Dette er skrevet for å hjelpe dere til med å forstå dere selv/deres barn, og ikke primært som et diagnostisk verktøy. Det er alltid lett å kjenne seg igjen i en beskrivelse, særlig hvis det er en beskrivelse på en egenskap man kunne ønske å ha. Hvis du tenker at "jo, egentlig stemmer det", så behøver det ikke bety noe som helst. Hvis du blir "vettaskremt", da er det antakelig deg/ditt barn vi har beskrevet.
Svampeeffekten: Barn har en enorm nysgjerrighet, og intelligente barn mer enn noe annet. De elsker nye utfordringer og ny kunnskap, og de liker å pugge: Gangetabeller, dyrearter, hovedsteder, fotballspillere etc. De leser gjerne atlas og leksikon, og selvfølgelig "Illustret Vitenskap". Men merk: Ikke alle barn liker å lese, selv om de leser godt. Noen er rett og slett for utålmodige til å sitte i ro. Men også disse vil gjerne vise meget stor interesse for "edutainment"-programmer på TV og data, museer og samlinger, kunnskapsutflukter og folk som har spennende ting å fortelle fra virkeligheten, naturen eller vitenskapen.
Stort aktivitetsnivå: Mange meget intelligente barn er meget aktive, og mange har blitt mistenkt for å være MBD-barn. De kan ikke sitte stille, de roterer på gulvet i stedet for stå, og de kan sprette opp og ned på stolen hvis det er noe spennende på TV eller hvis de holder på med noe de synest er gøy. De synger mens de leser eller legger puslespill, eller trommer med fingrene og vipper på stolen når de gjør lekser, og leser og ser nyhetene på TV samtidig. Mange kan ha konsentrasjonsvansker på grunn av dette. Ofte er de uutholdelige hjemme, men "deilige unger" når de er ute med andre. Andre har et utall krevende aktiviteter utenfor skolen. Mange intelligente barn har meget lite søvnbehov, men det finnes også de som har stort søvnbehov.
Humor: Intelligente barn har ofte en stor - gjerne overivrig - sans for humor. De leker med språk og ideer, leser baklengs, vrir på ord, putter inn ord der de ikke hører hjemme og synes det er morsomt når de sier noe feil. De lager dikt, regler og vitser. Mange intelligente barn bruker dette til å bli klassens klovn, det er noe som gir mer sosial status enn det å være "nerd".
Selvkritiskhet: Mange intelligente barn blir ekstremt selvkritisk, og så perfeksjonistiske at det kan gå på helsa løs. En liten feil, enten den blir påpekt av andre eller de oppdager den selv, kan være jevngodt med verdens undergang.
Kreativitet: Ekstrem kreativitet er et tegn på høy grad av intelligens. Dette inkluderer både kunstnerisk og skriftlig kreativitet, men også kreativitet til å finne nye løsninger på problemer, og evne til å koble sammen informasjon til å finne nye sammenhenger. Intelligente barn skriver ofte meget gode historier, og formidler sine følelser og hendelser uvanlig levende og ekte. Fantasien kan for noen foreldre bli et problem, da det kan være vanskelig for andre å oppfatte hva som er fantasi og hva som er virkelighet. Antakelig er alle dyktige forfattere meget intelligente.
Lærer fort: Nye begreper læres utrolig fort. Kanskje er det glemt like etterpå, men etter to-tre ganger kan de det. Prøv å lære dem enkel algebra, f. eks. å løse enkle ligninger. Andre spennende begreper er kvadrattall og kvadratrot, tallet pi, funksjoner og kurver, stigningstall, kjemiske formler, molekyler, lys og elektromagnetisk stråling, relativitetsteorien, utviklingslæren, arvelære og DNA, kontinentalvandring, solsystemet etc. Du blir overrasket over hva de er i stand til å forså, og hva som interesserer dem.
Lærer tidlig å lese: Over halvparten av de evnerike kan lese før de begynner på skolen. De som lærer å lese i 3-4-årsalderen, uten at noen har aktivt gått inn for å lære dem det, de er nesten helt sikkert meget intelligente. Men det er mange som ikke lærer å lese tidlig. Noen fordi de ikke har fått noen stimuli, noen er dyslektiske og noen så sta og så oppsatt på å tolke bokstavene til ord at de ikke klarer å slappe av nok til å lete seg fram til lesekoden. ("E-u-r-o-p-a -- Spania!")
