source: http://www.chembio.ntnu.no/users/ystenes/sproyt/arkiv/mars_01.htm | Ansvarlig: Martin Ystenes © |
Sprøytvarslerens
arkiv, |
Påstår Adresseavisens "Bilpluss". Men hvis bilene skal være fri for metaller, hvordan skal man da få laget strømledninger, kulelager, batterier, sigarett-tennere og forbrenningskammer, for ikke å snakke om selve bilene? OK, det siste kan man for en stor del lage ved hjelp av plast, men spesielt er jeg spent på hvordan man skal løse problemet med batteriet.
VG antydet en litt mykere holdning fra EU da de 4. januar skrev at Et nytt EU-direktiv slår fast at fra 2003 skal ingen nye biler inneholde kvikksølv eller andre tungmetaller. Følgelig er det i det minste mulig å lage karosseri og felger i lettmetall. Likelydende tekst stod i Stavanger Aftenblad 15. januar.
På den annen side viser ikke denne formuleringen den helt store forståelsen, selv om den er riktig nok:
Kvikksølv brytes ikke ned i naturen.
Men i atomkraftverk kan kvikksølvet brytes ned, så la oss få flere av dem.
Jeg takker Beate Ystenes, Jostein Røyset og Sigve Bø for tips.
30. mars 2001.
Forskere mener at uvær og stigende havnivåer skyldes hull i det beskyttende ozonlaget og andre miljøskader, som i sin tur fører til en oppvarming av atmosfæren rundt jorda. Den såkalte drivhuseffekten. Hullene i ozonlaget skyldes stadig større utslipp av karbon dioksid og andre forurensende gasser.
Ozonhullet skyldes ozonødeleggende gasser (særlig KFK, klorfluorkarboner), og gjør at mer UV-stråling slipper gjennom atmosfæren. Drivhuseffekten skyldes gasser som absorberer varmestråling fra jordens overflate, og gir jorden et behagelig klima. Utslipp av gasser som absorberer varmestråling, særlig CO2 og metan, bidrar til å øke drivhuseffekten, og gir en temperaturøkning av usikker størrelse. Selv om disse to fenomenene til en viss grad påvirker hverandre, og selv om det finnes gasser som både påvirker drivhuseffekten og virker ozonnedbrytende, så er de i det alt vesentlige uavhenige fenomener med ulik årsak og ulik virkning.
Jeg takker Ellen Viste for tips.
29. mars 2001.
I løpet av det neste året vil 80 prosent av internett-selskapene i Silicon Valley i USA gå konkurs, mener konsulentselskap. Det er konsulentselskapet Rosen Consulting som spår dette. Det betyr at rundt 30.000 jobber i "silikat-dalen" i den amerikanske delstaten.
Silikat er stort sett stein, så som feltspat, glimmer, hornblende, pyroxen, olivin, epidot, stilbitt, granat, beryll, turmalin, kyanitt.... Dette er mineraler som utgjør hoveddelen av nesten alle bergarter, eneste viktige unntak er karbonatbergarter som kalkstein og marmor. Silikater er betegnelsen for stoffer hvor grunnstoffet silisium er bundet til oksygen, og hvor det inngår andre metaller - aluminium, jern, magnesium etc. Tar man med kvarts - som strengt tatt ikke er et silikat, men rent silisiumdioksid - så utgjør silikatene langt over 90% av jordskorpen.
Samme formulering dukket opp på NRK sine nyhetssider og hos Aftenposten. Kilden er den samme i alle tilfellene, nemlig NTB.
Jeg takker Morten Sickel og en som vil være anonym for tips.
29. mars 2001.
Skriver VG. Betyr det at hvis vår samlende arbeidskraft var 100 ganger høyere enn oljefondet, da kunne vi slutte å jobbe? Eller hvis vår arbeidskraft var like stor som oljefondet, da ville oljefondet bli borte om vi reduserte arbeidsinnsatsen med 1%?
Jeg takker Kolbjørn Hansen, Mads Hansen og Morten Skaug for raske tips og gode kommentarer.
28. mars 2001.
Skriver Nettavisen når de formidler en ny oppfinnelse. Merk at jeg bruker begrepet "formidle" litt løselig, her. Jeg skulle gjerne sett at logikken hadde vært litt klarere.
Skjønt de skal ha ros for å ha skrevet "silisium" og ikke "silikon".
Jeg takker Pål Songe for tips.
28. mars 2001.
Nordpolen kan smelte, Golfstrømmen kan snu og nedsmeltingen av grønlandsisen kan medføre at havet stiger 6-7 meter relativt raskt.
Stort sett har forskerne forlatt scenariet om at Golfstrømmen kan snu, men det er antatt at Grønlandsisen etter hvert vil kunne smelte. Men dette + smelting av isen i Nord-Kanada, vil "bare" gi ca. 3 meter havnivåstigning, og det vil ikke kunne skje raskt. Antakelig blander Gulowen påstanden sammen med det mest dramatiske scenariet hvor det Vest-Antarktiske isskjold kollapser over relativt kort tid. Det vil kunne gi 6-7 meter havnivåstigning. Få mener det vil skje på under 1000 år, men det er det mest dramatiske, vitenskapelig plausible scenariet.
28. mars 2001.
Nettavisen skrev 5. mars dinosauren trolig var en liten kjøtteter eller en flyvende reptil. De flyvende reptilene (flyveøglene, pterosaurene) var ikke dinosaurer.
