| source: http://www.chembio.ntnu.no/users/ystenes/sproyt/arkiv/feb_97.htm | Ansvarlig: Martin Ystenes © |
Sprøytvarslerens arkiv,
|
Oppslag i februar 1997 |
|
|
Ti på topp
ArkivOm sprøytvarslerenOpp til hoved-menyen |
Jeg vet ikke om konsulenten har barn selv. Jeg har tre. De har alle sovet ved øynene igjen og lyset avslått.
28. februar, 1997
Annonsen bruker statistikk for å bevise sålenes effekt. "478 personer, hvorav alle hadde forsøkt andre slankemetoder" oppnådde følgende resultater etter 6 uker: 15% gikk ned 6 kg. 27% gikk ned 6-7 kg. 58% gikk ned mer enn 7 kg.
Hvilket effektivt beviser at dette er bare juks. Det finnes ingen sannsynlig fordeling som kan forklare at 27% av 478 resultater faller inn under et så smalt område som 6-7 kg. (Slik som tallene er oppgitt må man til og med anta at det er 27% som faller mellom 6,3-7,0). Det er umulig å ende opp med en fordeling hvor absolutt alle resultatene er over en gitt grense, og hvor over 40% er mindre enn 20% fra denne grensen. Og selvfølgelig: Det er fullstendig umulig å finne en metode hvor 100% oppnår en så stor effekt.
Men det er neppe umulig å få folk til å tro på det.
27. februar, 1997
Bildet er ikke helt velvalgt. En krakk på tre bein vil alltid stå støtt.
24. februar, 1997
Hvorpå Adresseavisen illustrerer at jentene har rett, i alle fall har interessen for matematikk-fagene vært varierende: "Knapt 100 møtte opp. Blant disse sa 85 nei til egne jenteplasser, mens 20 stemte for." På første side viser Adresseavisen at også prosentregning er et problem: "Hele 85% av jentene stemte mot kvotering".
Jo, du har helt rett. Det var en kvinnelig journalist...
17. februar, 1997
Jeg gjorde derfor en enkelt beregning selv. Hvis man antar at all strålingsenergien fra mobiltelefonen (max. tillatt 0,6 W) stråler inn i hjernen, at energien bli fordelt jevnt over en halvkule med radius 3 cm, og at varmen ikke transporteres bort, så stemmer det med en oppvarming på 1-1,5° C. Ved første øyekast ser det derfor fornuftig ut.
Inntil man begynner å sjekke forutsetningene som må være oppfylt for at beregningene skal stemme:
Det er grunn til å spørre seg hvorfor ingen journalister har funnet grunn til å stille spørsmål ved påstanden. Selv ble jeg mistenksom utfra den tanken over at det finnes mennesker som kan prate i telefonen i en time. Dette skulle tilsi en oppvarming på 15° C. Den som vet hvor tåkete man blir med en feber på vel 40° C kan tenke seg hvor ille det blir når deler av hjernen får en temperatur på 52° C! Det er rart at man aldri har hørt om at slike ting har hendt?
Oppvarmingen, og eventuelle følger av den, er de eneste effekter av mobiltelefoner som man seriøst antar kan ha noen helsemessig betydning. De fleste har sikkert opplevd å få hodepine fordi man har hatt en lyspæren rett over hodet når man har lest, eller fordi man har hatt en stråleovn over vasken på badet. Denne hodepinen er opplagt en følge av at man får lokal oppvarming av områder i hodet, men jeg har aldri hørt om at man har vurdert kreftrisiko og andre skader som følge av dette.
Påstandene om skadelig stråling fra mobiltelefoner fortoner seg derfor mer og mer som klassisk teknofobi. Alt nytt er farlig.
Jeg takker Eivind Skjæveland for tips.
14. februar, 1997
Fra en internettside fra Statens Strålevern har jeg funnet følgende setning angående mobiltelefoner: Modellforsøk med flere ulike mobiltelefon-typer har imidlertid vist at maksimal temperaturøkning i øyelinsen var 0.02 °C og i hjernen 0.03°C. Det virker som om det er meget trygt å avkrefte påstanden i Nettavisen.
