| source: http://www.chembio.ntnu.no/users/ystenes/sproyt/arkiv/des_97.htm | Ansvarlig: Martin Ystenes © |
Sprøytvarslerens arkiv,
|
Oppslag i desember 1997 |
|
|
Ti på topp
ArkivOm sprøytvarslerenOpp til hoved-menyen |
Andelen av elektroner basert på kull, olje og atomkraft fra utlandet vil derfor øke i norske strømledninger i årene som kommer.
Det er ingen kraftverk som produserer elektroner, derfor trenger man heller ikke være redd for at atomkraftverk produserer radioaktive elektroner eller at vannkraftverk lager våte elektroner. Kraftverkene produserer energi som formidles gjennom elektrisk ledende materialer, men man trenger heller ikke være redd for at kraftverkene forurenser elektronene før de sender dem ut. Så lenge energien transporteres som vekselstrøm er det ingen netto transport av elektroner gjennom ledningene.
Skjønt, det er ikke så mye som biter på elektronene uansett. Selv elektronene langt inne i atomkraftverkene er akkurat de samme som de du har i lyspæra over senga. Du trenger heller ikke være redd for at de elektronene du bruker i komfyren din skal lukte ille fordi de tidligere har vært brukt til å drive en septikpumpe.
Jeg takker Helge Skullerud for tips.
20. desember, 1997
Jo, det høres virkelig fantastisk ut. Men hvis man er stille og hører nøye etter så hører man kanskje noe mer: En ringelyd. Det er en bjelle som ringer. Ikke bare en heller. Hvis man hører riktig godt etter så kan man høre så mange bjeller at man ikke kommer til å høre flere på julaften. Her er noen av de mest malmfulle:
Det finnes to helt uavhengige fenomener som kalles nullpunktsenergi: A: atomenes vibrasjoner ved det absolutte nullpunkt og som gjør at atomene aldri står i ro. B: kvantemekaniske fluktuasjoner i vakuum. Elektroingeniøren fremstiller her et bevis for A som et bevis for B, noe som helt klart viser at han ikke vet at dette er to - for alle praktiske formål - uavhengige fenomener. Det er omtrent som om han skulle ha solgt pakketurer til Mars og ikke visst at Mars og Venus var forskjellige planeter. Det mest utrolige er at han ikke har oppdaget dette selv om han arbeidet med energiteknologi siden 1978 og har vært forskningsdirektør i et britisk selskap for utvikling av nullpunktenergi (NPE).
Bjelle nr. 2. En rekke patenterte og patentsøkte innretninger skal ha generert elektrisk kraft i størrelsesorden fra 100W til 9kW direkte fra NPE. Samtidig referes til en hemmelig rapport fra 30-tallet som viser at man allerede da kunne lage apparater som kunne utvikle 6 kW, og som ingeniøren åpenbart tror fullt og fast på. Er det ikke påfallende at man, på tross av den fantastiske teknologiske og vitenskapelige utviklingen ellers, ikke har fått til mer enn 50% økning i effekten i løpet av mer enn 60 år?
Bjelle nr. 3. ...Dette er et av de eksperimentene som kommer til å ende opp i alle fysikkbøker". Sitatet gjelder det eksperimentelle beviset av Casimir-effekten, et eksperiment som beviser at kvantevakuum eksisterer. Dette eksperimentet er et utsøkt stykke forskning som har blitt vist stor oppmerksomhet i vitenskapelige tiddskrift, og som ganske sikkert vil gi Lamoreaux både ære, berømmelse og forskerpriser. Bjellen som ringer sier følgende: Hvorfor er alle så opptatt av dette eksperimentet når de ikke interessert i at noen har klart å nyttegjøre seg denne nullpunktsenergien, en adskillig mer dramatisk nyhet? Kan det være at ingen andre tror på det?
