| source: http://www.chembio.ntnu.no/users/ystenes/sproyt/arkiv/jan_99.htm | Ansvarlig: Martin Ystenes © |
Sprøytvarslerens arkiv,
|
Men hvor stor kan den bli? Ca. 100 funn av voksne eksemplarer viser at de normalt er 3-4 meter lange. Det lengste eksemplaret som er dokumentert målte 7,4 meter. Antakelig har man ikke funnet den største enda, men det er neppe grunn til å tro at den kan bli så veldig mye større enn dette. Dermed blir følgende påstand i Illustrert Vitenskap et eksempel er myte som man heller burde prøve å rydde opp i:
Med opptil 18 meters lengde er sildekongen en ekte sjøslange.
Jeg takker Trond Erik Vee Aune for tips og informasjoner.
29. januar 1999.
Skriver Dagbladet i en overskrift. Bakgrunnen er at forbruket av angstdempende medisiner er mindre i Finnmark enn i resten av Norge.
Det er ikke utenkelig at dette er riktig, men konklusjonen er utvilsomt noe dristig. Logikken kan være like feilaktig som å anta at amerikanerne sulter mer enn alle andre folk, fordi de spiser mest.
Utfra opplysningene kunne man like gjerne konkludere med at det var mer angst i Finnmark, fordi man der brukte mindre medisiner til å dempe den angsten som var der. Når Dagbladets intervjuobjekt Per Fugelli antyder at det lave forbruket kan skyldes at legemiddelindustrien satser mindre på dette markedet, så er det faktisk ikke utenkelig at det ville vært en riktigere konklusjon.
Overskriften er derfor et klassisk eksempel på hvor lett det er å dra forhastede konklusjoner på bakgrunn av statistikk.
29. januar 1999.
Påstod Arve Juritsen i et program som tok opp farene ved juletrebelysning. En tilsvarende påstand ville vært at varmovnen kunne bli for varm hvis man trakk ut stikk-kontakten. Hvis man kan slukke alle lysene ved å skru ut en lyspære ville det bety det at man dermed kuttet strømmen til de andre pærene (de er koblet i serie). Hadde man økt belastningen på de andre pærene ville de ha lyst sterkere, ikke svakere.
At jeg kan tenke meg måter hvor det kan lede til brannfare å tukle med juletrebelysningen er en annen sak.
Jeg takker Martin Syvertsen og Dagfinn Bratland for tips, og Helge Engan for korreksjon.
Dette oppslaget ble presentert før jul, men ble trukket tilbake da det ble reist tvil om påstandene var blitt oppfattet korrekt. Nå har jeg imidlertid fått bekreftet innholdet i påstanden. Påstanden skal også ha blitt referert på TV2's tekst-TV-sider.
29. januar 1999.
Starteffekt i kulde: .... Tiden måles til batterispenningen synker til 6 volt.
Målinger som Forsvarets Batterilabboratorium har gjort viser at batteriet får halv ladeeffekt (amperetimer) med 13,7 volt kontra 14,4 volt.
Disse formuleringene forekommer i bladet Motors batteritest, men "batterieksperten" har ikke klart for seg begrepene. Ett sted har "effekt" enheten sekunder, et annet sted har den enheten amperetimer. I virkeligheten har den enhet (kilo)watt.
Så det kan se ut til at definisjonen av effekt i Motor er meget omtrentlig: "Effekt er noe bra som har med strøm å gjøre".
Jeg takker Jan Otto Smith Meyer Hoel for tips.
29. januar 1999.
Med et verdifall på utrolige 1,3 milliarder priser markedet programvareselskapet til i underkant av 160 millioner kroner.
Dette er utvilsomt dramatisk for de som har satset penger på selskapet, men ifølge Computerworld er det enda mer dramatisk som så:
Totalt har kursen hatt et fall på 800 prosent.
Ellers meldte NRK Dagsnytt 31. oktober 1998 at rubelen hadde falt 200% i forhold til dollar, så det er mange som har problemer med denne typen prosentregning.
NTB meldte forøvrig 8. januar 1999 at
Storebrand brøt loven med 4 promille.
Blemmen skyldtes en regnefeil hos meglerfirmaet Sundal Collier, som tabbet seg ut ved kjøpe opp aksjer på vegne av Storebrand slik at de nådde en 10,004% eierandel. Oppdraget var å kjøpe slik at Storebrand nådde en andel på 9,994%, eller like under grensen på 10%. Det kunne derfor være på sin plass å sprøytvarsle Sundal Collier.
Men det hadde neppe blitt bedre om NTB hadde stått for regningen. Overskridelsen var - utfra de tallene NTB oppgir - ikke 4 promille, men 0,4 promille eller 0,04 promille, avhengig om man regner utfra de lovlige 10% eller utfra totalen på 100%. For øvrig er påstanden om 4 promille blitt gjentatt mange ganger siden, så det kan se ut til at det er få journalister som har kapasitet til å sjekke en slik beregning.
VG har også et anstrengt forhold til prosentregning, noe som illustreres av følgende kreative prosentregning 15. januar 1999: Mens rundt 60 jenter fikk utdelt angrepiller på helsestasjonen i 1997, økte antallet med tre prosent i fjor. Det vil si at nærmere 100 jenter fikk angrepiller.
Til slutt kan jeg ta med en sak til fra Computerworld 29. januar 1998:
En fersk islandsk undersøkelse [fra] Hagstofa Islands, Statistisk Sentralbyrå, viser at på Island er 53,3 prosent av pc-brukerne menn, og 49,4 prosent er kvinner.
Hvilket skulle bety at nesten 3% av alle PC-brukere på Island er tvekjønnede.
