| source: http://www.chembio.ntnu.no/users/ystenes/sproyt/arkiv/sept_00.htm | Ansvarlig: Martin Ystenes © |
Sprøytvarslerens
arkiv, |
Motoren er i sin helhet konstruert i lettmetall der blant annet sylinderveggene består av en blanding av nikkel og silikon.
Problemet er at, gjææææhhhsp.....h'tpf-^hm! Nei, jeg orker ikke. Bla i arkivet, så finner du det forklart en 8-10 ganger eller noe sånt. Skjønt kanskje DinSide har litt rett likevel, selv om jeg neppe ville ha regnet med silikonoljen i motoren som en del av sylindeveggenes konstruksjonsmateriale.
Som trøst for DinSide kommer to eksempler til på samme feil:
Fra "State of the World - Jordens tilstand 2000":
I 1998 spratt salget av solceller, silikonbaserte halvledere som forvandler sollyset til elektrisitet, i været med 21 prosent, til 152 megawatt
Fra "Enøk-forum nr 3- 2000", utgitt av NVE:
Det er brenselcellen. Den er hydrogenalderens silikonbrikke...
Jeg takker Ivar Andersen for første tips og Einar Oterholm for oppfølgerne.
29. september 2000.
Selv om 0,017 millimeter faktisk tilsvarer 17 mikrometer, så er det heller ikke så mye, og feilen er bare 15,3 mikrometer. På den annen side er feilen 900%, eller for å si det på journalist-språk: Feilen er 900% for liten.
En tilsvarende kommafeil dukket opp i Aftenposten 4. oktober, hvor de diskuterer utbyttet av OL:
Med 4,465 millioner innbyggere og ti medaljer har Norge én medalje pr. 46 500 innbyggere.
Jeg takker Jostein Røyset og Jørgen Døvle for tips.
29. september 2000 og 4. oktober.
Gammel stjerne dukker opp. Kulen har en diameter på 1,4 millioner kilometer og den konstante gassbrannen bringer fram 6000 grader på overflaten.
Er virkelig solen drevet av gasskraft? Neida, det er faktisk verre enn det: Sola er drevet av atomkraft; fusjonsenergi.
Jeg takker Trond Erik Vee Aune for tips.
27. september 2000.
Skriver Solveig Ruud i en kommentar i Aftenposten. Er det noen forskjell på kunstige og naturlige molekyler? I noen tilfeller kan det være en forskjell, f. eks. mellom kunstig og naturlig ascorbinsyre (Vitamin C), fordi den kunstige inneholder like mye av to ulike molekyler som er speilbilder av hverandre. (Såkalt racemat av optisk isomere). Noe tilsvarende problem finnes ikke for benzosyre.
Men den som leser artikkelen vil raskt se at selv om den utvalgte setningen kan virke uvitenskapelig, så er artikkelen i sin helhet glimrende avsløring av det manglende vitenskapelige grunnlaget i mange av de politiske argumentene mot EUs matsminkedirektiv. Spesielt følgende setning er god sprøytvarsling:
Paradoksalt nok innebærer Norges posisjon at vi fortsatt ønsker begrenset bruk av det mest omstridte av alle azofargestoffene; tartrazin(E 102).
Takk, Solveig Ruud! Mange motstandere av matsminkedirektivet vil kunne irritere seg over kommentaren. De som forfekter en kunnskapsbasert motstand, bør derimot være glad for at Solveig Ruud på denne måten rensker bort noen av de mest uholdbare påstandene. Når man har ryddet vekk tøvet kan man kanskje få armslag for argumenter som er reelle nok til å ha gjennomslagskraft.
Jeg takker Jørn Løkken for tips.
27. september 2000.
Slik beskrev Dagbladet hendelsen som nærmest må ha avkledd topp betalte fotballspillere som nervevrak av noen persilleblad. Skjønt man blir kanskje mer skeptisk til beskrivelsen av spillernes reaksjoner, når man begynner å tenke etter om framstillingen av "nestenulykken" kan være riktig.
Selvfølgelig mister ikke flyet høyde fordi trykket i kabinen minker. Poenget er vel at fly normalt vil gå ned til lavere høyde for å unngå at trykket i kabinen blir for lavt. Dessuten virker en flyhøyde på 11 000 fot mistenkelig lavt, flyet var et Boeing 757, og ville det være nødvendig å reagere såvidt dramatisk hvis trykket ikke kunne bli vesentlig lavere en det man finner på toppen av Galdhøpiggen?
For den som kan lese spansk gir følgende kilde en god forklaring. Flyveren gjennomførte en kontrollert nedstigning fra 11.000 til 6.000 meter på grunn av en lekkasje i kabinen, og for å unngå at oksygenmaskene løste seg ut.
Men jeg innrømmer, det blir adskillig mer dramatisk slik Dagbladet presenterer historien, og det er jo slik vi vil ha det. Er det ikke derfor vi kjøper Dagbladet?
Jeg takker Guttorm Alendal og Jostein Røyset for tips og informasjoner.
27. september 2000.
På grunn av hennes usedvanlige evner har hun fått anerkjennelse fra de høyeste professorer.
Nå kan man spørre seg hvordan man kan tjene penger på å gi bort gratis slike kors til de som skriver inn. Svaret er vel enkelt: Man får en liste over lettlurte.
Jeg takker John Mosand for tips.
27. september 2000.
