source: http://www.chembio.ntnu.no/users/ystenes/sproyt/arkiv/mai_00.htm
Ansvarlig: Martin Ystenes ©

Sprøytvarslerens arkiv,
Mai 2000

Vitenskapelige feil og antivitenskapelig tull i media


Oppslag i mai 2000

Sprøytvarsleren

  1. Blypapir Dagbladet
  2. Stor for alderen Aftenposten
  3. Konsentrert tørke i Kina Nettavisen
  4. Spenning til å ta og føle på Fædrelandsvennen
  5. Silikon (sukk) igjen Din Side
  6. Trillioner igjen Nettavisen
  7. Er Lindberg genmanipulert? Dagbladet
  8. Slåss med hud og hår Sykkylvsbladet
  9. Når motstanden blir liten Aftenposten
  10. Det er kunstnerne som virkelig skjønner verden Bergensavisen
  11. Beklager, beklager TU
  12. 40% overtid? VG
  13. Alt skal vekk Dagbladet
  14. Helt miljøfritt Aftenposten
  15. Det høres verre ut sånn VG
  16. Ikke bruk opp forurensningen min! Radio 102
  17. Viruterier? Bakrus? Eh... Dagbladet

    På grunn av en feil har resten av innholdsfortegnelsen blitt borte. Det vil bli laget ny senere.

Copyright, bruk etc.
Tips, kritikk, tilsvar etc
Boken: "Sprøytvarsel".
Arkiv (> 700 oppslag)
Kunnskapstesten (test.ystenes.com)
Myter innen naturfag og miljø etc.
Populærvitenskapelige lenker
Tipse-toppen
www.vitenskap.com
Skrytealbumet, medieoppmerksomhet, kronikker etc.
Statistikk over besøk.



  • Blypapir

    Dagbladet, 31. mai 2000.
    Får forretningsmannen Hennig Holstad det som han vil, skal 2,5 tonn sakspapirer, 10000 sider dokumenter samlet opp gjennom åtte års politietterforskning og saksforberedelse opp på bordet.

    Skriver Dagbladet. Formuleringen betyr at hver side veier 250 g. Hvis det er tosidig trykk, veier hvert ark en halvkilo.

    Jeg takker Eivind Myre for tips.

    31. mai 2000.

    Opp til hovedmenyen.


  • Stor for alderen

    Aftenposten, 29. mai 2000.
    Under graving i en tunnelbane i Buenos Aires, støtte argentinske arbeidere på en fossil av en dinosaur. Ifølge paleontologer ved det naturhistoriske riksmuseet i Argentina dreier det seg om glyptodont. Glyptodonten skal ha veid cirka 800 kilo da den levde en gang for mellom 1,6 millioner og 10.000 år siden.

    Skriver Aftenposten, som ikke har oppdaget det mest sensasjonelle ved meldingen: De fleste tror at dinosaurene døde ut for 64 millioner år siden, og her kommer man plutselig over en som levde helt til slutten av istiden!.

    Nettavisen oppdaget også Glyptodonten, og omtalte det som et spektakulært dinosaurfunn:

    Under gravingene fant de en fossil av en dinosaur. Ifølge paleontologer ved det naturhistoriske riksmuseet i Argentina dreier det seg om en glyptodont, som skal ha veid om lag 800 kilo når den levde.

    VG nett presenterte også oppdagelsen, på følgende måte:

    Gjemt i fjellet lå en fossil av en kjempedinosaurus.

    At 800 kg skulle bety en kjempedinosaur er vel litt overdrevet når man vet at det har vært kjøttetere på mange tonn og planteetere på mange titalls tonn - noen kan ha veid over 100 tonn. Dinosauren var altså for ung til å være dinosaur og "kjempedinosauren" var for lett til å være kjempestor. Dyret var faktisk et pattedyr, et kjempebeltedyr, men kanskje kan man strekke seg til å si at den var stor for alderen?

    Jeg takker Leiv Hodne, Carl Bjurstedt, Jostein Røyset, Pål Andresen, Gunnar Evang og Tor E Aslesen for tipsstorm.

    31. mai 2000.

    Opp til hovedmenyen.


  • Konsentrert tørke i Kina

    Nettavisen, 29. mai 2000.
    Det ser ut til at mange roter med tallstørrelsene i dag. For hva kan ikke Nettavisen fortelle?

    Den vanskelige tørken i nord-Kina fortsetter å bre om seg. 21 millioner mennesker og 17 millioner husdyr lider av mangel på drikkevann. Det opplyser TT. Hittil har tørken rammet et 12.400 kvadratmeter stort område. I provinsen Jiangsu er vannreservene nede på et rekordlavt nivå.

    Jeg skjønner ikke helt problemet, det burde være en smal sak å vatne 12 400 kvadratmeter - et par fotballbaner. Men det er kanskje vanskelig å få det til når det er 10 millioner mennesker og 8 millioner husdyr på hver av fotballbanene?

    Det blir vel rettet til kvadratkilometer nokså snart. Følg med!

    Jeg takker Morten Moen for tips.

    29. mai 2000.

    Opp til hovedmenyen.


  • Spenning til å ta og føle på

    Fædrelandsvennen, 29. mai 2000.
    Fædrelandsvennen skriver om et tre som har falt over en kraftlinje:

    Det var ei stor, gammel bjørk på Hesnes i Grimstad som falt over høyspentlinjen på 22.000 kV.

    22 millioner volt, det er rimelig heftig spenning det. Bør kunne føles på lang avstand - med gummihansker.

    Jeg takker Odd Erik Paulsen for tips.

    29. mai 2000.

    Opp til hovedmenyen.


  • Silikon (sukk) igjen

    Din Side, 28. mai 2000.
    "Din side" har gjort det igjen:

    Vi vet at kortet ikke er vaporware, siden fungerende silikon eksisterer, men hva hjelper det hvis kortet kommer i butikkene først til høsten, når NVIDIA allerede har rukket å komme med et nytt produkt?