Stiller mange spørsmål: Mange barn stiller spørsmål, men av og til kan det bli uforståelig. Se for eksempel følgende sekvens mellom en gutt på 7 år og faren. - Kan vi ikke kjøre fortere?- Nei, det er en bil foran. - Hvorfor kan vi ikke kjøre fortere da? - For da kræsjer vi med bilen. - Hvorfor skal vi ikke kræsje med bilen, da? Andre spørsmål man kan risikere å få av en henholdvis 3-, 5- og 7-åring: - Hvordan kommer tanken inn i hodet mitt? - Månen går sammen men Jorda rundt Sola. Hvis den hadde gått alene, hadde den da vært en planet? - Hvor kom de første bakteriene fra?
Tilsynelatende intuitiv forståelse: De gjør ofte sprang i logikken, og kan ha vansker å forstå mellomtrinn eller forklare mellomtrinn. Eks. - Hva er 19 ganger 6? - (tenke) Vet ikke. - Hva er 20 ganger 6, da? - Å, ja, 114.- Jeg spurte: Hva er 20 ganger 6? - Det blir 114. - Nei, hør etter nå. Jeg spør: Hva blir 20 ganger 6! - 500? - Prøv å legge merke til hva jeg spør om! - (På gråten) Jeg skjønner ingen ting. Av den grunn vil meget intelligente barn ofte fungere dårlig som hjelpelærere, gjerne til stor forundring for andre.
Stahet: Deres meninger er basert på forståelse. Derfor hjelper det ikke å fortelle dem at de tar feil, de må forstå at de tar feil. Å prøve å overkjøre dem er nytteløst. Denne staheten er ikke trass. De gjør ikke det motsatte av det du sier, de følger bare sin egen overbevisning.
Ofte særinger: Mange oppfattes som sære eller einstøinger. Noen ganger skyldes det at de kommer på kant med sine jevnaldrende, andre ganger at de av og til trives best ved å være alene. Noen foreldre er bekymret over at barna går så mye alene, bare for å oppdage at barnet selv aldri oppfattet det som et problem. Andre drives til randen av selvmord. Kanskje over grensen?
Går godt sammen med likesinnede: En særing pluss en særing er to som har det gøy sammen. Det er mange eksempler på at intelligente barn som er sosialt mistilpassede og innelukkede blant normale jevnaldrede blomstrer opp og blir strålende utadvendte sammen med andre intelligente barn.
Velger voksne og yngre barn som venner: Holdningen til voksne er ofte helt annerledes enn for vanlige barn, voksne er i langt større grad spennende personer, en ressurs. Det gjelder ikke alle voksne, men mange. Tilsynelatende selvmotsigende er det at de også ofte finner (eller tar seg av?) kamerater som er et par år yngre enn seg. Mange søker også til mennesker som av en eller annen grunn er "unormale", gjerne utlendinger eller folk som blir mobbeofre, av og til narkomane og andre som faller helt utenfor samfunnet.
Stor rettferdighetssans: De utvikler moralsk, etisk og eksistensialistisk forståelse tidligere enn andre barn, og møter derfor også problemene tidligere. Ofte skjønner de et problem eller en konflikt dypere enn sine jevnaldrede, og vurderer situasjonen mer komplekst enn det de voksne tror de kan. For mange barn kan dette skape alvorlige konfliktsituasjoner, de føler seg overkjørt og dypt urettferdig behandlet. Samtidig kan de være ekstremt lojale og fordømt ærlige, og kan bli meget skuffet over andre som ikke er det. (En forklaring kan være at intelligente barn ikke klarer å lure seg selv, og derfor innser at de får problemer hvis de prøver å lure andre.)
Politisk ukorrekthet: Kravet om at alt skal være logisk og forståelig omfatter også moral og etikk. Hvis slike regler virker uforståelige for barnet, så kan de være overraskende lite opptatt av slike regler. Følelsen for ærlighet, rettferdighet og likeverd kan være meget sterk, mens religiøse tabuer virker uforståelige. De kan synes det ikke er så farlige å banne, men lar være av hensyn til andre. De kan gjerne gå inn for fri abort, men forklare at de aldri ville tatt abort det selv. De kan ha et meget avslappet forhold til kropp og nakenhet, senere også til sex og seksualtabuer. Politiske synspunkter kan virke provoserende, da man ofte oppfatter begge sider av moralske dilemmaer og tør å forfekte motargumentene.
