| source: http://www.chembio.ntnu.no/users/ystenes/sproyt/arkiv/mai_98.htm | Ansvarlig: Martin Ystenes © |
Sprøytvarslerens arkiv,
|
Oppslag i mai 1998 |
Kunnskapstesten |
|
Ti på topp
Arkiv |
Som eksempel på hva jeg mener, og hva "Alternativt Nettverk" mener, inkluderer jeg et lengre sitat fra legen Christian Osika ved Vidarklinikken i Sverige. Sitatet er fra et intervju, men jeg har ikke funnet noen tegn til annet enn at bladet tar legens påstander på fullt alvor:
Den døde kroppen var utgangspunktet for forståelsen av mennesket. Studieobjektet var ca. 20 grader kaldere enn levende mennesker, men man trodde at det ikke spilte noen rolle. Realiteten er likevel at alle anatomiske studier fram til 1700-tallet er gjort i et kaldt miljø.
Dette førte til at de første medisinene man fikk, ble temperatursenkende. Vi fikk acetylsalisylsyre som er temperatursenkende. På 1800-tallet kom paracetamol som er febersenkende. I 1905 kom et febernedsettende middel mot syfilis. På 30-tallet kom sylfonamider mot lungebetennelser. Amerikanerne vant krigen fordi de hadde penicillin som senker temperaturen. I 64 kom cortison som nok en gang senker temperaturen. Det fortsatte helt frem til vår tid.
Hva har det gjort? Det har gjort at gjennomsnittstemperaturen hos friske mennesker har sunket med en hel grad. Mens det tidligere var vanlig å ha en temperatur på litt over 37, er det nå vanlig å ha bare litt over 36. Dermed har også sjelen blitt kaldere. Det fører til mer krig, aggresjon og at mennesker generelt er kaldere overfor hverandre i dag enn tidligere.
Statistisk har vi syv ganger i livet sjanse for å få kreft. Kreftceller begynner å dele seg en rekke ganger. Hvorfor får vi likevel ikke kreft? Fordi vi har et immunsystem som spiser opp kreftcellene. Dette immunsystemet fungerer best ved høye temperaturer. Når jeg senker temperaturen, øker sjansen for kreft. Selvfølgelig kan man si at alle mulige gifter er med på å gi oss kreft, men effekten av vanlig medisin overskygger likevel alt det andre.
I utgangspunktet er mine erfaringer helt i tråd med de som legen har, mine små sønner er aldri så fredelige som når de har 40 i feber.
Dessuten vet man jo at overdrevet alkoholforbruk medfører øket risiko for kreft, noe som er helt i overensstemmelse med legens teorier: Det skyldes globoiden du tar dagen derpå. Så heretter akseptere du hodepinen, så unngår du verdenskrig og kreft.
På ett punkt er jeg imidlertid litt forvirret. Hvis temperaturen er sunket hos friske mennesker, hvor mye er den da sunket hos syke mennesker? Jeg trodde nemlig det var de syke som brukte mest medisin?
Når det gjelder nedgangen i kroppstemperaturen har jeg en enkel forklaring: Før målte legen temperaturen i rumpa, nå måler han i øret. Vi har ikke investert i øretermometer enda, derfor er temperaturen litt høyere når vi måler hjemme i vår lune seng enn når vi måler på et kaldt legekontor.
26. mai 1998
Det vet heller ikke nyhetsredaksjonen i P4, som presenterer en dramatisk hendelse i Tamokdalen på følgende måte:
En uvanlig stor komet eksploderte tirsdag kveld over bygda Tamokdalen i Troms.
Jeg vet ikke hva man mener med en "uvanlig stor komet", men slik jeg ser det bør den ha en størrelse på noen titalls km, i alle fall. Halleys komet hadde passet sånn noenlunde på beskrivelsen. Hadde den eksplodert i Tamokdalen, så hadde mange merket det. Veldig mange. Da hadde det vært mer dramatisk enn dette:
Eksplosjonen var så kraftig at folk våknet og hus ristet.
Hendelsen i Tamokdalen var ikke noe annet enn et stjerneskudd. Det uvanlige var størrelsen, og at man kanskje har en idé om opphavet. Tidspunktet for eksplosjonen kan tyde på at det var partikkel som fulgte banen til Halleys komet og som derfor kunne stammefra denne kometen.