    Silisium, heter det, ikke silikon. Du høres ikke ut som fagmann på datamaskiner selv om du lærer kule ord som "vaporware", hvis du ikke vet hva datamaskinens viktigste del består av.

    Jeg takker Jørn Løkken for tips.

    29. mai 2000.

    Opp til hovedmenyen.


  • Trillioner igjen

    Nettavisen, 26. mai 2000.
    Hvis jeg trenger en sak til Sprøytvarsleren, så er det bare å tipse en journalist om en amerikansk artikkel med store tall. Her har Nettavisen gått i baret - igjen:

    Menneskekroppen består av 100 trillioner celler.

    Neida. De inneholder "100 trillions" celler på amerikansk, noe som betyr "100 billioner" celler på norsk.

    Og ifølge Dagsavisen kostet Rune Lange Trabzonspor 4,2 trillioner tyrkiske lire. Med dagens kurs er det sånn ca. 42 billioner kroner. Jeg takker Asgeir Sunnanå, Jostein Røyset og Petter Didriksen for tips.

    26. mai 2000.

    Opp til hovedmenyen.


  • Er Lindberg genmanipulert?

    Dagbladet, 25. mai 2000.
    Odd Lindberg har visst gitt opp kampen mot selfangst, og kastet seg over lakseoppdrett i stedet. Forholdet adrenalin/argumenter er dog omtrent det samme. At Dagbladet bruker mye plass på dette er ikke uventet:

    Det som griper min oppmerksomhet i Dagbladets artikkel er dette:

    I den svenske avisen Dagens Nyheter karakteriserer han oppdrettslaksen som genmanipulert, unyttig og muligens kreftfarlig.

    Og lenger nede:

    Oppdrettslaksen er manipulert fram med gener fra flere ulike villaksstammer.

    Fiskeforet stammer fra genmanipulert soja- og maisprotein

    Med andre ord, Lindberg tror at man bli genmanipulert av å spise genmanipulert mat, eller at vanlig krysningsavl er genmanipulering?

    Skjønt i Lindbergs egen kronikk står det bare følgende om gener:

    Den norska fjordlaxen är ingen vildfisk utan en korsningsprodukt med gener från flera olika vildlaxstammar.

    De animaliska födoämnena är produkter från industrirovfiske i Norge men främst i Sydamerika (Chile), medan soja- och majsproteinet, som anges vara genmanipulerat, kommer från USA och Asien.

    Selv om ingressen (antakelig ikke skrevet av Lindberg selv?) i Dagens Nyheter inneholder formuleringen Fjordlaxen har genmanipulerats fram ..., så kan det faktisk se ut som om Lindberg har hatt litt mer kunnskap om det han har skrevet enn journalistene. Kanskje er journalistene mer genmanipulerte enn Lindberg?

    Jeg takker Helge Coward, Øystein T. Engelsen, Paal Steinar Berg og Jostein Røyset for tips og informasjoner.

    26. mai 2000.

    Opp til hovedmenyen.


  • Slåss med hud og hår

    Sykkylvsbladet, 20. mai 2000.
    Dette er en type feil jeg vanligvis ikke tar opp i Sprøytvarsleren. Men disse tre formuleringene i samme kommentarartikkel i Sykkylvsbladet kunne jeg ikke la gå fra meg:

    Som et resultat av at kommunen har lite pengar kan det vere fare for at idrettsplanen for Sykkylven vert følgd opp.

    ...medlemmane går leie, og ikkje orkar å kjempe med hud og hår for lagets eksistens.

    Ein sunn kropp i eit sunt legeme, er eit ordtak som har mykje visdom i seg.

    Jeg takker Arnt M. Ystenes for tips.

    26. mai 2000.

    Opp til hovedmenyen.


  • Når motstanden blir liten

    Aftenposten, 20. mai 2000.
    Når personer i et miljø blir for enige, er det en risiko for at motstanden mot usaklige argumenter blir for liten. Eva Nordland har, som en aktiv motstander mot atomvåpen, nettopp blitt tildelt Zola-prisen. Hun kan med rette være stolt av prisen og sitt arbeid. Men hennes kronikk i Aftenposten 20. mai, tyder på at hun ikke akkurat er omgitt av personer som utfordrer hennes argumenter.

    Blant mange formuleringer som kunne fått meg til å sette kronikken på Sprøytvarsleren, har jeg bitt meg merke i dette avsnittet:

    Radioaktiv stråling. Også selve produksjonen av kjernekraft utsetter mennesker og natur for katastrofer. En internasjonal organisasjon av vitenskapsfolk under navnet Det permanente folketribunal redegjør med jevne mellomrom for ettervirkninger av miljøkatastrofene som skyldes radioaktivt utslipp. I 1996 la de frem rapporten "Tsjernobyl 10 år etter".

    Data fra rammede områder i Hviterussland forteller at et tiår etter katastrofen var antall fostre og nyfødte med misdannelser fordoblet; dyrene fikk også alvorlige misdannelser. Nytt var økt følsomhet for radioaktiv stråling i generasjonen etter dem som selv ble stråleskadet.

    En vitenskapskonferanse i Wien i 1996, som vitenskapskomiteen for oppfølging av Tsjernobylulykken stod bak, er opphavet til den kjente rapporten "One decade after Chernobyl" (du finner rapporten her). I norske media er denne gjerne henvist til som "Tsjernobyl, ti år etter", og det kan i alle fall se ut til at det er denne Eva Nordland henviser til. Denne rapporten inneholder blant annet følgende formulering:

    Apart from the confirmed increase in the incidence of thyroid cancer in young people, there have been some reports of increases in the incidence of specific malignancies in some populations living in contaminated territories and in liquidators. These reports are not consistent, however, and the reported increases could reflect differences in the follow-up of exposed populations and increased ascertainment following the Chernobyl accident; they may require further investigation.