Firkantet tenking: De vil gjerne ordne ting symmerisk og systematisk, tegninger og legofigurer blir gjerne avansert symmetriske. (Dette på tross av at de kan være svært rotete!) Regler blir tolket meget strengt, og ofte langt utover det som er meningen. (Samtidig kan andre regler forkastes, se ovenfor.) En 8 års gutt skulle skrive om da han møtte en UFO. Han fikk store problemer, fordi UFO-er finnes ikke og på skolen blir man rettet på hvis man sier noe som er feil. Han endte opp med følgende: "Jeg gikk en tur og da så jeg en UFO. Men UFOer finnes ikke, derfor dro den sin vei."
De kjeder seg, ofte voldsomt, på skolen: En mor sa det slik: "Først nå skjønner jeg hva dødskjedelig virkelig betyr". Det finnes barn som kjeder seg så voldsomt at de snakker om selvmord daglig i 10-12-årsalderen. TA ALLTID SLIKE TEGN YTTERST ALVORLIG! For andre er problemene mindre ekstreme, men de kan miste totalt lysten til å lære og til å gå på skolen. Skulking og "vondt i magen" som påskudd til å være hjemme er gjengangere. Andre endrer seg raskt fra å være aktive og innsatsvillige til å bli tafatte og unnskyldende også hjemme.
Dårlig håndskrift: Noen meget begavede barn har så store problemer med å skrive at det nærmest kan sammenlignes med en funksjonshemning. Dette gjelder bare et begrenset antall, men det er av og til så påfallende at det er spesielt nevnt i en del litteratur om undervisning av evnerike barn. Årsaken ligger i et misforhold mellom den mentale og den kroppslige utviklingen. For noen er irritasjonen av å ikke lykkes med skrivingen så stor at de heller ikke vil trene på det.
Problemer senere under utdannelsen: Mange barn går gjennom skolen uten noen gang å måtte anstrenge seg. Før eller senere dukker det opp et problem som de ikke klarer å løse. Fordi de aldri har opplevd slike problemer før, så vet de ikke hvordan de skal takle dem. De kan ikke bare akseptere en ny sammenheng som et faktum, det blir et alvorlig problem for dem at de ikke forstår den. Ofte klarer ikke omgivelsene å hjelpe eleven/studenten, de forstår ikke at vedkommende kan ha grunnleggende problemer med studieteknikken. Resultatet kan bli en nedtur som kan vare i flere år, for noe kan det bety et totalt sammenbrudd - endog med behov for innleggelse. Det er sjelden problemene dukker opp før på videregående skole, for mange først på universitetet.
Forstår ikke sin situasjon: Felles for de fleste meget intelligente barn er at de ikke forstår hva som er spesielt med dem. Noen kan ha oppdaget at de er annerledes, enten ved at de får til ting andre ikke klarer, ved at de blir omtalt av medelever som "geni", eller ved at voksne påpeker det for dem. Men knapt noen oppfatter seg selv om noe spesielt, for dem selv er de helt normale! Heller ikke oppfatter de ikke andre barn som annerledes enn dem selv. De problemene de får, særlig manglende sosial aksept, fremstår derfor som uforklarlige og mystiske, og mange søker intenst etter forklaringer. Selv meget evnerike barn vil kunne konkludere med at de egentlig er dumme, og at det er årsaken til at de mislykkes.
Gjør seg dumme: Selve flinkheten kan oppfattes som et problem. Resultatet kan bli at de gjerne prøver å gjøre seg dummere enn de er, gjør bevisste feil på prøver, og lyver på seg dårlige karakterer. Dette gjelder spesielt jenter. For noen blir den sosiale belastningen ved å være flink så stor at de slutter å være flinke.
(Merk, flere av disse kjennetegnene vil også passe på Aspergers syndrom, en nær-autistisk tilstand, som diagnostiseres i ca. 1 av 300 mennesker. Den sosiale tilbaketrekkingen kan også være symptom på borderline personlighetsforstyrrelse. Begge disse tilstandene kan komme sammen med høy eller meget høy IQ, men det behøver ikke være noen sammenheng.)
Se også kjennetegn for intellignete voksne.