Bergens Tidende formidler 15. mars en gammel myte: Alt liv blir drept når rotenon slippes ut i et vassdrag.
Aftenposten påstår 15. mars at det var apene som først utviklet fargesyn: Ifølge vitenskapsfolk er denne egenskapen enestående for mennesker og aper, mens andre dyrearter ikke har fargesyn. Fugl og fisk regnes visst ikke som dyr...
Nettavisen forteller 16. mars om en politihund som gikk berserk: I stedet gikk den tyske fårehunden løs på setene. Hva er en tysk fårehund? Kan det tenkes at det var schæfer (engelsk: German sheperd) det var ment?
Hamar Arbeiderblad og Dagbladet, 17. mars: Maur, sirisser og skorpioner. Bakt og dyppet i sjokolade. Det er siste nytt på delikatessemarkedet i London. Småsultne engelskmenn sier ikke nei til den eksotiske snackvarianten som sies å være rik på protein og fattig på fett. Billene er sunne rett og slett! Det høres ut som om oversetteren ikke har forstått at ordet "bugs" også brukes i en litt mer indirekte betydning enn "biller". Jeg tviler på at journalisten får mange med seg på å kalle skorpioner for biller.
Nettavisen skrev 18. mars om "monsterrotter": En politimann ble tilkalt for å få slutt på gateslåsskampen mellom en katt og en gigantisk rotte. --- De nederlandske fotgjengerne tok ikke sjansen på å skille de to slåsskjempene fordi rotten målte hele 20 centimeter fra snute til hale. Originalen antyder at den var 12 tommer, og en kilde antyder at gjennomsnittlig lengde er ca. 40 cm for "Rattus norvegicus." Nesten halvparten av dette skulle være en hale. Likevel er det vanskelig å kalle en rotte på 20 cm - selv om dette skulle være uten hale - for en "monsterrotte".
Dagbladet 21. mars og Bergens Tidende 22. mars: Landbruksdepartementet frykter at flokken, som er importert fra Belgia, bærer et virus i slekt med BSE. Skyldes BSE et virus, nå?
Adresseasvisen, 23 mars: ...hvis man kutter ut karbohydratene og dermed senker blodsukkernivået, vil dette gjøre at bukspyttkjertelen produserer mindre insulin. Når kroppen får mindre insulin å tære på, blir den tvunget til å gå løs på fettet for å få energi og dermed går vekten ned. Tærer du på insulinet ditt når du er sulten?
Men kanskje dette er den mest problematiske, fordi det kommer fra et Paleontologisk museum i Oslo:
Bløtdyr som maneter og mark finnes sammen med svamper, pigghuder og en rekke skalldyr, bl.a. leddyr.
Verken maneter og mark er bløtdyr, og langt fra alle leddyr er skalldyr. Snegler og skjell er bløtdyr. Maneter er polyppdyr, mens leddormer, flatormer og rundormer er egne grupper og har ikke noe med bløtdyr å gjøre. Leddyr er den rekken som blant annet inkluderer insekter og edderkoppdyr, og underrekken krepsdyr - hvor man altså finner skalldyrene. Det ser ut til at man har tenkt på "dyr med bare bløtdeler" og "dyr med skall", og ikke tenkt på at bløtdyr og skalldyr betegner helt spesifikke dyrerekker. Det blir omtrent som da en annonse omtalte maur og mus som "krypdyr".
Og dessuten hadde vi den nokså merkelige meldingen i Dagbladet 7. mars om en mulig dødssopp som kan ha oppstått på Mir:
Men nå har russiske romforskere begynt å tenke på organismene som romstasjonen huser. For over ti år siden oppdaget en mikrobiolog de første av mange «agressive» sopper som har tilhold på Mir. Bak kontrollpaneler og i luftanlegget lurer lumske organismer. Forskeren Yuri Karash frykter at de kan ha mutert til nye og farlige livsformer, melder Sky News. Etter 15 år i rommet har Mir vært den reneste boltreplass for organismer usynlige for menneskeøyet. Spørsmålet om hvordan disse vil reagere på metaller og plast, plager russerne. Noen kritisk vurdering av denne meldingen så jeg aldri. Det kan jo skyldes at de som gjorde en kritisk vurdering kom til at det ikke var noe å skrive om. Så det sluttet de med...
Jeg takker Stina Kristofa Wedoe, Jon Kongsvold, Reidar Helgesen, Einar Andresen, Knut Albert Solem, Jostein Røyset, Ole Henning Andersen og Jørn Andersen (fem ganger) for tips.
Lars Erik Stokka, Christian Berg, Knut-Sverre Horn, Gunnar Løfsgård, Jørgen Selfors, Leiv Rygg, Eirik Blakstad, Jo Inge Fjellstad, Christian Naess, Helge Aarøen, Georg Thommesen, Erik Faarlund, Olav Garstad og Tore Martin Hagen har protestert og påpeker at selv om knølhvalen ikke er en fisk så spiser den fisk.
Men er ikke knølhvalen en bardehval, og spiser bardehvaler fisk? Gunnar Barstad avklarer dette med et sitat fra "Verdens Dyr" bind 2 s 71: Vågehval og knølhval lever først og fremst av fisk på den nordlige halvkule, og av krill på den sørlige. Rune Aasgaard spør om ikke det er slik at hvalens pustekanal og spisekanal er adskilt. Jørn Andersen avklarer dette med følgende sitat fra "Norges Dyr": Det er ingen forbindelse mellom hvalenes luftveier og munnhulen slik som hos landpattedyrene, da strupehodet har en forlenget brusktut, som stikker opp i nesegangen. Hvalene kan derfor trygt innta sitt måltid uten å risikere å få mat eller vann i "vrangen".
