source: http://www.chembio.ntnu.no/users/ystenes/sproyt/arkiv/jan_97.htm Ansvarlig: Martin Ystenes ©

Sprøytvarslerens arkiv,
Januar 1997

Vitenskapelige feil og antivitenskapelig tull i media


Oppslag i januar 1997

  1. Din egen personlige lottorekke KK
  2. Også på dette området er menn best KK
  3. Les "Se og Hør" og bli frisk Se og Hør
  4. Dobbelt-blind med ett øye Firda
  5. Verdens beste løsemiddel Motor
  6. Hvor får amerikanere tykktarmskreft? Dagbladet
  7. Et liv i flytende nitrogen Skepsis
  8. Hvordan sjokkere en helsesøster Blink-kjøp
  9. Bli med opp hybelen og se på spøkelsene mine! Adresseavisen
  10. Skift lyspærer og redd Alta-kraftverk Miljøheimevernet
  11. Hvordan bestemme barnets kjønn VG
  12. Rødt lys utvider synsfeltet KK
  13. Rømte fra gjenferd VG
  14. Garanti etter lottometoden Mail Bus Maxi

Ti på topp

Arkiv

Om sprøytvarsleren

Opp til hoved-menyen



  • Din egen personlige lottorekke

    KK 45/96
    For "ordinær pris" kr. 299.- kan du få ditt eget personlige horoskop stilt av Dr. Aseem Singh ved Delhi-universitetet. Vel, ikke av ham direkte da, men av dataprogrammet han har utviklet. Det eneste du trenger å oppgi er din fødselsdato (skjønt gjerne også tidspunkt, men det er ikke så nødvendig) og fødselssted. Blant alt du får vite av astrologen er dine lykketall.

    Det jeg ikke skjønner er at ulike folk kan ha forskjellig lykketall, f.eks. i lotto. Skjønt kanskje det er slik at det er best for de som er født i løven å bli rik i november, mens de som har ascendanten i fjerde hus får mest glede av det hvis de vinner i en måned med "r"?

    21. januar, 1997

    Opp til hoved-menyen


  • Også på dette området er menn best

    KK, 34/96
    "At kvinnen går mannen en høy gang når det gjelder intelligens og mot, skal nå bevises en gang for alle." En (etter navnet å dømme norsk) kvinnelig doktorstipendiat "ønsker å slå fast dette faktum". Hun tar utgangspunkt i en 300 år gammelt dikt, og hun "arbeider med en avhandling med sikte å bekrefte denne teorien".

    Hvis kvinneforskning skal bli tatt alvorlig må den protestere mot en så tøvete presentasjon. Ingen forsker har krav på å bli tatt alvorlig hvis han eller hun går inn i arbeidet med det målet å bevise en teori, spesielt en teori hvor det er tvilsomt at forskeren kan kalles uhildet.

    Jeg antar at det er KKs journalist som er synderen her, ikke stipendiaten. Men om det er hun som på denne måten har tabbet seg ut kan hun trøste seg med at også på dette området er menn overlegne. I en kronikk i Under Dusken i 1995 skrev en NTNU-professor at "samfunnsforskningen må ha til oppgave å kritisere og avsløre markedsøkonomien og konkurransen som uegnet og avlegs". Han har dermed bestemt at i all samfunnsforskning skal man trekke konklusjonen før man begynner å forske, og han har også bestemt hva konklusjonen skal være. Det tar forhåpentligvis lang tid før den unge stipendiaten når dette nivået.

    21. januar, 1997

    Opp til hoved-menyen


  • Les "Se og Hør" og bli frisk

    Se og Hør, 3/97
    Steffen Tangstad sin kone er omsider blitt frisk. Etter 8 år har hun funnet ut at alle plagene hun har hatt skyldes at huset er bygget over en sone med sterk jordstråling. Jeg lurer på om hun vil fortelle om denne strålingen i salgsmeldingen når hun skal selge huset?

    Men nå har hun altså blitt frisk ved å legge TX-plater under senga, for TX-platene skjermer for jordstråling. Det finnes en forklaring på platenes virkning: Placeboeffekten gjør at man kan bli frisk (eller syk) av noe som ikke har noen effekt, bare man tror på det. Effekten kan være meget sterk, men det avhenger av hvor mye du stoler på den som prøver å overbevise deg.

    Fru Tangstad hadde lest om TX-platene i "Se og Hør". Det er sånt som får en til å lure på om placeboeffekten virkelig kan være hele forklaringen.

    Jeg takker Georg Thommesen for tips.