Bjelle nr. 4. Ingeniøren viser til flere eksempler på at man har klart å utvikle apparater som produserer større mengder varme-energi enn den strømenergi som forbrukes. Ingeniøren er tydeligvis ikke klar over at dette er fullt lovlig etter termodynamikkens lover, og utnyttes i dag bl.a. i varmepumper. Det som virkelig får denne bjella til å ringe er en setning i en figurtekst: I dag gir denne type reaktor ut mer enn fem ganger så mye varmeenergi som tilført elektrisk kraft. Dette er den mest effektive av de innretninger ingeniøren henviser til, og det er vel neppe bare tilfeldig at dette omtrent tilsvarer effekten av de beste varmepumpene?
Bjelle nr. 5. I desemberutgaven bringer [Scientific American] en relativt kritisk artikkel om nullpunktenergi. Samtidig forteller ingeniøren at han gang på gang har fått avslag fra norske forskningsråd og myndigheter på søknader på støtte. Det hender at genier blir oversett og misforstått (ingeniøren har unngått å sammenligne seg med Galileo og Kopernikus, så jeg skal unngå det jeg også), men sett i relasjon til de andre opplysninger som kommer fram er det grunn til å tro at forklaringen her er en helt annen.
Når dette er sagt så er må det påpekes at nullpunktsenergi ikke bare er sprøyt. Det finnes beregninger som tilsier at energitettheten er ekstremt høy, hvis tallene i artikkelen i TU er riktig betyr dette at nullpunktsenergien i et virus tilsvarer mer energi enn den samlede masse i hele universet. Problemet er at vi ikke ser noen effekt av denne ekstreme energien. Hadde den oppført seg som all annen energi vi kjenner, ville vi se en tydelig rødforskyving i fargene for alt som var mer enn et par kilometer borte, og alt som var mer enn noen mil unna ville vært usynlig. Det er derfor opplagt at de beregningene som gir så høye energitettheter på en eller annen måte tar feil.
Det er heller ingen ting som tyder på at vi skulle kunne tappe nullpunktsenergien. Casimireffekten omtalt ovenfor har det til felles med tyngdekraften at den ikke har noen polaritet. Det finnes ikke noe pluss og minus, eller nord og syd, derfor er det heller ingen måte vi kan skru av disse kreftene. M.a.o., hvis Casimireffekten har brakt to plater mot hverandre så kan vi ikke få dem fra hverandre igjen uten å bruke tilsvarende mengde energi. Å antyde at vi kan tappe nullpunktsenergien med Casimir-effekten er derfor omtrent like fornuftig som å anta at man kan tappe jorden for "gravitasjonsenergi" og nærmest bruke opp tyngdekraften på den måten.
Det er neppe en journalistisk bragd for et blad som TU å slippe ingeniøren til i sine spalter. Skjønt noe godt kan det komme ut av det: Ved å trekke saken fram i dagslyset kan man få en diskusjon som avslører sprøytet. Jeg utfordrer også TU til å følge opp og ta en prat med de som har kjøpt rapporten fra ingeniøren. Det kan bli morsom lesning.
Jeg takker Rolf Tore Randeberg som var først til å tipse meg om dette oppslaget.
Se også Fri energi i energibransjen om et oppslag i Dagens Næringsliv angående samme sak.
15. desember 1997
Vegdirektoratet har bedt alle vegkontorene sende inn lister over folk som har jobbet med kjemiske stoffer, for så å vurdere om de skal til legesjekk.
Er asfalt et kjemisk stoff? Hva med olje? Hva med bensin og diesel til bilen, gummien i arbeidshansker, sigarettrøyken til kollegaer etc? Riktignok er dette stort sett blandinger av kjemiske stoffer, men det er jo Rhoca-Gil også.
Det Vegdirektoratet nok egentlig mente var at de ville ha oversikt over alle som har jobbet med noe som høres farlig ut. Jeg tror ikke de var interessert i å få en oversikt over de som har pustet inn asfaltdamp eller bensindamp, som har fått eksem av olje, som har reagert allergisk på gummi eller som har fått lungekreft på grunn av passiv røyking.
