| source: http://www.chembio.ntnu.no/users/ystenes/sproyt/arkiv/mars_99.htm | Ansvarlig: Martin Ystenes © |
Sprøytvarslerens arkiv,
|
Synes du dette er tøvete? Ja, så bare vent. Det kommer mer. I en nylig utgitt rapport har man sett på kvaliteten ved norske sykehus, og de som har mindre dødelighet ved ulike diagnoser har gjort det bra, de som har flere døde har nærmest bidratt til pasientdrap. I alle fall i de vurderingene som jeg har sett i media - og jeg har sett en del - har man totalt sett bort fra at det faktisk er noe som heter tilfeldige variasjoner. Jeg skal ikke si at alle forskjelle mellom sykehusene skyldes tilfeldige variasjoner, men at en del av forskjellene skyldes tilfeldighetene er opplagt. Dermed blir følgende oppslag i Dagens Næringsliv fullstendig tøvete:
Overskrift: 2003 pasienter døde unødvendig.
Tilsammen døde altså 2003 personer flere enn forventet av disse sykdommene i den aktuelle periode. ... "Forventet dødelighet" i undersøkelsen er det samme som gjennomsnittlig observert dødelighet ved de 60 sykehusene.
Tallet er altså oppstått ved at man har sammenlignet dødeligheten for 5 ulike diagnoser ved 60 ulike sykehus, og sagt at alt som er mer enn gjennomsnittet for de totalt 300 kategoriene er å regne som tegn på udugelighet ved sykehuset. Skjønt egentlig har sykehusene adskillig flere lik på samvittigheten. Se her hva instituttsjefen Bjørn Guldvog ved Heltef, instituttet som utførte undersøkelsen, sier:
Men allerede gjennomsnittet for dødelighet kan jo ligge for høyt, sier Guldvog, som mener det kunne ha vært like riktig å sammenligne alle med gjennomsnittet for de ti beste sykehusene.
Kanskje enda mer sjokkerende er den følgende påstanden, hvor instituttlederen i virkeligheten innrømmer at han uttaler seg uten å sjekke om tallene faktisk forteller noen som helst om sykehusene:
Guldvog legger til at forskjeller i pasientsammensetning også kan spille en rolle for de store variasjonene mellom sykehusene. Tallene er ikke korrigert for dette.
Når man ser på hvor stor oppmerksomhet denne undersøkelsen er blitt til del, så kan det tenkes at Sosial- og Helsedepartementet neste gang bør kvalitetssikre rapporten før den slipper ut. Eller kanskje enda bedre: De bør kvalitetssikre de som skal utføre studien. Dessverre viser det seg gang på gang at mediefolk vet så lite om statistikk at de ikke er i stand til å stille kritiske spørsmål.
Flere har tipset meg om reportasjene rundt den aktuelle rapporten i media, og jeg takker spesielt for kommentarer fra Tor E Aslesen og Thomas Thorning Grundt.
27. mars 1999.
proklamerer VG, med den kjente astrofysikeren Stephen Hawking som kilde. Av en eller annen grunn tror jeg mange forskere ville kunne spå det samme - uten å være ekspert på astrofysikk - neste årtusen er nokså stort. Hawking siteres videre:
Genetisk modifisering av planter og dyr vil bli tillatt av økonomiske grunner.
Det er mulig Hawking er så opptatt av sine stjerner at han ikke har oppdaget at genetisk modifisering på planter har vært utført i mange år - Monsanto har til og med gjort det for å tjene penger på det, og gjort det helt lovlig. Men VG sine journalister burde vel være såpass oppdatert at de visste det?
Jeg takker Trond Erik Vee Aune for tips.
27. mars 1999.
Luft suges inn til en sylinder, hvor et stempel trykker sammen denne luften til en kule. Fra en annen tank skytes så trykkluft inn og blander seg med luft-kula. Slik utvikles det et overtrykk som ledes inn i en annen sylinder -- og det er stempelet i denne andre sylinderen som driver bilen fremover.
Hvis du tenker etter så er det jo egentlig helt logisk: Skyter man trykkluft inn i en høytrykksluftkule, så vil de sikkert reagere med hverandre. Og da kan man kanskje få til et overtrykk som resultat? Helt umulig er det i alle fall ikke.
