For akkurat det er nødvendig. De fleste mennesker trenger å finne stammefrender, mennesker som tenker på samme måte. For voksne med høy IQ er det ofte et problem å finne slike "stammefrender". Om kjennetegnene her er usikre, så har de hjulpet for oss. Treffprosenten har vært overraskende høy.

Men husk: Det er alltid lett å kjenne seg igjen i en beskrivelse, særlig beskrivelser av egenskaper man kunne ønske å ha. Hvis du tenker at "jo, egentlig stemmer det", så behøver det ikke bety noe som helst. Hvis du blir "vettaskremt", da er det kanskje deg vi har beskrevet. Uansett - det var ikke hovedpoenget med denne siden.

Gjenkjenning: Det sikreste kjennetegnet på et intelligent menneske er at du vet at dette er et intelligent menneske når du treffer det - forutsatt at du er intelligent selv. Mennesker med høy IQ oppdager hverandre, det virker nesten som om de kan "lukte" hverandre på kilometers avstand. Denne effekten dukker ofte ikke opp før man blir oppmerksom på den, men noen fortelle om at de fra barnsben av har klart å "lukte" seg fram til bestevenner med like høy IQ - selv om det i utgangspunktet ikke var noe som skulle tilsi at man skulle ha noe til felles.

Like barn leker best: Påfallende ofte har vi fått historier fra par hvor begge har opplevd problemene knyttet å være meget intelligente. Andre ganger hører vi om intelligente som har prøvd den ene eller den andre, og enten gitt opp eller til slutt funnet en av samme type. Noen få resignerer og ender opp med en person som ikke er på samme nivå, men som likevel gir en viss utfordring. Det er påfallende ofte når intelligente offentlige personers ektemaker står fram at disse også har alle eller mange av tegnene på høy intelligens.

Kan forholde seg til mye informasjon: Styrken meget intelligente mennesker har i arbeidslivet er ikke nødvendigvis knyttet til stor teoretisk forståelse. Langt mer katakteristisk er evnen til å forholde seg til store mengder informasjon. De kan knytte sammen ulike informasjoner fra ulike kilder, plukke ut den interessante informasjonen fra store tabeller/databaser, samt se sammenhenger i tilsynelatende meget komplekse og kaotiske forhold. De tilenger seg ofte store kunnskapsmengder, og vet å hente fram den riktige kunnskapen. Mange dataeksperter kommer i denne kategorien.

Svampeeffekten: Svampeeffekten er ofte den mest spennende egenskapen, selv om mange med lavere IQ kan oppfatte denne egeneskapen som enerverende. (Professor, nerd etc.) Effekten viser seg gjennom et meget stort interessefelt, og meget stor kunnskap innen mange områder - ofte med stor vilje til å dele denne kunnskapen med andre. Alt interesserer, i alle fall nesten. I perioder har man samlet informasjon, eller fordypet seg i hobbyer som har vært kunnskapsintensiv. Man har laget lister over kongerekker, lært seg alle hovedsteder i verden, pugget alle stjernebildene og 25 største stjernene, eller gått i dybden i astronomien, dinosaurer, filosofien, psykologien, lekt med å lære litt av mange språk eller laget avanserte dataprogrammer. Mange har samlet på frimerker, fotballkort, mynter, steiner etc., og vet nøyaktig hva hver enkelt er, hvor man har fått det fra og hva det er verdt. Det er ofte kryssordløsere, og er glødende interessert i spørreprogrammer, spørrespalter, leksikon, almanakker og atlas. Men ikke alle har den egenskapen, det hender at den er  sosialisert bort, særlig hos jenter.

Lærer fort: På jobben tar de ofte endringer i systemer raskt, og de blir selv overrasket over andre som "ikke skjønner noe så enkelt". De taklet overgangen til data meget lett (selv om de kanskje kvidde seg på forhånd), og skjønner ikke alle klager over uforståelige spørreskjema. Nye rutiner er ikke noe problem, bortsett fra eventuelle problemer som skyldes at de er distré.