Jeg takker Amund Myrstad for tips.
11. desember, 1997
Likevel blir det litt vanskelig å tro på fotsoneterapeuten når hun påstår at hun kan helbrede barnløshet, hoftefeil og skjeløyethet ved å massere føttene. Det er også vanskelig å tro at hun bare ved å undersøke føttene kan påvise kreftsvulster hvor som helst i kroppen, i tillegg til å påvise mange andre sykdommer. Men enda mer problematisk blir det når terapeuten blir så overbevist om sine evner at hun finner på å gi generelle helseråd som mildest talt er tøvete:
Vi er opplært til å spise frukt og grønnsaker for helsens skyld. Jeg ber mine pasienter om å begrense inntaket av frukt og grønt. Sprøytemidlene ødelegger oss!
Det er enda ikke kjent et eneste tilfelle i Norden hvor personer har dødd på grunn av rester av sprøytemidler i mat. Men det er sannsynlig at flere tusen krefttilfeller kunne vært unngått hvert år hvis man hadde spist mer frukt og grønt.
8. desember, 1997
Jeg takker Kristine Iversby for tips.
8. desember, 1997
Havet kan stige på grunn av issmelting, og det kan jo ramme små øystater.
Havnivåstiging er et reellt problem. Men det er ikke issmelting som er hovedårsaken til verken den observerte eller den forventede stigningen. Den havnivåstigningen man bekymrer seg for skyldes termisk utvidelse av havvannet, dvs. at vannet - som de fleste andre ting - utvider seg når det blir varmere.
Riktignok er det mulig at issmelting kan gi havnivåstigning, men dette krever langt høyere temperaturstigninger enn det man snakker om for den nærmeste framtid, og når det skjer vil økningen ha berørt langt mer enn små øystater. I dagens situasjon er det faktisk ikke usannsynlig at drivhusseffekten kan gi mer is. Årsaken er at høyere lufttemperatur gir mer luftfuktighet, og dermed mer nedbør vinterstid. Av denne årsak har bl.a. isbreene i Norge økt betydelig de siste tiårene, men det er antatt at denne effekten kan være enda større for det Antarktiske isskjold. Mesteparten av nedsmeltingen man har sett hittil har vært av is som flyter på vann, og det er en direkte konsekvens av Archimedes lov at dette ikke påvirker havnivået.
Jeg takker Tommy Nesbakk for tips.
3. desember, 1997
Flere har tipset meg om et oppslag i TV2-nyhetene, 3. desember 1997, om Venezia som holder på å synke ned i havet. Synkingen er stort sett stoppet, problemet nå er at havnivået stiger. I følge Pål T. Jørgensen har havnivået allerede steget 25 cm, hovedsakelig på grunn av issmelting ved polene.
Jeg takker Torger Tokle som var først til å tipse meg om dette oppslaget.
9. desember, 1997
Her er de nye energiformene:
Kommentar: Begrepet nullpunktsenergi brukes blant annet om en energi som finnes i all materie, også ved det absolutte nullpunktet, og som skyldes molekylvibrasjoner. Disse vibrasjonene kan ikke stoppes, de er en direkte konsekvens av kvantemekanikken, derfor er det teoretisk umulig å hente ut noe av denne energien.
Det finnes også en annen energi som omtales som nullpunktsenergi, nemlig energien som finnes i kvantefluktuasjoner i absolutt vakuum. Selv om slike fluktuasjoner regnes som et eksperimentelt bevist faktum, finnes det pr. i dag ingen indikasjon på at disse fluktuasjonene har noen energi. Det finnes spekulasjoner om at hvis denne energien finnes kan man kanskje utnytte dette, men dette ligger uansett langt fram i tid. Å antyde 5-10 år i denne sammenheng, slik DN gjør, er i det minste en grov underdrivelse. Det ser ut til at markedet er enig.