Men er ikke dette farlig da? Jo, den kvinnelige journalisten har sett faren og kommer med en betimelig, om enn litt yndig, advarsel:
Det høres jo ganske fantastisk ut. Vi får håpe den ikke tar etter lufttrykkborret og oppfører seg som en slik på veien.
Etter å ha lest "vær varsom"-plakaten ser jeg at det er helt galt av meg å påpeke at det var en kvinnelig journalist. Unnskyld. Jeg er helt enig. Det er helt unødvendig, ja nesten diskrimenerende, av meg å understøtte inntrykket av at dere ikke skjønner dere på biler og teknologi og sånne vanskelig ting. Beklager journalister!
Jeg takker Bjørn Pettersen for tips.
26. mars 1999.
De synes ikke, høres knapt og arbeider innenfor et område på 70 kvadratcentimenter.
1 m x 1 m er jo en kvadratmeter. Dermed må 70 cm x 70 cm være 70 kvadratcentimeter. Ikke sant? Det er den eneste fornuftige forklaring jeg kan finne på denne påstanden. Jeg tror nemlig ikke at noen suffløser kan arbeide i et rom på 7 cm x 10 cm. At en journalist ikke skjønner noe av grunnleggende matematikk er litt lettere å akseptere.
Jeg takker Hans Peter Verne for tips.
26. mars 1999.
slår Postbanken fast. Nå er det slik at de fleste nordmenn ikke er gjennomsnittlige, selv om vi er det i gjennomsnitt. At nordmenn i gjennomsnitt skifter bolig tre ganger betyr IKKE at de fleste gjør det. Selv har jeg skiftet bolig mange flere ganger, og jeg kjenner mange som aldri har skiftet bolig. Min yngste sønn, for eksempel.
Formuleringen kan i utgangspunktet unnskyldes som en klønete formulering. Når jeg påpeker den er det fordi denslags sviktende logikk faktisk har medført en del alvorlige blundere. Etter krigen oppdaget man i mange land at gjennomsnittsfamilien hadde 2-3 barn. Dermed ble nesten alle boliger bygget for familier med 2-3 barn. (Husbankens krav til bolighus var to barnesoverom med tre sengeplasser). Få boliger ble bygget for barnerike familier, selv om slike dengang var svært vanlige, og knapt noen ble bygget for enslige.
Jeg takker Marianne "Huldra" Evang for tips. (Legg merke til de blinkende øynene nederst på siden hennes!)
26. mars 1999.
Hva er så bakgrunnen for denne konklusjonen. Jo, følgende studie:
42 kvinner ble sendt inn i prøverom med speil og bedt om å prøve badetøy. Mens de ventet alene i prøverommet ble de også bedt om å løse en avansert matteoppgave. Kvinnene fikk store problemer med matte-oppgaven. Ifølge de to psykologene som utførte testen, er en av årsakene til kvinnenes konsentrasjonssvikt, at de har lettere for å tenke på kroppen sin fremfor andre ting. (Formuleringene er fra artikkelen, men forkortet.)
Å gå i badedrakt kan også være en befriende følelse som viser at man ønsker å være litt useriøs. Det kan være hardt alltid å bli tatt på alvor, og en tur på badestranda kan således gi oss en god og befriende følelse, sier psykologen.
Med andre ord, undersøkelsen viste at kvinnene svarte dårligere i bikini antakelig fordi de følte seg useriøse, ja endog stresset. Jeg ser for meg en undersøkelse der medlemmer av en forfatterforening eller et forskerforbund blir bedt om å løse tilsvarende oppgave. Det kan tenkes at mange av deltakerne ville svare dårligere hvis de først ble satt til å lese VG. Mange blir stresset av å bli hensatt i en situasjon hvor de føler seg useriøse.
Men hva med norske kvinner? De er overrepresentert for eksempel på Blindern, og vi kan skilte med noen av de mest intelligente kvinnene i verden. Kan det henge sammen med at de går sjeldnere i bikini enn andre sydligere kvinner?
Jeg tror ikke man blir varig dum av å lese VG, selv om man kanskje blir det midlertidig.
Jeg takker Trygve Buanes for tips.
25. mars 1999.
størrelsen på feltet er 250 000 kvaderatkilometer.
Det har vært store protester mot dette skytefeltet, noe man skjønner når man hører at det dekker rundt regnet to tredeler av landets samlede areal.
Jeg takker Roy Baardsen for tips.
