Faste sider:
Messer
Energitorget
Arkiv
Om oss
Abonnere
NIF, NITO, PF Forsiden
Internett:
Ny ukentlig spalte om web: Dagsnett
Jobb:
Alle annonser fra TU ligger på Jobbguiden
Blader:
Våre
Veger
Technica
De dødes elv
Aftenposten gir miljøverner Kurt Oddekalv tvilsomme argument i kampen mot rotenonbehandling av lakseelver.
Tekst: Martin YstenesDREPENDE: Aftenposten påstår at rotenonbehandling vil drepe alt liv i en elv. Det er ikke første gang, men kanskje den siste?
FAKSIMILE FRA AFTENPOSTEN (18.9.1998).
Det finnes elver i Norge i dag som er praktisk talt uten liv. For noen skyldes det gruvedrift, for andre skyldes det naturlige geologiske forhold som gir tungmetaller i vannet. Andre steder er det så kaldt og karrig at knapt noe liv finner det formålstjenlig å overleve.
Ja, og så finnes det rotenonbehandlede lakseelver. Rotenon brukes blant annet for å drepe all laks som befinner seg i en elv, for dermed å utrydde lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Men effekten er mer dramatisk enn som så - om du skulle velge å tro Aftenposten: "Plan om å drepe alt liv i 17 elver." Det var overskriften den 18. september i år.
En annen virkelighet
Dette var hovedbudskapet i Aftenposten: "De nye planene går ut på å benytte rotenon til å drepe alt liv i til sammen 17 elver i 15 ulike vassdragssystemer."
Heldigvis er virkeligheten en annen. For det første drepes bare dyr som puster med gjeller. Dermed overlever alt som er grønt eller mikroskopisk, for ikke å snakke om fugler og pattedyr. Heller ikke egg og rogn puster med gjeller.
For det andre er det ulik følsomhet overfor rotenon blant dem som puster med gjeller. Rotenon er spesielt egnet til formålet fordi laksen er langt mer følsom enn krepsdyr, muslinger, insekter og insektlarver. Mange dyr med gjeller tåler opptil 100 ganger mer rotenon enn laksen.
Like fullt er det opplagt at mange individer blir drept utilsiktet, men bare de som er i de deler av vassdraget som behandles; de nedre deler av elven samt viktige sideelver og bekker. Normalt behandles 5-10 % av vassdraget. Om laksen ikke finner gjemmesteder kan små bunndyr, insekter og fisker finne steder der de slett ikke kommer i kontakt med rotenon. Dette er vist ved studier av rotenonbehandlede elver.
Finner nye arter
Det har ennå ikke vært mulig å dokumentere ett eneste tilfelle der en art er utryddet fra et vassdrag på grunn av rotenonbehandling. Bortsett fra Gyrodactylus, da. De øvrige artene kommer raskt tilbake til områdene hvor de er blitt borte.
Riktig nok finnes det tilfeller hvor for eksempel sjeldne myggarter blir funnet før behandlingen og ikke etterpå, men det skyldes at noen av artene er så sjeldne at det er tilfeldig om de dukker opp i de stikkprøvene som tas (typisk 800 individer). Av samme grunn finner man ofte andre, sjeldne myggarter etter behandlingen. I Rauma fant man flere myggarter etter rotenonbehandlingen enn før behandlingen.
Farlig informasjon
Slik informasjon er farlig i hendene på ukyndige, den er lett å misforstå - bevisst eller ubevisst. Derfor anmeldte Kurt Oddekalv og Miljøvernforbundet Direktoratet for naturforvaltning for miljøkriminalitet fordi artsmangfoldet "beviselig" skulle være redusert med 30 prosent, og fordi en insektart beviselig skulle ha blitt utryddet etter rotenonbehandlingen av Rauma.
Disse påstandene er ikke bygd på et vitenskapelig grunnlag, men det er likevel vitenskapelige grunner til forsiktighet: Rotenonbehandlingen kan redusere det genetiske mangfoldet av visse arter fordi enkelte delpopulasjoner kan forsvinne, selv om det ikke er påvist at det faktisk har skjedd. Uansett er dette uhyre langt unna påstanden om at man skal "utrydde alt liv".
Det er ikke første gang Aftenposten påstår at rotenonbehandling av elver dreper alt liv, men spredning av slike rykter indikerer at kildekritikken kunne ha vært bedre. Rotenon har vært brukt i Norge i 17 år, så noe er faktisk kjent. Kunnskapen gjør at flere store norske miljøorganisasjoner mener at slik rotenonbruk er å foretrekke i forhold til alternativet: spredning av Gyrodactylus til andre vassdrag.
Oddekalv er nokså alene i sin kamp - sammen med Aftenposten.