| source: http://www.chembio.ntnu.no/users/ystenes/sproyt/arkiv/aug_97.htm | Ansvarlig: Martin Ystenes © |
Sprøytvarslerens arkiv,
|
Oppslag i august 1997 |
|
|
Ti på topp
ArkivOm sprøytvarslerenOpp til hoved-menyen |
Sammen med oppslaget om SINTEF-undersøkelsen referer Dagbladet til en rettsak i USA hvor enken etter en som er død av hjernesvulst mener mobiltelefonene var skyld i mannens død. Saken ... er den første rettsaken etter at en australsk forskergruppe fastslo at mobiltelefoner kunne doble antall tilfeller av hjernesvulst.
Denne påstander er rent tøv. Det er gjort to epidemiologiske undersøkelser om mobiltelefoner kan lede til hjernesvulst, og begge gav negative resultat. Derimot finnes det en undersøkelse som tyder på at strålingen kunne øke krefthyppigheten hos mus som var genmanipulerte (transgene mus) slik at de lett utvikler kreft. Men det var ikke hjernesvulst de fikk mer av, det var lymfekreft. Det er uansett fullstendig galt å bruk begrepet "fastslo". Slike resultater er usikre, og vil normalt ikke bli tillagt stor vekt før de er reprodusert (dvs. gjentatt) av andre forskere.
30. august, 1997
Alle vet at mangelen på kunstige tilsetningsstoffer borger for sunnheten.
Med andre ord, hvis man ikke har tilsatsstoffer i maten så er man sikker på at den ikke inneholder smittestoffer, at den ikke er feillagret og har blitt bedervet, at kjølelagrene i butikkens salgslokaler holder lav nok temperatur og at forbrukerne ikke gjør noe som ødelegger maten når de kommer hjem. I tillegg garanterer fraværet av tilsatsstoffer at maten er gunstig ernæringsmessig. En alternativ konklusjon kan være: Bedervet og halvsvidd skrapesaukjøtt er sunt så lenge man ikke har tilsatt kunstige C-vitaminer.
Alle disse faktorene har nemlig langt mer å si for sunnheten enn tilsatsstoffer. Det er det faktisk full enighet om i fagkretser. Jeg venter bare på at noe snart begynner å reklamere for økologisk tobakk.
27. august 1997
skriver Dagbladet i en overskrift. Artikkelen refererer en forskningsraport som viser at lunger som er utsatt for røyking i 25 har utviklet et slags proteinbelegg som bidrar til at man utvikler lungekreft. Det er trolig at forskningen er god, men artikkelen i Dagbladet er bare tøvete.
Forskerne mener at etter 25 år med heftig røyking så er det omtrent som om kroppen skrur på en bryter - og kroppen er i faresone for lungekreft. Betyr dette at de som røyker i mindre enn 25 år ikke er i faresonen? Eller betyr det at de som har røykt i mer enn 25 år plutselig bryter en barriære og er nesten er sikker på å få kreft? Det kan være det samme hva det betyr, for øvrig, for begge deler er fullstendig feil.
Dette forklarer også hvorfor mennesker som har røykt i mange, mange år befinner seg i risikogruppene selv om de slutter å røyke, påstår journalisten, men forskerne har ingen problem med å forklare dette. De vet at genforandringene som gjør en celle til en kreftcelle tar tid. Det tar flere tiår fra påvirkningen skjer til man får kreft, uavhengig om kreften skyldes røyking, asbest, radioaktiv stråling eller kjemiske giftstoffer. Det kan tenkes at snerken på lungene har en betydning, men det er tøv å antyde at man endelig har funnet løsningen på noe som før har fortont seg som et stort mysterium.
27. august 1997
Dette er i følge Dagbladet ett av spørsmålene i en bok som omhandler E-stoffer.
Alle stoffer er i utgangspunktet kjemiske stoffer, og all mat (med unntak av helt rent sukker) består av en blanding av flere kjemiske stoffer. Ikke alle kjemiske stoffer er naturlige, men de aller fleste tilsetningsstoffer er enten naturlige eller såkalt "naturidentiske". Setningen inneholder derfor ingen informasjon, men den spiller åpent på at visse ord virker mer skremmende enn andre.