25. mars 1999.
Skissen vil inneholde 90% av de tre billioner menneskelige DNA-sekvenser.
Det riktige er at kromosomene inneholder tre milliarder basepar, se eks: her (og faktisk mindre enn ett hundre tusen gener). Så her er det sammenblanding både av amerikansk og norsk billion, og av begrepene basepar og DNA-sekvenser. Det blir det store feil av.
Jeg takker Trygve S. Håland for tips.
25. mars 1999.
Partiet trekker tradisjonelt til seg flest kvinner. Ifølge målingene er i dag sju prosent av tilhengerne menn. Ni prosent er mellom 30 og 44 år, og ni prosent bor i Oslo indre Øst - midt i klanens kjerneområde.
Det er grunn til å tro at her har journalisten misfortsått fullstendig. Når totaloppslutningen i Oslo er 6,4%, så betød kanskje tallene at partiet har oppslutning fra 7% av mennene, 9% av de mellom 30 og 44 år og at 9% av de som bor i partiets kjerneområde vil stemme på partiet? Dermed får man et mer forventet resultat: RV har sterkest støtte blant mannlige sein-68-ere som bor der de skal bo.
Jeg takker Arve Hjelseth for tips.
24. mars 1999.
I Kina, som i dag er verdens mest folkerike nasjon, føder gjennomsnittsfamilien nå bare 1,8 millioner barn, mot 6,2 på 1950-tallet.
En ting er det å få 1,8 millioner barn, men tenk deg hvordan det er å kjøpe julegaver til drøyt tre billion barnebarn!
Jeg takker mange tipsere, hvorav Terje Daleng var først.
23. mars 1999
Dette er vanvittig mye strøm, sier ... , veterinær ved Groruddalen Dyreklinikk. ... Når vi vet at de fleste hjem er utstyrt med 220 volt, er det klart at 11 000 volt er en veldig høy strømmengde, sier Bullock til Daily Mail. ... Strømmengde ville normalt tatt livet av et voksent menneske.
11 000 volt er en spenning. Nå er det faktisk slik at høyere spenning normalt gir mer strøm, men ikke automatisk. Det kan være temmelig mange tusen volt i en helt ufarlig gnist når du f. eks. kler av deg en ullgenser og har akryl under. Her er derimot strømmengden meget liten. Det samme var nok tilfelle for den (u)heldige katten, som antakelig bare såvidt berørt den strømførende ledningen med øret.
Jeg takker mange tipsere, hvorav Bjarte Malmedal var først.
23. mars 1999
... nutrients running back into the water, algae begin to dry out, sa en biolog.
Når nøytronene renner tilbake til vannet begynner algene å tørke ut., skrev teksteren.
Den beste assosiasjonen jeg kommer på til dette er følgende vits: Hvilke elementærpartikler vokser på frukt-trær i Nord-Italia? Svar: Positroner.
Jeg takker Håkon Søgnen for tips.
18. mars 1999.
Skriver Dagbladet i en billedtekst. Hvis man venter litt til så har kanskje kursene sunket med over 100%, og da blir det virkelig billig å reise dit. Da får man penger i stedet for å betale når man vil veksle til seg brasiliansk valuta.
Problemet oppstår hvis man veksler inn for mye, og har for mange real igjen når man skal tilbake til Norge. Hvis kursen fortsetter å synke kan det ble veldig kostbart å bli kvitt overskuddet av utenlands valuta.
Jeg takker Jørgen Døvle som var først til å tipse meg om denne saken.
P.S. Det er selvfølgelig fullt mulig med nesten 100% devaluering - bare tenk på tysk og ungarsk valuta under mellomkrigstidens hyper-hyper-hyperinflasjon. Men i dette tilfellet var situasjonen den at dollarkursen hadde steget nesten 100% i forhold til det brasilianske valutaen, ikke at den brasilianske realen hadde sunket nesten 100% i verdi.
Jeg takker Terje Strøm for kommentar.
17. mars 1999.
Skriver Dagbladet og viser at de ikke bryr seg så mye om enheter, eller så tror de at en fot er omtrent en meter. Rutefly flyr normalt 30 000 fot over bakken. Med normert skostørrelse tilsvarer det ca. 10 000 m opp i lufta - ikke 30 000 m.