Men det er da morsomt å tenke videre, og tenke seg hva som kunne ha skjedd hvis jorden var blitt truffet av en skikkelig stor "sak". TV2-nyhetene gjorde det, og fortalte blant annet om meteornedslaget på Yucatanhalvøyen i Mexico. Denne kjempemeteoren laget et krater på over 100 km og er sannsynligvis årsaken til at dinosaurene forsvant. For å virkelig vise hva slike nedslag kan gjøre med en planet viste TV2 et bilde av månen. Bildet av månen ble ledsaget av reporterens beroligende ord:
Andre planeter har langt større problemer. Men så lenge du er på riktig planet til riktig tid er du helt trygg.
Setningene er helt akseptable i seg selv. Jupiter er langt mer utsatt enn jorden for slike nedslag, og den siste setningen er beviselig korrekt. Men koblingen til månebildet er sterkt misvisende.
Det er en helt feilaktig oppfatning at kraterlandskapet på månen skyldes at den er mer utsatt for nedslag fra kometer eller meteorer enn jorden. Månen har faktisk hatt atskillig færre nedslag enn jorden, for jorden har større tyngdekraft og kan trekke til seg kometer og meteorer fra større avstand. Men på månen er det ikke noen atmosfære som kan slite vekk kratere, og ingen vulkansk aktivitet eller fjellkjedefoldinger som kan utslette gamle sår. De fleste store kraterene på månen er over 3,8 milliarder år gamle, og ingen kratere overlever så lenge på jorden.
En annen sak er at små meteorer er farlige for den som måtte bo på månen, for månen har ikke noen atmosfære. Derfor vil selv veldig små meteorer kunne gjøre skade for en månemann. På jorden vil de bare vil lede til fyrverkeri, folk som våkner, hus som rister og journalister som dummer seg ut.
Jeg takker Roar Larsen og Christian Rekkedal for tips.
25. mai 1998
Den polske hytteeieren ble en smule overrasket da stålbroen var søkk borte. Tyvene hadde sveiset broen fra hverandre og fraktet den bort i biter.
Kan man sveise en ting fra hverandre? For å sitere tipser Jostein Røyset:
For meg så er denne uttalelsen omtrent like logisk som "separer smør, mjølk og sukker til ei jevn blanding".
Antakelig er det brukt en skjærebrenner, som på tysk kalles "Schweissbrenner". Det er derfor grunn til å tro at meldingen stammer fra en tysk kilde.
Også Dagbladet viser at det tyske språket kan være vanskelig. I en artikkel 13. juni 1998 fortelles at Jostein Gaarder har overtatt for Wenche Myhre som den mest kjente norske kjendis i Tyskland. Det gjør avisen på denne måten:
Sorry, Wenche Myhre. Det er ikke lenger "Die Wenche" som er tingen i Tyskland. Nå er det "Die Jostein" for alle penga.
Jeg takker Jostein Røyset og Alexander Kristiansen for tips.
25. mai 1998
Høres ikke dette fantastisk ut? Nå påpeker dessverre avisen at diamanten er utilgjengelig, fordi den er så langt unna. Desuten er det varmt der, ca. 12.000°C. Men hvordan kan en slik diamant oppstå? VG forklarer:
Diamanten er nemlig siste en utbrent, innskrumpet stjerne, en såkalt "hvit dverg". Brenselen er brukt opp, så nå består "dvergen" av karbon og oskygen. Presses tilstrekkelig sammen dannes diamanter. ... Den sammensunkne stjernen er så tung, at en kubikkcentimeter veier flere tonn
Tanken bak dette sitatet er fornuftig, men det er ingen innskrumpede stjerner som består av bare karbon. Selv ved slutten av sitt liv inneholder stjernene mye hydrogen, i tillegg til store mengder oskygen, eh - oksygen og tyngre stoffer som bl.a. silisium.
Hvis det skulle skje at stjernen en eller gang i fremtiden skulle miste sin enorme tetthet (kan noen forklare meg hvordan?) kan det kanskje tenkes at det stedvis kan oppstå diamanter, til og med store diamanter. Men det er helt sikkert ingen diamant der i dag, og sjansen for at det skal dannes helt andre stoffer er absolutt overhengende, for å si det mildt. Kanskje vil fremtidens skattesøkere bare finne tørris (CO2), tørrgass (CH4), slipemiddel (SiC) og blyanter (grafitt).
