae, Family Otariidae, Family Odobenidae,
Family Procyonidae, Family Mustelidae, Family Phocidae
Superfamily Feloidea: Family Viverridae, Family Herpestidae, Family Hyaenidae, Family Felidae
Rovdyrene deles altså her opp i to grupper (superfamilier), en som kan kalles hunde-lignende, og en som kan kalles katte-lignende. Hyener tilhører familien Hyaenidae, som riktignok ikke hører med til kattefamilien, men som er en egen familie under superfamilien Feloidea, kattelignende dyr. Utfra dette kan "Vi Menn"s ordbruk virke tilforlatelig.
Men som man ser av en annen kilde, her fra Berkeley, er navnene "Canoidea" og "Feloidea" nå erstattet med navnene navnene "Arctoidea" og "Aeluroidea", henvisningen til hunder og katter er altså fjernet:
Kanskje er det likevel mulig å forsvare å kalle hyener for kattedyr, i alle fall hvis man samtidig synes det er greitt å kalle hvalross, bjørner, vaskebjørner, stinkdyr, otere og snømus for hundedyr. Jørn Andersen påpeker dessuten at han ikke har klart å finne et eneste oppslagsverk som inkluderer hyener i betegnelsen "kattedyr". Formuleringen i "Vi Menn" er uansett ytterst tvilsom, selv om den kanskje ikke er fullt så horribel som de andre refererte.
Jeg takker Jan Tore Skråmestø for kommentaren.
5. og 10. januar 2001.
Skriver Aftenposten. Jeg vet ikke så mye om Gunnar Rosenlunds private forskning. Noen slike privatforskere er meget dyktige, mens andre er mindre å høre på. Når man vil undersøke om en slik forsker har noe å fare med, så hjelper det å høre på hva de sier. En stor svakhet mange av dem har, er at de blir så overbevist om sine teorier, at de ikke oppdager de mest opplagte svakheter --- og disse er det av og til litt for lett å finne. I denne artikkelen er det særlig følgende sekvens som virker å komme i den kategorien:
Den sterkeste nøytrinostrålingen kom etter 36 timer. Det var da Jesus våknet til live igjen, etter å ha vært død. Jeg tror at strålingen bidro til å varme opp Jesu kropp og gi den livet tilbake.
Nøytrinoer passerer gjennom kroppen hele tiden, en million per sekund har jeg lest, uten at vi merker noe til det. (Jeg har fått beskjed om at et tall på knapt en billiard antakelig er riktigere.) I teorien skulle det kanskje ikke være helt umulig at det kunne komme så mange nøytrinoer at det medførte en oppvarming, i alle fall setter ikke min kunnskap noen absolutt grense her.
Problemet er at når nøytrinoer invirker på oss, så frigjøres energien som ioniserende stråling. Og en dose av ioniserende stråling som er stor nok til å kunne ta livet av oss (Ca. 4 Gy = 4 J/kg), den vil bare varme oss opp rundt en tusendedels grad.
Jeg takker Gunnar Løfsgård, Håkon Styri og John Mosand for tips og kommentarer.
25. desember, 2000.
Jørn Andersen har tatt seg bryet med å prøve å finne ut om det teoretisk er mulig at nøytrinoer kan ha forårsaket en slik oppvarming. Her er hans utledning:
Jeg går tilbake til supernovaen i Store Magellanske sky i 1987, som frigjorde rundt 1058 nøytrinoer - som er standard. Kamiokande-tanken i Japan, med et innhold på 3 000 000 liter, greide å reagere med 11 nøytrinoer. En person med volum 80 liter vil da ha 1/3409-dels sjanse for ett "treff".
Hvis supernovaen skjer så nære som overhodet mulig, på Alfa Centauri-avstand, er eksplosjonen 40 000 ganger nærmere, og følgelig 1 600 000 000 ganger "stinnere" med nøytrinoer. Til slutt vet vi at nøytrinoene, avhengig av om de elektron-, tau- eller myonnøytrinoer/-antinøytrinoer, hver seg har en energi på 11-25 MeV.
1 600 000 000/3409 = 469 345 (tilnærmet 470 000) - dvs. antall nøytrinoer som
"treffer" hele kroppen.
470 000 80 = 5875 (tilnærmet 5900) - dvs. antall nøytrinoer som "treffer" hver kilo
kroppsmasse.
5900 x 25 = 147 500 (tilnærmet 150 000) - dvs. absorbert energi i MeV pr. kilo.
150 000 x 1,6 x 0,000 000 000 000 100 J pr. kilo = 0,000 000 024 J pr. kg. - dvs. absorbert
energi.
For å oppnå 1/1000 grad oppvarming trengs (ifølge Sprøytvarsleren) 4 J pr. kilo - altså vil en supernova i Alfa Centauri gi 0,000 000 006 ganger av den nødvendige nøytrinostrømmen - hvis kroppen er en like effektiv "nøytrinofanger" som en detektor, og hvis alle nøytrinoene har den høyeste av de mulige energinivåer. Selv om Alfa Centauri hadde vært 10 000 ganger nærmere enn den er i dag, ville nøytrinoene fra en supernovaeksplosjon i den avstanden maksimalt gitt en oppvarming på 0,6 tusendels grader.
Til informasjon: Varmekapasiteten for vann er 4,2 J "per gram og grad", og kroppen består i all hovedsak av vann. I praksis kreves det antakelig litt mindre enn 4 J for å varme opp en kg kroppsvev 1/1000 grad.
Jeg takker Jørn Andersen for utredningen.
3. januar har Rosenlund et tilsvar i Bergens Tidende, for å svare på kritikk som er reist mot hans forskning. Tilsvarer kan vel neppe karakteriseres som annet enn "interessant". Jeg merket meg spesielt denne formuleringen:
På grunnlag av den 20 lysår i diameter store eksplosjonsskyen, som fortsatt er ute i verdensrommet, har jeg beregnet dens lysintensitet til 67. Dette er den høyeste lysintensitet som er beregnet for en supernova noensinne. Den er 1,5 gang sterkere enn Solens lysintensitet som er -27. (Månen er -12.)
Betyr det at Sola bare er ca. to og en halv gang så "sterk" som månen? Poenget er at denne skalaen er logaritmisk, og 2,5 trinn betyr en tidobling. Et trinn (eller en forskjell på en i "størrelsesorden") tilsvarer ca. 2,5 ganger så høy intensitet. Supernovaen blir dermed 1016 ganger sterkere enn Sola, eller 10.000.000.000.000.000 ganger så sterk. Det er litt mer enn 1,5 ganger så sterk.
I samme tilsvar kommer det for øvrig fram at supernovaen Rosenlund henviser til var 1000 lysår unna.
Dessuten skylder jeg mine lesere muligheten til å nyte denne utlendingen - bokstavrett gjengitt (selv om det antakelig er falt ut et tegn mellom "2" og "-nøytrinoer"):
At det 3 timer lange mørket på Jesu korsfestelsesdag var forårsaket av en supernova bekreftes også ved at det den 23. februar i 1987 i 3 timer strømmet et svart, ikke lysende stoff (nøytrinoer) fra en supernova i galaksen Store magellansky før lyset fra den ble observert. Denne galaksen er 170.000 lysår fra Jorden. Til tross for den enorme avstanden kolliderte 2 nøytrinoer med vannmolikylpartikler i den underjordiske Kamiokadetektoren i Japan. Energien eller lysblinkene fra disse kollisjonene ble oppfanget av 13.000 kameraer.
Med så mange kameraer så må jo bare mannen ha rett.
Jeg takker Stig Tjelle for tips.
12. januar 2001.