source: http://www.chembio.ntnu.no/users/ystenes/sproyt/arkiv/juni_97.htm Ansvarlig: Martin Ystenes ©

Sprøytvarslerens arkiv,
Juni 1997

Vitenskapelige feil og antivitenskapelig tull i media


Oppslag i juni 1997

  1. Synske mennesker er god hjelp? TV2-nyhetene
  2. Ikke bruk opp sommeren så fort! Dagbladet
  3. En resistent komite? NTB
  4. Store trær på Jupiter? NTB
  5. Litt kjemofobi i hverdagen TV2-nyhetene
  6. Frekkhetens nådegave Bellini of Norway
  7. "The swinging nineties" Hjemmet

Ti på topp

Arkiv

Om sprøytvarsleren

Opp til hoved-menyen



  • Synske mennesker er god hjelp?

    TV2-nyhetene 21.00, 25/6 1997
    Trygve Merkesvik forteller til BA (25/6 1997) at synske mennesker ikke har vært til noen hjelp for å finne savnede personer. Etter å ha funnet 16 savnede personer har han faktisk ikke vært bort i et eneste tilfelle hvor den synske har påpekt riktig sted. Tvert imot har de synske personene forsinket søket ved å skape forstyrrelser i planleggingen, så Merkesvik advarer sterkt mot å tro at synske personer kan hjelpe.

    TV2 tar opp samme sak med samme person, men en nyhetsredaksjon er ikke en nyhetsredaksjon hvis den ikke kan trekke fram motforestillinger:

    Vi veit at vi har nokre som er synske, og ser ting som ikkje vi andre ser.

    Jeg skal være snill å ikke angi navn på personen som sa dette, eller hvilken redningstjeneste han leder. Og jeg skal heller ikke hovere, verken overfor personen eller TV2 i denne saken, for det er religionsfrihet i Norge og TV2-presentasjonen var i alle fall ikke ensidig.

    Men det er sikkert mange som synest uttalelsen er interessant.

    26. juni 1997

    Opp til hovedmenyen


  • Ikke bruk opp sommeren så fort!

    Dagbladet, 14. juni 1997
    Før de fleste av oss har rukket å få fri fra jobben, kan sommeren komme til å takke for seg. I følge statistikken er nemlig over halvparten av sommerdagene på Østlandet brukt opp.

    Det er veldig vanskelig å kommentere denne setningen fra Dagbladet. Det er omtrent som å prøve å forklare en vits. Det er heller ikke så morsomt å fortelle en vits to ganger, men jeg faller for fristelsen å ta med et sitat til fra samme artikkelen:

    Meteorologene åpner imidlertid for at 20 varmegrader også kan få sommerdagsstatus. Og da har vi adskillig flere å ta av, nemlig 56 dager fordelt over sommerhalvåret i Østlandsområdet. Bare 14 av disse dagene er brukt opp hittil i Oslo-området.

    Jeg lurer på hva som skjer hvis Oslo bruker opp sine sommerdager, mens området rundt har sommerdager igjen? Hvem skal da bestemme? Dette må være en sak for Dagbladet å finne ut av.

    Jeg takker Lasse Postmyr for tips.

    19. juni 1997

    Opp til hovedmenyen


  • En resistent komite?

    NTB, 11. juni 1997, brukergruppen ntb.innenriks.nytt
    Stortingets Næringsmiddelkomite har diskutert genmanipulert mat og funnet ut at føre-var-prinsippet skal gjelde i matpolitikken:

    Komiteflertallet står bak forslagene om forbud mot produksjon, import og omsetning av alle genmanipulerte produkter som inneholder gener som gjør folk motstandsdyktige mot antibiotika.

    Problemet er ikke at mennesker blir resistente mot antibiotika. Det er vi allerede, ellers kunne vi ikke spist antibiotika for å drepe bakterier i kroppen vår. Problemet oppstår når bakteriene blir resistente mot antibiotika. Denne forskjellen er ikke bare akademisk, den betyr bl.a. at egenskapen (resistens mot antibiotika) følger bakteriene, ikke menneskene. Se et tidligere oppslag om emnet.

    Det kan se ut som om det norske folk i stor grad er resistent mot å lære denne forskjellen. Dette er ikke så rart når enkelte medier ser ut til å være like forvirret. Men det er å håpe at de som skal ta avgjørelser gjør det utfra korrekt kunnskap, derfor håper jeg at det er NTB som har tabbet seg ut (igjen). Kanskje de burde begynne å bruke føre-var-prinsippet og kvalitetssikre slike meldinger?