VG refererer til Berlingske Tidende som refererer til en dansk professor som kilde til denne påstanden, men det spørs om ikke polering gjennom en to-tre journalistiske ledd har øket sensasjonsnivået i meldingen betraktelig. Oppslaget minner nemlig påfallende mye om meldingen fra et par år tilbake om at det var funnet en sky i universet med så mye alkohol at man kunne legge hele jorden på sprit. Det man glemte å fortelle var at skyen var så tynn, og alkoholkonsentrasjonen så lav, at man omtrent måtte inhalere et helt lavtrykksområde før man så en eneste liten lyserød minielefant.
Jeg takker Jostein Røyset for tipset.
20. mai, 1998
Fordi tablettene inneholder alginat er det sannsynlig at de binder metallioner. Ikke bare tungmetaller, faktisk de aller fleste metallioner, bortsett fra lettløselige som natrium og kalium. Det er heller ingen grunn til at alginat skal binde kvikksølvioner bedre enn f. eks. kalsium og sink. Så hvis du spiser nok alginat til å unngå kvikksølvforurensning, så mister du mange andre ioner også. Bl.a.:
19. mai, 1998
Anmeldelsen inkluderte to setninger som var presentert slik at jeg oppfattet dem som direkte sitater fra boken. Den ene viste seg å ikke ha noe verken med boka eller forfatteren å gjøre, det var en formulering laget av anmelderen. Den andre setningen var et synspunkt forfatteren hadde referert, men sitert av anmelderen slik at det stod fram som forfatterens mening.
Det er absolutt min mening at det som kom fram i anmeldelsen i Vårt Blad bør sprøytvarsles, og jeg planlegger å gjøre det på nytt, nå med riktig adresse. Men det var en feil av meg å forutsette, uten å kontrollere det, at anmeldelsen gav et riktig bilde av Ruth Schukallas bok. Dette beklager jeg, og jeg lover å ta lærdom av det. Og jeg takker Ruth Schukalla som gjorde meg oppmerksom på feilene.
18. mai, 1998
I Sundt-stallen inngår også en Jaguar XY 220, tre bobler - hvorav en med porschemotor, en BMW Z3 cabriolet med 320 hester og en TVR Griffith to-seter med 340 000 hester - for å nevne noen.
Med dagens bilavgifter, som bl.a. baserer seg på motorytelse, må det siste bilen være en formidabel inntektskilde for staten. Også i form av bøteinntekter. Det er grunn til å anta at følgende klassiske uttalelse gjelder for kjøp av en toseter med 340 000 hester:
"Man kjøper ikke en slik bil for å holde fartsgrensen."
Jeg takker Kristian Tjessem for tips.
15. mai, 1998
Men kanskje det bør stilles visse krav til journalisten? På tre forskjellige steder i reportasjen forteller journalisten at Manning faktisk er i stand til å påvirke celler under vitenskapelig kontrollerte betingelser:
Jeg oppdaget at jeg kunne påvirke planter. Jeg kunne drepe kreftceller i et reagensrør.
Dette fikk vitenskapsfolk til å interessere seg for meg, og i tre år deltok jeg i en rekke forsøk. Gjennom disse oppdaget jeg at jeg kunne påvirke menneskelige celler i et reagensrør.
"Nei, nei", bedyrer Matthew Manning, som har healet både dyr og småbarn, frø i reagensglass (slik at de vokste fortere), og altså drept kreftceller med tankens kraft.
Nå skal det påpekes at journalisten faktisk viser litt distanse til det hele ("i følge ham selv", "kanskje det handler mest om tro?" etc.), og aldeles ikke gir inntrykk av å stole blindt på alt som ble påstått. Likevel, det som journalisten her refererer er ganske sensasjonelle påstander. Ikke bare bryter de med alt vitenskapen tror og vet, påstandene forteller også kreftsyke at de har mulighet for å bli kvitt sin kreftsykdom hvis de finner den rette healer. Det må være et problem å referere til slike påstander gang på gang, til og med skinn av vitenskapelighet, uten å gjøre noe for å undersøke påstandenes holdbarhet.
En slik undersøkelse ville i så fall ha hevet artikkelen fra ryktespredning til journalistikk. Og den ville vist at Manning ikke har gjort noe overnaturlig som vitenskapen kan godta som bevis.
Jeg takker Leiv Hodne for tips.
14. mai, 1998
Men se hva Vi Menn skriver om ekvator:
Du trenger ikke vite at den er 40 076 640 km lang...
Det er jeg helt enig i.
Jeg takker Arnt M. Ystenes for tips.