Ergo er det klart. Knølhvalens ånde lukter ikke gammel fisk, selv om den spiser fisk.
Kjell Johannessen påpeker at tysk fårehund er et akseptabelt navn for schæfer, om enn "meget konservativt". Jeg vil likevel fastholde sprøytvarslingen, for jeg er overbevist om at ingen norsk journalist (kanskje bortsett fra en eller annen kulturjournalist?) ville kalt hunden "tysk fårehund" om han/hun hadde visst at det var det samme som en schæfer.
Dermed er det greitt å følge opp med sprøytvarsling av følgende historie fra NTB, 9. april:
Delfin kvalt av blekksprut ---- delfin gjorde sine siste krampetrekninger på en strand i Hellas etter å ha satt middagsmaten fast i halsen.
Historien ble i det minste funnet i Bergens Tidende.
Jeg takker Per B. Lilje og Jakob Meling for tips.
27. - 29. mars og 17. april 2001.
Ifølge Aftenposten står det amerikanske jagerflyet Joint Street Fighter, som ennå ikke er ferdig prosjektert, øverst på ønskelisten.
Aftenposten selv skriver om "Joint Strike Fighter", som er navnet på et jagerfly, og ikke på et dataspill...
Jeg takker Jon Rakvaag for tips.
Paal Steinar Berg forteller at det også finnes et dataspill som heter Joint Strike Fighter.
27. mars 2001.
Riktig svar her er månen
Pluto
Faktisk vår egen måne
Saturn
Uranus
Jupiter
Saturn
Nei, det er alt for varmt der til det
Ja, planeten har et klima som ligner på jordens
Ja, hele Mars er dekt av is
Månen
Jorden
Solen
I tre spørsmål bli Månen omtalt som en planet, i ett er også Sola en planet. I spørsmål 12 er det oppgitt tre planeter som alle har mer enn 13 måner (Saturn har visst kommet opp i 30 nå...), og i 15. antydes det Mars har et klima som ligner på jordens. Også et par andre spørsmål hadde unøyaktigheter som dog får passere her.
Jeg takker Leiv Hodne, Tore Aursand og Stein Langorgen for tips.
27. mars 2001.
Alger blomstrer raskt i vann med høyt nitratinnhold. Høye konsentrasjoner av stoffet skyldes store fosfatutslipp, som fører til en ubalansert sammensetning av næringssalter i vannet.
En ting er sikkert: Utslipp av fosfat er ikke årsak til at det blir mye nitrat i vannet. Derimot kan det føre til at det blir mye fosfat i vannet.
Det egentlige navnet på algen som nå er oppdaget i Agder er "Chattonella aff. verruculosa". En slik alge er 10-40 mm lang og 12-15 mm bred.
Det var noen store alger! Kanskje det skulle ha vært mikrometer og ikke millimeter?
Jeg takker Sigve Bø og Gunnar Pedersen for tips.
26. mars 2001.
Marcelo Perez fra Filippinene hadde vært mentalt syk i fem år. Nylig tok han seg en klatretur i en høyspentmast og kom i kontakt med en kabel. Den sendte et støt på 69 millioner volt gjennom kroppen hans, skriver Philippines Daily Inquirer.
Det er kraftig høyspent de har i Filippinene! Eller kunnskapsløse journalister - der også?
Jeg takker Stian Søiland for tips.
26. mars 2001.
Dvergstjernene er bare litt større enn Jorden og er derfor vanskelige observerbare. Hvis slike objekter er spredt jevnt i glorien kan de utgjøre alt fra 3 til 35 prosent av den mørke massen.
Jeg vet ikke om noe helgener som har hatt dvergstjerner i glorien sin, ei heller St. Melkevei. Derimot har Melkeveien en "halo", et kuleformet område som omgir sprialen av lyssterke stjerner som utgjør mesteparten av den synlige Melkeveien. At "halo" også brukes om glorielignede fenomener - så som ringer rundt månen eller Sola - er nok bakgrunn for den forsøksvise oversettelsen av Melkeveiens halo til Melkeveiens glorie.
Jeg takker Einar Andresen for tips.
23. mars 2001.
Originalen fra CNN: Flight controllers will command a series of three rocket firings to bring the station down in the ocean halfway between New Zealand and Chile.
Hva skjer egentlig i CNN Norge? Det originalen forteller er at kontrollere som styrer flukten vil la Mirs rakettmotorer brenne tre ganger.
Ellers ble jo denne søt: Rakettene som skal sørge for Mirs død, er plassert på det russiske lastefartøyet Progress, som koblet seg opp til romstasjonen i januar. --- Skulle ikke lasteromskipet greie å fyre lenge nok...
En ny søt oversettelse kom 22. mars, da CNN Norge skrev:
Mirs hovedcomputer styrer romstasjonens høydekontrollsystem, som måtte aktiveres for å justere stasjonens vinkel.
Hvorfor skal høydekontrollen justere "stasjonens vinkel"? Originalen skriver dette:
Mir's primary computer includes its attitude control system, which had to be activated to align the station.
Aha, det er ordene altitude og attitude som så så like ut...