Vi har mange ganger prøvd å komme i dialog med maureksperter som sikkert kan mye mer om maur enn oss ,men dette har vært til ingen nytte. Svaret vi får er: " Dette er bare tull og vås og ligger langt utenom all forskning ".Vi vil påstå at her må ekspertene tenke i andre baner, ellers kommer de ikke nærmere maurens samfunn. Vi skal med glede utfordre en som mener at han er maurekspert, han kan få en oppgave å flytte en maur tue uten noen som helst fysisk berøring til ett ønsket sted, for eks. 10 m til høyre eller venstre, Klarer han det vil vi kalle han ekspert.
Metoden som brukes er litt uklar, men det kommer fram at man skal flytte energifelt, og dermed tvinge maurtuer til å flytte etter. Viktigste verktøy er ønskekvisten.
Hele greia hadde vært ren moro, hvis det ikke hadde vært for dette:
Priser :
Opptaksprøve Kr 2000,- Kurspris Kr 55000,- Kursbevis Kr 10000,-
Klarer du ikke kurset , blir du refundert med Kr 20 000,- av kr 55 000,-
Jeg takker Terje Fredvik for tips.
27. september 2000.
Planeten, som trolig var en gasskjempe med om lag samme masse som vårt solsystems største himmellegeme Jupiter...
Dette er en yourougourou, sier spåmannen i Kunda-Gina, og tegner et 150 ganger 60 centimeters kvadrat i sanden under akasietreet.
Jeg tror de fleste av mine lesere ser det morsomme i den siste formuleringen. Første setning viser vel først og fremst hvor lett det er å glemme noe når man utroper vinnere og rekordinnehavere. Her er det Sola som er avglemt....
Jeg takker Jørn Andersen for tips.
27. september 2000.
Saken er så gammel at den ikke har nyhetens interesse som sprøytsak. Derimot er det nok noen som er interessert i å vite hva som lå bak dette. Hvis noen fysikere ønsker - og klarer - å skrive forståelig og mer fullstendig om teorien bak, så skal jeg gi dem plass til det.
Enkelt fortalt er det dette som ligger bak: Det er riktig at det er utført eksperiment som tilsier at lyset bevegde seg "raskere enn lyshastigheten". Faktisk kom lyset ut av mediet før strålen gikk inn i mediet. Påstanden om at lyset gikk "300 ganger lyshastigheten" er faktisk feil. Den beregnede hastigheten var -c/310, altså en negativ hastighet på en trehundredel av lyshastigheten. Hastigheten kan bli negativ på grunn av den definisjon av lyshastigheten man normalt bruker, den såkalte gruppehastigheten. Det finnes andre måter å definere hastigheten på som ikke gir dette resultatet, f. eks. definisjoner som tar utgangspunkt i hvor raskt man kan sende en informasjon. Eksperimentet vil derfor ikke føre til at man forkaster lyshastigheten som en grense for hvor fort lys kan bevege seg, men det kan kanskje føre til at man en diskusjon om definisjoner.
Eksperimentet gjør at de tre forskerne taler selveste Einstein midt i mot og attpåtil kan bevise det. Selv mener de imidlertid at det ikke er noen grunn til å skrive om relativitetsteorien.
Skrev Nettavisen. Det er litt interessant at Nettavisen tilskriver seg selv så stor faglig kompetanse i fysikk. Fysikerne mener de ikke har bevist at Einstein tar feil, men Nettavisen vet bedre... En annen merkelighet er dette:
Målestrekken for lysstrålen var beskjedne seks centimeter, og lyset brukte minimale et femtedels milliarddels sekund på å tilbakelegge strekningen
Dette gir ei lysfart på 300 000 km/s, noe som neppe kan kalles sensasjonelt. Et annet sted i samme artikkel serveres følgende påstand:
Forskerne oppnådde lyshastigheten ved å sende en puls gjennom såkalt Cesiumgass. Cesium er et radioaktivt stoff som blant annet benyttes i strålingsterapi.
Det finnes radioaktive isotoper av cesium, blant annet 134Cs og 137Cs, to av de viktigste radioaktive isotopene som falt ned over oss etter Tsjernobylulykken. Men naturlig cesium består bare av 133Cs, en isotop som ikke er radioaktiv.
Jeg takker Sigbjørn Aune, Jostein Røyset, Ivar Hosteng og Svein L. Ellingsen for tips.
En som vil være anonym har gitt meg en klargjøring av eksperimentet, og tipset meg om følgende lenker av interesse:
En populærvitenskapelig artikkel om studien.
"Spørsmål og svar" på hjemmesiden fra forskerne som utførte studien.
25. og 29. september 2000.
De frossede knoklene til "ismannen", som ble funnet i en italiensk isbre for ti år siden, skal tines opp og undersøkes av forskere. Kroppen, som trolig er omlag 5.300 år gammel, ble funnet 10.000 meter over havet på en italiensk isbre.
Hvorfor driver alle og maser om Mount Everest, når det finnes fjell i Italia som er mer enn en kilometer høyere?
Senere på dagen ble det rettet til "3.000 meter over havet".
Jeg takker Knut S Hornnes for tips.
25. september 2000.
Verdens sterkeste damer løfter sånn rundt 150 kg over hodet. Skal du ha 150 kg hest, må du nok gå til slakteren.
Jeg takker Jørn Andersen for tips.
25. september 2000.
På høstjevndøgnet står sola direkte over ekvator. Dette er det eneste tidspunktet i året hvor dagen er like lang som natten, sier seniormeteorolog Roar Inge Hansen i Storm Weather Center til Nettavisen.