    Det finnes faktisk INGEN støtte til påstandene fra Eva Nordland i denne rapporten, ikke en gang en antydning om noe som er i nærheten av det hun påstår. Det finnes heller ingen seriøs vitenskapelig støtte til påstandene om fordobling i antall nyfødte med misdannelser, og påstanden om at strålingen skal gjøre neste generasjon målbart mer følsom for stråling har ingen ting med vitenskap å gjøre.

    Nedenforstående formulering fra samme artikkel frister meg til å anbefale min artikkel "Flyvedyktige smådronter i miljødebatten" som nylig er trykket i Universitetsavisa.

    Mennesket har hatt sin levetid på jorden, antar man, i 40 000 år. Så må vi registrere at dagens mennesker produserer og forbruker stoffer som forgifter naturen, og at vi er i fare og for å utrydde oss selv.

    Jeg takker Pål Andresen og Hans Peter Verne for tips.

    24. mai 2000.

    Opp til hovedmenyen.


  • Det er kunstnerne som virkelig skjønner verden

    Bergensavisen, 22. mai 2000.
    - I dyreriket er det faktisk sånn at enkelte kjønn dør ut. I planteriket har de begynt å reprodusere seg selv på grunn av forurensning, sier Siv Gørbitz Konglevoll i Multiteateret om ideen bak forestillingen "I Sterneproppidottenes rike".

    Say no more...

    Jeg takker Jan Haugland for tips.

    23. mai 2000.

    Opp til hovedmenyen.


  • Beklager, beklager

    TU, 17/00.
    Denne formuleringen i Teknisk Ukeblad, i artikkelserien "Teknisk Sprøyt", er det jeg selv som er ansvarlig for. Uff, uff - jeg rødmer...:

    CO2 betyr at det er et molekyl som består av ett karbonatom og to C-atomer.

    Jeg takker redaksjonen i Teknisk Ukeblad for formidling av tips.

    18. mai 2000.

    Opp til hovedmenyen.


  • 40% overtid?

    VG, 17. mai 2000.
    Dramatisk brann i Berge, kan VG fortelle om. Så dramatisk var det at brannvernet i Bergen måtte utnytte ressursene sine til bristepunktet:

    Sju av fem brannstasjoner i Bergen, med tilsammen over 40 brannmenn, deltok i slukkingen natt til 17. mai.

    Jeg takker Christian Berg for tips.

    18. mai 2000.

    Opp til hovedmenyen.


  • Alt skal vekk

    Dagbladet, 14. mai 2000.
    Det amerikanske flyvåpenet utviklet under den kalde krigen en plan for å sprenge en atombombe på månen.

    Skriver Dagbladet med NTB som kilde. Artikkelen er OK. Det som overrasker litt er den overskriften Dagbladet har valgt:

    USA ville sprenge månen

    Jeg oppfatter det som en smule overdrivelse, kanskje ufrivillig.

    Påstanden om at det skulle kunne dannes en atomsopp på månen er også litt tvilsom, for det krever en atmosfære. Men begrepet "mushrom cloud" er faktisk bruk i orignialartikkelen, så det kan vel neppe kritiseres her.

    Jeg takker Rune Berge for første tips og Terje Daleng for informasjon.

    16. mai 2000.

    Opp til hovedmenyen.


  • Helt miljøfritt

    Aftenposten, 15. mai 2000.
    Bilgiganten DaimlerChrysler har investert milliarder av kroner i utviklingen av kjøretøyer drevet av brenselceller. På tanken fylles hydrogen, ut av eksosrøret kommer det rent vann. Metoden er helt forurensningsfri hvis hydrogenet fremstilles uten utslipp av klimagassen CO2. Hverken el-biler, hybridbiler eller gassdrevne biler kan vise til en slik miljøgevinst.

    Hvis man kan produsere hydrogen uten utslipp av CO2, blir hydrogenbilene forurensningsfrie - men ikke el-bilene. Hvis man kan produsere elektrisitet uten utslipp av CO2, blir el-bilene forurensningsfrie - men ikke hydrogenbilene.

    Det er derfor ikke feil det som står i Aftenposten, det er bare tøvete.

    Jeg takker Trond Andresen for tips.

    16. mai 2000.

    Opp til hovedmenyen.


  • Det høres verre ut sånn

    VG, 14. mai 2000.
    "Har du en dyrt lydende betegnelse på vanlig forkjølelse?", spurte seidmannen i vikingtegneserien "Hårek" en kollega. Noen lignende kan man av og til mistenke journalister for å spørre. Hvorfor ellers skulle man skrive det farlig lydende utenlandske ordet "potassium", når man kan bruke det behagelige, norske ordet "kalium"?

    De tyve tønnene inneholdt potassium cyanid i pulverform.

    På den annen side kan det tenkes at flere ville kjenne igjen og bli skremt av navn som kaliumcyanid eller cyankalium. Men de som vet så mye om kjemi at de kjenner igjen disse begrepene, de blir kanskje ikke så skremt likevel. Dermed er de uansett ikke målgruppe for denslags artikler.

    Jeg takker Øystein Kaldhol for første tips.

    16. mai 2000.

    Opp til hovedmenyen.


  • Ikke bruk opp forurensningen min!

    Radio 102, 16. mai 2000.
    Enormt CO2-forbruk i Norge -- Siden 1987 har hver Nordmann brukt CO2 til en verdi av 170.000 kroner, viser en rapport fra Fremtiden i Våre Hender.

    Sier man på Radio 102.

    Jeg trodde problemet var å produsere CO2, ikke å forbruke CO2?

    Jeg takker "Rogeren" for tips.