Skjønt den inneholder den informasjon at forfatterne, og/eller journalisten, baserer seg på fordommer og mistenkeliggjøring og ikke bare på reell informasjon. Eller sagt på en annen måte: Setningen er tilsatt en uvitenhet som er en blanding av flere uvitenheter. Jeg håper at noen snart kan gi denslags forurensinger en E-betegnelse.
Jeg takker Frank Emil Moe for tips.
26. august 1997
Det må da bli mørkt...
Jeg takker Einar Andresen for tips.
25. august 1997
Men det mest avslørende er likevel at tre av de samme bildene dukker opp som bevis for effektivitet av et annet slankemiddel. I reklamen for Bio-Clinic slankekrem brukes nemlig tre av de samme bildene. De tre første bildene som "Fett-Blocker" bruker finnes altså også i Bio-Clinic sin reklame. Men her er de merket, "start", "uke 4" og "uke 9 1/2", slik at overdrivelsen er litt mindre tøvete her.
At bildene er identiske ser man umiddelbart, det er til og med en føflekk som vises på bildet av den tykkeste ("start" eller "uke 1"). Merkelig nok vises ikke denne føflekken på de andre bildene, selv om bildene øyensynlig er ment å være av samme person.
Uansett. Bildene er gode nok bevis i reklamebransjen. Ikke bare det, de er gode nok bevis til å kunne brukes i hvilken som helst reklame. Ikke verst.
8. august, 1997
Men virkelig fart i saken ble det ikke før man fikk tak i et uoffisielt papir. Det hender at papirer som ikke er beregnet på offentligheten kan inneholde viktige informasjoner som ellers ville forbli ukjent. Men det er minst like sannsynlig at informasjonene er gjetninger, ukritiske anslag, eller påstander som skal sjekkes ut, og som blir silt ut etter en grundig vitenskapelig kvalitetssikring. I dette tilfellet er det funnet et internt notat hvor det blir antydet at 25.000-50.000 barn kan ha fått skjoldbruskkjertelkreft på grunn av nedfallet. Det har alltid undret meg hvorfor slike informasjoner aksepteres fullstendig ukritisk og blir sett på som viktigere enn faglig informasjon som kan sjekkes mot all verdens databaser og forskning. I dette tilfellet blir påstanden om "Opptil 50 000 tilfeller" gitt som overskrift, selv om man henviser til at studier viser at det ikke er noen økning. Av en eller annen grunn oppfattes slike lapsuser som kritisk journalistikk.
Men selv dette er ikke bra nok. Tittelen på artikkelen er "Kan ha skadet millioner av barn". I første setningen står det at nedfallet kan ha forårsaket kreft hos milloner av barn. I hele artikkelen er det ikke et eneste hint om disse tallene, hva de betyr eller hvor de kommer fra.
Da begynner det rett og slett å bli pinlig.
Jeg takker Einar Andresen som var først til å tipse meg.
5. august 1997
Men VG har ikke skjønt helt hvordan dette virker: Håpet er at det normale genet skal ødelegge det syke genet. Det er helt feil. Genet som piken har er ikke farlig i seg selv, problemet er at det ikke fungerer. Det nye genet skal ikke ødelegge det gamle genet, og kan det ikke heller. Men det kan hjelpe piken med å produsere det ensymet som hun nå ikke er i stand til å lage selv.
4. august, 1997
Hva er liv? På skolen lærte vi at det var pust i siv. Utfra dette kan man slutte at liv forutsetter vegetasjon. Dermed blir formuleringen om "vegetasjon og eventuelt liv" nesten fornuftig.
1. august 1997
Gjengivelse av saker er OK forutsatt referanse til "Sprøytvarsleren" eller internett-adressen, samt at jeg får melding om hvor det brukes.
Gjengivelse av større deler av innholdet samlet må forelegges meg først.
Ingen feil er for liten til å bli korrigert, men jeg forbeholder meg retten til å være uenig.
| Min hjemmeside | ystenes@kjemi.unit.no |