Tre tips om oppslaget i det første Computerworld er rekord når man ser bort fra tips om de store avisene. Jeg takker derfor alle tre i den rekkefølge de tipset meg: Petter Didriksen, Tor Ove Gabrielsen og Gisle Hannemyr. Dessuten takker jeg Ingvar Aarnes, Einar Andresen, Sven Egil Hauan og Rolf Manne for de øvrige tipsene.
28. januar 1999.
skriver VG i en overskrift. Påstanden er ikke til å misforstå, men de opplysningene som gis for å støtte den virker mer tvilsomme:
76 prosent av finnene som ble spurt i en undersøkelse sier at de liker nordmenn. Tilsvarende for svenskene var 73 prosent, som svarte at de foretrakk svensker.
Jeg tror jeg skjønner hva VG mener, men leser man setningen litt nøye så blir man uvilkårlig litt forvirret. Er det slik at svenskene foretrekker svensker til naboer, eller er det slik at 73 prosent av finnene foretrekker svensker framfor nordmenn - og at befolkningen i Finland dermed må ha passert 149 prosent? Jeg lar spørsmålet stå åpent.
VG er ikke alene om slike glipp. I Dagbladet 16. oktober 1998 stod blant annet:
En stor global sexundersøkelse utført av Durex viser at nordmenn i gjennomsnitt har sex 100 ganger i året. Dette betyr at hver eneste nordmann elsker to ganger i uka.
At sex er vanskelig viser også opplysningen fra VG 20. desember 1998 om at Oslomenn i gjennomsnitt har hatt 26 sex-partnere, mens Oslo-kvinner har hatt 12. Men i denne saken er det nok de som ble spurt som burde vært sprøytvarslet.
Jeg er sikker på at det er feil, jeg garanterer at jeg vil ikke ha problemer med å finne nordmenn som ikke elsker to ganger i uka. Dagbladet rotet også - denne gangen med geografien - 2 november 1998 i en artikkel med tittelen "Engelen Jewel":
Jewel Kilcher ble født i USA, men flyttet tidlig med mamma, pappa og sine brødre til Alaska.
Til slutt en liten søt en fra en reklamebrosjyre fra Natumin om et naturprodukt (selvfølgelig!) som skal motvirke fedme:
HcA forhindrer at de karbonhydrater man spiser ikke omdannes til fett.
Og absolutt helt til slutt en som aldeles ikke er søt, men som til og med kan virke grotesk: Adresseavisen 27. januar forteller at det:
går 400 kattefigurer under hammeren hos et britisk auksjonshus.
Jeg takker Morten Tveraa, Anders Heger, Børre Holmeslet, Øyvind Hilmarsen, Bård Kaasa og Bård Skaflestad,for tips.
27. januar 1999.
Det er ikke bare piggdekkene som fører til svevestøv. Gummien på de piggfrie dekkene er slik at den maler og knuser de små molekylene på overflaten og gir svevestøv.
Tenk å puste inn molekylbiter! De er sikkert syskarpe, og umulig å bli kvitt!
Jeg takker Tommy Nesbakk for tips.
27. januar 1999.
Se bilder fra NASAs romteleskop som reiser forbi hittil ukjente galakser på sin oppdagelsesferd gjennom verdensrommet.
Nå planlegger man et enda bedre teleskop -"Kepler"- og her er visjonene mist like imponerede, i alle fall ifølge NTB:
"Kepler" er et nytt romteleskop, som skal kunne ta detaljerte infrarøde og vanlige bilder av himmellegemer fra en avstand på flere hundre kilometer, og dermed forhåpentligvis avsløre hva slags himmellegemer det dreier seg om.
De himmellegemene det et snakk om er planeter i bane rundt andre stjerner, og jeg tror nok det tar tid før teleskopene kommer så nær.
Jeg takker Øystein Olsen for tips.
27. januar 1999.
Man mener nå å kunne observere svarte hull ved å observere ørsmå, mystiske radiobølger, sannsynligvis mindre enn atomer i størrelse, flykte fra hullet med en fart på mer enn 300.000 kilometer i sekundet (like over lysets hastighet, som er på 299.792 km/s).
Radiobølger har i utgangspunktet en uendelig utstrekning. Til nød kan man ta bølgelengden som et mål for utstrekningen, og for radiobølger måles bølgelengden i centimeter, meter eller kilometer. Riktignok er radiobølger elektromagnetiske bølger, og elektromagnetiske bølger kan ha bølgelengder helt nede på atomstørrelse. Men da snakker man om røntgenstråler som er noe helt annet. Setningen er derfor bare tøv.
Setningen: "en fart på mer enn 300.000 kilometer i sekundet (like over lysets hastighet, som er på 299.792 km/s)" er også nokså søt. Her er 300.000 km/s opplagt gitt som en tilnærming til 299.792 km/s.
Dette er bare litt av de mange feilene som var i artikkelen. Til ære for Nettmagasinet kan nevnes at de tok artikkelen av nettet så snart de fikk melding om feilene. Og det kan kanskje nevnes at originalartikkelen fra New Scientist både var vanskelig tilgjengelig og temmelig spekulativ. Forskeren bak de nye resultatene påpeker forøvrig at det sannsynligvis ikke vil være mulig å påvise de eventuelle partiklene det er snakk om, så også på det punktet har Nettmagasinets skribent tatt feil.
Jeg takker Trond Hjorteland for tips.
27 januar 1999.