Jeg håper meteorologen er feilsitert. Hvis ikke har han glemt at det samme skjer om våren også...
Ellers er hele artikkelen litt sånn kvasi. Merk f. eks. følgende formuleringer i begynnelsen av artikkelen:
Tusener av vårkåte pingviner strømmer til for å se sola skinne over Antarktis. Her i nord må vi belage oss på at dagene nå blir kortere enn nettene. Lørdag setter høstjevndøgnet en stopper for sommerhalvåret. Heretter vil det bare gå en vei for oss i seks måneder - mot mørket.
Store deler av Antarktiskysten er faktisk nokså nær den sørlige polarsirkel, så de fleste pingvinene vil neppe merke en mer markant overgang enn man gjør i Bodø. Det er få pingviner som lever på selve Sørpolplatået. Dessuten vil vi gå mot mørkere tider bare i tre måneder, og vi har gjort det i tre måneder allerede.
Jeg takker Roald Otnes, Ottar Birkeland, Jostein Røyset og Mats Tande for tips.
25. september 2000.
Utfra dette presenterer Adresseavisen følgende logiske lapsus:
Med tap i de to første [mesterliga-]kampene er det blitt dårlig med bonuskroner for Bummen og de andre Helsingborg-spillerne. Rosenborgspillerne har en del i potten takket være seieren mot PSG. Men RBK-spillerne betaler om lag 50 prosent skatt av sine bonuskroner. Johansen trenger da i teorien bare en tredjedel av poengene til RBK-spillerne for å ta ut like mye i penger.
Det er vel riktig at skatten er omtrent tredjeparten. Men betyr der virkelig at man tjener tre ganger så mye etter at skatten er betalt? Betyr det at hvis du ikke betaler noe skatt i det hele tatt, så trenger du knapt nok poeng for å bli mangemillonær? Isåfall ville det vært riktig fristende å bli nyllskatteyter.
Jeg takker Stein Langorgen for tips.
25. september 2000.
påstår Bergens Tidende, med NTB som kilde. Artikkelen begynner slik:
Tusenvis av regnskogindianere ble smittet med meslinger av amerikanske forskere som ville studere effekten av "naturlig utvalg" på primitive samfunn. Flere hundre omkom som følge av det genetiske forsøket.
Det som ligger bak historien er at en nå avdød antropolog bevisst skal ha smittet en stamme av amazonasindianere med meslinger. Målet påstås å ha vært å finne ut om det skjedde en naturlig utvikling av resistens i stammen.
Nå kan ikke antropologen forsvare seg mot påstandene, så man skal kanskje være litt forsiktig med å ta det for gitt at hendelsesforsløpet er riktig beskrevet. Selv husker jeg en totalt tøvete historie for et par år siden om en norsk forsker som skulle ha utsatt urbefolkningen i Alaska for forsøk for å finne ut hvor mye radioaktivitet de tålte. Det han hadde gjort var at han hadde brukt radioaktivt jod til å undersøke om de hadde struma...
Men uansett om beskrivelsen av antropologens gjøren i Amazonas er riktig: Hva i huleste får en journalist til å omtale smitte av meslinger som genforsøk? Jeg har tre forslag: Blindt genhat, slesk sensasjonsspekulasjon, eller total kunnskapsløshet. Journalisten har klokelig nok ikke underskrevet artikkelen. Men det er på tide at avisene oppdager at de må bruke et minimum av kritisk sans, selv om de får artikkelen fra NTB. Det siste kan man se på som et understatement.
Også VG har slått opp saken. Kilden for NTB og VG ser ut til å være et oppslag i BBC. Her blir forskeren omtalt som "genetician" (andre kilder har omtalt ham som antropolog - men det kan være feil), men BBC har i alle fall forstått at det ikke gjør forsøkene til genforsøk.
Jeg takker Jan Haugland, Jørn Løkken og Eivind Skjæveland for tips og informasjoner.
24. september 2000.
Sjekk etter utfra dine egne mål. Hvis du veien 200 kg og er 150 cm høy, så er din kroppsmasseindeks = 200/150x150 = 0,00888. Selv med så stor vekt i forhold til kroppshøyden er det langt igjen til en kroppsmasseindeks på 30. Faktisk tror jeg ingen blir fet utfra denne måten å regne ut kroppsmasseindeksen på.
Noe annet blir det om man regner høyden i meter i stedet for centimeter.
Nyheten fra NTB er funnet ukritisk gjengitt i Dagsavisen og Nettavisen og finnes sikkert mange andre steder.
Jeg takker Tore Krogdahl, Willy Verwoerd og Helge Tolleshaug for tips.
22. september 2000.
Dette skriver Adresseavisen på lederplass. Man kan være snill og tenke at de to utsagnene er uavhengige, dvs. at "fire kroner lavere bensinpris" ikke er satt fram som et motstykke til "snillisme overfor ozonlag". Men så snill kan jeg ikke være overfor Adresseavisen. De har gjentatte ganger vist at de ikke vet forskjell på ozonhull og drivhuseffekt.
Stavanger Aftenblad har et litt annet problem, noen vil si litt mer vitenskapelig. Her prøver de seg på å fortelle hvordan ozonmolekylet ser ut - dog uten å lykkes helt.
Ozonmolekylet er sammensatt av tre oksygen-atomer, som er bundet sammen i en trekantet ring.
