Svenskealarm om mobiltelefon

Påfallende mange forskeralarmer om at noe er farlig kommer fra Sverige, derfor kalles de også svenskealarmer. Påfallende mange svenskealarmer skyldes Lennart Hardell, han er alene ansvarlig for over 50 alarmer innen veldig mange områder. Jeg omtalte Hardells mange alarmer på forskning.no i oktober, 2002. VG tok opp saken og presenterte ham som verdensmester i alarm over to sider 15/12 2002. Svenske aviser fulgte så opp med en rekke avslørende reportasjer om hans forskning.

I 2002 ”viste” Hardell at mobiltelefoner økte risikoen for hjernekreft på den siden man holdt telefonen. Økningen var merkelig nok størst for de som telefonerte minst, og mobilen beskyttet merkelig nok mot kreft på motsatt side av hodet slik at total risiko ikke økte. Årsaken er dette: Hardell spurte pasientene hvor de brukte mobilen – etter at de hadde fått diagnosen og visste hvor kreften satt. En opplagt og velkjent feilkilde er at mange som er i tvil da vil ”huske” at de brukte mobilen på den siden hvor de fikk kreft, og de som har ringt minst er mest i tvil. Så enkelt forklares Hardells tall.

Samme år vitnet Hardell som forsker i en rettssak hvor en mobiltelefonbruker med hjernekreft krevde en erstatning på 800 millioner dollar. Dommens konklusjon var knusende: De studiene som konkluderte at mobiltelefoner var farlige var ikke overbevisende, og Hardells studier ble vurdert som de minst troverdige.

Igjen har Hardell fortalt at telefoner gir kreft, og igjen har han brukt metoder som er vanskelig for lekfolk å avsløre, men som fagfolk vet gir resultater av den typen Hardell ønsker. VG hadde helt glemt sin avsløring fra 2002 og slo alarmen ukritisk opp på avisens siste side 2. april.

NTB var like ukritisk, men dagen etter la de inn en kommentar om den brede faglige kritikken mot Hardells mange alarmer. Det var positivt av NTB, men god journalistikk er vel strengt tatt å gjøre kildekritikk på forhånd?