I den sammenheng kunne Naturkraft - selskapet skal bygge gasskraftverk på Vestlandet - kanskje ha nytte av å ta seg en tur for å finne ut hva firmaet "Miljøtransport" gjør, et firma som produserer vedbriketter som ifølge dem selv ikke avgir CO2:
Når trevirket finkvernes er det 120 tonns trykk inne i kverna. I den fotosyntesen som foregår her presses CO2 ut av trevirket.
Hvis ikke dette er revolusjonerende, så vet ikke jeg. Journalisten er likevel oppmerksom på at det her er et problem, noe som gir følgende replikkveksling:
- Men om CO2 avgis her hos dere i stedet for ute hos vedfyreren, så
går vel det opp i opp?
- Her renser vi naturligvis gassen.
Her må det være utrolig mye interessant teknologi Naturkraft kan dra nytte av.
Jeg takker Gry Hantho for tips.
26. januar 1999.
Mange forskere deler Endahls bekymring over det prinsippielle i at leverandører sikrer sine patenterte gener på denne måten. Helt nytt er dette prinsippet likevel ikke, en rekke grønnsaker er hybrider som ikke kan lage spiredyktige frø. Prøv også å få frø av et eple eller en appelsin til å spire og gi god frukt. Men Endahl nøyer seg ikke med å diskutere det prinsippielle. I stedet slenger han rundt seg med påstander som stor sett bare viser en ting: at han ikke har skjønt bæret av hva det gjelder. Eksempel:
Antibiotikumet tetracycline kan fremme resistens blant mikroorganismer, eller de som spiser maten. --- Enkelte frykter at giftstoffet som gjør planten steril også kan være farlig for mennesker.
Den første setningen inkluderer den klassiske misforståelsen om at mennesker kan bli resistente mot antibiotika. Det er feil, det er bare mikroorganismene som blir resistente. Den andre setningen forteller at det er et giftstoff som gjør planten steril, og det er stor grunn til å anta at også den er feil. Den enkleste måten å gjøre plantene sterile er å innføre en genfeil som gjør at antall kjemiske forbindelser i planten faktisk minker. Man trenger ingen nye proteiner for å stoppe kjønnsmodningen, det er nok å fjerne ett eller flere av de som er nødvendige for at kjønnsmodning skal skje.
Enda mer på jordet er miljøvernlederen med denne påstanden:
Det kan være fare for at "terminator"-planter også dreper planter på nabogården. Ville vekster kan bli utsatt for gensmitte og dermed dø ut.
Gensmitte er i mange tilfeller mulig. Men skal genet spre seg videre må det gi de plantene som får genet en øket evne til å overleve og formere seg. En gen som gjør planten steril har ikke en slik effekt, de gensmittede plantene vil dø ut av seg selv etter en enkelt generasjon. Det er derfor helt umulig at genene kan spre seg videre og at gensmitte skal kunne ødelegge naboens potetåker. Påstanden om at "terminator"-genet kan få ville planter til å dø ut er om mulig enda mer tøvete.
Alt i alt forteller kronikken om en argumentasjon hvor saklighet viker for skremselspropaganda og ryktespredning. Hvis Miljøheimevernet ønsker å stå fram som en seriøs organisasjon bør de være litt mer seriøse.
26. januar 1999.
Det er på grensen til storm, høye bølger og 12-14 kuldegrader i vannet.
Jeg takker Harald Hanche-Olsen for tips og siterer hans umiddelbare kommentar:
Jeg undres hvordan man får til høye bølger i så kaldt vann?
26. januar 1999.
Høydepunktet hittil er en artikkel i homøopatenes eget blad "Dynamis" som prøvde å forklare en medisinsk effekt av homøopatmedisin med "hvite hull", "hyperprotoner" og "beta-karakteristiske bølger" med frekvenser som stemmer overens med frekvensen til DNA. Teorien ble like etter referert i et leserinnlegg fra en homøopat, så den ble utrolig nok tatt alvorlig.
Det er likevel langt mer problematisk når den slags fantasifullhet også får innpass i offentlige rapporter, og stemples som seriøs vitenskap av offentlige fagkomiteer. Dette er dessverre det som har skjedd i Aarbakkeutvalgets rapport om alternativ medisin.
En undersøkelse av utvalgets sammensetning viser at ingen av medlemmene har realistbakgrunn, med mindre man skal inkludere medisinere i det begrepet. Når den grunnfaglige ballasten mangler er det kanskje ikke rart at man tror at vanskelige ord som kvantefysikk, bølgefunksjoner og feltteorier kan være tilstrekkelig hokus-pokus til å gi de svarene man ønsker.
Hele 7 steder har jeg funnet ord som "kvantefysikk" og "kvantefelt" i rapporten. Også relativitetsteorien, superstrengteori og supersymmetri er med. Merkelig nok har de ikke tatt med kvantegravitasjon. Forhold som bare tilsynelatende ser ut til å ha noe med hverandre å gjøre er sauset sammen på en måte som har ledet til de merkeligste konklusjoner. Uten å være i nærheten av å ha kompetanse innen området har man satt i gang og diskutert ekstremt avanserte fysiske teorier uten å oppnå annet enn å dumme seg ut i full offentlighet. Eksempler fra rapporten:
Den manglende lokalitet som følger av kvantefysikken forklarer meget godt hvorfor nærliggende molekyler i løsning vekselvirker med hverandre, men klassisk fysikk fungerer bedre og bedre jo lenger molekylene er fra hverandre. Å bruke kvantefysikk til å forklare selvorganisering og synergi i fortynnede molekylære løsninger er derfor fantasifulle spekulasjoner langt over grensen til rent tøv.