Ozonmolekylet har tre oksygenatomer, men de danner ikke en ring. I dagens olympiatider kan man kanskje best sammenligne formen med en boomerang.
Når Adresseavisa blander sammen ozonlaget og drivhuseffekten, så kan jeg vel forsvare å ta inn en liten sak om drivhuseffekten her. Fra Dagbladet 31. august:
Lettere å stanse drivhuseffekten.
Jeg håper likevel de ikke klarer det. En ting er å stoppe utviklingen i det menneskeskapte tillegget til drivhuseffekten. Noe helt annet er det å stoppe hele drivhuseffekten og dermed gjøre jordens klima ca. 33 grader kaldere.
Jeg takker Terje Aandalen, Jostein Røyset, Tore Torset, Sverre Vigander og Jørn Andersen for tips.
19. september 2000.
Alkoholfri drikke: To ord: Nei, nei, nei!
Jeg ser ikke bort fra at dette er en spøk. Men desverre er det også en del andre forhold i artikkelen som tyder på at tallforståelsen er begrenset.
Over seks og en halv millioner mennesker samles denne uken i München for å drikke like mange liter med øl. --- I og etter vognene kom bareiere, investorer og alle som har vært med på å brygge ølet som nå skal fortæres i 16 dager til ende, fra 16. september til 3. oktober. --- Øl, Kylling og oom-pah-pah. I løpet av disse dagene vil det bli drukket seks millioner liter øl og spist 150.000 bratwürsts.
Drikker man virkelig bare 1 liter øl per mann i løpet av en toukers ølfestival? Er det virkelig bare 16 dager fra 16. september til 3. oktober?
Legg merke til den søte flertallsformen for "Bratwurst"...
Jeg takker Jørn Andersen for tips.
19. september 2000.
Plutselig smalt det, og døra på dusjkabinettet lå i tusen knas utover badegulvet. Bare få minutter tidligere hadde badet vært i bruk.
Flere har skrevet om denne historien, Sunnmørsposten har også prøvd å forklare hvorfor det skjedde:
I dusjkabinettet til familien på Hessa er det herda glass både i døra og veggene. Rundt døra er det ingen ramme eller profilering. Dersom den får et kakk mot et hjørne, kan det oppstå en spenning i glasset som gjør at døra i verste fall kan knuse. Da skjer det samme som når ei bilrute blir knust, glasset løser seg opp i tusenvis av småbiter.
Spenningen fantes i glasset fra før. Kakket utløste spenningen.
Jeg takker Jostein Røyset for tips.
18. september 2000.
Kanskje burde protestene mot de økte bensinprisene verden over være en vekker: Når det kommer til stykket, dvs. til lommeboken, så stoler man ikke lenger på dommedagsprofetene. Utfra et miljøsynspunkt, og spesielt utfra ønsket om å redusere utslipp av klimagasser, så er økningen i bensinprisene bare bra. Kanskje har man solgt sin troverdighet for billig tidligere, og må betale for det nå. Det er lett å overbevise folk om at det er unødvendig med høye bensinpriser når man kan latterliggjøre miljøvernerne på en overbevisende måte.
Botemiddelet mot denne troverdighetskrisen er selvfølgelig å overdrive enda mer, så kan man kanskje klare å skremme folk likevel. Slik beskriver VG problemene rundt ozonreduksjonen i ytre atmosfærelag:
Hull i ozonlaget gir stadig mer hudkreft --- Den helsefarlige ultrafiolette strålingen ligger i dag på et 20 prosent høyere nivå enn på begynnelsen av 1980-tallet. Dette gir flere og flere tilfelle av hudkreft, mener eksperter. Årsaken er stadig større hull i ozonlaget, hevder den internasjonale ozonkommisjonen i GenŠve. --- Økningen i UV-stråling kan ses av hvem som helst med det blotte øye. For mennesker som bor på middels eller høye breddegrader, både sør og nord for ekvator, blir stadig rødere eller brunere i huden.
Ozonhullene har blitt stadig større - ikke på grunn av stadig mer ozonødeleggende gasser, men på grunn av en uventet kobling mellom ozonnedbrytning ved polene og større drivhuseffekt.
20% reduksjon er ikke riktig, med mindre du inkludere områdene rundt polene. For områdene mellom polarsirklene er reduksjonen ikke mye over 5%. (I 1994 ble det estimert en reduksjon på 4% ved årtusenskiftet, reduksjonen ble noe større blant annet som en følge av Pinatubovulkanens utbrudd i 1991.) Økningen i UV-strålingen blir noe mer enn dette, men ikke 20%.
Det er tull å kalle denne reduksjonen "ozonhull". Ozonhullene er ved polene, resten av verden påvirkes av en liten, jevn reduksjon i ozonnivået i stratosfæren - ikke småhuller.
Endringen i strålingen er beskjeden i forhold til endring i solingsvanene. Når antall hudkrefttilfeller har økt nesten til det tidoble siden krigen, så kan det selvfølgelig ikke forklares med en økning i UV-strålingen - selv om økningen skulle være 20%. Det er tøv å påstå at man kan se økningen i folks brunhet som skyldes UV-strålingen. Denne økningen kan kun påvises ved statistiske undersøkelser og korreksjon for værvariasjoner og kles- og solingsmoter. At noen vil tro at de ser denne økningen, er en annen sak.