En kanskje enda mer alvorlig tabbe gjorde teksteren ved et "David Copperfield"-program. Tryllekunstneren skulle trylle vekk et småfly som var plassert bak "36 meter høye vegger". Bildet viste at det opplagt var snakk om "12 feet" og at oversetteren hadde ganget med 3 i stedet for å dele med 3 for å få høyden i meter.
Jeg takker Morten Moen som var først av mange til å tipse meg om denne.
15. mars 1999.
Skriver VG, og forteller dermed at det er ca. 4500 mennesker i Norge.
VG er ikke den første til å blamere seg på denne måten. For noen år siden påstod en senterparti-representant at bøndene i Norge bidro med 41 millioner kroner hver i nasjonalregnskapet.
Tallene betyr uansett at hver nordmann stort sett kan kjøpe ut en bonde med sin andel av oljeformuen ...
Det ble sendt hele 6 tips om dette oppslaget, noe som er rekord utenom Dagbladet-saker. Jeg takker derfor Anders Jelmert, Tor Andersen, Nils S. Normann, Rolf Henriksen, Hallstein Otnes og Tore Aursand for tips.
For øvrig ble saken "Sprøytvarslet" av TV2 på kveldsnyhetene, og både Dagbladet og VG gjorde oppslag om bommerten dagen etterpå.
15. mars 1999.
De enorme vannmengdene som ligger på mellom 2000 meters dyp og opp til 1000 meter, er i ferd med å bli raskt varmet opp. Siden 1986 har temperaturen steget bratt og jevnt med nesten 0,1 grad.
Jeg forstår forskeren som skjønner at det er et problem å få folk til å ta dette alvorlig, og som føler at han må illustrere dette litt for å unngå at folk bare ler av at forskerne kan bli bekymret av en slik liten endring. Men illustrasjonen er ikke helt god:
Det høres gjerne ikke mye ut, men på grunn av den store varmekapasiteten i vann og de enorme havmassene, tilsvarer dette en temperaturøkning i hele atmosfæren over havene - på 30 grader Celsius, sier Østerhus.
Antakelig er det nok ekstra varme i dette havområdet til å varme opp lufta i stua di opp til de temperaturene du finner inne i en eksploderende atombombe. Slike sammenligninger kan lett gjøres dramatiske, men det er ikke alltid like lett å finne en sammenligning som faktisk er logisk interessant.
Problemet med den angitte sammenligningen er at det ikke er varmemengden i luftlaget som er avgjørende, men temperaturen. Vår (sannsynlige) påvirkning av drivhuseffekten endrer forholdet mellom innstråling og utstråling av varmeenergi mellom jorden og verdensrommet. Denne balansen bestemmes av temperaturer og er uavhengig av luftens varmekapasitet. Og når det 0,1 grad varmere vannet når til overflaten vil det ikke kunne varme opp luftlaget over havoverflaten mer enn 0,1 grad ekstra. De 30 gradene er og blir uinteressant teori.
13. mars 1999.
Jeg har fått mange kommentarer til dette oppslaget, og lignende oppslag i andre aviser. I utgangspunktet bør man være forsiktig med å slakte forskningen før man har sett bakgrunnen for konklusjonen, for det kan tenkes at det finnes argumenter og opplysninger som blir silt ut før den kommer fram til avisspaltene. Likevel har jeg absolutt sans for følgende kommentar fra Jo Inge Fjellstad.
Kan det tenkes at de som ser yngre ut enn de er, har (får) sex oftere enn andre?
Ellers står det samme dag i Dagbladet - og relatert til samme studie:
Bare 25 prosent av ditt utseende bestemmes av genene. Resten avhenger av fysisk aktivitet, utdanning, sex, alder på partner og varighet av forhold.
Gad vite hvordan man klarer å komme fram til et slikt tall.
Jeg takker Jo Inge Fjellstad og Trond Erik Vee Aune for tips og kommentar.
15. mars 1999, revidert 18. mars.
Alt unntatt giftige ting som plast, metall, klær og bleket papir.
Jeg vil påstå at dette er den mest feilaktige bruken av ordet giftig siden halve norsk presse utropte acetat til et giftstoff. Skjønt acetat ble jo brukt på Gardemobanen og kunne renne ned i grunnvannet, og da må det være giftig. Hvis ikke ville jo sensasjonen bli nesten helt borte! For ordens skyld: Acetat er kjemisk det samme som eddik - bare med en annen pH-verdi.