Å sammenligne evolusjonsbiologenes morfologiske felt med kvantefelt tyder på at forståelsen her er erstattet av blind ordlek. Sammenstillingen kan ikke ha hatt noen annen hensikt enn å berede grunnen for bruken av begrepet felt som et "hokus-pokus" som skal kunne forklare homøopatimedisinens virkning. For øvrig er det ikke noe som heter morfologisk felt, uttrykket er en sammenblanding av begrepene morfogenetisk felt eller morfologisk resonans. Det første av disse er en tvilsom hypotese, det andre har ingen ting med vitenskap å gjøre.
Denne uttalelsen er egentlig helt fantastisk. Mener virkelig utvalget at løsninger som har inneholdt kjemiske bestanddeler - og som er ristet på en spesiell måte - kan tenkes å inneholde rester av superstrenger av tidligere løst stoff og at disse restene inneholder og kan overføre informasjoner om molekyler som en gang var løst opp i vannet? Mener utvalget kanskje at forskerne kunne spart seg de milliarder på milliarder av dollar de bruker på høyenergifysikk for å avsløre supersymmetri og i stedet begynne å riste naturstoffer i vann? For å si det med Wolfgang Pauli: "It isn't even wrong".
Her har man klippet fra en avansert kjemibok uten å forstå noe. Det er riktig at alt løst stoff påvirker vannets struktur. Men vannets struktur er meget dynamisk, bindingene brytes og dannes hele tiden, mer enn tusen milliarder ganger hvert sekund. Det er rett og slett en umulighet at vannets struktur kan inneholde opplysninger om det som en gang har vært løst i det, informasjonen ville vært fullstendig randomisert lenge før man fikk ristet ferdig. Om vannet skulle kunne "huske" et stoff som en gang har vært oppløst, så er det i det minste snakk om en ekstrem kortidsshukommelse.
Utvalget påpeker at det har hatt over 1000 publikasjoner og mange bøker og rapporter til vurdering. I en slik sammenheng er evnen til å vurdere arbeidene sentralt. Blant de forskere som det henvises til er Jaques Benveniste, to av hans arbeider blir referert som sannhetsvitner. I 1996 publiserte han er arbeid hvor han konkluderte med at informasjonen som ligger i homøopatmedisin kunne overføres via internett(!) over Atlanterhavet. Benveniste er så vidt jeg vet den eneste som har vunnet den svært lite flatterende "Ig Nobel Chemistry Prize" to ganger (i 1991 og 1998), en pris som tildeles forskning som "verken kan eller bør gjentas". Dette gjør ham til en av de største klovner innen kjemisk forskning, han er så diskreditert at han har mistet plassen ved det laboratoriet hvor hans forskningsgruppe arbeidet.
Når arbeider fra slike forskere tillegges vekt tyder det på at evnen til kildekritikk har vært begrenset. Den første tanke er at ingen i komiteen har fulgt så mye med i hva som skjer i vitenskapen at de kjenner til Benveniste-saken, men jeg har fått informasjon om at denne saken var kjent. I såfall er det et alvorlig problem at de refererer til hans artikkel i "Nature" 1988 som en vitenskapelig publikasjon, selv om den er trukket tilbake av tidsskriftet. I en vitenskapelig sammenheng ville dette blitt oppfattet som forskningsjuks.
Utvalget gjør også et nummer av at visse artikler som synes å bevise at uendelig fortynnet medisin kan ha en virkning ikke er blitt motsagt. En slik opplysning har ingen verdi, for dårlig forskning blir ikke nødvendigvis motsagt - den blir oversett. Jeg søkte etter flere av arbeidene utvalget refererer til i "Science Citation Index", og bortsett fra noen få siteringer i andre homøopati-artikler var henvisningene totalt fraværende. Unntaket var Benvenistes famøse artikkel i "Nature" i 1988, som redaksjonen altså trakk tilbake få uker etter at den ble publisert.
Utvalget har også gjort en vurdering av foreliggende data fra kliniske undersøkelser og konkluderer med at klassisk homøopati kan ha en effekt. Det sies ikke i klartekst at homøopati har en effekt, men argumentasjonen er konsekvent til støtte for en slik konklusjon. Jeg har ikke klart å finne et eneste seriøst motargument i rapporten, så det vil være naturlig å trekke den konklusjonen at utvalget ikke har funnet noen. Dermed er det nesten bare formalisme som gjenstår før utvalget har opphøyet homøopati til vitenskap.
Om ikke utvalget fant noen motargumenter, så skal jeg hjelpe dem litt. En av de mest sentrale kildene i vurdering av eventuelle effekter av homøopati er Lindes meta-analyse publisert i Lancet fra 1997, hvor det gjøres en oppsummerende analyse av alle tidligere publiserte resultater. Her henviser utvalget til forfatterens konklusjon alene uten å gjøre noen kritisk vurdering av materialet og uten å henvise til noen av de kritiske merknader som er gjort til denne studien.
Tallene i analysen viser blant annet at effekten av homøopati bli mindre jo mindre mulighet forsøkspersonene eller forskerne har hatt til å påvirke resultatet - bevisst eller ubevisst. Videre viser tallene at omfattende studier jevnt over viser lavere effekt enn små studier. Dette er et vanlig fenomen og forklares med "Publication bias": Store, kostbare studier blir offentliggjort uansett, mens små studier med "uinteressante" resultater gjerne blir liggende i skuffen.