    Meldingen stammer fra Dagsavisen, som blant annet skriver dette:

    Norge bruker langt mer CO2 enn vår andel av verdensforbruket. Nye tall viser at hver nordmann siden 1987 har brukt CO2 verdt 170.000 kroner hver.

    16. mai 2000.

    Opp til hovedmenyen.


  • Viruterier? Bakrus? Eh...

    Dagbladet, 15. mai 2000.
    Bakterier og virus er ikke det samme, men det trenger jeg selvfølgelig ikke forklare dere. Skjønt det kan jo tenkes at det er Dagbladet-journalister blant mine lesere, så jeg tar en kjapp en:

    Bakterier er primitive, encellede, levende vesener som lever og formerer seg på samme måte som annet primitivt, encellet liv. Et virus er mye mindre enn en bakterie, diametereren til en virus er typisk kun en hundredel av diameteren av en bakterie. I praksis er et virus kun en liten DNA- bit, det har ingen egne livsfunksjoner. Men DNA-biten kan binde seg til et kromosom i en celle, og endre denne cellens arveegenskaper slik at den begynner å produsere nye virus. Uten hjelp av en annen celle kan et virus ikke gjøre mye, det kan for eksempel ikke spise eller formere seg.

    En ting er å vite forskjellen, men man burde vel i det minste vite at det er en forskjell? Men selv på dette punktet er det Dagbladet-journalister som feiler. I en artikkel om miltbrann-smitte blant sprøytenarkomane finner man blant annet følgende:

    Dødsvirus dreper narkomane. --- Under Golf-krigen fryktet de allierte soldatene at Iraks diktator Saddam Hussein skulle slå tilbake med den dødelige miltbrannbakterien anthrax. Nå har en narkoman i Oslo mistet livet på grunn av viruset.

    Også i mikroskopiske mengder er viruset dødelig for mennesker. Det spesielle med anthrax-bakterien er at den kan overleve i årevis.

    Ikke mye dårlig lite forviring her, nei....

    Jeg takker Knut Ivar Johansen, Eivind Vea, Bjørn Erik Seeberg, Pål Andresen, Jørgen Døvle, Tommy Gravdahl, Thomas Andersen, Trond Erik Vee Aune, Randulf Valle, P. Alm (?), Øyvind Johnsen, Anders Jelmert, Jostein Røyset, Morten Moen, Aksel Lunde og Geir Are Farset for tidenes tipsstorm.

    16. mai 2000.

    Opp til hovedmenyen.


  • Stjerner og planeter er såååå vanskelig

    CNN Norge, 10. mai 2000.
    Jeg har tidligere klaget over CNN Norges ytterst tvilsomme oversettelse av artikler. har de prøvd seg igjen, og resultatet er mildt sagt pinlig. Et par formuleringer fra artikkelen blir her gjengitt uten kommentarer - til skrekk og advarsel:

    Disse oppdagelsene bringer antallet stjerner i bane utenfor vårt solsystem opp i 40. Jakten etter disse planetene har blitt trappet opp det siste året, av forskere som gjennomsøker himmelrommet for Sol-lignende planeter.

    Hvis noen lurer på hva som virkelig har skjedd, så kan de slå opp originalartikkelen fra CNN.

    Jeg takker Terje Fredvik for tips.

    11. mai 2000.

    Opp til hovedmenyen.


  • Når kuldeprosent blir varmeprosent

    Nettavisen, 11. mai 2000.
    Gjennomsnittstemperaturen går opp et par prosent i løpet av 50 år.

    Skriver Nettavisen. Bakgrunnen er konklusjoner fra forskningsprosjektet RegClim, som nylig ble presentert, og som forteller hvordan temperaturen kan utvikle seg i ulike deler av Norge når menneskene påvirker drivhuseffekten.

    Spørsmål: Regner man økningen i prosent i forhold til Farenheit, Celcius eller Kelvin? Hvis man regner endringen i prosent Kelvin, så blir det 5-6 grader, noe som virker vel mye i forhod til andre prognoser. Regner man det i forhold til Celsius, har jeg et spørsmål til: Hvor mange prosent økning er det hvis temperaturen stiger fra -1°C til +1°C?

    Jeg takker Terje Daleng for tips.

    11. mai 2000.

    Opp til hovedmenyen.


  • Langt ute ved Sinsenkrysset

    Dagbladet, 11. mai 2000.
    Halve Norge bor i Oslo.

    skriver Dagbladets nettside. Litt lenger nede står det:

    I løpet av året vil halvparten av Norges befolkning bo på det sentrale Østlandsområdet.

    For meg høres dette ut som en formidabel fraflytning av byområdene i Øst. For det er vel ikke slik at Oslo og Østlandet er det samme?

    Jeg takker Gunnar Løfsgård for tips.

    11. mai 2000.

    Opp til hovedmenyen.


  • Silikonfeil

    Nettavisen, 11. mai 2000.
    SILIKON-FEIL er vignett for en artikkel i Nettavisen om problemer med Pentium III-prosessoren.

    Intel mener at det dreier seg om under en million Pentium-maskiner med silikon-komponenten som lager trøbbel.

    Her var feilen. Det heter silisium på norsk. Silikon skal du putte et annet sted.

    Jeg takker Nils S. Normann for tips.

    11. mai 2000.

    Opp til hovedmenyen.


  • Det er ikke bevist at det er bevist

    Nettavisen, 10. mai 2000.
    Mobilstråler kan skade barn. ... Barn er mer utsatt for skadelige stråler fra mobiltelefoner enn voksne, viser britisk undersøkelse.

    Skriver Nettavisen, noe som for de aller fleste lesere må fortone seg som at det er bevist at stråling fra mobiltelefoner er farlige for barn. Men lenger nede i samme artikkel står det:

    Forskerne bak rapporten understreker at de ikke har funnet noen konkrete bevis for at mobilstrålene fører til sykdom.