    20. januar, 1997

    Opp til hoved-menyen


  • Dobbelt-blind med ett øye

    Firda, 15. januar 1997
    Jan Øren mener at det finnes jordstråler og at han kan hjelpe folk til å bli friske med å beskytte dem mot slike stråler med TX-plater. Men folk, særlig de på universitetet, er skeptiske, ifølge Øren skyldes det at "Vi vart hjernevaska av teknologien". Av alt i verden ønsker han seg en derfor "dobbelt-blind"-test. Dette skal skje i 1997/98, vonar Øren. Det er helt korrekt av ham at dette er den testen som er mest relevant for hans teorier, men det beviser ingen ting at han har tenkt å utføre denne studien.

    Men Øren er så utålmodig at han vil starte sin egen test selv. Allerede i vår skal han legge falske TX-plater under senga til noen av pasientene, og se om de oppdager forskjell.

    Artikkelen har tittelen: "Jordstråling - frå overtru til truverdig". Min påstand er at Øren hadde vært mer troverdig om han hadde ventet med å publisere resultatene til han fikk dem. Og han hadde vist mer forståelse for den vitenskapelige tankegang hvis han hadde akseptert at en "dobbelt-blind" test med ett åpent øye ikke er så mye verd. Spesielt når overbevisningen er så sterk og behovet for suksess er så stort som i dette tilfellet.

    Jeg takker Georg Thommesen for tips.

    17. januar, 1997

    Opp til hoved-menyen


  • Verdens beste løsemiddel

    Motor, 12/96
    At løsemidler er farlige stoffer i arbeidsmiljøet, og at de kan skape kroniske nerve- og hjerne-skader er velkjent. Men hvordan? Motor forklarer:

    Løsemidlene lagres i kroppens fettvev, "spesielt i hjernen og løser opp fettlaget rundt hjernetrådene".

    Jeg vet ikke hvor mange ppm av løsemidlene man kan finne i "hjernefettet", kanskje det til og med er snakk om promiller. Uansett er det et ufattelig løsemiddel. Hvis det som står er riktig skal det neppe mer enn et par gram til for å løse opp en halvkilos pakke med margarin.

    17. januar, 1997

    Opp til hoved-menyen


  • Hvor får amerikanere tykktarmskreft?

    Dagbladet, 16. januar 1997
    "Ny nordisk forskning fjerner nå tvilen om at drikkevann med klor er kreftfremkallende", skriver Dagbladet og forteller at studier ved NTNU "har påvist at risikoen for tykktarmskreft er 30% høyere i kommuner med klorert drikkevann". Utfra dette virker sammenhengen klar.

    Men det står mer også: "Norsk drikkevann inneholder mye mindre klor enn det amerikanske." Altså burde sammenheng være enda klarere i USA. Det stemmer det, for amerikanske studier har "påvist en sammenheng mellom klorert drikkevann og blære-, bryst- og halskreft".

    Det finne flere forklaringer på dette, bl.a.

    17. januar, 1997

    Opp til hoved-menyen


  • Et liv i flytende nitrogen

    Skepsis, 6/96
    En artikkel i dette nummeret av Skepsis spør om det er liv på andre planeter, eller mer konkret: Hvor mange planeter i universet som har liv. Et av de store usikkerhetsmomentene er hvor mange av planetene som i det hele tatt har mulighet for å utvikles liv. Liv kan, i følge forfatteren, ha en helt annen biokjemi enn vi har; det trenger ikke nødvendigvis "vann, ved middelhavstemperaturer og rikelig sollys" for å utvikle seg:

    "Vi kan tenke oss livsformer svømmende i flytende nitrogen og som ville finne vårt vann ytterst ubehagelig kokhett".

    Her går du nok i vannet (eller hva du nå trives best i). Det finnes mange forutsetninger for liv som er absolutte. En av dem er at enhver form for energiomsetting må involvere red-oks-reaksjoner, og følgelig inkludere overgangsmetaller. Ingen overgangsmetaller vil noe sted i universet kunne danne forbindelser som er løselige i flytende nitrogen.

    I det hele er påstanden om alternativ biokjemi nokså tvilsom. Hvis man studerer litt kjemi finner man raskt ut at den setter mange helt klare begrensninger. Jeg tror det store flertallet, kanskje alle, som seriøst forsker på muligheten for liv i universet, har kommet til at i praksis kan liv bare oppstå i vann.

    13. januar, 1997

    Opp til hoved-menyen


  • Hvordan sjokkere en helsesøster

    Blink-kjøp, 1/97, og flere andre postordrekataloger
    Julen er over og vi overstrømmes av alle mulig slanketilbud. Det sprekeste hittil er en helsides annonse i ulike kataloger om en sveitsisk naturlege som "søker 1000 kvinner som ønsker å gå ned i vekt raskt."

    Det de lover er ikke småtteri. Du trenger ikke spise mindre eller følge spesialdietter, du trenger ikke mosjonere, du trenger ikke spise et eneste medikament. Selv håpløse tilfeller går ned mange kilo på få dager. På toppen av alt: "Alle som har gjennomgått denne kuren har blitt kvitt de overflødige kiloene og har ikke gått opp igjen." Hva mer kan man ønske seg? Kanskje at det er sant?