I den aktuelle meta-analysen er studiene gitt vekt basert blant annet størrelsene, og det er fire studier som ble gitt klart større vekt enn de andre. En av disse studiene viser at homøpatmedisin har mer enn dobbelt så stor effekt som placebo. Ikke uventet er dette den av de fire hvor muligheten for å påvirke resultatet har vært størst. Av de tre andre store studiene viser den ene en meget svak positiv effekt, mens de to andre viser en like svak negativ effekt av homøopatmedisin sammenlignet med placebo. Det er min påstand at hvis dette hadde vært en epidemiologisk studie, dvs. målet hadde vært å finne ut om en miljøfaktor kunne øke risiko for en sykdom, så hadde man lagt avgjørende vekt på de tre store og sikreste studiene. Antakelig ville resultatet av disse studiene blitt vurdert som så avklarende at man knapt nok ville funnet det interessant å studere fenomenet videre.
Og jeg kan gi utvalget et motargument til: Det er enda ingen anerkjent forsker hittil som har konkludert med at man etter dette bør forske for finne alternativer til de kjemiske og fysiske lover man har i dag. Undersøkelsen har rett og slett ingen gjennomslag utover sitt eget avgrensede område, selv om dens implikasjoner for vår verdensforståelse er formidable. Den er sensasjonen som forsvant!
Hadde feilene som utvalget har gjort vært uskyldige, så skulle jeg ikke brydd meg om dem. Men her har utvalget satt seg i posisjon som vitenskapelige sannhetsvitner for new age-fantasier og antivitenskap. Jeg tror mange medlemmer av utvalget får bakoversveis hvis de oppdager hvilke påstander de kan bli tatt til inntekt for.
Jeg takker Anne Catherine Archer og Knut Solem for tips og Rolf Manne for viktige kommentarer.
21. og 26. januar 1999, revidert 3. februar 1999.
Vanskeligere er det tydeligvis å lese et slikt dokument for personer med bakgrunn i kjemi, som fort går seg fast i teoretisk argumentasjon mot homøopati straks det blir snakk om alternativ medisin. Tre professorer fra Universitetet i Oslo bruker NOUen som utgangspunkt for en analyse av homøopati som behandlingsmetode (1). De tre skriver at: "Til tross for at grunnlaget for homøopati gjentatte ganger er bestridt, virker det som det eksisterer en manglende vilje til å bruke fagfolk i denne sammenheng. I Aarbakke-utvalgets utredning er det ikke vist til ett tilfelle av at fagfolk (fysikere eller kjemikere) er blitt forespurt om selve grunnlaget for homøopatiens berettigelse".
I utvalget var vi godt kjent med de synspunkt som de aller fleste kjemikere og fysikere har hevdet gjennom lengre tid når det gjelder virkningsmekanismer for homøopati. Vi fant derfor ikke spesiell grunn til å forespørre disse miljøene. Artikkelen fra de tre bekrefter at det var en riktig vurdering, siden den ikke tilføyer noe utover det utvalget allerede visste.
Det som har voldt besvær for de tre, samt en professor i kjemi fra NTNU (Sprøytvarsleren) og en kvantefysiker fra Universitetet i Oslo (NRK P2), er at utvalget i kapittel 5 har gjengitt forklaringsmodeller som brukes innen alternativ medisin. De underslår i sin polemikk at kapittel 5 og 6 er deskriptive med gjengivelse av mer spekulative teorier. Utvalgets kildekritikk utøves særlig i kapittel 12 og 13 som er en vurdering av alternativ medisinske behandlingers effekt og bivirkninger. Det burde glede alle som er tilhengere av en vitenskapelig tilnærming til virkeligheten at det i disse kapitler er gjennomført en kritisk analyse med klassifisering som hele utvalget står bak.
Ettersom Sprøytevarsleren har hengt seg opp i homøopati, siterer jeg utvalgets vurdering av behandlingseffekt og bivirkninger for denne behandlingsmetoden (kap. 13, s. 199):
Sammenfattende vurdering av dokumentasjonen. Det har i løpet av 1990-årene blitt publisert flere meta-analyser både innen grunnforskning og klinisk forskning, som konkluderer med at homøopati sannsynligvis har effekt. De fleste undersøkelser har forsøkt å svare på om homøopatisk medisin virker bedre enn placebo. Homøopatisk behandling inkluderer vanligvis et omfattende intervju og flere besøk hos behandler. Dette åpner for effekter hvis verdi foreløpig ikke er tilstrekkelig klarlagt. Brukerundersøkelser viser at pasienter er svært fornøyd med behandling hos homøopat. Utvalget anser homøopatisk behandling generelt som mulig effektiv, men kan vanskelig gi konkrete vurderinger ved spesifikke lidelser
Mulig effektiv er definert i kap.13 (s. 191): "Det er satt opp en skala med seks trinn som muliggjør klassifisering av de enkelte behandlingsmetoder. I likhet med metoder innenfor skolemedisinen kan det på noen områder være mulig å klassifisere en metode som både farlig og mulig effektiv. Skalaen som har vært brukt har følgende trinn:
På samme side fremgår at et mindretall av utvalget vil ha ordet trolig effektiv som mer dekkende for vurderingen enn mulig effektiv som er flertallets ordbruk. Utvalget var imidlertid samlet om kriteriene som er sitert under punkt 2. Med hensyn til de andre effektivitetstrinn, henvises til side 191 i NOUen.
Utvalget mente at det hadde betydelig interesse å vite hva miljøene som utøver alternativ medisin har av forklaringsmodeller. Det kontrollspørsmålet som etter mitt syn skal stilles på om kapittel 5 fungerer er følgende: Kjenner leseren igjen utøvernes forklaringsmodeller? Hvis svaret på det er ja, var det en riktig vurdering å ikke kontakte kjemikere og kvantefysikere. Dersom en fremtidig NOU skal handle om kjemikeres forståelse av biologi og medisin, ville det være galt å ikke spørre, enn si ta med i utvalget, de tre professorer eller noen av deres kollegaer.
