Jeg takker for meg!

Grunnen til at jeg nå legger ned arbeidet med spalten er en observasjon som jeg etter hvert skjønte var positiv. Den siste tiden har det manglet gode saker, til tross for at besøket i år, antall tips og antall tipsere har vært større enn noen gang. I større grad enn meningen var har derfor spalten blitt en samling av morsomheter, i mindre grad har jeg kunne bringe de sakene som var mitt hovedmål å avsløre: Grove feil eller svært tendensiøse presentasjoner, argumentasjon på sviktende grunnlag, journalister som ikke gjør jobben sin, politikere og aktivister som bløffer, og grov kunnskapsløshet.

 Og jeg kan ikke tolke det på annen måte enn at media har blitt bedre! Spesielt gjelder dette i saker som har med miljø å gjøre, og aller mest saker som omhandler radioaktivitet. Jeg har riktignok fått tips om de siste rapportene om utslippene fra Sellafield, og mange journalister har ennå mye å lære. Men nivået er blitt mye høyere. Reportasjene 15 år etter Tsjernobylulykken er helt annerledes enn de som ble skrevet 5 år tidligere.

 Saken om utarmet uran (DU) fortalte at media lytter og lærer. Skjønt saken begynte ille, drevet fram av kunnskapsløse idealister. Gradvis steg perversiteten i overdrivelsene og mangelen på kildekritikk florerte, særlig i mindre seriøse kilder og merkelig nok også i NRK. Da rapportene om leukemiofrene på Balkan dukket opp ble saken toppstoff i norske medier, men dermed ble saken også så konkret og virkelig at kravet om saklighet og troverdig informasjon økte. Min største innsats som sprøytvarsler var oppsummeringen på siden uran.ystenes.com, om fakta, argumenter, sammenhenger og tvilsomme kilder om utarmet uran, "Balkansyndromet" og de ekstreme påstandene fra Irak. Jeg vet utfra tilbakemeldinger fra journalister at den internettsiden har hatt betydning for mediedekningen og debatten i Norge, og jeg har med tilfredshet merket meg at saklighetsnivået i dag virker større i norske medier enn det jeg ser i tilsvarende tyske medier. 

En annen sak som viste at det går å påvirke media er reportasjene om jordstråling. Bergens Tidende, men også flere andre, skrev omfattende reportasjer om slik stråling og skjerming av denne. Her gikk vi direkte til media med omfattende, grundige og saklige innlegg, Rolf Manne, Jan Frøyland og jeg. Siden har vi knapt hørt om dette sprøytet mer. Det hjelper!

 Alt i alt tør jeg derfor gjøre den dristige antakelsen at jeg lyktes med mitt forsett: Å få media til å ta realfaglig, naturvitenskapelig og miljøfaglig kunnskap alvorlig. Jeg tror jeg har lykkes i langt større grad enn lille jeg hadde lov til å håpe på. I mitt arbeid har jeg erfart at det finnes mange meget dyktige journalister i Norge, noen av dem har imponert meg voldsomt. Dette er folk med stor ærekjærhet og yrkesstolthet, de reagerer med forbedringsønske når de oppdager at de har en svakhet, og de avstår heller ikke fra å spre sin kunnskap videre. Kanskje er det gjennom denne mekanismen jeg har nådd fram. At mange journalister ikke har tallforståelse, at latinske betegnelser er gresk for dem og at blant annet Dagens Næringsliv aldri vil lære forskjell på "silicon" og "silicone", det er det dessverre vanskelig å gjøre noe med. Men det blir en kjedelig og uviktig Sprøytvarsler om dette skal bli de eneste saken jeg skal skrive om, nå som journalistene til og med har oppdaget forskjellen på drivhuseffekt og ozonhull.

 At jeg nå slutter med Sprøytvarsleren betyr ikke at dere ikke får se meg mer. Jeg ønsker å bli mer aktiv i avisenes spalter - lyst, leilighet og kanskje en gylden sjanse får avgjøre hva det blir. Jeg har også et bokmanus som har ligget halvferdig i mange år, og har til og med fått meg en medforfatter til å gjøre det ferdig sammen med meg. Nå vil jeg ha mer tid til dette. Siden om "Barn i nød", om særlig evnerike barns problem i norsk skole, kommer fortsatt til å være viktig framover.

 Over 5 år har det vært mellom en halv og en million besøk på Sprøytvarslerens hovedside, på det meste var mer enn 1500 på en dag! Og jeg har fått over 2500 tips fra ca. 750 personer. Det er alle dere som har besøkt siden og gitt meg tips som har gjort Sprøytvarsleren mulig, og jeg vil for alltid være dere takknemlig for den innsatsen. Blant dere har jeg også funnet mange venner, noen har jeg truffet privat, andre har jeg snakket med på telefon, i det hele tatt har dere gitt meg mange gleder og bidratt til å gjøre min hverdag spennende. Ingen nevnt, ingen glemt kunne man ha sagt, men jeg vil likevel trekke fram fem personer som har gjort en særlig innsats: Jørn Andersen, Einar Andresen og Jostein Røyset har vært ekstremt aktive og utrolig dyktige tipsere - og de har korrigert mange feil hos meg. Sigve Bø har rettet flere hundre skrivefeil og stilt mange kritiske spørsmål, for en skapdyslikant som meg har det hjulpet svært mye. Tore Aursand har gjort en stor jobb med å lage en søkemotor for Sprøytvarsleren, og har også kommet med meget gode forslag for hvordan spalten skal organiseres for å bli mer oversiktlig. 

Jeg vil også takke alle journalistene som har hjulpet meg, med tips, med korreksjoner, med gode råd og med oppmerksomhet (jeg har regitrert over 100 henvisninger i media!). Jeg har hatt mye å lære av dere! Skeptikerforeningen, og dens postliste, har også vært til uvurderlig hjelp. Her tror jeg du finner mange av de skarpeste og mest velfylte hjernene i Norge. Å utfordrer dem til å komme med kritiske kommentarer er den utlimate kvalitetssikring.

 Men nå er det slutt. Takk for meg. Savner du spalten, så kjøp boka. Det burde du egentlig ha gjort for lenge siden, den koster ikke mer enn to-tre tegneseriehefter. Synes du den er for billig å gi i presang til den som fortjener det, så legger du ved en bukett brune Sri-Lanka-orkideer, en Ferrero Rocher konfekteske eller et kosedyr fra Steiff. Produkter med kvalitet og sjel hører sammen.

 Jeg kommer fortsatt til å delta i debatter og kanskje holde foredrag om populærvitenskap, formidling og journalistikk. Derfor vil jeg fremdeles glede meg over tips og tilsendte oppslag som jeg kan bruke. Og jeg håper jeg får høre fra mange av dere mange ganger i framtiden - når jeg har bruk for dere eller når dere har bruk for meg. Det store og verdifulle kontaktnettet jeg har fått vil jeg for all del ta vare på, både av profesjonelle og personlige grunner.

 1. september 2001. Takknemlig og tilfreds.

 Martin Ystenes
x-Sprøytvarsler