En annen sak er at formuleringene om at ozonreduksjonene gir mer hudkreft er riktig, om enn egnet til å misforstå. Det er umulig å påvise noen slik økning, fordi solingsvanene endrer seg så mye og fordi det tar tid å utvikle hudkreft. Men det er lite grunn til å tvile på at den økte UV-strålingen har bidratt til i alle fall noen prosents økning i antall hudkrefttilfeller. Å hindre reduksjon av ozonlaget er en miljøsak, det har betydning at vi har klart å gjøre noe med det, og det har betydning at arbeidet fortsetter. Faktisk er problemet så reellt at det burde være mulig å få det fram uten å bruke tøvete overdrivelser.
Jeg takker Jostein Røyset for første tips.
18. september 2000.
Skriver start.no før åpningen av Sydney-OL. Det er rart, i grunnen, hvordan jordens folketall stadig vekk plutselig blir tusendoblet under åpningsseremonier, fotballmesterskap, Oscar-utdelinger og denslags. Mange var betenkt da folketallet passerte 6 milliarder i fjor høst, men det er jo uansett bedre enn å ha billioner av mennesker aulende omkring. Bare tenk på det å ha 200 millioner bergensere...
Jeg takker Roy Baardsen for tips.
18. september 2000.
En gruppe med iguanodon eter langs kanten på en tett skog. 1000 tonns dinosaurkolosser til fots.
Dinosaurer på 1000 tonn var i alle fall sjeldne, for å si det mildt. (Jeg tror rekorden fremdeles er i underkant av blåhvalenes vekt, 150 tonn, men jeg har hørt rykter om dinosaurer (seismosaurus, ultrasaurus...) med antatt kroppsvekt rundt hundre tonn.) Iguanodoner kunne nok veie et ensifret antall tonn, men garantert ikke tusen.
Bakgrunnen for feilen er nok at det var den samlede vekten og ikke vekten av en dinosaur som var 1000 tonn. Dette kan være en enkelt oversettingsfeil, fra "tons". I motsetning til det som er vanlig på norsk, så bruker man på engelsk enhetsangivelse i flertall, de tar med flertalls-s'en.
Jørn Andersen fant også følgende alternativer (blant mange andre) under oppslagsordet "krepsdyr" i Daniel Danielsen: "Kryssordleksikon" (Orion forlag)
Dolkehale, kruttåt(e), svartåt(e), sagitta, trilobitt, iguanodon.
Jeg stoler på Jørn når han sier at ingen av disse er krepsdyr. Noen feil bør man kanskje akseptere, selv om man kalle det et leksikon. Men det må være grenser for kreativ kryssordløsning å foreslå en dinosaur nå man ber om krepsdyr.
Jørn har også undersøkt hva det samme kryssordleksikonet har oppgitt som mulig løsningsord for nøkkelordet "insekt". Her fant han 15 edderkoppdyr, 12 krepsdyr, 2 leddormer, 1 mangefoting, 1 rundorm, 1 flatorm, 1 fugl, 1 antilope, 3 planter, et organ og et kjøretøy (riktignok feilskrevet). Jeg har sett den detaljerte lista, og så langt jeg ser er hans klassifisering riktig. Jørn sin, altså, ikke leksikonforfatterens.
Dermed faller jeg for fristelsen å gjengi følgende spørsmål jeg en gang overhørte fra en fortvilt kryssordløser: "Matros, kan det være rape? Det er jo enkelte land hvor man raper for å rose maten." For ordens skyld, riktig løsning var "gast".
Jeg takker Jørn Andersen for tips. Jostein Røyset har bekreftet riktigheten av sitatet.
18. september 2000.
Skriver DinSide. Jeg antar at kommentarer er unødvendige.
Jeg takker Kolbjørn Akervold for første tips.
15. september 2000.
DinSide har nå rettet opp feilen.
skriver Digi.no. Det er helt riktig. Men før noen tipset dem om dette så stod følgende formulering:
En trillion er 1.000 milliarder
Digi.no har den fordelen at de kan rette opp slike tabber. Men jeg har registrert tilsvarende tabber minst et par dusin ganger i min spalte, så det er vel ikke helt av veien å minne journalister om dette:
Amerikansk "billion" = norsk "milliard"
Amerikansk "trillion" = norsk "billion"
Jeg takker Jørgen Døvle for første tips.
15. september 2000.
Et stadig tilbakevendende spørsmål er om Australia er en øy eller et kontinent. Ikke alle tar standpunkt i denne saken, f. eks. ikke Aftenposten, her et sitat fra 2. september:
kontinentet er 7,69 millioner kvadratkilometer, og er dermed verdens største øy.
De som er veldig gode i geografi - eller har litt kunnskap om klimasoner - kan kanskje finne hva som er ulogisk i følgende påstand i samme artikkel:
Australia spenner over tre klimasoner: Subtropisk helt i sør, temperert ved Sydneys breddegrad og tropisk i nord.
Dagbladet lørdag 1. juli 2000 skrev om vår alles Mette Marit som utvekslingsstudent i Australia.
I byen Wangaratta, 20 mil sør for byen Melbourne, finner hun seg til rette.
Slå opp i et atlas - eller kikk på en globus - og se hvor du ender hvis du drar 200 km syd for Melbourne. Hvis du bor her bør du ha båt, svømmeknappen eller høye støvler. Kanskje det skulle ha vært 20 miles og ikke 20 mil?
Mens følgende formulering i Aftenposten 5 september nok kan forstås, selv om formuleringen strengt tatt antyder at flyet (et småfly!) fløy nokså høyt oppe i lufta.