Kommentar: Jeg regner med at det er kaldfusjon som har gitt opphav til denne historien. Se neste punkt. Uansett er det ikke noe problem selv i dag å få til kjernereaksjoner uten bruk av energi, spalting av uran starter helt av seg selv hvis man har nok av nok anriket uran.
Kommentar: Kaldfusjon regnes i dag som en av de største blemmer innen moderne kjemi- og fysikkforskning, det eneste som kan måle seg i så måte er historiene om "polyvann" og "n-stråler". Da nyheten kom, steg prisene på palladium (et metall man måtte ha for å få til kaldfusjon) til det mangedobbelte og forskningsinstitutter over hele verden kastet seg over dette. På tross av dette var det ingen som klarte å reprodusere forsøkene under kontrollerte betingelser. Jeg utfordrer ingeniøren til å gi referanse til en eneste artikkel i et ledende fysikktidsskrift der forfatterne har fått lov til å konkludere med at de har påvist kaldfusjon.
Det er riktig at mange har forsøkt, og noen har påstått at de har lyktes. Også ved NTH prøvde man, men etter å ha latt apparaturen stå på i mange, mange måneder uten resultat, ble de avsluttet og hurtigst mulig glemt. Selv spekulantene har gitt opp å håpe på kaldfusjon, derfor er palladiumprisen tilbake på et riktig nivå.
Det finnes et institutt som påstår at kald fusjon er mulig. Det gir bl.a. ut et blad "Infinite energy", hvor jeg har sett annonser som tilbyr utstyr hvor man selv kan kommersialisere kaldfusjon. Jeg regner med at minst en av de som har kjøpt dette utstyret ville fortelle media hvis han/hun hadde klart å tjene penger på slik egenproduksjon av strøm. En slik sensasjon ville blitt lagt merke til.
Kommentar: Første tanke var: Hæ? Min neste tanke var at det kanskje finnes måter å redusere et atoms størrelse på med meget sofistikerte metoder ala Boise-Einstein-kondensasjon og lignende, men det er vanskelig å tenke seg at man kan få noen store mengder energi utfra å manipulere enkeltatomer. En mer sannsynlig forklaring er at ingeniøren har lest om bruk av metallhydrider i energitransport, og trodd det var en energiproduksjon det var snakk om.
Et annet forhold er at ingeniøren påstår at dette er energikilder som ikke vil skape noen form for miljøproblemer. At eventuell kaldfusjon vil måtte bety at det utvikles nøytroner er en sak. Men hva skjer hvis man f. eks. klarer å lage "huller i nullpunktsenergien"? Å anta at dette ikke kan skape problemer er minst like naivt som da tidligere tiders ingeniører trodde atomkraft var helt ufarlig.
Før den første atombombeeksplosjonen skal den kjente fysikeren Enrico Fermi ha sagt noe sånt som at han fryktet at hele atmosfæren ville brenne opp. Ikke det at Fermi virkelig trodde det ville skje, men han ville påpeke at ingen kunne vite hva som kunne skje før man hadde prøvd. Hvis man klarer å tukle med nullpunktsenergien kan det være snakk om ekstreme energimengder, det er blant annet spekulert i om supernovaekslosjoner skyldes frigjøring av nullpunktsenergi. At ingen i det hele tatt har begynt å diskutere problemene rundt dette er vel også et tegn på at ingen tar ideen alvorlig.
Det kan kanskje være på sin plass å påpeke at jeg fant ingeniørens navn på internettsiden Dowsers of the world, en liste over personer som finner vannårer og skjulte gjenstander ved hjelp av ønskekvist. Det kan derfor se ut til å være mye mystikk blandet opp i den vitenskapelige tankegangen ingeniøren påberoper seg.
Jag takker Rune Aasgaard for tips.
3. desember 1997, revidert 4. desember 1997.
