Tall og stjerner

Rare ting kan foregå inni hodene på mediafolk når de ser et tall. Og jo større det er, desto verre kan det bli - på trykk.


MARTIN YSTENES
er professor i uorganisk kjemi ved NTNU og tilknyttet Teknisk Ukeblads redaksjon.
Sprøyt i media er av og til alvorlig, men som oftest er det uskyldig, noe vi kan le av. Her er et knippe jeg kom over i fjor høst. De fleste kommer fra ivrige tipsere til Internett-spalten Sprøytvarsleren. Av og til er det forbausende å se hvor liten forståelse enkelte har for tall. Aftenposten skrev at "Årlig utvinnes det på verdensbasis 110 karat rådiamanter til en verdi av 51 milliarder kroner." Neste gang du ser en ring med en ørliten diamant på 0,01 karat, så husk at diamantfnugget koster fem millioner kroner - før sliping!
I en kronikk i samme avis ble det påstått at opprustingen av hele verdens energiforsyningssystem de neste 20 årene ville kreve fem trillioner dollar bare i miljøtiltak. Det betyr at hver av oss må betale fem milliarder kroner for miljøtiltakene, og det er i alle fall mer enn jeg har råd til. I begge tilfellene er det en feilfaktor på en million.

Nuller til overs
Da media oppdaget at musikk var en av svenskenes største eksportartikler, ville "Nettavisen" belyse dette med konkrete tall: "Platesalget utgjør 1,6 milliarder millioner." Følgende påstand i Dagbladet var kanskje enda mer dramatisk: "50000000000 millioner nordmenn kan ta feil, mener foreningen Ny Musikk." Dagbladet har også utropt mer enn en rikmann til billiardær, mens Bill Gates til og med ble spådd å bli trilliardær innen seks til syv år. Det høres ut som om man venter seg kraftig inflasjon i USA den kommende tiden.
Bergens Tidende rapporterte om et nytt parkeringshus som hadde et areal på 41.000 kvadratkilometer, mens Ingeniørnytt hevdet at ankomsthallen på Gardermoen var 137.000 kvadratkilometer. Til sammen utgjør de mer enn halve Norges areal. Ingeniørnytt påsto også at den nye vindmølleparken på Lindesnes skulle "produsere 12.418 Gwh pr. år, tilsvarende 2300 husstanders årsforbruk." Det betyr at hver husstand bruker fem millioner kWh pr. år. Osloposten var heller ikke snau da den påstod at: "Regjeringens forslag om å øke elavgiften med vel 40 prosent koster norske forbrukere 2215 milliarder kroner." Det betyr en halv million kroner på hver av oss.
"Nettavisen" har visst enda flere problemer med tall: "Ting du rekker på ett sekund: blunke to ganger, skifte kanal, svelge mat ned to tredeler av spiserøret, åpne en ølflaske (hvis du har den i hånden), gjespe ett femtedels gjesp, eldes 0,000 000 000 04 % av et gjennomsnittlig liv, eller reise 15 cm med jordrotasjonen." Tallene betyr at et gjennomsnittlig menneske blir 80.000 år, og at jordens omkrets er knappe 15 km. Teknisk Ukeblad har rapportert om en gassflamme på over 30.000 grader, og om en lagertank i Nordsjøen som - ifølge TUs tall - ville fylles opp på syv minutter ved normal produksjon.

Astronomiske tall
De største tallene har med verdensrommet å gjøre, og gir store muligheter for feil. Dagbladet mente at det blir "stadig dyrere å sende romsonder de minst 56.000 kilometerne til Mars." Dagbladet brukte ordet "minst", og kan komme seg unna med å si at det var et understatement. Et tilsvarende understatement sto i nettavisen digi.no, som rapporterte om "mellombanesatellitter i vel 10.000 meters høyde over havet." Begge disse tallene er en faktor 1000 for lave.
VGs nettavis har også undervurdert avstandene i universet: "Se bilder fra NASAs romteleskop som reiser forbi hittil ukjente galakser på sin oppdagelsesferd gjennom verdensrommet.".
Stadig blir astronomer beskyldt for å studere astrologi. Aftenposten lot det til og med gå utover den amerikanske romhelten John Glenn. "I løpet av ferden skal de syv astronautene blant annet utføre astrologiske observasjoner." Mer problematisk var følgende påstand i Newton, NRKs vitenskapsprogram for barn og ungdom: "Astrologene har plassert teleskopene sine på fjelltopper over hele verden." Påstanden ble framsatt både i programmet og på programmets Internett-sider.