21. mars skriver CNN Norge at Mir veier 150 tonn, eller 136078 kg. Hvordan denne tullete omregningen ha oppstått? Jo, man har tatt tallene direkte fra originalen. Kanskje kan man forstå at man ikke umiddelbart tenker på at et amerikansk "short ton" (ca. 907 kg) ikke er det samme som et det tonnet man bruker i Norge. Men jeg lurer på hvor mange skrivende mennesker i Norge som ikke vet at et tonn er 1000 kg, og hvor stor andel av dem som er ansatt som oversettere i CNN Norge?
Jeg takker Gotmar Rustad, Bent Christian Samuelsen og Tommy Gravdahl for tips.
19. og 27. mars 2001.
I dette brevet kjem dei mellom anna til å vise til to ferske forskningsrapportar frå Tyskland og England. Felles for rapportane er at dei trekkjer stadig klarare samanhengar mellom stråling og kreft. Spesielt er risikoen stor for at barn kan få blodkreft. Dette blir forklara mellom anna med at straumpartiklar fylgjer lufta som blir pusta inn.
Hva straumpartiklar er, lurer jeg på.
Ellers er det å påpeke at en samlet konklusjon fra meget omfattende forskning de siste årene har vist at risikoen for barneleukemi på grunn av kraftlinjer er meget liten, mest sannsynlig er den lik null. en øvre grense for den restusikkeheten som gjenstår er at 5 av over 10.000 barnekrefttilfeller som oppstår i Norge hvert århundre kan skyldes kraftlinjer. Men dette er altså kun en restusikkerhet, ikke en kjent risiko.
Det dukket opp en britisk studie som gav et varsko for kort tid siden, men det er opplagt feil å påstå at rapportene trekker en stadig klarere sammenhenger mellom kraftlinjer og kreft. Varskoet fra den engelske rapporten er mye omtalt i media, men var langt mindre dramatisk enn det media ville ha det til. Rapporten overstyrer uansett ikke ved konklusjonene basert alle de andre tildels meget omfattende studiene som tidligere er presentert de siste årene.
Kanskje enda mer beroligende er at den omtalte britiske studien kun antydet en viss risiko for de som bodde rett under linjene. Hvis de nærmeste husene blir 90 meter unna, så har ikke studien noen betydning for det tilfellet Vikabladet omtaler.
Jeg takker Oddbjørn Gjerde og Jostein Røyset for tips og kommentarer.
16. mars 2001.
Det er lett å forklare at man kan gå på glødende kull, kull har nemlig meget lav termisk ledingsevne og lav varmekapasitet. Så snart du har tråkket på kullet, blir det ytterste laget av kullet kjølt ned, og varmetransporten fra resten av kullbiten er så langsom at det ikke skaper noe problem.
Men pass på at det ikke ligger noen steiner mellom kullbitene, da får du vondt. Noen har kanskje vært bort i resturanter hvor man får servert et rått kjøttstykke og en varm stein, og så steker man kjøttet på steinen. Det samme skjer med foten din hvis det ligger en stein mellom kullbitene.
Så det kan vel være grunner til å undersøke hva slags steiner det var snakk om. Steinkull, kanskje?
Jeg takker Nils Fløttre for tips.
16. mars 2001.
Det er isolasjonen i kontaktene som har fått svenskene til å utløse alarmen. Den lille kontakten som settes inn i mobiltelefonen når den skal lades, er så liten at den ikke beskytter ordenlig mot strømsjokk.
Da begynte jeg å lure, hvordan kan en ladespenning på 12 V gi farlig strømsjokk, selv om pluggen er liten? Og de 9 som er godkjent, hvordan ser pluggen på dem ut? Heldigvis hadde Dagbladet lenke til den svenske originalartikkelen - fra Aftonbladet. Her forklares det slik:
Isolationen mellan 230 volt i vägguttaget och den lilla stickkontakten som stoppas in i telefonen är för dålig. Det kan komma ut 230 volt, säger Enqvist.
Problemet ligger altså i en dårlig isolasjon som gjør at det plutselig kan komme 230 V over i den ledningen som går til mobiltelefonen. Dagbladet forteller om dårlig isolasjon som gjør at man kan komme i kontakt med de 12 V som skal være der. Ikke helt imponerende oversettelsesarbeid her, spør du meg.
Jeg takker Karl-Martin Skontorp for tips.
16. mars 2001.
Førsteamanuensis Arnt Inge Vistnes ved Fysisk institutt ved Universitetet i Oslo har gjennom flere år forsket på elektromagnetisk stråling. Han er verken særlig imponert eller overrasket over resultatet av undersøkelsen. Reaksjonen i mediene på denne undersøkelsen er veldig typisk. Det blir slått opp hver gang, enten det viser en effekt eller det motsatte, sier Vistnes.
Når ulike undersøkelser gjennom flere år stadig slår hverandres konklusjoner i hjel, kan det tenkes da at vi aldri vil få vite noe med sikkerhet? Jo, det er riktig. Vi har kjørt forskningsopplegg basert på modellsystemer med planter og fisker, og hele tiden har vi fått svaret: God dag, mann økseskaft. Personlig vurderer jeg å hoppe av hele forskningsfeltet fordi vi stadig stanger hodet i veggen, sier Vistnes.
Stavanger Aftenblad har her gitt en interessnt diskusjon rundt problemet kraftlinjer og kreft, og den siste britiske undesøkelsen som er så mye omtalt i media. Det helt uvanlige, og imponerende, er kommentarene av forskeren, som rommer en frustrasjon som mange i lignende situasjon føler: Hvorfor skal man bruke så mye krefter på et problem hvor det man finner er så lite at man aldri kan si noe. Den usagte fortsettelsen på utbruddet kunne ha vært: Er det virkelig advokater, aktivister og kunnskapsløse og populistiske politikere som skal bestemme hva man skal forske på?