Jeg takker Svein Thore Hagen for tips.
12. mars 1999.
Slike feil er som sagt vanlige, men her er det en ny variant: Skal man oversette billions til milliarder når det gjelder noe som er norsk - f. eks. kroner, og til billioner når det er noe amerikansk? Det kan se ut som om det er slik journalisten her har tenkt:
Avtalen er verdt 16 billioner dollar - eller vel 127 milliarder kroner.
En annen forklaring kan jo være at dollar i en kort periode hadde en meget lav vekslingskurs.
13. april følger Nettavisen opp med samme feil, i en omtale av datasystemene til USAs sentralbank:
Systemet behandlet i 1998 hele 1,3 billioner elektroniske pengetransaksjoner, noe som tilsvarer et daglig snitt på 390.000 overføringer. Selv små avbrudd og problemer hos sentralbanken kan derved få store følger for næringen som helhet.
1.3 billioner gir ca. 3,5 milliarder transaksjoner per dag. Så her er det både oversettelsesfeil og regnefeil.
Jeg takker Jørn Løkken, og Lars Gjellan Kjølseth for tips.
11. mars og 13. april 1999.
156 % dødelighet ved lårhalsbruddoperasjoner, det må vel bety at nokså mange av legene også stryker med? At det finnes steder i Norge med enda større dødelighet ved slike operasjoner betyr at man bør bli flinkere til å strø - her er det tydeligvis bare forebyggende arbeid som hjelper. Det er i det hele tatt ikke betryggende når en lege uttaler seg på denne måten:
Jeg vet at dødeligheten ved lårhalsbrudd-operasjoner ved regionsykehusene spenner seg fra 50 prosent til 185 prosent. Det forventede dødelighetstallet ligger på 100 prosent.
Jeg unnlater å skrive hvem som uttalte dette, for her er det nok Nettavisens journalist som ikke har fått med seg visse nyanser i språket. Aftenposten opererer med lignende påstander og tilsvarende tall, men her er det i tillegg en regnefeil:
72 Haukeland-pasienter med lårhalsbrudd døde i perioden 1993-97. Det er 46 flere en statistisk forventet.
Disse tallene tilsvarer en "dødelighet på 277 %". For å få en "dødelighet på 156 %" må tallet 46 ha vært det statistisk forventede antall døde.
Ellers skrev Dagbladet 9. mars at Faren for hjerteinfarkt og død nesten halvert. Såvidt jeg vet er dødeligheten stort sett fremdeles hundre prosent - i alle fall over tid og helt uavhengig av om du skal ha en lårhalsbrudd-operasjon.
Jeg takker takker Einar Andresen og Haldor Fosse for tips.
11. mars 1999.
Dette betyr at sykehusene som ligger under 100 prosent, har et lavere dødelighetstall enn ventet. Det ville sett rart ut med "- 50 prosent," ikke sant?!
Ellers lykke til videre med en underholdende side!
Vennlig hilsen
Berit Almendingen
23. mars 1999.
Men ett eller annet sted må det vel stoppe? Neida, det fortsetter og fortsetter og til slutt eksploderer hele greia i et flammeinferno. Eneste måten å stoppe det hele på er å slutte å gni seg i hendene eller å finne ut at dette er galt.
Dermed må man også avskrive forklaringen i Newton om hvordan mikrobølgeovnen virker. Forklaringen her var at mikrobølgene får vannmolekylene til å bevege seg raskere, hvorpå de gnisse mot hverandre og skaper friksjonsvarme. Og det er denne friksjonsvarmen som varmer opp maten.
Det riktige er at mikrobølgene får vannmolekylene til å bevege seg raskere. Jo fortere molekyler beveger seg og vibrerer, jo varmere er stoffet. Ikke fordi atomene gnisser mot hverandre, men fordi varme rett og slett er et mål for molekylbevegelser.
For øvrig ble samme forklaring presentert i Forbrukerrapporten en gang i 1996.
11. mars 1999.
Mye tyder på at de kommunale prydbjørkene på parkeringsplassen utenfor banken er årsaken. Sidensvansen hekker i Finnmark og Sibir, og har skjebnesvangert valgt ut bærene fra bjørkene i Årdal som niste.
Sidensvans som spiser seg ruset på bær og flyr på vegger og dør er nok en nyhet. Men den store nyheten er vel at det vokser bjørkebær i Årdal?