11 april 1997
"Ved siden av forurensning fra biltrafikken, er sannsynligvis innemiljøet den viktigste årsaken til at stadig flere barn og unge plages av astma og allergier. Barn reagerer sterkere på avgasser fra materialer enn voksne."
For det første er det hevet over enhver tvil om at innemiljøet er den viktigste årsak til utvikling av allergier hos barn, det er en mye viktigere årsak en forurensning fra biltrafikk. Men dette skyldes ikke avgasser fra materialer, det skyldes først og fremst at inneluften er tørr og varm og inneholder mer støv. Men det er selvfølgelig mer opportunt å skylde på bilister enn legge seg ut med husmødre og husfedre.
Nærmest selvfølgelig inneholder innlegget en bredside mot alle farlige tilsetningsstoffer i maten. Av en eller annen grunn ser det ut til at SV mener at tilsetningsstoffene i maten er den viktigste miljøpolitiske sak i dag. Jeg har enda til gode å finne en eneste dokumentasjon som er referert i seriøse allmenvitenskapelige tidsskrift og som viser at tilsetningsstoffer har noen betydning for allergihyppigheten. Men i en grundig allergi-artikkel i Scientific American (September 1993, spesialutgave om "life death and the immune system", s. 124) tar forfatteren sterkt avstand fra diagnoser om "følsomhet overfor miljøet, slikt som mindre forurensninger i vann, mat og luft". (Forfatteren er professor i medisin og leder for allergi- og astma-forskningen ved et større amerikansk universitet.)
Ordbruken blir direkte tøvete når talskvinnen skriver om barnematen: EU's direktiv har et tillegg om baby og barnemat som "tillater at mat som selges i EU/EØS berikes med store mengder vitaminer, mineraler og aminosyrer." Og dette er farlig: "Barn er langt mer sårbar for forgiftninger som følge av slike tilsetningsstoffer."
Skal SV støtte miljøkampen bør de gjøre det ved å ta den faglig seriøst. Med slikt tøv bidrar de til å gjøre miljøspørsmålet til et nyreligiøst New-Age-anliggende. Det er nesten som man venter på at SV skal foreslå momsfritak på healingkrystaller, ansettelse av statsastrologer og støtte til jordstråleforskning.
13. februar, 1997
Jeg har sett mange slike forsøk på å koble yrke og astrologisk tilhørighet. Merkelig nok har jeg aldri sett noen undersøkelser som viser hvilke stjernetegn man må være født i for å bli astrolog.
For ikke lenge siden forutså en fransk astrolog at den nye messias skulle bli født i Østfold på et meget spesifikt tidspunkt. Både messiassaken og selgersaken ble presentert på en måte som viste at VG klart tok det som spøk. 8/11, 1996 presenterte imidlertid VG på hele første side og to midtsider en reportasje om at Gro Harlem Bruntland var blitt spådd av en astrolog, og det stemte sååå bra. Det er tydelig at VG skiller mellom seriøs og useriøs astrologi. Hva slags kriterier de bruker for å skille seriøst og useriøst er derimot mer usikkert.
Men det er vel med astrologer som med løssalgsaviser: De som forteller folk det de vil høre blir trodd.
Jeg takker Ellen og Terje for tips.
13. februar, 1997
"Et bilde på [guds forløsende kraft] er atomkraften. I hvert atom blir positive og negative krefter holdt sammen i en balanse. Men når atomet deles, blir det positive og negative spaltet og kraft utløses, enten til ødeleggelse eller nytte." (midt på side 19.)
Jeg husker en sang av Arne Bendiksen, sunget av Kirsti Sparboe. Sangen het "Midnattsol" , men handlet om atombomber: "Sjelen skjelver, frykter en fusjon av elektroners union."