12. mai, 1998
Denne gangen er det ordet "atomavfall" som er resirkulert til en ny betydning. Ordet brukes om avfall fra kjernereaktorer, det henspeiler på noe som er ekstremt radioaktivt og deponering av dette er nok det politisk mest betente problemet i forbindelse med kjernekraft. Når noe som kan omtales som "atomavfall" brukes til våpen høres det utvilsomt skremmende ut:
Atom-ammunisjon tillatt i Norge: Nato-styrker kan bruke ammunisjon laget av atomavfall ved et eventuelt forsvar av Norge.
Nå er ikke atomammunisjon det samme som ammunisjon for atomvåpen, men det er en mulighet for misforståelse man bare må utnytte. Videre står det:
Ammunisjonen det er snakk om er en panserbrytende granat som brukes av stridsvogner og fly mot fiendtlige panserstyrker. Granatene har en kjerne av utarmet eller brukt uran, som forvandles til uranstøv ved detonasjon.
Det er her ikke snakk om atomavfall i den vanlige betydningen av ordet. Dette er ubrukt uran, hvor man har fjernet den mest radioaktive delen, 235U, slik at man står igjen med temmelig ren 238U. Isotopen 235U er "fisjonerbar", og kan brukes i tradisjonelle kjernekraftverk og atombomber. Naturlig uran har for lite av denne isotopen, men gjennom en komplisert og ressurskrevende separasjonsprosess skilles såkalt "enriched" uran - med mye 235U - fra "depleated" uran med nesten bare 238U. Å kalle dette siste for "brukt" eller "utarmet" uran er like misvisende som å kalle hvetekli for "brukt" eller "utarmet" hvete.
Har man først klart å skape det inntrykk at det er "nesten atomkraft" man holder på med er det lett å lage flere misforståelser:
Stridshodet og uranstøvet utvikler en ekstrem slagkraft og hete som gjør at mannskaper om bord i fiendtlig panser omkommer av splint- og forbrenningsskader.
Poenget er at uran er tyngre enn bly, nesten dobbelt så tungt. Når "kraften" (riktigere: impulsen eller bevegelsesenergien) er proporsjonal med vekten, betyr det at "kraften" blir tilsvarende større enn for andre prosjektiler med samme hastighet og volum. Det er helt feil når det påstås at det et "uranstøvet" som dannes "under detonasjonen" som er årsaken til disse effektene, med formuleringen er utvilsomt effektiv i en overflatisk retorikk.
Derimot er det riktig som oppslaget påpeker at uran er kjemisk giftig, og derfor et helseproblem. Det er også riktig at 238U er radioaktivt med en halveringstid på 4,5 milliarder år. Litt unøyaktig er det riktignok når Nettavisen skriver at radioaktiviteten "varer i 4,5 milliarder år", den som vet hva "halveringstid" betyr, vet at det varer lenger enn som så.
Men å opphøye denne radioaktiviteten til et alvorlig problem er meget tendensiøst. Faktisk er det slik at stoffet er mindre farlig jo lengre halveringstiden er (strålingsintensiteten blir tilsvarende mindre). Det kan nevnes at kalium, ett helt nødvendig mineral i kosten og særlig utbredt i vegetabilsk føde, faktisk inneholder 0,1 promille av en isotop med halveringstid på drøyt 1 milliard år. Det kan også nevnes at vanlige gråstein inneholder et par gram uran pr. tonn, så har du kjøpt et lass singel til innkjørselen så har du fått både 238U og 235U med på kjøpet.
Jeg takker Gaute Svenningsen for tips.
Meldingen er også funnet i en rekke andre medier, i alle fall NRK Dagsnytt, NRK teletekst og Aftenposten, stort sett med akkurat samme ordlyd. Det er litt uflaks for Nettavisen at det var her det første tipset kom, men det bør også påpekes at de for egen regning hadde gjort noen justeringer av teksten som ikke forbedret den.
10. mai, 1998
NRK1 11. mai, 1998 presenterer et amerikansk dokumentarprogram som tar opp dette problemet. Det er sjelden man ser så mye kunnskapsløshet og ukritisk journalistikk servert i et program av denne typen. Viktigste problem var en nesten gjennomført sammenblanding av de kjemiske effektene av uran, og de påståtte effekter av radioaktiviteten av stoffet.