Glimrende jobb, Jone Østebø. Arnt Inge Vistnes har forhåpentligvis vist vei for andre. Kanskje bør flere av oss forskere slutte å la oss dupere av aktivister, og i stedet tørre å si hva vi virkelig mener. Mange er rede til å ta imot motargumenter, hvis de bare får dem.
Jeg takker Einar Andresen for tips.
15. mars 2001.
Børge Brende i VG, 13. mars: Tony Blair har nylig fremlagt et budsjett hvor han bruker titalls millioner på skattelettelser. I Frankrike har kommunistene og sosialistene lovet 130 millioner i lettelser. Dette er omtrent på linje med Gerhard Schröder i Tyskland. Jeg tror ikke britene er så imponert over en skattelette på en krone per person...
Dagsavisen, 12. mars: Sju av ti nordmenn har nå skaffet seg mobiltelefon, ifølge tall fra European Mobile Commission, EMC. Dette er en klar stigning fra 1999, da om lag hver sjette nordmann disponerte en mobiltelefon.
Dagsavisen, 13. mars: Hver sjuende nordmann har mobiltelefon, ifølge tall fra European Mobile Commission, EMC. Dette er en klar stigning fra 1999, da om lag hver sjette nordmann disponerte en mobiltelefon.
Digi.no, 14. mars: Med sitt priskutt reduserer Telenor NextGenTels prisfordel fra en åttendel til litt under en fjerdedel
Også fra Digi.no, samme dag: Husk på at prisene faller med én prosent hver dag. Det betyr at en PC til 10.000 kroner etter ett år kun vil koste 255 kroner. Kan det være en liten overdrivelse ute og går her?
Nettavisen, 15. mars: Tallet på omkomne i sivile flyulykker steg med hele 25 prosent fra i fjor til året før.
Mer fra Nettavisen, 15. mars: Ericsson er i dag bare verdt en firedel av det det var mandag morgen. --- Siden mandag har 25 prosent av telekomkjempens børsverdi regelrett forsvunnet.
Jeg takker Knut-Sverre Horn, Jørn Andersen, Erik Spjelkavik, Ketil Johannessen, Gjermund Lien, Ove Fosså og Lars H. Dolmen for tips.
15. mars 2001.
Står det i en internettreklame fra Mitsubishi Motors. Garantien er imponerende, bilene har til og med mikroprosessorer som tåler overgangen til år 3000! Internettsiden ble for øvrig oppdatert sist gang 27. juni 2000 13:27:34.
Jeg takker Rune Vamraak for tips.
9. mars 2001.
Mange "purister" har protestert på følgende punkt: I og med at århundreskiftet matematisk sett var kl. 0.00 1. januar 2001, så kan formuleringen forsvares da den sist ble endret. Men selvfølgelig er den ikke riktig nå, og forsvaret betinger jo at man anser det sannsynlig at reklamemakeren har tenkt så langt...
Jeg takker Rune Vamraak, Arne Kleppestrand, Leiv Hodne, Gunnar René Øie og Einar Andresen for kommentar.
15. mars 2001.
Russiske menn i ferd med å dø ut
En ting er sikkert, kvinnfolka klarer seg ikke alene. Hvis mannfolka dør ut, forsvinner også kvinnfolka - senest i løpet av en tre-fire generasjoner.
Jeg takker Jørn Andersen for tips.
9. mars 2001.
Hva skal man si, bortsett fra kanskje et "say no more"? Skjønt jeg kjenner et mye brukt fremmedord som passer ypperlig i sakens anledning:
Hæ?
Jeg takker Øyvind Hundal for tips.
8. mars 2001.
Skriver Nettavisen. Det engelske ordet "wrist" betyr håndledd, men det norske ordet "vrist" betyr ankelledd. I foppall skal man skyte med "strak vrist", i håmball er det ulovlig...
Jeg takker Hilde Beate Molvig Kopperud for tips.
7. mars 2001.
Oksygenmolekylene er lavere enn nivået over havflaten.
Med andre ord, høydehuset virker ved å sende oksygenet gjennom en rulle eller presse, slik at oksygenmolekylene blir flatere. At jeg ikke har skjønt det før!
Skjønt man kan jo begynne å lure når man ser slike ord i artikkelen:
eritoproesin
Det riktige er erytropoietin. Fem skrivefeil i ett ord kan kanskje tas som et tegn på at vedkommende som skrev ikke visste så mye om saken. Så kanskje bør man likevel sette et lite spørsmålstegn bak forklaringen med de flate oksygenmolekylene.
Jeg takker Jørn Andersen for tips.
6. mars 2001.
...en økning i medfødte misdannelser i noen av strålingsområdene på opp mot 250 prosent.
Ved å sammenligne dødelighetsstatistikker fra tiåret før og tiåret etter ulykken har man fått beregnet at minst 32.000 mennesker har dødd på grunn av ulykken.
Storparten av de gjenlevende likvidatorene har fått dramatisk redusert helse og livskvalitet. Ti år etter ulykken ble et representativt utvalg av likvidatorer undersøkt, og man fant at rundt en tredjedel hadde såkalte reproduktive forstyrrelser, som blant annet innebar svekket sædkvalitet, økt andel abnorme sædceller og impotensproblemer.