Det er sjelden man hører en så konsentrert og meningsløs tirade av teknisk lydende ord. I dag kunne han ha unngått å dumme seg ut på denne måten. Han kunne vel ganske enkelt ha sammenlignet atombombene med Guds forløsende kraft?
Jeg takker Terje Fredvik for tips. Det bør påpekes at det første sitatet er noe avsprøytet i en senere utgave av pamfletten.
9. februar, 1997
Påstår Dagbladets kilde, hr. Clas Tegenfeldt, som refereres uten motforestillinger. Og Dagbladet fortsetter:
"For mye el-stråling kan skade DNA-cellene i hjernen vår. Det kan forstyrre imunforsvaret vårt. Det kan påvirke melatonien vår og sette fart i utviklingen av stressproteiner i kroppen. Strålefelt i nærmiljøet vårt kan forårsake kreft, multippel sklerose, epilepsi, søvnproblemer og astma." At de mener alvor ser man når et avsnitt gis overskriften "Leukemi-bevis".
Dagbladet finner ikke grunn til å undersøke sin kilde. Dvs. Tegenfeldt. Selv ikke når bærebjelken i hans argumentasjon er klassisk konspirasjonsteori, ser ikke Dagbladets journalist grunn til å stille kritiske spørsmål.
Tegenfeldt som står bak denne aksjonen har i lengre tid hatt en internettside hvor han utbasunserer sine synspunkter og sine "forskningsresultater" for alle som vil høre. Han kan derfor ikke klage over manglende muligheter til å uttale seg, bare på manglende interesse for det han gjør. Skjønt en viss oppmerksomhet har han fått. Da jeg var innom siden hans i høst en gang hadde den gjengitt en avisartikkel som hadde utpekt siden til "internetts dummeste".
Det er et problem for hr. Tegenfeldt at ingen myndigheter ser ut til å ville ta problemet med "elektrosmog" alvorlig. Det betyr enten at hele statsapparatet og alle forskere deltar i en sammensvergelse mot befolkningen. Slikt har skjedd før, det beste eksempelet er vel Lysenkoismen i etterkrigstidens Sovjetunion. At det samme kan skje i Norden i dag er skremmende, men heldigvis ikke sannsynlig. Det andre alternativet er at Tegenfeldt har kastet bort mange år på å kjempe for en ikke-eksisterende sak. Det virker mer sannsynlig.
Men hva skal man si til alle de som vitterlig mener de er plaget av elektrisk forurensning? Slike fenomener er kjent i mange sammenhenger, et eksempel er den ikke-eksisterende sykdommen "vegetativ dystoni" som skapte nærmest epidemi i området rundt Tsjernobyl. I Norge er sykdomstilfellene på grunn av rød disel godt kjent. Placeboeffekten kan være meget sterk. Homøopatien er en positiv utnyttelse av placeboeffekten, men placeboeffekten kan også gi eller forsterke sykdom.
Det er hyggelig for folk å få en klapp på skulderen og noen som forteller dem at det virkelig feiler dem noe. Det er også hyggelig for mange å høre at det er samfunnet som er skyld i sykdommen, det gir folk noen å rette sine frustrasasjoner mot. Men når man forteller dem at de diffuse plagene er en lidelse med en ytre årsak, og at det er en sykdom som kan bli verre med tiden, da er det dessverre sjanse for at personen får ytterligere problemer. Det paradoksale er at vedkommende som utløser disse problemene oppfattes som en redningsmann.
Jeg takker Ole-Morten Midtgård for tips, og Magne Knag som fant et lignende, men mindre ekstremt, oppslag i Bergensavisen. Magne Knag uttrykker en berettiget overraskelse over vedkommende som klager over stråling fra lysstoffrør, men ikke fra lyspærer eller fra solen.
8. februar, 1997
4. februar, 1997
Gjengivelse av saker er OK forutsatt referanse til "Sprøytvarsleren" eller internett-adressen, samt at jeg får melding om hvor det brukes.
Gjengivelse av større deler av innholdet samlet må forelegges meg først.
| Martin Ystenes home page | ystenes@kjemi.unit.no |