Uttværet uran

Få nye myter har skapt så sterke overskrifter som påstandene om helseeffekter av utarmet uran (DU, depleted uranium) i krig. Aftenposten siterte 4/10 2000 Coghill på første side om at 10.000 ville dø i Kosovo. Coghill selger helsemagneter og påstår tilsvarende om mobiltelefoner.

DU brukes mot panser. Et spydformet prosjektil som kan veie flere kg treffer med 5 ganger lydhastigheten, og trenger gjennom tykke stålplater. Prosjektilet vil deretter pulveriseres og antennes spontant, soldater i en panservogn som blir truffet har ingen sjanse. Klassekampen (2/8) påstår nå at lignende våpen brukes mot Hizbollahs underjordiske bunkere i Libanon, og da resirkuleres gamle påstander om uranets farlighet. Treffet etterlater seg nemlig uranoksidstøv, man vet at det ligger tonnevis igjen på bakken etter krigene i Irak.

”I det sørlige Irak … så man en sjudobling av medfødte misdannelser blant spedbarn mellom 1990 og 2001. I samme perioden var det også en økning på 26 ganger tilfeller av kreft og leukemi blant barn under fem år.”

DU–støv har så lav radioaktivitet at det ikke er problematisk, men støvet er giftig. Faregrensen ligger i følge Folkehelsa ved innpusting av et kvart gram, og de mener det er usannsynlig at noen får i seg så mye. WHO konkluderte at eneste direkte påvirkning ville være amerikanske soldater i beskyttede vogner som var truffet (friendly fire) fikk 1 % økt risiko for lungekreft. Det er lett å finne større miljøproblemer etter en krig enn DU.

Klassekampen kilde, Dough Rokke, har en bakgrunn som gir troverdighet, og hans påpekning av at man brukte DU uten å vurdere helerisiko var viktig. Men man vet mer i dag, og det man vet gir verken ham eller Klassekampen rett.

(Mer på http://uran.ystenes.com)