Ofte særinger: Mange oppfattes som sære eller einstøinger. Til gjengjeld oppfatter mange intelligene "normale" mennesker som uinteressante, og julebord og ungdomsfester oppfattes gjerne som bråkete og kjedelige. En person uttalte at "Livet er for kort til å kaste bort tiden på folk som ikke har noe å fortelle". Mange mennesker med høy IQ vil forstå hva som menes. Mange trives i denne situasjonen med en liten men eng omgangskrets, og mange kan trives med å være store deler av livet mer eller mindre helt alene. Andre føler er savn, og spesielt kan man bli plaget av at man aldri ser noen potensiell livsledsager.

Stahet: Meninger som er klart uttalte er ofte basert på forståelse. I slike tilfeller hjelper det ikke å fortelle dem at de tar feil, de må forstå det selv. Å prøve å overkjøre dem er nytteløst. Denne staheten er ikke trass, de mener ikke det motsatte av det du sier, men følger sin egen overbevisning. Hvis argumentene som er kommet fram i en diskusjon har vært holdbare, kan det føre til at de skifter standpunkt i ettertid - men sjelden under selve diskusjonen. På den annen side kan de raskt skifte syn i saker hvor de er klar over at meningen er basert på synsing, og hvis klar informason viser at de tokfeil.

Politisk ukorrekthet: Kravet om at alt skal være logisk og forståelig omfatter også moral og etikk. Regler som virker uforståelige eller ulogiske, blir gjerne utfordret eller til og med forkastet. Følelsen for ærlighet, rettferdighet og likeverd kan være meget sterk, men man kan ha problemer med å forholde seg til og ennå forstå folks forståelse for religiøse, moralske og politiske tabuer. Man synes det ikke er så farlige å banne, men lar være av hensyn til andre. De kan gjerne gå inn for fri abort, men samtidig forklare at de aldri ville tatt abort det selv. Ofte har de et meget avslappet forhold til kropp og sex. I diskusjoner vil de ofte stille spørsmål ved påstander det er tilsynelatende stor enighet, eller de kan forsvare motforestillinger, og ender derfor lett opp med å bli mistenkt for å ha avikende og endog ekstreme syn på enkelte saker. Noen blir provosert av enighet og søker bevisst synspunkter som bryter med denne enigheten.

Humor: Intelligente har ofte en stor - til tider overivrig - sans for humor. De leker med språk og ideer, lager dikt, regler og vitser. Ofte er de selv lite interessert i andres humor, som de ofte oppfatter som for forutsigbar. Til gjengjeld kan de oppdage at det de selv serverer ikke blir forstått. I et forsøk å gjøre et poeng overraskende, forutetter man gjerne for høy forståelse eller for rask oppfattelse hos sine tilhørere, og de ender derfor opp med å gjøre historien totalt poengløs for tilhørerne.

Kreativitet: Ekstrem kreativitet er et tegn på høy grad av intelligens. Dette inkluderer både kunstnerisk kreativitet, men også kreativitet til å finne nye løsninger på problemer, og evne til å koble sammen informasjon til å finne nye sammenhenger. Antakelig er alle dyktige forfattere meget intelligente. Men langt fra alle meget intelligente er meget kreative.

Stort aktivitetsnivå: Mange meget intelligente er meget aktive, nærmest hyperaktive. For noen vil mistanken om ADHD være påfallende, da dette aktivitetsnivået ofte er kombinert med en tendens til å falle i sin egne tanker, og til å spore av i samtaler. Slike mennesker kan utvikle seg til noen av de mest fargerike mennesker man kan tenke seg, men de kan også være utmattende for sine omgivelser. Mange meget intelligente har svært lite søvnbehov, men det er usikkert om det er noe årsak-virkning sammenheng her.

Firkantet tenking: Svært intelligente vil gjerne ordne ting symmerisk og systematisk, tegninger og drodlinger blir gjerne avansert symmetriske. Noen rettet på helt unødvendige detaljer hos andre, andre rydder opp i butikkhyllene hvis varene står usymmetrisk. Dette er vanligvis ikke noe manisk i dette, men man har lyst til å gjøre dette og finner kanskje ut at, ja, hvorfor ikke?