    Da blir jeg forvirret. Hvordan kan forskerne ha vist at det er farligere for barn enn voksne hvis de ikke har vist at det er farlig? Men jeg vet ikke om jeg er forvirret nok til å kunne få jobb som journalist i Nettavisen.

    En annen sak er at ingen medier ser ut til å merke seg at det er forskerne som her ber om mer penger til forskning. Kan man vente at forskere som sårt trenger forskningsmidler skal komme med en rapport som sier at man må slutte å bruke penger på denslags? Hvorfor spør man aldri om habiliteten til de som mener at noe er farlig?

    Dagbladet henviser til samme rapport, og slenger på en vitenskapelig helt uholdbar påstand uten reell kildehenvisning:

    Noen eksperter sammenligner en ti minutt lang samtale med å putte hodet i men mikrobølgeoven.

    Har man ikke fakta, så gjør man som Tommy når han skal skrive stil om flaggermus: Man finner opp sine egne fakta. Aftenposten har slengt seg på samme bølgen, og i tillegg inkludert denne setninges som får hele saken til å høres svært så skremmende ut:

    En rekke studier både fra Storbritannia og USA antyder at stråling fra mobiltelefoner kan ha sammenheng med en rekke helseproblemer, som hjernesvulst, Alzheimer, multippel sklerose, hukommelsestap og konsentrasjonsvansker.

    Det er ingen av disse sammenhengene som er i nærheten av å være dokumentert, det er påstander som stammer fra enkeltstudier og som andre studier ikke klarer å reprodusere. Men selvfølgelig, de skremmer, og er fine å ha for å øke salget av aviser og forskningsprosjekt.

    VG sin presentasjon virker som den mest edruelige av disse, og Dagbladet skal ha ros for at de tar med en setning som kan virke beroligende:

    Alasdair Philips som representerer forbrukergruppen Powerwach sier at rapporten trolig vil munne ut med å slå fast at normal mobiltelefonbruk ikke er skadelig for helsen.

    Jeg takker Trond Erik Vee Aune, Jan Haugland, Nils S. Normann, Terje Daleng, Eivind Skjæveland, Asgeir Sunnanaa, Leif Rune Solås og Jørn Løkken for tipsstorm.

    11. mai 2000.

    Opp til hovedmenyen.


  • Det hadde jeg også gjort

    VG, 8. mai 2000.
    LO er i streik og mange talsmenn ber om 3 kroner i timen i lønnstillegg. Det er noe helt annet enn det tilbudet de fikk, ifølge VG:

    Medlemmene i LO sa nei til 0,75 øre.

    0,75 øre per time, det er ikke mer enn rundt 15 kroner i året. Ikke rart at LO sa nei til det!

    Jeg takker Pål Steinar Berg for tips.

    8. mai 2000.

    Opp til hovedmenyen.


  • Men Oddekalv, da...

    Dagsavisen, 7. mai 2000.
    Kurt Oddekalv er ikke akkurat den mest etterettelige miljøaktivisten, for å si det mildt. Han har, ifølge Dagsavisen, vært med på å forme Frps miljøprogram, men Frp har visst ikke fulgt ham til punkt og prikke, blant annet ikke når det gjelder klimapolitikk. Derfor slår Oddekalv voldsomt tilbake, og illustrerer med all ønskelig tydelighet at det er grunn til å stille spørsmål ved hans kunnskap og forståelse av miljøproblemene. Ifølge både papirutgaven og nettutgaven av Dagsavisen påstod han dette fra talerstolen i sitt foredrag ved Frps landsmøte:

    Når Kalle (Carl I. Hagen; red.anm) ikke forstår at CO2 er et problem, er ikke det Kalles problem. Det er rådgiverne hans som har et problem. Hør her, det hele er ganske enkelt å forklare. Kalle, gå inn i garasjen, få Eli til å låse porten og start så bilmotoren. Om du kommer ut etter tre timer, så har du rett. Da er det ikke farlig. Blir du igjen der inne, så har vi alle sammen et problem, sa Oddekalv.

    Det som kan bli problemet for Kalle, Kurtemann, er først og fremst eksosens innhold av CO, ikke CO2. Dessuten ville Kalle eventuelt blitt forgiftet, han vil ikke bli drivhuseffektet i hjel.

    Det finnes mange gasser som ikke er giftige, mens som bidrar til drivhuseffekten. Vanndamp for eksempel. Og det finnes mange gasser som er svært giftige som ikke bidrar til drivhuseffekten. Cl2 for eksempel. Giftighet overfor mennesker og klimavirkning har faktisk ingen ting med hverandre å gjøre.

    Jeg tror det er du som har et problem, Oddis. Hvis du mener noen annet, stiller jeg med glede plass til rådighet for at du kan motsi meg.

    Dagbladet omtaler hendelsen på følgende måte:

    - Hvis du Calle setter deg i bilen i garasjen med lukket garasjedør og starter motoren og så kommer ut etter tre timer, da er ikke Co 2 noe problem. I motsatt fall er den det, sa Oddekalv som opplyste at han har laget utkast til et miljøprogram for Frp uten å ta betalt for det.

    Dagbladet har en merkelig måte å skrive CO2. Kanskje mer oppsiktsvekkende er det at verken Dagbladet eller Dagsavisen så ut til å oppdage hvor feilaktig Oddekalvs forklaring var. Kanskje det er derfor han kan holde på slik? På grunn av journalister som er for kunsnapsløse til å være kritiske? Jeg takker Gisle Hannemyr, Morten Sickel og Trond Erik Vee Aune for tips

    8. mai 2000.

    Opp til hovedmenyen.


  • Utover mot sentrum

    NRK, 3. mai 2000.
    Kjetil Kolsrud overhørte følgende uttalelse fra RVs Aslak Sira Myre på NRK1:

    Det er ingen tvil om at det finnes en sentrifugalkraft i dette samfunnet som trekker oss inn mot sentrum.