Hvordan skal man klare det? Nye typer motorer og avansert elektronisk motorstyring, samt nye driv-stoffer som f. eks. naturgass vil bidra til denne utviklingen.
Påstanden stemmer delvis hvis man tenker på giftige stoffer som CO og NOx, men her har man allerede nådd langt. Det mest problematiske utslippet fra nybiler i dag er CO2 som man antar bidrar til drivhuseffekten. Det eneste som hjelper mot dette utslippet er å redusere drivstoff-forbruket eller å gå over til hydrogen som drivstoff. I og med at det her er snakk om en reduksjon i forbruket på 15% og ikke bruk av hydrogen, betyr det at CO2-utslippet enda har lenge igjen før det når nullnivå.
Jeg takker Magne Kawai Knag for tips.
2. desember, 1997
Vitenskapen er alt for viktig til at vi kan overlate den til livsfjerne forskere i isolerte elfenbenstårn.
Jeg har garantert møtt langt flere forskere enn de fleste, og jeg har til gode å se en suksessrik forsker i et elfenbenstårn. Det lyder kanskje rart for mange, men de fleste forskere jeg kjenner har faktisk barn. Jeg tror de bruker buss og sykkel oftere enn gjennomsnittsmennesket, og hvis de er ved et universitet så er de faktisk lærere for unge og kritiske mennesker som vet å si sin mening. Innen forskningen er det mange tiår siden den dyktige forskeren kunne mure seg inne og komme ut med stoff til en Nobel-pris. Skal du ha noen mulighet som forsker i dag må du kunne lede og inspirere en forskergruppe, med alt fra studenter til professorkollegaer, og du må kunne skape så mye tillit hos industri og/eller myndigheter at du klarer å skaffe penger til din forskning. Du har ingen sjanse som forsker hvis du isolerer deg fra omverden og dine medmenesker.
Jeg antar journalister vet mer enn meg om journalistikk, med jeg antar ikke at det er en uvegerlig konsekvens at mangler noe annet i stedet. Kanskje det er derfor journalister er en så utskjelt gruppe; at de er så glad i å hefte karakteristikker på andre grupper?
Så kanskje bør man snu litt på uttalelsen og si: Formidling er for viktig til å overlates til journalister. Hvis det var det journalisten mente, er jeg helt enig. Jeg tror faktisk de fleste forskere en enig i det, og svært mange er villig til å gjøre noe for det. Hvis de fikk sjansen.
Jeg takker Ellen Johnsen for tips.
2. desember, 1997
Men så var det en setning, eller faktisk et ord, som brakte tankene på avveie: Det er utsiktene til kjapp fortjeneste som får bønder til å gripe til de illegale sprøytene. "Sprøyte, sprøyte, sprøyte... Hvor kan jeg ha hørt det ordet, før? Aha! Sprøytemiddel!". Dermed var toget ettertrykkelig gått av sporet:
... kjøtt sprøytet med hormoner ... Tre ganger brukes dette uttrykket, og en gang brukes ... kjøtt fra dyr sprøytet med hormoner.
Plutselig er veksthormoner blitt et sprøytemiddel. Bruken av ord som "østrogen" (eks. østrogen-biff) tyder på at forviringen er reell. Østrogenhermende sprøytemidler har vært et meget hett tema i miljødebatten de siste årene. Men østrogen har aldri vært noe veksthormon. Å bruke ordet "sprøyt" så mange ganger, og så feilaktig, er jo nærmest å be om å komme på denne spalten.
1. desember, 1997
Gjengivelse av saker er OK forutsatt referanse til "Sprøytvarsleren" eller internett-adressen, samt at jeg får melding om hvor det brukes.
Gjengivelse av større deler av innholdet samlet må forelegges meg først.
Ingen feil er for liten til å bli korrigert, men jeg forbeholder meg retten til å være uenig.
| Min hjemmeside | ystenes@kjemi.unit.no |