I selve ulykken omkom "bare" 31 personer, mens 156 personer i den første brannsluknings- og redningsstyrken ble invalidisert på grunn av akutt stråling. Flesteparten av dem døde i årene etter.
Alt dette er i beste fall rykter og halvsannheter, mye av det er direkte tøv. Det tar for mye tid å gå inn på alt (igjen), men rapporten fra den internasjonale konferansen One Decade After Chernobyl forteller en helt annen historie. Da er det greitt å vite at denne rapporten er et konsensusdokument, med støtte fra nesten alle deltakerne. Deltakerne var forskere innen fagfeltet, miljøvernministere, helseministere og statsledere fra hele Europa, og mange miljøorganisasjoner.
Men man forstår mye når man leser følgende setning:
Noe av dette og mye annet kan man lese i boka Barn av Tsjernobyl - De menneskelige kostnadene ved verdens verste atomulykke av Adi Roche.
Adi Roche er så absolutt ingen forsker. Hun er en idealist som arbeider for barna i Tsjernobyl, og som mange idealister smører hun tykt på. Svært tykt. Se f. eks. her fra hennes egne sider. Den kanskje mest avslørende påstanden hennes er denne:
The people of Chernobyl were exposed to radiation 300 times greater than that from the Hiroshima bomb.
Nedfallet etter Tsjernbyl var kanskje så mye større enn nedfallet etter Hiroshimabomben. Men mens nedfallet var hele problemet etter Tsjernobyl, så var det den direkte strålingen som var problemet i Hiroshima. Tar man hensyn til det, blir forholdet et helt annet. Det er få mennesker rundt Tsjernobyl som på grunn av nedfallet fikk doser på mer enn et ensifret antall mSv. Rundt Hiroshima var det tusenvis av overlevende som fikk mange hundre mSv.
Merk også påstanden om at 190 tonn radioaktivt materiale ble spredd i luften. Rapporten fra Statens Strålevern antyder at Norge fikk 3% av nedfallet, eller ca. 100g.
Litt merkelig at "Fri Tanke", humanetikernes blad, baserer seg så ensidig på en kilde skrevet av en person med en nærmest religiøs tilnærming til problemet Tsjernobyl.
Jeg takker Jan Haugland og Sigmund Tvermyr for tips og tilsendt artikkel.
6. mars 2001.
Skje-bøyeren Uri Geller lover at han kan lege Michael Jacksons brukne fot på under 10 minutter. Popstjernen stiller som forlover i Gellers bryllup.
Nettavisen forteller en morsom historie om at Uri Geller har lovet å helbrede Michal Jacksons beinbrudd. Men følgende påstand kan lett misforstås:
Geller har skrevet en lang rekke bøker om overnaturlige emner, og fikk sitt definitive gjennombrudd da han bøyde skjeer med tankekraft.
Mange har gjort dette trikset etter Uri Geller, inklusive kjendisen, skeptikeren og tryllekunstneren James Randi. De aller fleste innrømmer da også at det hele er et triks. Hvis Nettavisens setning skal oppfattes på samme måte som setningen "tryllekunstneren trakk en kanin opp av en hatt", så er formuleringen OK. Men hvis de mener at Uri Geller virkelig klarte å bøye skjeene med tankekraft, da er det sprøyt.
Ellers meldte VG 28. februar at Michael Jackson hadde vært gjesteforeleser ved det tradisjonsrike universitetet i Oxford:
Jackson er den mest populære av alle kjendisene som i løpet av universitetets 178 år lange historie har gjesteforelest.
Det tradisjonsrike universitetet i Oxford er langt eldre enn 178 år. Prøv å skrive tallet baklengs, så stemmer det adskillig bedre. Ellers se universitetets egne sider, om hvor lang historie det har (fra 1096, hvis man strekker det langt). Her burde kanskje VGs journalist visst bedre?
Aftenposten følger opp 7. mars med en påstand i samme kategori som Nettavisens skjebøyingspåstand:
[Uri Geller] ble et kjent navn over hele verden på 70-tallet da han fikk metall til å smelte med hendene
Det er lett å smelte metall med hendene, det er bare å velge gallium eller cesium. For meg er det kun et økonomisk spørsmål hvorvidt jeg får det til - pluss at jeg gjerne bør beskytte hendene hvis jeg prøver med cesium. Det finnes eller mange legeringer som har samme egenskaper.
Jeg takker Asbjørn Dyrendal, Jostein Røyset og Trond Erik Vee Aune for tips.
5. og 7. mars 2001.
Skriver Dagbladet.
Britenes fremste vitenskapelige ekspertise slår for første gang fast at det er sammenheng mellom høyspentmaster og kreft. --- ifølge Sunday Times
Skriver Aftenposten.
Britiske forskere har påvist at barn som lever nær høyspentledninger har en høyere risiko for å få blodkreft enn andre barn. --- Resultatet av undersøkelsene vil bli presentert i neste uke, skriver Sunday Times.
Skriver Nettavisen
Flere medier kommer helt sikkert etter. Med en gang: Det er ikke feil å referere en slik nyhet, den har absolutt almennhetens interesse. Det som imidlertid forundrer meg, er den manglende forståelse for hvordan slik forskning fungerer. Se følgende fra Aftenposten:
Sir Richard Doll, epidemologen som påviste sammenhengen mellom røyking og lungekreft på 1960-tallet, vil senere i denne uken gå ut med en offentlig advarsel om at barn i nærheten av kraftledninger har økt risiko for å få blodkreft. --- Undersøkelsen er finansiert av National Radiological Protection Board (NRPB), den britiske regjeringens kontrollorgan for strålefare.