Tromsø 25. mars 1999
Jarle Aarbakke
Det er ingen tvil om at det tidvis er et ozonhull i sør, og at det er ugunstig for de som bor lengst sør i Sør-Amerika og følgelig bor nærmest. Det kan også sies mye positivt om det å ta litt hardt i, og om å referere den frykt de som bor der føler. Men det krever en viss kunnskap hos den som forteller, og evne og vilje til å vurdere realismen i de påstandene som settes fram. I denne artikkelen er ingen av disse kravene oppfylt, og artikkelen virker derfor ekstremt lite troverdig. Se f. eks.. følgende:
Når solen står høyest på den sørlige halvkule, trenger UV-strålene nesten vinkelrett ned på Ildlandets og Patagonias innvånere.
Den byen journalisten refererer fra ligger på 55 grader sydlig bredde, ca. en grad lenger fra ekvator som København. De øvrige områder det er snakk om kan sammenlignes med Tyskland når det gjelder avstanden til polen. Skal man få solen rett over seg på den nordlige halvkule må man til sørlige Egypt. Avsnittet fortsetter med følgende kryptiske setninger, som i alle fall ikke styrker troen på journalistens kompetanse:
Strålene steker som i en stråleovn. Og utvikler seg i verste fall til kreft.
En stråleovn er ikke noe du putter noe inn i. En stråleovn står f. eks. på stuegulvet og sender varmestråling ut i rommet rundt seg, ikke UV-stråling - antakelig har du hatt en på stua selv. Og stråler kan aldri utvikle seg til kreft.
Av andre troverdighets-svekkende påstander kan nevnes:
Jeg takker Dagfinn Bratland for tips.
20. januar 1999.
Ingredienser: Aqua, Sodium Laureth Sulfate, Lauryl Betaine, Glycol Stearate, Citric Acid, Parfum, Guar Hydroxypropyltrimonium Chloride, Sodium Hydroxide, Sodium Chloride, BHT, Methyl-paraben, 2-Bromo-2 Nitro-propane-1, 3-Diol, CI 19140.
"Sodium Hydroxide" er det engelske kjemiske navnet for natronlut, og kan vel neppe sies å være en "mild ingrediens". Risikoen for lutsprut mot øynene er faktisk viktigste enkeltårsak til at elever og studenter bruker vernebriller på laboratoriet. Søl av natronlut mot hud og øyne regnes som langt farligere enn søl av f. eks. saltsyre.
Jeg takker Ketil Albertsen for tips.
20. januar 1999.
Dette står i en artikkel om Antarktis som Adresseavisen har fått gjennom et samarbeid med Jyllandsposten. Det er ikke alle som ser helt forskjell på vikingetiden og dinosaurperioden, men det er sjelden at man blamerer seg så tydelig:
Dinosaurene døde ut for 65 millioner år siden, og det er mange, mange millioner år siden Antarktis var isfritt. Enten er 12 000 år en fullstendig fri fantasi, eller så er det ca. 4 nuller for lite.
Jeg takker Carl S. Bjurstedt for tips.
20 januar 1999.
Skriver Adresseavisen på lederplass. Til sammenligning til hva? Jo, sammenlignet med vår produksjon av elektrisk strøm:
Fra før av en det foretatt utbygginger som sikrer en produksjon av 113 millioner kilowattimer i et normalår.
113 millioner kilowattimer tilsvarer knappe 30 kilowattimer per nordmann - inklusive de som driver kraftkrevende industri. Hadde det vært riktig ville en gjennommsnittlig nordmann fått en årlig strømregning på en drøy tikrone. Dette er en mulig tolkning av lederen.
En annen mulig tolking er at Norge må importere mer enn 99,9% av kraftforbruket. I såfall burde det være mulig å skaffe politisk aksept for å bygge gasskraftverk.
Siste muligheten er at Adresseavisens lederskribent ikke vet hva TWh er, ikke vet forskjell på en million og en milliard, og dessuten lar kona sørge for at strømregningen blir betalt. Denne muligheten sannsynliggjøres av Adresseavisens journalist Jan O. Jensen som 3. oktober 1998 proklamerte at han oppfattet TWh som "en stygg feilskriving av navnet til et amerikansk flyselskap".
20. januar 1999.
To energikanaler, "Ren" og "Du", løper langs kroppens midtlinje. De 12 øvrige går på begge sider av kroppen. Energistrømmen kan endres av fysiske, miljømessige eller følelsesmessige plager, slik at den blir for langsom eller rask. Strømmen kan også bli blokkert eller omdirigert til feil organ.
Joda, det er helt greitt å gi en slik beskrivelse av bakgrunnen for akupunktur, og gjengi det akupunktøreme tror på. Men er det helt edruelig å plassere dette under vignetten "Fakta"? Videre står følgende i "Fakta"-boksen
Det er ennå ikke funnet beviser for meridianenes fysiske eksistens. Men forskning har vist at akupunkturpunktene kan lokaliseres, fordi de har lavere elektrisk motstand enn huden rundt.
Akkurat denne opplysningen vil jeg gjerne ha sett dokumentert. Hittil har jeg bare sett den påstått i en del bøker av forfattere med meget god fantasi. Erfaring viser at det er farlig å drive enkildejournalistikk når kilden arbeider med alternativ medisin og han/hun påberoper vitenskapelige bevis for slike fenomener.
Jeg takker Geir B. Hansen for tips.
18. januar 1999.
De som koste seg med sjokolade to til tre ganger i måneder hadde 36 prosent mindre sjanse til å dø enn de som aldri spiste sjokolade.