Jeg takker Rune Groven for tips.
11 mars 1999.
Svært mange kjøkkenvifter i blokker og boliger er tilknyttet et varmegjenvinningssystem. Varmegjenvinningssystemet gjør at den varme luften som kommer av kjøkkenviften brukes om igjen.
Hvis den varme luften brukes om igjen, så har vel kjøkkenviftene nokså liten effekt? Et ventilasjonssystem som bare blåser luften tilbake igjen virker egentlig nokså bortkastet. (Unntaket er selvfølgelig de som har eget luftrenseanlegg, men det var ikke det det var snakk om her.) Et vanlig varmegjenvinningsanlegg bruker den oppvarmede utblåsningsluften til å forvarme den kalde innblåsnings, det er ikke mer mystisk enn det.
Apparater som TV og video bør aldri stå på stand by av flere årsaker. En av disse er at de faktisk bruker nesten like mye strøm i stand by-modus som i full bruk.
Den siste påstanden gjelder noen nyere modeller, som i utgangspunktet bruker lite strøm. For de litt eldre apparatene som de fleste av oss har er det stor forskjell, og det er først i slike tilfeller at det betyr noe for strømregningen.
Jeg takker Tom Widar Johansen for tips.
9. mars 1999.
Skriver Dagbladet i en artikkel med tittelen "Norge skal bli best på elbiler". Leser man utenlandske medier omtales el-biler gjerne "utslipps-frie" biler, ikke "forurensningsfrie" biler. Formuleringene høres like ut, men de betyr ikke det samme. Eksempel: Elektriske biler med piggdekk er utslippsfrie, men neppe forurensningsfrie.
Men det viktigste problemet er at formuleringen ikke tar hensyn til at også den elektriske energien må produseres. Hvis man tilhører et energimarked som får en del av sin energi fra kullkraftverk, så betyr det at hver kWh brukt betyr en kWh mer kullkraft produsert. Selv vannkraft-nasjonen Norge er en del av et slikt energi-marked. Hvis bilene i Norge blir erstattet av el-biler, vil bensinstasjonene i Norge gå konk, mens kullkraftverkene på kontinentet vil tjene penger som aldri før.
Problemet kan virke som en detalj, men det er faktisk virktig: Å bytte ut bilene med el-biler gir ikke automatisk en løsning på energiproblemene eller drivhusproblemene, selv om det fjerner visse typer forurensning fra bygatene og selv om energiutnyttelsen kan være mer effektiv. Å innbille folk noe annet bidrar bare til å avspore miljødebatten, og bidrar til å skape myten om at det finnes lettvinte løsninger på de alvorligste miljøproblemene.
Formulering "forurensningsfri bil" er også brukt i "Våkn opp", organet til Jehovas Vitner, nr. 1, 1999. Her omtales en bil som drives på trykkluft, og:
det koster bare elektrisitet til en verdi av under 15 kroner på fylle bilens tank med trykkluft, og deretter kan bilen kjøre i ti timer i bymessig miljø med en toppfart på 100 kilometer i timen.
At bilen skal kunne kjøre 10 timer med en maksfart på 100 kilometer i timen på ca. 10 kWh (antar kontinentale strømpriser) høres ut til å være for godt til å være sant. En effekt på 1 kW (eller snaut halvannen hestekraft) er ikke mer enn det du kan ha i en vanlig, elektrisk hagegressklipper.
Jeg takker Einar Andresen og Anders Roald for tips.
8. mars 1999.
Jordstråling er ioniserende, det vil si sykdomsframbringende. ... Jordstrålebelastningen kan ifølge ham gi symptomer som nerveforstyrrelser, søvnforstyrrelser, depresjoner, migrene, leddsmerter og problemer med hjerte og kretsløp.
Påstanden om at jordstråling skal være ioniserende, tyder på en skikkelig sammenblanding med begrepet radioaktivtet. Hvis jordstrålingen skulle ha så høy energi at den skulle kunne ionisere koppens molekyler, da ville den kunne påvises med en Geiger-teller.
