25-02-99

Ulogisk om misdannelser

Statistikk er en eksakt vitenskap. Med manglende kunnskap kan man komme til å trekke overbevisende og feilaktige slutninger.

Aftenposten rapporterer om foruroligende mange misdannelser hos barn i Rana. Spesielt gjelder dette misdannelser i hender og føtter, for eksempel for mange tær eller fingre. Antall tilfeller er så vidt stort at mannen bak undersøkelsen føler seg overbevist om at det må være en årsak:
"I landsgjennomsnitt har 0,6 av 1000 nyfødte er reduksjonsdeformitet. I Rana er tallet 1,83 av 1000 nyfødte. - Anerkjente regnemetoder viser at misdannelsene med 99,8% sannsynlighet ikke skyldes tilfeldigheter." Sier kilden til Aftenposten søndag 7. februar 1999.

Logikken er feil
Sannsynligheten for at et tilfeldig sted skulle få en så høy overhyppighet av denne typen misdannelser er kanskje ikke mer enn 0,2%. Det blir likevel feil å konkludere at når det først har skjedd, er det bare 0,2% sjanse for at det skal skyldes tilfeldigheter. Et enkelt eksempel viser hvorfor denne logikken er feil: Sjansen for å vinne toppgevinsten i Lotto er mindre enn 0,0001%. Men vinner du i Lotto, kan du ikke dermed slutte at det 99,9999% sikkert at du eller noen andre har påvirket Lotto-maskinene.
Det finnes mange typer misdannelser, og man kan definere mange områder i Norge med omtrent samme befolkning som Rana kommune. Totalt gir det kanskje mange tusen muligheter for at det skulle oppstå en slik overhyppighet for en eller annen misdannelse ett eller annet sted. Selv om muligheten for at hver enkelt gruppe skulle få slik overhyppighet er under 0,2%, blir sjansen for at det skulle skje ett eller annet sted nokså stor.
Men er det ikke usannsynlig at det skulle oppstå akkurat i Rana? Jo, det er det. Men husk at statistikken ble tatt opp akkurat der fordi man hadde lagt merke til at det var så mange tilfeller. Med andre ord, Rana er ikke et tilfeldig valgt sted. Det er fullt mulig at Rana rett og slett var det stedet hvor tilfeldighetene slo til.

Underrapportering
En annen sak er at gjennomsnittsverdien på 0,6 tilfeller av slike misdannelser pr. 1000 fødsler er basert på en statistikk som er mangelfull; det er antatt at antall misdannelser er minst dobbelt så høyt som rapportene tilsier, ifølge Aftenpostens artikkel.
Årsaken til dette er underrapportering. Men forventer ikke at et barn skal være misdannet, og mange legger merke til og registrerer det bare hvis misdannelsen er påfallende. I tilfellet Rana var man meget oppsatt på å registrere alle tilfeller fordi man mente det lå en årsak bak. Dette alene skulle tilsi at registreringen var grundigere, og at det tallet man kom fram til, var høyere enn det ellers ville ha blitt. Det er ikke utenkelig at hele forklaringen, eller deler av den, ligger her.
For ordens skyld: Begge disse feilkildene er meget godt kjent for epidemiologer; de som forsker i helsestatistikk, og det legges meget stort arbeid i å unngå dem. Her var det ikke en epidemiolog som sto bak undersøkelsene, og heller ikke en epidemiolog som sto for den statistiske beregningen.
Selvfølgelig kan det være en reell overhyppighet og bakenforliggende årsak til tilfellene i Rana, det må videre undersøkelser gi klarhet i. Men det er sprøyt å konkludere med at det er 99,8% sannsynlig at en årsak ligger bak.

Klassisk eksempel
For journalister og andre som leser dette, og ønsker å vite mer om slike tilfeller, anbefaler jeg Scientific American, september 1996 og artikkelen Why community cancer clusters are often ignored. Dette nummeret, som hovedsakelig omhandler kreft, bør være obligatorisk lesing for alle som skriver om kreft, kreftfare og helsestatistikk.
Et klassisk eksempel på hvor overbevisende slike tolkninger kan være, hvor feil de kan være, og videre hvordan videre forsking kan slå fast at tolkingen er feil, finnes i en artikkel i Nature 1994: Doll, Evans, Garby: Paternal exposure not to blame (side 678). Artikkelen forteller om en "99,9% sikker" forklaring på overhyppighet av barneleukemi nær et kjernegjenvinningsanlegget i Sellafield, en forklaring som viste seg å være like opplagt feil.

Tekst: Martin Ystenes