Sir Richard Doll er opplagt en forsker med høy og fortjent status. Men ingen status alene beviser at forskning er riktig. Det er nok på henvise til en annen helt, han som påviste at thalidomid medførte fosterskader og dermed avslørte en av historien største farmasøytiske skandaler. For få år siden ble han skandalisert fordi han i iveren etter å få en ny suksess regelrett fabrikerte nye data. Det er ingen grunn til å mistenke Doll for noe slikt, men det illustrerer hvorfor vitenskapen aldri vil stole på en autoritet - de vil bare høre på argumentene.
At National Radiological Protection Board (NRPB) har finansiert studien og at den er laget for dem, betyr at studien høyst sannsynlig er grundig forberedt. Men NRPB hefter selfølgelig verken for resultatene eller for konklusjonen. Det ville ha vært en skandale om et statlig forvaltningsorgan skulle bestemme utkommet av forskningen, og det ville være et gullfunn for media å oppdage at NRPB skulle overprøve disse konklusjonene. Det er Doll som står bak resultatene, og det er Doll som hefter for dem, og det er Doll sine konklusjoner. Ingen ting mer.
Kanskje enda mer overaskende er den meget selektive hukommelsen som kommer fram i reportasjen:
Sammenhengen ble første gang lagt frem i USA i 1979, og ved inngangen til 1990-tallet konkluderte også flere uavhengige britiske rapporter med at elektromagnetisk stråling kunne være helsefarlig.
Det man glemmer var at ved utgangen av 1990-tallet, nærmere bestemt i 1997-1999, kom det tre meget store rapporter som konkluderte med at det IKKE var en slik risiko. Faktisk var hver av disse studiene basert på flere ganger så store datamengder som de største studiene tidligere. Litt påfallende er at en av disse studiene var basert på tall fra Storbrittannia. Det skal bli interessant å se hvilke nye data Doll et al. kommer med som skal kunne snu på dette. Spesielt når påstandene som kommer nå er så bombastiske (fra Nettavisen):
Vi kommer til å bekrefte at det finnes bevis som indikerer en sammenheng mellom kraftledninger og kreft, sier en av forskerne bak undersøkelsen, professor Colin Blakemore, til avisen.
For øvrig ser også professor Colin Blakemore ut til være en forsker med meget stor erfaring.
Det blir interessant å følge opp denne saken, og se hva som ligger bak. Og det bør påpekes at måten denne er presentert på av mange regnes som uetisk, nemlig å presentere resultater via pressekonferanser, og ikke gjennom vitenskapelige tidsskrift. Først når resultatene har passert gjennom den kvalitetssikringen det er å bli akseptert av et tidsskrift, og først når resultatene er gjort tilgjengelig for andre forskere, kan man begynne å diskutere. Å springe til media med resultatene på den måten, kan fort få forskningsbevilgninger til å se ut som pressestøtte.
Man vet jo at pressen vil kaste seg over den slags, uten å sjekke hva de skyter med eller på.
Det kan jo for såvidt være interessant å se hva Sunday Times selv skriver:
Professor Colin Blakemore, a member of Doll's group, said "The evidence is that there is a slightly elevated risk of cancer near to power lines. We are going to acknowledge that evidence exists indicating an association between power lines and cancer".
En smule mindre dramatisk enn det de norske journalistene fikk det til å bli. Er det hviskelek-syndromet som har slått til her, igjen? Her er det snakk om "evidence" - ikke proof. Det er også snakk om "slightly increased risk" - noe som er en helt annen historie enn den vi fikk presentert for bare få år siden om at det var en fordobling. Det var være greitt å påpeke at en 15% økt risiko vil gi ca. 5 flere leukemitilfelle i Norge hvert århundre. I samme periode vil over 10.000 norske barn få kreft. Dette forteller videre at tallene bak den britiske studien nødvendigvis må være så små at det vil bli stilt spørsmål om konklusjonens validitet.
Jeg takker Ole Henning Andersen, Kjell Ingvaldsen, Trond Erik Havre, Anders Valland, Naustvoll Otte, Frank Solem, Jan Haugland og Anders Jelmert for tipsstorm og Even Flood for tips om originalen.
Nettets kanskje beste forskningsbaserte side som omhandler problemstillingen finner dere her.
5. mars 2001.
En journalist, Christian Haraldsen, har sendt følgende spørsmål, som avkrever en kommentar fra meg: Kunnskapsforlagets ordbok oversetter "evidence" til "bevis i juridisk forstand", mens "proof" blir "bevis i ikke-juridisk forstand". Jeg forstår ikke hvorfor en konklusjon basert på "evidence" skal være svakere enn en basert på "proof" i en vitenskapelig avhandling. Hvis ordene brukes på en spesiell måte innen forskning, bør du poengtere dette av hensyn til oss legfolk.
Svar: Jeg har lest og skrevet så mange publikasjoner innen naturvitenskapen, at jeg vet at definisjonen i Kunnskapsforlagets ordbok ikke er helt god i denne sammenheng. For meg virker det dessuten litt forvirrende å snakke om "bevis i juridisk forstand" i forbindelse med naturvitenskap.