I fem timer kjørte spøkelsesflyet på autopilot 3000 kilometer over det australske kontinent.
Jeg takker Anita Kallanger , Jørn Andersen og, Jostein Røyset for tips.
12. september 2000.
I politiavhør skal det ha kommet fram at det har vært til sammen tre turer, og at det begge gangene har vært smuglet 25 kilo. Hvis dette stemmer skal seilbåten ha blitt brukt til å smugle til sammen 100 kilo kokain til Norge."
Jeg takker "Huldra" for tips.
12. september 2000.
Godkjennelse av motorsyklister skjer, delvis på bakgrunn av støynivået fra eksausten, når de registreres. .. , sier avdelingsingeniør Jon Stormoen ved trafikkavdelingen i Statens vegvesen.
Dette dukket opp i Aftenposten Aften, 21. august. Kanskje det var motorsyklenes eksos han tenkte på, og ikke motorsyklistens... 24. august var Aftenposten ute med en annen blemme, denne gangen hadde de ikke helt klart for seg hvor mange svensker det finnes:
Han [finansmin. Bosse Ringholm] kunne love 12 milliarder svenske kroner i skattelettelser - 200-300 kroner pr. lønnsmottager...
Forskerne har testet ut sin teori på rotter. En gruppe fikk tilsatt en ekstrakt fra kakaobønneskallet i drikkevannet sitt. En annen fikk tilsatt en bakterie som fremmer hull i tennene. Alle rottene ble satt på en sukkerrik diett. Etter tre måneder hadde kakaorottene i gjennomsnitt seks hull i tennene, men den andre gruppa hadde 14. Forskerne planlegger nå å gjøre forsøk på mennesker."
Slik presenterte Dagbladet 25. august et japansk forskningsresultat. Hvis dette var det hele, så har japanerne kommet fram til et relativt sensasjonelt resultat: En bakterie som fremmer hull i tennene, fremmer hull i tennene. Jeg har mistanke om at det ikke var hele historien.
Nok en gang har Nettavisen vist at ikke alle dets journalister oppfatter det som problematisk å avsløre at de ikke kan enkel regning. Eks. tror de at en femdobling og 500% stigning er det samme:
Femdoblet billettpris på 20 år --- Prisene på trikk, buss og tog har siden 1980 steget med 500 prosent.
TIlsvarende, men enda verre var nok denne i IT-avisen 4. september:
Surfere økt 3000% på sju år ----- Antallet mennesker på nettet er 3.000 ganger større enn for syv år siden
I en artikkel "Mediemonarkiet" skriver VG 9. september:
Han [en konge] kan arbeide åtti timers uke med å åpne broer, legge ned kranser og dele ut fortjenestemedaljer uten å imponere mer enn i høyden noen hundre sjeler. Men med en gang kameraene er til stede kan antallet hengivne undersåtter multipliseres med opplagstallet.
Prøv å regne ut hvor mange undersåtter Kong Harald har, hvis de hundre sjelene multipliseres med VGs opplagstall.
Her var det TV2 som opplagt snublet i sine beregninger - eller i det minste i sin formidling. Denne uttalelsen ble overhørt og notert av Jørn Andersen, og sendt til meg ett minutt etter at TV2 1. september hadde vist diagram som viste at 91% av flyene var i rute:
Nå går hvert niende fly i rute.
Heller ikke Dagbladet er immun mot regnefeil, se denne i en artikkel om endring i prinsippene for fordeling av premiepenger ved GP-stevner:
Sju øvelser får bedre betalt enn i dag. Sju øvelser får dårligere betalt. Den totale premiesummen på cirka fem millioner kroner per stevne forblir noenlunde den samme som i dag. --- Blir premiepengene for A-øvelsene så mye som doblet (og dermed B-øvelsenes halvert)?
Hvis halvparten av øvelsene gir dobbelt så mye, da blir det nokså lite igjen til resten.
Denne formuleringen i Aftenposten 31. august, om "suksess for internettleksikon" kan også oppfattes som temmelig tøvete, men her er det mulig å forstå hva man egentlig mente å si:
De seks tusen [daglige] brukerne leser hele 55 000 sider i gjennomsnitt.
Dette var nok en ren skrivefeil, men morsom, i VG 11. september:
Det var 12.30 tiden i mandag formiddag at den 133 meter lange og 3500 meter tunge fregatten kom ut av kurs ...
Kanskje det var kilometer de mente? 7. september kunne VG fortelle at det nå var flere sider på internett enn det var stjerner i Melkeveien. Men overskriften på internettsiden VG-nett, var nok litt i drøyeste laget.
Internett større enn Melkeveien
Skjønt her er det kanskje ikke VG som sprøyter. På gallupp-spørsmålet 28. august spurte de om "Er det greitt å surfe i arbeidstida". 81% svarte ja. Kanskje bør man spørre seg selv hvor representativt dete utvalget er før man trekker konklusjoner. Eks.: Hvor satt du da du svarte på dette spørsmålet?
Mens mange synes følgende formulering er vel kreativ (fra NRKs reklame for sin egen kommende Sydney-OL-dekning).
Kraft måles i KILO, fart måles i SEKUNDER
Jeg takker Thomas Waadeland, Jørn Andersen (4 ganger), Tore Vamraak, Jostein Røyset, Eilif Lien, Jan Sæther, Thorleif A Svendsen, Christian Berg, Eric Sollelis, Gisle Hannemyr, Runar Dalløkken, Roar Larsen, Beate Ystenes og Børre Holmeslet for tips.