Ellers betyr sitatet at hvis du er deprimert eller har migrene, søvnproblemer eller leddsmerter, så kan det bety at du ligger på et sted som vil gi deg langt verre plager i framtiden. Forvent å bli mye sykere! Ja, ikke bare det - du kan få kreft:
Men den [jordstrålingen] lar seg ikke stoppe, og resultatet er at den kommer opp andre steder, uten at en nøyaktig vet hvor. I en blokkleilighet er det svært betenkelig, for en kan uten å vite det plassere en kreftbombe i sengen til naboen.
Det denne "jordstråle-eksperten" ikke vet er at huset han undersøker allerede har vært undersøkt av en annen "ekspert". Resultatet er interessant:
Vi ønsket primært å skrive om fenomenet, men nå ble det er spenningsmoment hvorvidt Kraus og Jacobsen kom til samme resultat. --- Bente ... hadde allerede flyttet ut av soverommet og inn på gjesterommet, hvor hun synes hun sover mye bedre. Flyttingen skjedde fordi Kraus fant en vannåre under ektesengen. --- [Jacobsen] konstaterer at en vannåre går - ikke gjennom Mons og Bentes soverom - men rommet ved siden, gjesterommet der Bente sover nå. Han sjekker om og om igjen, men det er utvilsomt gjesterommet som får søkevinklene til å slå krøll på seg.
Bortforklaringen er kanskje like interessant:
Hvem som har rett er umulig å si. Vi har ingen grunn til å tvile på Jacobsens seriøsitet, og Bente tviler heller ikke på Kraus. Jacobsen sier det må være to strålefelt, og at strålingsintensiteten kan variere med årstidene så vel som med døgnet. Han vil arbeide videre for å finne en forklaring. Men man undrer seg jo over hvor pålitelig metoden er.
Den siste setningen kan tyde på et anfall av våkenhet hos journalisten, men det er tilsynelatende. For ser man artikkelen i sin helhet er det liten tvil om at hun oppfatter strålingen som en realitet - det er nok bare metoden for å påvise dem hun stiller spørsmål ved.
Jeg takker Georg Thommesen for tips.
8. mars 1999.
Skriver Nettavisen. Det betyr at hver lyspære trekker drøye 60 kW. Enten er pærene utrolig ineffektive, eller så lyser det veldig godt. At hver bolig trekker 20.000 kW tyder på at de fyrer for kråka og har store strømregninger.
Jeg takker Nils S. Normann for tips.
4. mars 1999.
De nyfødte var om lag 30 uker gamle. De deltok i et eksperiment. I stedet for å få surstoff gjennom en slange inn i munnen ble de lagt i en ny ventilator av samme type som jernlunge.
Høres ikke dette ut som en alvorlig historie? Presentasjonen levner ikke mye tvil om at dette er en gedigen skandale, og at kyniske leger nærmest massakrerte småbarn. Skjønt helt på slutten av artikkelen kommer en informasjon som snur opp ned på det hele:
Det er vanlig at mange for tidlig fødte barn dør. Av kontrollgruppa (som ikke brukte jernlungen) døde 22, og ti ble hjerneskadd.
Ærlig talt, Jan Tystad, du som har laget dette oppslaget: Har du ikke større ambisjoner som journalist enn dette? Synes du ikke det er ille å framstille historien som en sensasjon, når du på slutten av artikkelen avslører at framstillingen er reint sprøyt? Var du for dum til å skjønne hva du skrev, eller gjorde du det bare for å tilfredsstille din arbeidsgivers intense ønske om sensasjoner?
For ordens skyld, det er ingen forskjell mellom de to gruppene som ikke kan forklares med tilfeldighet (Begge gruppene omfattet 122 barn). For begge gruppene er dødeligheten helt i overensstemmelse med det som er vanlige for tidligfødte barn i England i samme periode. Det er riktig at regjeringen i Storbrittannia har forlangt at saken skal undersøkes grundig, og at legeforeningen er trukket inn i bildet. Men årsaken er påstander om at foreldrene ikke ble tilstrekkelig informert om eksperimentet, ikke at eksperimentet skulle være skyld i barnas død. Riktignok påpekte forskerne at en noe høyere hyppighet av hjerneskade var foruroligende, men det er ikke slått fast at dette var en reell effekt, og den eneste kritikken i denne sammenhengen går på at man kanskje burde avluttet forsøket noe tidligere. Det er utrolig langt fra dette til måten Dagbladet legger det hele fram på.
Jeg takker John S. Gray for tips.
3. mars 1999.
| Min hjemmeside | ystenes@kjemi.unit.no |