For en tid siden ble det påstått at halvparten av alle mennesker som noen gang har eksistert faktisk lever nå. Utfra samme logikk skulle man kunne konkludere at det bare er 50% sjanse for å dø. Dessverre var denne beregningen feil, og basert på en grov undervurdering av hvor mange mennesker som har levd før. Så sjansen for å dø er langt over 90%, og ikke så langt unna de 100% man vanligvis regner med...
Jeg takker Svein Tore Hagen for tips.
18. januar 1999.
Likevel er det til og med mange lærebøker som påstår at atomene står stille ved det absolutte nullpunkt, og dermed er det kanskje ikke så rart at denne påstanden stadig vekk dukker opp i media. Denne gang er det Aftenposten som synder og beskriver det absolutte nullpunktet som:
den absolutt lavest mulige temperatur, eller tilstanden der all atombevegelse simpelthen opphører.
Jeg takker Einar Andresen for tips.
18 januar 1999.
Helsevesenet i Belgia har slått alarm etter at to for tidlig fødte barn ble forgiftet og døde. Det skjedde fordi kapsler som skulle ha inneholdt sukkeroppløsning viste seg å inneholde gift. ... De dødelige kapslene inneholdt kalium-klorid.
Kaliumklorid er kjemisk sett nesten identisk med natriumklorid - eller vanlig bordsalt. Mater du småbarn med 5% kaliumkloridløsning er ikke det så bra, men det er ikke særlig gunstig å gi dem 5% bordsaltløsning heller. Man ville aldri funnet på å kalle bordsalt for gift. Kaliumklorid er nok noe mer problematisk enn natriumklorid, men den viktigste forskjellen er at kaliumklorid er et kjemisk navn, slik at stoffet høres farlig ut. En "dihydrogenmonoksidløsning av natriumklorid" høres også farlig ut, men betyr bare saltvann.
Nettavisen skriver om samme sak at: Kapsler som skulle inneholdt sukkeroppløsning viste seg å inneholde gift. ... Politiet holder på å granske hvordan det kan ha seg at innholdet i kapslene var gift, melder AFP.
Adresseavisen skriver at barna fikk "giftampuller", mens Aftenposten var meget edruelige i sin presentasjon - bortsett fra i overskriften hvor det stod at barna fikk gift. Faktisk må man til Dagbladet for å finne en helt akseptabel presentasjon. I Dagbladet var til og med overskriften korrekt.
Døde på grunn av feil etikett.
Jeg takker Beate og Ivar Høsteng for tips.
18. januar 1999.
Når vi legger sammen alle disse reaksjonene, kommer vi opp i et svimlende stort tall, 10 med 800 nuller etter. Som sammanligning kan vi bruke tallet på atomer i hele universet: Det kan skrives som 10 med 100 nuller etter. Tallet på sambandslinjer i hjernen er altså 8 ganger så stort som alle atomene i hele universet tilsammen.
Med andre ord: Tallet 10800 påstås her å være åtte ganger så stort som 10100. Tilsvarende skulle 106 være dobbelt så mye som 103, det vil si at en million skulle være dobbelt så mye som tusen? Selvfølgelig er dette feil. Det riktige er at feilfaktoren er henholdsvis 10700 og 103. 8 ganger 10100 blir ikke mer enn 0,8 ganger 10101 (som ikke er det samme som 10 80,8).
En annen sak er at antall atomer i universet nå antas å være rundt 1085, ikke 10100, men en feil på 15% er vel ikke så alvorlig ....
Jeg takker Marius V. Kristoffersen for tips.
15. januar 1999.
Drammens Tidende Buskeruds Blad kunne ha lært litt av disse, for her er kanskje den råeste overtolkning av statistikk jeg noen gang har sett:
Automatisk trafikkontroll har bidratt til lavere fart og færre dødsulykker på ulykkesbelastede E 18. I fjor omkom to personer på den delen av E18 som Nord-Jarlsberg politikammer har ansvaret for. Det er én mindre enn året før.
Jeg lurer på hva avisen ville ha skrevet hvis en av bilene med forulykkede hadde hatt fem passasjerer i stedet for en? Kanskje ville de ha konkludert med at "Fotoboksene dreper"? At tallene er langt innenfor det man kan akseptere som tilfeldige variasjoner, viser også følgende avsnitt fra samme artikkel:
Antall ulykker på E18 ble redusert fra 24 i 1997 til 22 i 1998. Men antall skadede økte fra 38 til 44.
Jeg takker Jan Mjaaland for tips.
12. januar 1999.
USA står år om annet for en samlet produksjon rundt 8 trillioner dollar (60 trillioner kroner), mens euro-landene samlet ligger på 6,5 trillioner (48,75 trillioner kroner). En trillion tilsvarer tusen milliarder.
Det skulle vært interessant å vite hvordan Dagbladet finner plass til begrepet en billion.
I Aftenposten 1. januar ble tilsvarende tall gitt, men uten den oppklarende misvisningen.
Den nye euro-sonen blir verdens største handelsmakt, med en eksport som er 25 prosent større enn USAs, og dobbelt så stor som Japans. Det samlede brutto nasjonalprodukt i de 11 deltagerlandene er nesten like stort som USAs (6,5 trillioner dollar mot 8,0 trillioner dollar), og større en Japans (4,4 trillioner dollar i 1997).
Jeg takker Roar Vinje og Einar Andresen for tips.
12. og 18. januar 1999.