Ekstremt ærlige og åpne: Meget intelligente mennesker kan være ekstremt ærlige og åpne, og kan bli meget såret over å bli mistrodd når de røper ærlige hensikter og oppriktige meninger. Ikke alle opplever de intelligente slik. Fordi åpenheten gjør en så sårbar, er mange intelligente skeptiske til å vise sitt indre til mennesker de ikke oppfatter som jevnbyrdige. Men er du på samme nivå, og hvis du tør åpne deg, kan du bli overrasket hvor mye de er rede til å fortelle deg. Kanskje har de innsett at de ikke er i stand til å lure seg selv, og da konkluderer de kanskje med at de ikke er i stand til å lure andre, i alle fall ikke andre på samme nivå?

Oppfatter politikere som intellingente: Som de fleste er de frustrerte over hva politikerne kan finne på å si, men bakgrunnen for frustrasjonen er ofte en annen enn mange andre. De ser at mange politikere er meget intelligente, selv om de ofte kan uttale seg om ting de ikke vet. Det man reagerer på er forenklinger, særlig at komplekse sammenhenger blir latterliggjort fordi politikerne vet at dette går hjem hos mange. Men ikke hos de intelligente. For mange blir dette en uærlighet som gjøres for å vinne et resultat som er ulogisk, men som kan gi popularitet.
 
 

(Det kommer flere, og dette vil bli justert. Vi tar gjerne imot kommentarer.)

Det er mange meget intelligente mennesker blant de som lykkes i Norge. Begynner man å se etter signalene, finner man dem overalt. Her er noen eksempler for folk som utvilsomt er høyt begavede - kanskje meget høyt begavede - og som har beholdt mange av de klassiske kjennetegnene:

Anne Grossvold, Egil Drillo Olsen, Gro Harlem Brundtland, Claus Wiese, Ellen Holager Andenes, Hans Wilhelm Steinfeldt, Kristin Clemet, Tor Erling Staff, Siri M. Kalvig, Nils Arne Eggen, Anna Elisabeth Westerlund, Erik Damman, Monica Christensen, Thor Heyerdahl.

Vi har også funnet indikasjoner på at både Håkon Magnus og Mette-Marit, dvs. kronprinsparet, ligger betydelig over gjennomsnittet i IQ. Kanskje ligger begge to helt oppe på Mensanivå. Selv om indikasjonene er indirekte, så er de såvidt klare at vi tør å nevne det her. Hvis noen vet noe som kan bekrefte eller avkrefte denne mistanken, så tar vi gjerne imot melding.

(Merk: Ingen av disse er utvalgt fordi vi vet utfra konkrete fakta at de har høy IQ, alle er valgt ut utfra obsevasjoner av direkte og særlig indirekte tegn. For noen kan vi derfor ha tatt feil, men neppe mye feil.)

Det er lett å finne personer i tegneserier som opplagt er basert på tanker og følelser av meget intelligente. Eks: Baltus (Charlie Brown) i Knøttene er veldig sårbar fordi han ikke blir forstått, Tommy i "Tommy og Tigeren" er hyperaktiv og ekstremt evnerik (selv om han av og til presenteres som litt vel lettlurt), Viggo i sin egen tegneserie er så svimete, kreativ og ekstremt humørfyllt som mange meget evnerike barn kan være, Pondus i "Pondus" skjønner ikke hvor enkle mange mennesker er, katten Felina (av Inka Lill) er veldig kunnskapsinteressert og observerende. Forfatterne av alle disse seriene ligger åpenbart langt utover det normale i intelligens.

Jack Dawson (Leonardo Di Caprio) i "Titanic" utfolder seg hemningsløst som intelligent. Forholdet til Rose Dewitt Bukater (Kate Winslet) er klassisk for meget evnerike mennesker som finner hverandre. Et ekstremt eksempel på en introvert evnerik finner man i "Yndlingsleken" av Leonhard Cohen.