12. september 2000.
Frode Johnsen er en slags kloning av mange forskjellige spisstyper Rosenborg har hatt de siste år.
Hvis du kloner noe, så får du noe som er genetiske sett likt. Hvis du krysser noe, derimot, får du en blanding. Men man kan ganske ikke enkelt blande noe ved kloning. Fra en som er utdannet sivilingeniør i kjemi ved selveste NTH, så forventer jeg mer. pHy!
Jeg takker Lasse Postmyr for tips.
12. september 2000.
AUSTRALIA: I går var det en times total solformørkelse i Australia, det har det ikke vært siden 1859. det er 100 år til neste formørkelse.
Bildet viser ikke en formørket sol, men en delvis formørket måne, så det var nok antakelig en måneformørkelse det var snakk om. En total solformørkelse varer aldri en time, bare noenfå minutter. Den aktuelle totale måneformørkelsen varte faktisk 1 time 47 minutter. Måneformørkelser ser man like ofte i Australia som i Norge, og jeg har sett en del av dem. Forrige måneformørkelse skjedde 21. januar 2000, og neste skjer 9, januar 2001, og alle måneformøreklser er synlig fra halvparten av jordklodens overflate.
Jeg takker Robert W. Williams for tips og informasjoner.
7. september 2000.
Problemet med det hele er at det ikke er noen dinosaur. Dyret man har en fossil fra er nemlig 250 millioner år gammelt, og levde derfor 20-30 millioner år før den første dinosauren. Noe av det nærmeste man kommer en overgangsform til dinosaurene er Lagosuchus, som levde for ca. 225 millioner år siden. Jeg vil derfor anta at avtrykket er fra en thecodont, den dyregruppen som dinosaurene utviklet seg fra.
Er det så farlig da? Jeg har sett nyheten presentert først i Adresseavisen, deretter i medier Norge rundt - alltid presentert som en dinosaur. Selv etter å ha fått flere tips om dette, bestemte jeg meg for å la det ligge, det var i alle fall på grensen til akseptabelt for å gjøre det kort og forståelig overfor folk flest. Særlig artikkelen av Rolf Rolfsen i Adresseavisen var god skrevet.
Men når NTNU, et universitet, framstiller det som en dinosaur, og i en hel pressemelding ikke forteller annet enn at det er en dinosaur, da synes jeg popularingen begynner å bli på grensen til uintelligent. Solem er ikke dinosaurekspert, men han kan neppe like at universitetet lar ham stå fram som professor og uten motforestillinger bli tillagt påstander som er feil (jeg vet han vet at det er feil). Det ville være omtrent som om en biolog skulle måtte stå fram med en påstand om at det var oppdaget et nytt insekt: En edderkopp.
De aller færreste vil reagere på dette oppslaget, men jeg vil anta at det er flere hundre unge, dinosaurinteresserte og vitenskapelig engasjerte gutter og jenter som vet at dette er feil, og som kanskje synes at professoren står fram som en stor tufs. De samme ungdommene er blant de mest spennende vi kan få som framtidig studenter. Tenk over hva det betyr. Det hender man må lyve litt for å få fram sannheten, men det må gjøres med langt større konduite enn dette. I alle fall for et universitet som ønsker å tiltrekke seg de beste studentene i framtiden.
7. september 2000.
Men det virkelig interessante i artikkelen var denne formuleringen:
Asteroiden skal ha passert jorden i et belte mellom Mars og Jupiter, og skal på det nærmeste ha vært omlag 2,4 millioner miles, eller nærmere 4 millioner kilometer unna jorden.
Hvis det skal oppfattes som en nestenulykke at asteroider passerer jorden i beltet mellom Jupiter og Mars, da blir man nesten mer hysterisk enn flyselskapene. Tross alt er Mars minst 80 millioner km unna, og Jupiter er ennå lenger vekk
Jeg takker Jan Otto Smith Meyer Hoel, Jørn Løkken, Jostein Røyset og Beate Ystenens for tips.
Etter at saken var omtalt på "Sprøytvarsleren", fikk jeg en mail , hvor astronomistudent Tommy Grav påpeker en rekke feil:
Etter å ha konfrontert journalisten med disse opplysningene, fikk Tommy Grav opplyst at den angitte betegnelsen på asteroiden var feil, det riktigere er 2000 QW7. Dermed blir opplysningen om avstanden til Jorden ved passeringspunktet i overensstemmelse med de data Tommy hadde tilgang til. Det andre er fremdeles feil.
5. og 6. september 2000.
Titusenvis av britiske og amerikanske soldater dør som følge av radioaktivitet de ble utsatt for under Golfkrigen, der det ble brukt panserbrytende granater med utarmet uran, såkalt DU-ammunisjon. Det er konklusjonen fra en gruppe amerikanske og canadiske forskere, som lørdag vil bli lagt fram under en konferanse i Paris, skriver Sunday Times.
Slik begynner NTB sin nyhet. Rett skal være rett: NTB var ikke de første, Sunday Times var jo før dem. Og de var i alle fall ikke de siste, jeg fant nyheten igjen på flere TV-kanaler og i flere aviser. Kotymen ser ut til å være: Når Sunday Times skriver det, så trenger ikke NTB å sjekke det. Når NTB skriver det, trenger ikke andre å sjekke det. Ansvarspulverisering kaller journalister denslags, bortsett fra når det er journalister som gjør det.