    Jeg takker Harald Hanche-Olsen for tips.

    13. juni 1997


    I Adresseavisen 6. juni 1997 har SV-representant Øystein Djupedal et innspill om genmanipulerte matvarer hvor han skriver:

    På miljøvernministerens bord ligger det nå 16 søknader om å få godkjent genmanipulerte produkter i Norge. En av dem er genmais som er resistent, motstandsdyktig, mot enkelte typer antibiotika. Det kan bety at disse antibiotika-typene ikke virker når vi trenger dem. Problemet med genmanipulert mat er at vi ikke vet nok om hvordan den virker på kroppen vår, og på naturen.

    Hadde dette vært skrevet på en eksamen ville sensor tolket det dithen at kandidaten faktisk tror det er "kroppen vår" som blir resistent mot antibiotika. Det hadde vært fint om stortingsrepresentantene hadde vært flinkere til (mer villige til?) å forklare sammenhengen tydeligere.

    16. juni 1997

    Opp til hovedmenyen


  • Store trær på Jupiter?

    NTB, Internett-gruppa ntb.utenriks.nytt, 6. juni 1997
    Under tittelen: Jupiter: Ørken og jungel. serverer NTB melding med en merkelig blanding av vitenskapelige spekulasjoner og misforståelser. Bakgrunnen er rapporter som tyder på at luftinnholdet i jupiteratmosfæren varierer fra sted til sted. Dette kan forklare hvorfor Galileo-sonden ikke påviste vann da den stupte inn i Jupiters atmosfære i 1995, den falt rett og slett inn i et område med tørr luft.

    Men hvordan skal man tolke tittlens påstand om jungel på Jupiter, eller setningen om at Jupiters atmosfære har både tørre og våte områder, omtrent som ørkener eller tropiske sumper på jorda? Kanskje tror journalisten at Jupiters overflate er omtrent som jorden? Det vil i såfall forklare hvorfor rapporten skriver om stedet den sonden landet. Vi vet ikke om sonden noen gang nådde fast grunn, i alle fall ble den grundig knust av atmosfæretrykket lenge før den kom så langt.

    Jeg takker Steinar Midtskogen for tips.

    12. juni 1997

    Opp til hovedmenyen


  • Litt kjemofobi i hverdagen

    TV2-nyhetene, 10. juni, kl. 18.30
    Dagfinn Bratland har tipset meg om at TV2-nyhetene omtalte maursyre som giftig. Maursyre er ikke giftig, den er etsende. Forskjellen er meget viktig, for hvis maursyren hadde vært giftig ville det vært nokså tvilsomt å bruke det til konservering av dyrefor.

    Feilen er forståelig, og fullt symptomatisk for den ureflekterte kjemofobien som er typisk i dag. New Scientist meldte nylig om en TV-reporter som tok for seg ulike matvarer og beklaget seg over alle tilsetningsstoffene. Blant annet holdt han fram et glass med "mixed pickles in vinegar" (eddik), leste på ingredienslisten og utbrøt "this even contains acetic acid" (denne inneholder til og med eddiksyre). For ordens skyld: Acetic acid (eddiksyre) og vinegar (eddik) er akkurat det samme, men den første betegnelsen brukes mest i kjemien og den siste mest i husholdningen.

    12. juni 1997

    Opp til hovedmenyen


  • Frekkhetens nådegave

    Charlie-katalogen 2/97, kundeblad for "Bellini of Norway"
    "Bellini of Norway" er neppe det mest seriøse postordrefirmaet i Norge, for å si det mildt. Det er vanskelig å finne andre firma som til de grader er blitt uthengt av Forbruker-Refleks i NRK1 som useriøse. Når reklamene deres bare har blitt Sprøytvarslet to ganger hittil, så er det for å spare kruttet til de verste tilfellene.

    Et av de verste kommer her: For en tid siden fikke jeg telefon fra Bjørn Petter Jelle, som spurte om jeg hadde begynt å reklamere for tvilsomme slankeprodukter. Jeg protesterte heftig, men joda: På midtsiden av reklamebladet stod et bilde av meg. Bildet var i en faksimile av et opplag i Sunnmørsposten, og over faksimilen stod: Se hva pressen skriver om Dr. Martins slankekur!! Utklippet var så skrytende at enhver annen som hadde sett slikt på trykk ville ha rødmet.