    Det står mer også: "Denne hundre prosent naturlige kuren inneholder virkestoffer som hele tiden sørger for at de fettcellene som forårsaker overvekten din skilles ut." Skilles ut, det må bety at fettet kommer ut av cellene og ut i blodet for deretter å komme ut i urinen. Annen mulighet finnes ikke.

    Og da blir det dramatisk: "Allerede etter 24 timer kan du gå på vekten og konstatere en vektreduksjon på 800g".

    Jeg tviler på at du tisser mer enn 4 liter på et vanlig døgn. Dermed får urinen din et fettinnhold på 20%, halvparten av lettmargarin...

    Ta en urinprøve den dagen og ta den med neste gang du er på helsekontroll. Det bør være nok til å sjokkere de søte damene på legesenteret.

    13. januar, 1997

    Opp til hoved-menyen


  • Bli med opp hybelen og se på spøkelsene mine!

    Adresseavisen, 7. januar 1997
    Da man gjorde opptak til "Martins spennende reise" i politihuset i Trondheim, ble man plaget av spøkelsesaktige stemmer. En av produsentene forteller:

    "Jeg nekter blankt å tro på spøkelseshistorier, men alle de andre i teamet var ganske redde mens vi jobbet i den gamle fengselsbygningen. Derfor måtte jeg jevnlig fungere som dofølge."

    Det forundrer meg stadig at slike spøkelser aldri dukker opp på universiteter hvor man driver med naturfaglig forskning. Men jeg ser ikke bort fra at denne kan dukke opp på gamle NTH som sjekketriks.

    8. januar, 1997

    Opp til hoved-menyen


  • Skift lyspærer og redd Alta-kraftverk

    Miljøheimevernet, referert i Adresseavsien 3. desember 1996
    I følge Naturheimevernet kan vi spare ett Alta-kraftverk hvert år hvis alle husstander bytter ut tre 60 watts lyspærer med tre 11 watts sparepærer.

    Dessverre tar de fullstendig feil. De 49 watt som lyspærene bruker ekstra betyr 49 watt varme. Den varmen må erstattes av annen varme. Så selv om man nok sparer litt strøm på denne måten så er det helt sikkert mindre enn et Alta-kraftverk.

    Den slags feil er kanskje ikke så avorlige, for det er vanlig at miljøorganisasjoner overdriver litt for å få gjennomslag. Men det forundrer meg at Naturheimevernet ikke i stedet fokuserer på de områder hvor man kan spare energi. I praksis er det bare fire måter å spare strøm som monner: Å redusere romtemperaturen, å forbedre isolasjonen, å bruke andre varmekilder eller å spare på varmvannet. Å skifte til lavenergipærer hjelper bare for utendørsbelysning eller for rom hvor det ikke gjør noe om temperaturen blir litt lavere. Og det hjelper om sommeren. Men den energien som spares på denne måten er nok mindre enn den energien som går tapt fordi folk blir lurt til å prioritere feil.

    5. januar, 1997

    Opp til hoved-menyen


  • Hvordan bestemme barnets kjønn

    VG, 27. desember 1996
    To foreldre i Sverige har knekket koden som bestemmer hvilket kjønn barnet skal bli, og de siste 3 gangene har de fått akkurat det kjønnet de ønsket. Er det ikke fantastisk?

    Nå er ikke tre rette så uvanlig, det er faktisk 12,5% sjanse for å få det til ved ren slump, eller odds 1:8. Likevel er det ikke så ille, på første forsøk?

    Jeg tar med denne saken fordi den er et typisk eksempel på det man kaller "publication bias". Den oppskriften den svenske familien har prøvd kunne vært tatt fra en liste av regler som ble offentliggjort i Det Beste for ca. 20 år siden, og som ble fulgt opp i mange andre blader og aviser. Flere har helt sikkert prøvd reglene, for det er en viss fornuft i dem og varianter av dem dukker stadig opp. Noen foreldre har hatt suksess med å velge barnets kjønn, andre ikke. Men det er bare suksessen som er interessant å skrive om.

    Dyktige forskere tar hensyn til "publication bias" når de vurderer tilgjengelig informasjon, kritiske journalister gjør det også.