    Jeg tar sjansen på at jeg ikke trenger å forklare denne blemmen til mine lesere. Aslak Sira Myre kan, om han ønsker, kontakte meg for en gratistime i fysikk.

    Jeg takker Kjetil Kolsrud for tips.

    4. mai 2000.

    Opp til hovedmenyen.


  • To be or not to be

    Schrödingers Katt, 7. april 2000.
    "To be or not to be, that's the question". Kvantefysikere kan derimot si: "To be and not to be, that may be the answer." En av kvantefysikkens merkverdige resultater er at partikler, f.eks., kan eksistere i en mellomting mellom to tilstander.

    Det er nettopp dette paradokset som gav opphavet til historien om "Schrödingers katt". Hvis materie kunne være i en slik mellomtilstand, hvorfor skulle ikke det også gjelde en katt? Hvordan kunne man vite at en katt i en lukket boks var død eller levende? Kanskje katten var litt levende og litt død, inntil man åpnet boksen og enten drepte eller reddet den?

    "Schrödingers Katt" kan derfor være et symbol på den usikkerhet som eksisterer når man ikke vet. Katten i boksen kan være både død og ikke død, og mange påstander kan være sant og samtidig ikke sant, inntil man har åpnet lokket og undersøkt. Når man har valgt et såvidt pretensiøst navn som "Schrödingers Katt" på programmet, så bør man ikke gi inntrykk av å vite om katten er død eller levende - uten å åpne boksen, men basert på ensidige og endog feilaktige opplysninger.

    "Schrödingers Katt" gir inntrykk av å ha gjort akkurat dette i sin behandling av "genmat"-problematikken. 12. mai 1999 omtalte "Schrödingers Katt" Pusztaisaken, og i nettomtalen kunne man blant annet finne følgende formulering: 20 uavhengige forskere fra flere land har nå gått gjennom Pusztai's forskningsdata, og hevder at hans arbeid tilfredsstiller alle krav til seriøsitet. Påstanden var uimotsagt - og ble så langt jeg har fått rapporter om heller ikke motsagt i programmet. Det kan være grunn til å påpeke at andre kilder har funnet ut at de 20 forskerne i hovedsak enten var tilknyttet den mildt sagt meget genmatskeptiske organisasjonen "Friends of the earth", eller at de hadde vært eller var medarbeidere av Pusztai. Helt uavhengige var de åpenbart ikke.

    I et senere program introduserte programleder en sekvens om en ny analysemetode som ifølge henne skulle kunne skille mellom "genmodifisert eller ren mat".

    Etter så lang tid med diskusjon rundt Pusztais resultater, og etter at rapportens konklusjoner er entydig avvist av meget prestisjetunge fagkomiteer, så skulle man kanskje tro at redaksjonen hadde lært av disse blamasjene, og at man følgelig skulle kunne vente en mer kritisk journalistisk holdning til påstandene.

    <>7. april, og med reprise 11. april, er genmodifisert mat et hovedoppslag under tittelen Genmodifisering må stoppes. Jeg så ikke programmet selv, men utfra de tips jeg har fått og utfra nettpresentasjonen, så ser det ut til å ha vært en helt ensidig presentasjon basert på en persons oppfatning, professor Terje Traavik. Ved en tidligere anledning er Ian Pryme brukt som kilde til påstandene. Terje Traavik har lenge vært klar i sitt synspunkt her, Ian Pryme er en av de 20 "uavhengige forskerne" som støttet Pusztai, og har vært en av hans nærmeste medarbeidere. Ingen av disse to er med dette diskvalifisert, verken som professorer eller som meningsytrere. Men når man bare henviser til disse to uten å hente inn motforestillinger, da vet man hvilke konklusjoner man får. Hvis det var dette "Schrödingers Katt" ønsket, så er det i såfall diskvalifiserende for redaksjonen.

    Det er for eksempel problematisk når et vitenskapsprogram enda en gang og uten forbehold eller motforestillinger presenterer en påstand om at Pusztais forsøk viste at genmat skader rotter. Den konklusjonen er meget klart avvist i rapporter fra prestisjetunge britiske Royal Society of Biochemical Society og av to fagkomiteer i det britiske landbruksdepartementet. Også norske helsemyndigheter har avvist å endre sin holdning på bakgrunn av Pusztais påståtte resultater. Det bør være større forskjell på vitenskapsjournalistikk og mytespredning.

    Det er ikke mitt poeng at "Schrödingers Katt" skal avstå fra å ha et syn, hverken i denne eller andre saker. Det er heller ikke mitt poeng at programmet skal ha et mer positivt syn på genmat, den står fritt til å velge en skeptisk holdning. Problemet oppstår når man bare presenterer saken fra en side tilsynelatende uten å være klar over at meget store deler av verdens fagmiljøer er sterkt uenige med denne vinklingen, når man gjennom sleivete kommentarer antyder at man har tatt et sterkt personlig standpunkt, og når feilaktige og politisk meget betente påstander gjentatte ganger blir stående som uimotsagte vitenskapelige sannheter. Da virker det rett og slett useriøst.

    Jeg takker Håkon Larsen og Kent Andersen for tips.

    2-4. mai 2000.

    Opp til hovedmenyen.

    Rettelse: Opprinnelig påstod jeg at Terje Traavik var tilknyttet Fremtiden i våre hender. Den påstanden er ikke riktig, det er en feil fra min side som skyldes at jeg ble forvirret av navnelikhet med en annen person. Jeg beklager dette.

  • Hodeløst

    Aftenposten, 16. april 2000.
    Med NTB som kilde kaster Aftenposten seg ukritisk på bølgen av påstander om farlighet av såkalte DU-våpen (D.U. = depleted uranium). Igjen kastes de ubekreftede påstandene fra Irak på bordet:

    Internasjonale eksperter og irakiske leger mener siden å ha påvist en mangedobling i antallet krefttilfeller i området, ikke minst blant små barn. Et foruroligende antall barn fødes også med store misdannelser, blant annet uten hoder.