Eksempelvis viste filmen hvordan uranstøvet fra missilet ble spredd etter et treff, og en person med tilknytning til det amerikanske forsvaret beskrev støvet som "contamination". Dette ble oversatt med "radioaktivitet". Riktignok brukes begrepet "radioactive contamination" om spredning av radioaktivt materiale, men det var ingen ting i reportasjen som bekreftet at det var i denne sammenhengen ordet ble brukt. Oversettelsen var det derfor i det minste uetterrettelig.
Reportasjen fokuserte videre på soldater som hadde fått splinter av 238U inne i kroppen, og hvordan det radioaktive uranet dermed ville komme over i blodbanene og til beinet hvor de kunne gi beinkreft. Derfra gikk man direkte over til et påstand om at mange av soldatene hadde blitt syke. Men de observerte symptomene var alle opplagt relatert til uranets kjemiske giftighet og hadde ingen ting med radioaktiviteten å gjøre.
Den største blemmen ble gjort da man begynte å diskutere mulighet for genskader. Når uran har en halveringstid på 4,5 milliard år (ikke 4,5 millioner år som det stod i oversettelsen) så må forurensningen få betydning for kommende generasjoner. Som en konsekvens av dette (!) reiste man spørsmålet om uranet kunne få betydning for den eksponertes arvemateriale, og problemet ble aktualisert ved å henvise til mannlige soldater som etter Golf-krigen hadde fått barn med store medfødte skader.
Som en bekreftelse på at dette var en reell fare ble det henvist til en forsker som har studert effekt av uran på mus, og funnet ut at uranet kan vandre over fra moren til barnet gjennom morkaken. Det ble påpekt at dette bare kunne observeres med urandoser langt større enn det som noen av soldatene hadde fått i seg, men det ble ikke påpekt at dette resultatet overhode ikke har noe som helst med genetiske skader å gjøre. Hvordan skulle dette resultatet kunne forklare at mannlige soldater fikk barn med misdannelser, menn har jo ikke morkaker?
Til slutt i filmen ble det henvist til et besøk i Irak, som var gjort for få bekreftet at uranet hadde påført soldater og lokalbefolkning alvorlige helseskader. Her ble det vist en naivitet som ville fått selv 70-årenes Mao- Hoxha- og Pol Pot-dyrkere til å stille spørsmål. Jeg har sett UFO-reportasjer som har vært mer overbevisende enn denne sekvensen.
For å kunne forklare mer om overskriften, må man gå litt i dybden. Ved forbrenning av kullholdige stoffer, til disse hører kull, olje, gass, men også biomasse som ved, torv og halm, oppstår kulldioksyd (CO3).
Denne usynlige gassen er sammen med andre sporgasser bestanddeler i ozonlaget. Ozonlaget beskytter, hhv. sørger for at størstedelen av solstrålingen til jorden, som igjen blir reflektert tilbake til rommet. CO2 reflekterer bl.a. disse langbølgede solstrålene, slik at de nedre luftlagene og jordoverflaten holder en gjennomsnittlig temperatur på 15 grader C og på den måten gjør jorden beboelig (naturlig drivhuseffekt).
Olje og gass som fosile brennstoffer har hatt kullstoffene bundet til seg i millioner av år, og inngår således ikke i kretsløpet, men blir når store mengder avgitt til atmosfæren. Dette blir imidlertid, i motsetning til ved, ikke tilført noe kretsløp - fordi bare ved er et fornybart råstoff.
Det er mye rart språklig i denne reklamen, jeg var nesten fristet til å prøve å rette det opp. Men da kunne jeg blitt beskyldt for å ha skapt selv de største logiske misforståelsene. Så ta det hjelpeløse språket som en utfordring og du finner nok selv den hjelpeløse logikken. Her er det mye å ta av.
5. mai, 1998
Reklamen er finnes ikke lenger på nettet.
30. juni 1998
Gjengivelse av saker er OK forutsatt referanse til "Sprøytvarsleren" eller internett-adressen, samt at jeg får melding om hvor det brukes.
Gjengivelse av større deler av innholdet samlet må forelegges meg først.
Ingen feil er for liten til å bli korrigert, men jeg forbeholder meg retten til å være uenig.
Gjengivelse av saker er OK forutsatt referanse til "Sprøytvarsleren" eller internett-adressen, samt at jeg får melding om hvor det brukes.
Gjengivelse av større deler av innholdet samlet må forelegges meg først.
Ingen feil er for liten til å bli korrigert, men jeg forbeholder meg retten til å være uenig.
| Min hjemmeside | ystenes@kjemi.unit.no |