    3. januar, 1997

    Opp til hoved-menyen


  • Rødt lys utvider synsfeltet

    KK 44/96
    Det er kjent at mørke kan skape depresjoner, og da må jo lys i en mørketid være bra. Et sånt konsept formerlig roper på kommersialisering. Men det er ikke nok å hjelpe folk, man bør helst kunne understøtte det med en vitenskapelig forklaring. En talskvinne fra "Institutt for lysstimulering" gjør så godt hun kan:

    "Går du lenge under lys som ikke har fullt spekter, vil lysopptaket til hjernen mangle enkelte bølgelengder. Vi tar prøver som måler synsfeltet hos dem som oppsøker oss. Jo sterkere ubalansen er, desto mer stimulering trenger de av de sterkere lysbølgelengdene. Rødt har de høyeste verdiene i spekteret, blått, fiolett og indigo de laveste. Tappene i øynene reagerer mot bølgelengdene i spekteret. Det fører blant annet til utvidelse av synsfeltet og igjen økt opptak av lys."

    3. januar, 1997

    Opp til hoved-menyen


  • Rømte fra gjenferd

    VG, 22. desember 1996
    Tittelen her var førstesideoppslag i VG denne dagen. En småbarnsfamilie trengte hjelp av parapsykolog for å drive spøkelsene ut.

    14. desember ble spøkelser diskutert i "Go' elg". En av programlederne førte en "Spøkelses-ekspert" inn i et såkalt "spøkelseshus", og eksperten påpekte at de som var skeptiske aldri ville oppdage noe som helst.

    M.a.o. en ekspert mente at utdrivelse var eneste mulig redning, en annen ekspert påpeker at det er nok å ikke tro på spøkelsene. Dette er igjen et klassisk tegn ved antivitenskap, ekspertene blir ikke enige fordi det ikke finnes noen måte å finne ut hva som er riktig eller galt. Med mindre man er så kynisk at man sier at alt dette er tøv. Men da har man opplagt ingen ting å gjøre som journalist i VG.

    Det er verdt å merke seg at det er minstejentas reaksjoner som alarmerte familien: "Alt startet da hun begynte å sove på eget rom for for et halvt år siden. Stadig vekk kunne hun våkne og begynne å illskrike." For meg, og alle andre som har barn som er plaget med mareritt, virker denne situasjonen velkjent. Men jeg kommer ikke til å tilkalle parapsykolog av den grunn, ei heller VG.

    Jeg takker Terje K. Lien for tips.

    1. januar, 1997

    Opp til hoved-menyen


  • Garanti etter lottometoden

    Mail Bus Maxi, desember 1996
    "Norsk Tippeutvikling" har på side 33 i denne postordre-katalogen et tilbud om et tippesystem som virker fantastisk lovende. Med en innsats på kr. 64.- pr uke garanterer de at du skal få en samlet premieutbetaling på minst kr. 6000.-. Hvis ikke får du både systemet og tippeinnsatsen for alle 5 ukene tilbake. Oj! Du satser bare 553.- (systemprisen kr 189.- + porto og oppkravsgebyr kr. 35.- + tippeinnsats kr. 320.-) og enten vinner du minst kr. 6000.- eller får pengene tilbake! Vannvittig bra tilbud, ikke sant?

    Et øyeblikk, bare. Hvis du hadde et så suverent system, ville du da ikke holdt det for deg selv? Så enten er vedkommende usigelig dum, eller så er han smartere enn du tror.

    Det stilles nemlig krav til garantien. Du må velge ut to sikre hjemmekamper hver gang, og garantien forutsetter at "har klart å tippe dine to hjemmekamper riktig i garantitiden". Det er vel ikke så vanskelig?

    De laveste odds man vanligvis finner for hjemmeseire er 1,2. Det betyr at i beste fall har du ca. 15% sjanse til å klare å velge ut 10 sikre hjemmeseire på rad som slår til. I praksis vil jeg anta at sjansen neppe er mer enn 5%, men la oss gi deg 10% sjanse. Det betyr at selgeren må ut med sine kr. 553.- hver tiende gang, mens han vil få inn kr. 198.- alle ti gangene. Det betyr at av en total innsats på kr. 1980.- går kr. 1427.- til selgeren og 553.- til kjøperen.

    Kr. 198.- for et 32-rekkers system synest jeg høres drøyt ut, spesielt fordi et så lite system opplagt må være godt kjent. Men det er ikke systemet som er det egentlige produktet. Det "Norsk Tippeutvikling" egentlig selger er et lodd i et garantilotteri, hvor mindre enn 30% av innsatsen går tilbake til loddkjøperen. Rent lureri med andre ord.

    1. januar, 1997

    Opp til hoved-menyen



    Copyright

    Sprøytvarsleren er skrevet av meg, og beskyttet etter åndsverkloven.

    Gjengivelse av saker er OK forutsatt referanse til "Sprøytvarsleren" eller internett-adressen, samt at jeg får melding om hvor det brukes.

    Gjengivelse av større deler av innholdet samlet må forelegges meg først.

    Målsetning:

    Opp til hoved-menyen


    Martin Ystenes home page
    ystenes@kjemi.unit.no