    Det finnes ingen dokumentasjon på økning i kreftrisikoen i området. En mangedobling etter mindre enn 10 år vil faktisk være sensasjonelt. Selv i Hiroshima og Nagasaki var det ikke mulig å påvise noen økning før tidligst etter 20 år. Kreft etter stråling tar tid på å utvikle seg.

    Når det gjelder påstandene om hodeløse barn, så er det interessant å merke seg at lignende påstander dukket opp etter Tsjernobylulykken. Studier etterpå viste at dette ikke var riktig, i noen av områdene med dramatiske historier viste det seg å være færre misdannelser enn det som var normalt i vesten. (Dette ble påpekt i er rapport fra en norsk ekspertgruppe som besøkte området etter ulykken (i 1991?), men som jeg dessverre ikke har lenger og derfor ikke kan gi eksakt referanse til. Kan noen hjelpe meg?) Slike misdannelser er nemlig ikke sjeldne, og det er naturlig for de som rammes å koble dem samme med ytre hendelser man føler kan være årsaken. Ifølge ultralyd-professor Sturla Eik-Nes i Trondheim er manglende kranium vanligste årsak til at foster fjernes etter at misdannelser er påvist ved ultralyd.

    Jeg takker Jan Haugland for tips.

    2. mai 2000.

    Opp til hovedmenyen.


  • Fett er litt tregere, skjønner du

    Nettavisen, 27. april 2000.
    Det finnes nå badevekter som ikke bare veier deg, men som også måler hvor mye fett du har på kroppen. Målingene gjøres ved å måle elektrisk motstand, og utnytter at fettvev og annet ved har ulik elektrisk ledningsevne. Dette forklarer Nettavisen på følgende måte:

    Du må alltid veie deg barbeint på den nye badevekta. Den sender nemlig strøm på 1,4 volt opp igjennom det ene benet, via lysken og ned det andre. Hvor lang tid strømmen bruker på runden forteller hvor mye motstand den møter i kroppen din.

    Hvis strømmen går langsomt gjennom kroppen din, så forteller det vel strengt tatt bare at du er Trønder...

    Jeg takker Øyvind Kaurstad for tips.

    2. mai 2000.

    Opp til hovedmenyen.


  • Statistikk for viderekomne

    Aftenposten, 2. mai 2000.
    Aftenposten har intervjuet Drillo etter hans avgang som trener for Wimbledon. I den sammenheng falt følgende replikkveksling:

    - Jeg tror Wimbledon vinner. Det er jeg nesten sikker på. Sjansen for at Wimbledon kan ta seks poeng er ganske store - uavhengig om jeg er borte, sier han.

    Et kritisk spørsmål om ikke det virker vel optimistisk etter åtte strake tap, avfeies slik:

    - Hvor stor er sannsynligheten for å tape ti kamper på rad, spør Drillo.

    Jeg overlater til mine intelligente lesere å avsløre den sviktende logikken i det svaret - og håper det var gitt i spøk.

    Jeg takker Ole Tirel for tips.

    2. mai 2000.

    Opp til hovedmenyen.


  • Kildekritikk er politisk ukorrekt

    NTB, 27. april 2000.
    Stengning av reaktorer ved kjernekraftverk gir redusert dødelighet blant barn i kraftverkenes nærområder. Årsaken er at barn og ungdom er spesielt utsatt for skader fra kjernefysisk stråling som forurenser matvarer og grunnvann, mener forskere.

    Så langt jeg har sett finnes det ingen belegg for en slik påstand. Det er kjent at radioaktivitet kan føre til øket kreftrisiko (såkalt stokastisk risiko) og muligens til en mindre økning i risikoen for arvelige skader - men arvelige skader etter radioaktiv bestårling er aldri blitt påvist for mennesker. Man vet også at store doser (250 mGy) under svangerskapet kan skade fosteret, og akutte doser på flere Gy, mange hundre ganger normal årlig bakgrunnsstråling, kan gi strålesyke.

    Men de ekstra stråledosene man kan tenkes å få på grunn av nærhet til et kjernekraftverk i normal drift er så små selv sammenlignet med normal bakgrunnsstråling at det er utenkelig at de kan ha noen som helst målbar helsemessige konsekvenser.

    Så hva er bakgrunnen for disse påstandene? Kanskje følgende setning i artikkelen gir et hint:

    I en studie som supermodell og atomkraftmotstander Christie Brinkley la fram i Washington denne uken, heter det at faren er alvorlig og høyst reell.

    Vedkommende som tipset meg vil være anonym. Årsaken er at dette at dette feltet er så betent politisk, at selv korreksjon av åpenbare faktiske feil er problematisk. Men jeg har fått lov til å sitere følgende hjertesukk:

    Det er ganske underlig å tenke på forskjellen i situasjon: Hadde jeg skrevet en kort epistel som dette her, bare en eneste gang, ville mitt faglige rykte ha vært totalt ødelagt for resten av livet. En journalist kan gjøre slikt hele tiden, uten konsekvenser.

    2. mai 2000.

    Opp til hovedmenyen.


  • Stråling fjerner kildekritikk

    VG, 26. april 2000.
    Tsjernobyl var en ulykke, og særlig for nærområdene. Men Tsjernobyl har også vært en katastrofe for avisene. Det er uhyre sjelden man ser så langvarig og intens forskjell mellom det media skriver og det vitenskapen vet. Les vitenskapeligs tidsskrifter som New Scientist o.l. og sammenlign med det som avisene skriver, og man får ofte følelse av at de overhodet ikke omtaler samme sak. Jeg tror mest på den vitenskapelige framstillingen, både utfra min kjennskap til vitenskapen og utfra min kjennskap til journalister.