Men se hva man finner, hvis man søker:
En artikkel av Asaf Durakovic selv: Statement of Dr. Asaf Durakovic, 26. juni 1997
Samlet burde det være så mange signaler, at man i det minste burde våge å sette et spørsmålstegn. I alle fall innad i redaksjonen. Dette på tross av at det faglige nivået på dette området er uhyre svak, nesten i samtlige redaksjoner. Se bare denne formuleringen fra NRK Tekst-TV:
Golfkrig-veteraner er uranforgiftet. Ny forskning viser at titusenvis av britiske og amerikanske soldater dør av radioaktivitet de ble utsatt for under Golfkrigen, skriver Sunday Times.
Er virkelig radioaktivitet å regne som uranforgiftning?
Ellers er det å merke seg at NTB følger opp med en fakta-spalte om D.U. Mye av det de skriver er riktig, men er dette virkelig fakta:
26.8 prosent av de irakiske barna som ble født i årene etter krigen, hadde medfødte misdannelser.
Jeg takker Hallvard B Furuseth, Jostein Røyset, Kent Steinhaug, Olav Gautefall, Beate Ystenes for tips, og Rolf Manne for hjelp med å skaffe informasjoner.
5. september 2000.
Man skal være våkne for forurensinger som kommer fra nye forbruksartikler, men man skal også være våken for tøvete påstander. Hvor mye forurenser egentlig gull og palladium? Palladium er et edelmetall i slekt med platina, og ikke så særlig mye mer problematisk.
Umiddelbart er det min tanke å ha lest dette at produsentene har vært svært flinke til å unngå forurensende stoffer. Riktignok er sølv bakterierepende, men sølv er ikke noe spesielt stor forurensningsproblem. Bronse betyr i praksis kobber. At man ikke påpeker kobber her, kan vel være enda et signal om at kilden ikke er blant de mest informerte. Det inntrykket forsterkes av at utspillet kommer fra en enkelt-politiker, og ikke fra forskere:
Det britiske liberaldemokratiske parlamentsmedlemmet Norman Baker tar til orde for resirkulering av mobiltelefoner i Storbritannia.
Men trenger han å bry seg om dette?
I motsetning til andre land har Japan begynt å resirkulere kasserte mobiltelefoner. For hvert tonn resirkulert mobiltelefon utvinnes det over 113 kilo metaller, melder Sunday Mirror.
skriver Dagbladet videre. Hvis det virkelig er sant at mobiltelefonene inneholder rikelig gull, sølv, bronse og palladium, så trenger ikke politikerne mase om at man må resirkulere. Da vil det bli svært lønnsomt å resirkulere dem, og da vil industrien gjøre det meget raskt. Gull, sølv og bronse vil i det minste premieprodusenter kunne bruke om igjen, mens palladium er såvidt kostbart at det neppe er naturlig å bruke det til medaljer for de som kommer på fjerdeplass.
Ellers stusser jeg på at det kun skal være snakk om "mange hundre" mobiltelefoner på verdensbasis. Aner jeg en liten trykkfeil her? Og jeg stusser på hvorfor palladium ble valgt som eksempel på forurensende metall. Var det fordi det hørtes så ukjent og derfor farlig ut? Da kan jeg nevne at selv blant kjemikere ved gamle NTH var det mange som svarte ja, da jeg spurte om coridium var giftig. For den som begynner å lure: Coridium er et fiktivt grunnstoff. Fiktiviteten for coridium er faktisk så stor at det skilles ut av kroppen uten å gjøre noen skade.
Men jeg stusser ikke over at Dagbladet valgte Gamle mobiler tikkende miljøbombe som overskrift. Man kjenner da Dagbladet.
Jeg takker Jørn Løkken for tips.
4. september 2000.
Ultrarødt lys, det høres spennende ut. Fargen må vel være noe i retning av AKP, Klassekampen og den slags. Eller kanskje det ligner litt på infrafiolett?
Etter en stund rettet Nettavisen det til infrarødt. For ordens skyld: Infrarødt og ultrafiolett er områdene utenfor synlig lys. Infrarødt tilsvarer varmestråling, og har lavere frekvens enn rødt lys. Ultrafiolett har høyere frekvens enn fiolett, og er skadelig stråling - f. eks. fra sola.
Men jeg skal være oppriktig: Selvfølgelig skjønner man hva Nettavisen mente. Men i alle fall tipserne mine, Stig Wennevold, Erik Axel Vollan og Jo Raabe, synes det var moro - og jeg var enig.
4. september 2000.
I stedet for å gi mannen bedøvelse satte den kvinnelige legen en sprøyte med lut inn i mannens penis.
Selvfølgelig oppdaget man det hele etter hvert, det gjorde jo vondt, og legen prøve å rette opp skaden:
Eksperter ble tilkalt og syren ble forsøkt sugd ut.
Jeg tror ikke jeg ville kalt meg ekspert hvis jeg prøvde å suge ut syren når man hadde injisert lut. Jeg ville faktisk ha følt meg litt dum etterpå, særlig hvis VG hadde fått snurten i det. Skjønt da hadde det kanskje blitt riktig?
Dette gir meg anledning til å komme følgende kjemivitser:
- Finnes det basiske syrer? Vet ikke, men det finnes i alle fall syriske baser...
- Hva er dette: Na2OH? Svar: Natobase...
Uff, og unnskyld!
Jeg takker Hilde Beate Molvig Kopperud for tips.
1. september 2000.