Det finnes mange vitenskapelige artikler hvor "evidence" brukes, og hvor det ikke foreligger mer enn det man kan kalle gode argumenter. "Experimental evidence" betyr normalt ikke mer enn at en hypotese er testet - gjerne med bare en type eksperiment - og at det stemte med forventningene. I slike sammenhenger ville man aldri ha fått lov å bruke begrepet "proof". Er det enda sikrere kan man kanskje bruke begrepet "conclusive evidence", hvilket indikerer at "evidence" i seg selv ikke er "conclusive". Begrepet "proof", noe purister mener man overhodet ikke skal bruke innen naturvitenskapen, angir derimot helt sikre konklusjoner. Ordet "proof" ville jeg ha oversatt det med begrepet "bevis". Men når begrepene "evidence" og "proof" har så forskjellig betydning, så må det bli villedende å også oversette "evidence" med "bevis". En "sterk indikasjon" er mitt forslag.
6. mars 2001.
Dette er den klare meldingen i overskriften i Nettavisen
Skjønt, de er visst ikke så skråsikre likevel, for nede i teksten står det:
I ett av dødsfallene regnes Viagra som sannsynlig dødsårsak, i fire andre er stoffet mulig årsak. Fem av dødsfallene er usikre.
Hva skal man si om overskriften? Dødelig nøyaktig var den i alle fall ikke.
Jeg takker Jone Frafjord for tips.
2. mars 2001.
Slike påstander som denne i Osloposten får meg automatisk til å sperre opp gluggene. Som regel er det nok å lese resten av teksten for å se at dette bare er sprøyt:
Heroin som behandles med radioaktiv stråling blir betydelig giftigere og mer effektfull enn normal heroin. Det har skrupelløse narkotikaprodusenter i øst oppdaget. For å slippe å bestråle heroinen dyrker de opiumsvalmuer i den radioaktive jorden i og omkring den forbudte 30-kilometerssonen rundt atomkraftverket i Tsjernobyl. --- Stefan Holmøn, sjef for Stockholm bypolitis narkotikaenhet, konstaterer at tsjernobylheroinen vil ramme de allerede utsatte misbrukerne med økt kreftrisisko, i tillegg til risikoen for hiv, aids og gulsot.
Hvis du målte strålingsnivået i Tsjernobylområdet, så ville det ikke være så mye høyere enn andre steder. Men det er lite folk der - inklusiv politi. Hvor ellers kan man i fred dyrke opiumvalmuer på et område med fruktbar jord, bortsett fra i Tsjernobyl? Og naturlig nok blir resultatet bedre nå man kan dyrke opiumen i førsteklasses landbruksjord. At man får støtte i media til et rykte om at denne heroinen er sterkere og farligere enn annen heroin, er neppe ugunstig for salget.
En annen sak er at strålingen i denne heroinen neppe vil ha mye å si for de narkomanes overlevelsessjanse. Sett i forhold til effekten av radioativiteten som kreftfremkaller, er dosene brukerne får meget små. Når kreft bruker minst 20 år på å utvikle seg etter bestråling, så er det vel lite sannsynlig at dette vil påvirke dødsstatistikken.
Dessuten: Osloposten forteller at Kripos aldri har hørt om dette (et stoff som har drept 120 personer allerede!) og ingen andre medier ser ut til å bry seg om dette. Et vanlig mønster for avisender.
Kanskje ikke så rart at Osloposten ikke oppgir kilden i denne saken.
Byavisa i Trondheim presenterer samme historie 15. mars.
Jeg takker Jørn Løkken, Knut Solem, Gunnar Rustad, Torgeir Holen, Otte Naustvoll og Snorre Berg for tips.
2. og 15. mars 2001.
Mellom 30 og 80 meteoritt treffer Storbritannia hvert år. Det siste virkelig store sammenstøtet mellom et objekt fra atmosfæren og jorda skjedde i 1908. Sammenstøtet kalles Tunguska-fallet. Gjenstanden traff et område i Sibir og utryddet 2500 kvadratkilometer skog.
Jeg var ikke klar over at Tunguska-meteoren var et meteorologisk fenomen. På den annen side har Dagbladet rettet opp størrelsen fra 2500 kilometer til 2500 kvadratkilometer.
Jeg takker Gunnar Braaten for tips.
2. mars 2001.
Da ekspertene kom til stedet med måleutstyr for radioaktivitet, kunne de observere at meteoren laget små smell. Det er ikke uvanlig. Lydene skyldes trolig bakgrunnsstråling.
Hva slags bakgrunnstråling er det som gir lyd? Kanskje det var litt av den kosmiske bakgrunns-strålingen, mikrobølgestrålingen etter Big Bang med en temperatur på 2,7K, som meteoren tok med seg fra verdensrommet? Eller kanskje er det slik at radioaktiviteten fra bakken lager lyd når den blir truffet av meteorer?
Så viser det seg at det hele bare var tull. Det var ingen meteor, bare en kortslutning i en ledning nedgravd i jorden. Dermed er det ikke så vanskelig å forklare lydene heller: Det er den iltre fresingen i hodene til alle de skuffede astronomi-interesserte.
Jeg takker Victor Engmark for tips.
2. mars 2001.
Skrev VG om munn- og klovsyke. (Spørsmål til mine lesere: Er dette en logisk riktig måte å skrive sykdommens navn?)
Jeg takker Ottar Birkeland for tips.
2. mars 2001.
Skriver Nettavisen. Virussky? Dette må da være en spøk?
Det minner meg for øvrig om en historie fra Finnmarksvidda. Alle bildene var så uklare - ikke fordi kameraet var dårlig fokusert, men fordi det var så mye mygg...
Skjønt det var en spøk.
Jeg takker Gunnar Løfsgård for tips.
1. mars 2001.