    Heldig er det langt bedre nå enn de første ukene etter ulykken. Det er nesten rart at avisene kunne overleve som troverdige medier etter alt det sprøytet de klare å presentere de første dagene. Dagbladet skrev f.eks. om 2100 døde som var så radioaktive at de måtte behandles som spesialavfall. Samtlige journalister lo rått av Moskvas opplysninger om at det bare var et fåtall døde. Det tallet de oppgav viste seg å være riktig.

    Også media har lært en del om hva som virkelig skjedde og hva som skjer. Men de glemmer tydeligvis fort at de lokale myndighetene har et rykte på seg for å være notorisk krisemaksimerende for å få sympati - og aller helst hjelp - fra vesten. Derfor er følgende artikkel i VG et eksempel på manglende kritisk holdning til sin kilde, så vel som manglende kunnskap hos journalisten.

    Tsjernobyl dreper 14 år etter ulykken ... Fjorten år etter verdens verste atomulyke dør fremdeles mennesker av seinvirkningene, opplyste Ukrainas helseminister på langfredag. 3,5 millioner mennesker, hvorav en tredjedel er barn, er blitt syke som et resultat av forurensningen etter ulykken. Enkelte av krefttilfellene er ti ganger høyere enn gjennomsnittet i landet, melder Reuters.

    Det er ikke tvil om at mange er blitt syke, men det er først og fremst som et resultat av de sosiale omveltninger ulykken og evakueringen medførte. All erfaring fra tidligere hendelser viser at mengden radioaktivitet ("forurensningen") er for liten til å kunne gi akutte skader, det er kun risiko for kreft som skaper direkte helseproblemer. Se her for lenker til en del rapporter etter den store konferansen i Wien 10 år etter ulykken.

    Enkelte krefttilfeller som er øket ti ganger i hyppighet, det refererer så vidt jeg vet bare til en kreftsykdom: Skjoldbrukskreft hos barn - unnskyld! skjoldbruskkreft. At dette er vanskelig stoff, viser følgende sitat fra VG tydelig:

    Antall tilfeller av skjoldbrukskreft blant de berørte barna ligger 10 prosent høyere enn det normale. Helsemyndighetene har oppdaget 1400 tilfeller av denne krefttypen mellom 1986 og 2000, mens det fra 1981 til 1986 ble rapportert om ingen.

    Jeg merket meg også følgende setning:

    De daværende sovjetiske myndighetene prøvde å dysse ned skandalen, men måtte til slutt innrømme at ulykken hadde krevd 31 menneskeliv.

    For den som husker hva som skjedde den gang i 1986 virker denne framstillingen rar. Det er riktig at myndighetene prøvde å skjule katastrofen. Men antallet av døde var ikke et tall Sovjeterne måtte "innrømme". Det var et tall de presenterte selv, som motvekt til fantasitallene fra vestlige journalister. Og som nevnt, tallet viste seg å være helt nøyaktig korrekt. De 31 døde er for øvrig et tall fra et noe senere tidspunkt, etter at mange med strålesyke hadde falt fra.

    Jeg takker Ove Kobbeltvedt for tips.

    2. mai 2000.

    Opp til hovedmenyen.


  • 2Pi er 360 prosent

    VG, 2. mai 2000.
    - Da Norges Bank satte opp renta, snudde stemningen 180 prosent. Det gikk fra ja til nei, fastslår Støylen.

    Skriver VG. VG måler kanskje også temperaturen i prosent Celcius?

    Jeg takker Per Arne Hoff for tips.

    2. mai 2000.

    Opp til hovedmenyen.


  • Mobilstråling fjerner seksualdriften

    Dagbladet, 19. april 2000.
    Dagbladet er raskt ute med nyheter hvis det er noe som tyder på at mobiltelefoner er farlige. Så raske er de, at de ikke alltid har mulighet til å sjekke om det er hold i påstanden. Denne gangen er påstanden at mobiltelefoner ødelegger seksualdriften:

    Mikrobølgene som stråler fra mobiltelefonene er årsaken til at menn kan miste sexlysten av å bruke mobiltelefonen. En studie i Russland viser at strålingen påvirker testosteron-nivået hos menn, hormonet som styrer sexlysten.

    Jeg har heller ikke sjekket om det er hold i påstanden, det har ikke vært mulig med de ressurser jeg har hatt til rådighet. Påstanden stammer nemlig fra en artikkel i Sunday Mirror (som jeg har fått tilsendt i sin helhet på e-post), og på samme måte som Dagbladet så er heller ikke de særlig nøye med å angi kilden. Det eneste jeg har funnet ut er at det er en studie utført i Russland av noen ukrainere, og at det publisert i et britisk medisinsk tidsskrift. Jeg har ikke klart finne noen flere opplysninger om studien via nettet. Flere seriøse kilder jeg pleier å sjekke har overhodet ikke nevnt denne studien i alle fall i april.

    Derimot henviser Sunday Mirror til seg selv som en troverdig kilde på denne måten:

    Two weeks ago the Sunday Mirror - which has campaigned to highlight the dangers posed by mobiles - revealed the strongest links so far between microwave radiation and cancer.

    Hvor er det blitt av "the strongest link"? Er det noen som husker en avgjørende mobil-avsløring to uker før dette? Ikke engang i Dagbladet har jeg funnet det - så det ble tydeligvis ikke lagt merke til som overbevisende. Det eneste jeg kan finne er en nyhet som flere norske aviser gjengav drøye 3 uker tidligere: En meget tvilsom omtale av en polsk studie. Disse oppslagene er også sprøytvarslet.

    Jeg takker Jørn Løkken, Harald Hanche-Olsen og Terje Daleng for tips.

    2. mai 2000.

    Opp til hovedmenyen.