6. januar: I Latvia virker ikke penicillin på 14- 15 prosent av de nysmittede. Pasientene penicillinet ikke virker på har utviklet såkalt multirestistens. ... Hvert år reiser 100000 mennesker fra Murmansk til Norge. Tallene på personer som har utviklet multiresistens (i Murmansk) er riktignok lavere enn i Latvia.
8. januar: Hiv-viruset er i ferd med å bli motstandsdyktig. Den nye medisinen som skal bremse sykdomsutviklingen virker ikke alltid. Ved Rikshospitalet i Oslo har rundt ti hiv-pasienter utviklet multi-resistens mot denne medisinen.
I det siste oppslaget klarer dog Dagbladet å skrive det riktig én gang, og etter en slik kraftanstrengelse kan man jo forstå at det går galt allerede i de påfølgende setningene.
Jeg takker Trond Erik Vee Aune for tips.
12. januar 1999.
Det er etter hvert så mye som indikerer at det er et massivt sort hull der, med masse tilsvarende flere millioner ganger solens masse. Studier av stjernene nær galaksen sentrum viser at de beveger seg raskere jo nærmere sentrum de kommer, og to gigantiske jetstrømmer på hver side av galaksens sentrum kan man så langt bare forklare med et slikt hull. En helt ny studie av radiobølger fra dette området gir ytterligere beviser på hullets eksistens, og det er denne oppdagelsen Aftenposten refererer - med kilde til NTB-Reuters:
Det svarte hullet som sådant er usynlig, men dets gravitasjonsfelt (kalt begivenhetshorisonten) fremstår som en glødende, oransje farvet klump som trolig måler rundt 160 millioner kilometer i tverrsnitt. Denne klumpen spyr ut tynne, lysegule stråler.
Radiobølger er verken lysegule eller oransje, og strålene er neppe tynne når kilden er 160 millioner km i tverrsnitt og når oss fra en avstand på 50 millioner lysår. Dessuten er ikke gravitasjonsfeltet det samme som "event horizon". Et gravitasjonsfeltet med en diameter på 160 millioner kilometer virker også svært puslete. Hadde solens felt vært så lite, kunne det ikke engang ha holdt jorden på plass. Faktisk viser kilden til oppslaget at den "orasjefarvede klumpen" er flere titusen lysår i diameter. Utfra andre opplysninger fra samme kilde kan regne seg fram til at det sorte hullet har en diameter på rundt 30 milliard kilometer, så det stemmer ikke det heller.
Det er grunn til å tro - i alle fall håpe - at det er første gang vedkommende journalist har referert en slik sak. Dette er med andre ord forhåpentligvis en "jomfruartikkel". I den sammenheng er det i overskriftens ånd at journalisten avslører store kunnskapshull: Han (eller hun) har sett en bilde i gule og oransje farger, og ikke skjønt noe som helst. Artikkelen er så upresis at det er direkte morsomt. Det er for eksempel en krevende utfordring å analysere meningsinnholdet i setningen: "Sørhimmelens observasjon fra jorden".
Jeg takker Jan Arild Teland og Marius Halsør for tips og Per Egil Hegge for opplysninger om ukorrekt kildehenvisning og språkfeil.
11. januar 1999.
Energien oppstår i en gigantisk generator mellom de to klodene. ... I alt utvikles tre milliarder watt - mer enn alle verdens kraftverk tilsammen.
Tre milliarder watt = tre millioner kilowatt, eller mindre enn 1 kW per nordmann - inklusive det den kraftkrevende industrien bruker. Da blir det ikke mye igjen til resten av verdens befolkning.
Et annet sted refererer bladet myten om at man kan se den kinesiske mur fra Månen. Det ville være som å se en lyktestolpe på 1 km avstand - bortsett fra at lyktestolpen hadde vært tynnere enn et hårstrå.
Jeg takker André Svee for tips.
11. januar 1999.
FAKTA: Elektriske og magnetiske felt kan du verken se, høre, lukte eller kjenne. Du må ha et instrument for å måle dem. Disse feltene kan ha stor betydning for vår helse. I USA er disse feltene blitt vurdert som mulig kreftfremkallende på linje med Rockagil og kviksølv.
Merk at det står ingen ting som er absolutt galt, for det står "kan" og det står "er blitt vurdert". Det er utrolig hvor mye man kan påstå bare man unngår å påstå noe. Ved hjelp av ordet "kan" er det mulig å slippe unna med selv det verst tenkelige sprøytet. Bare se selv:
FAKTA: Uærlighet kan verken sees, høres, luktes eller kjennes. Du må ha kunnskap for å avsløre uærlig reklame. "Se og Kjøp"-reklamen kan være hensynsløst spekulativ og på grensen til det uærlige. I Sprøytvarsler-redaksjonen har det blitt vurdert om "Se og Kjøp" har trått over streken, og om de dermed er på linje med narkotikahaier og useriøse bruktbilselgere.
For øvrig er ikke kvikksølv regnet som kreftfremkallende, og vurderingen i USA har ledet til den konklusjonen at feltene ikke er kreftfremkallende. Begge deler kunne "Se og Kjøp" ha funnet ut - hvis de var kompetente og villige.
Jeg takker Jan Lasse Eilertsen for tips.
11. januar 1999.
200 meter per sekund, eller 720 000 kilometer i timen.
Denne hastigheten er 5-10 ganger større enn den kometer og meteorer har. Selv om sondene er pakket inn i beskyttende luftputer, så er det rart at de ikke lager krater.
Årsaken er selvfølgelig at Nordlandsposten har regnet feil. Hastigheten er 720 000 meter i timen, eller 720 km/t.
Jeg takker Anders Utgård for tips.
8. januar 1999.
| Min hjemmeside | ystenes@chembio.ntnu.no |