    Men hvis "Bellini of Norway" rødmer over denne beskrivelsen så må det være fordi de med dette er avslørt. Bildet, overskriften og teksten er alt tatt fra en artikkel i Sunnmørsposten. Artikkelen tok for seg den gjeldende slankekuren fordi den ble vurdert som en av de mest useriøse slankereklamene de noen ganger hadde sett. Eller som de skriver: Eit av dei råaste tilboda er det firmaet Bellini of Norway som kjem med... Avisen har til og med sjekket opp Dr. Martin, som i følge reklamen skal arbeide i kantonen Appenzell, men enten har han ikke telefon eller så finnes han ikke... Årsaken til at reportasjen hadde et bilde av meg var at avisen (med tillatelse) siterte fra ett oppslag i Sprøytvarsleren, hvor jeg ikke akkurat skrøt av produktet.

    Men disse opplysningene finnes selfølgelig ikke i faksimilen som er gjengitt i reklamen. Reportasjen er nemlig kryssklippet til det ukjenkjennelige, og framstår som uhemmet skryt.

    Uærlig reklame finnes det mye av i Norge, men det lønner seg å gjøre det slik at man ikke alt for lett blir avslørt. Her er uærligheten helt åpen.

    10. juni 1997

    Opp til hovedmenyen


  • "The swinging nineties"

    Hjemmet, 20/97
    To shamaner/åndemanere/spøkelsesutdrivere presenterer sine evner og visjoner i denne utgaven av Hjemmet. I et land med religionsfrihet og talefrihet er dette helt i orden, men det må være lov å stille kritiske spørsmål der hvor man prøver å bruke disse tankene til å beskrive virkeligheten.

    I denne artikkelen prøver åndemanerne å spå om framtiden, spesielt om hva som vil skje mot årtusenskiftet: Mange ting vil forandre seg. Vi kommer til å få nye naturvitenskapelige ideer. Vårt syn på skolemedisinen vil forandre seg. Og vår virkelighet nærmer seg den overnaturlige virkelighet, slik at vi oppfatter flere signaler fra den andre siden. Flere vil oppleve å bli plaget av spøkelser eller gjenferd uten at de skjønner hva som er i ferd med å skje.

    Dessverre er disse påstandene vanskelige å teste i ettertid, jeg hadde ønsket meg noe mer konkret. Da kan man jo prøve denne: Jordens svingefrekvens øker i tiden fram mot århundreskiftet.

    Men påstanden er ikke mer konkret enn at den er komplett meningsløs.

    Jeg takker Terje K. Lien for tips.

    3. juni 1997

    Opp til hovedmenyen



    Copyright

    Sprøytvarsleren er skrevet av meg, og beskyttet etter åndsverkloven.

    Gjengivelse av saker er OK forutsatt referanse til "Sprøytvarsleren" eller internett-adressen, samt at jeg får melding om hvor det brukes.

    Gjengivelse av større deler av innholdet samlet må forelegges meg først.

    Målsetning:

    Kritikk av påstander, forklaringer og hypoteser som ikke er riktige, som er gitt feil proporsjoner, eller som er presentert på en useriøs, tendensiøs måte. Emner av interesse er vitenskap, teknologi og miljø, samt New-Age-relatert sprøyt presentert som fakta eller seriøse reportasjer.

    Feil?

    Er det noe her du mener er feil? Jeg er avhengig av at det som skrives her er så korrekt som mulig. Finner du noe du mener er feil - faglig eller språklig - vil jeg svært gjerne ha beskjed. Det gjelder uansett om du mener at selve konklusjonen er feil, eller om det bare er feil i konkrete opplysninger. Jeg vil også ha beskjed om du mener et oppslag er utilbørlig, eller hvis det er formulert på en måte som gir et misvisende inntrykk.

    Ingen feil er for liten til å bli korrigert, men jeg forbeholder meg retten til å være uenig.

    Tips?

    Har du tips? Jeg er spesielt interessert i oppslag som er politisk korrekte, men ikke faglig korrekte. Jeg er også interessert i oppslag som følger opp tidligere saker, selv om det nye oppslaget ikke er betydningsfullt i seg selv. Den som bidrar med informasjoner vil bli kreditert. Send meg en mail, men jeg må ha så nøyaktig kildeangivelse som mulig (evt. peker til en internettside). Det beste er om du kan sende utklipp i posten eller pr fax .

    Tilbakemelding?

    Send meg en mail, med ris eller ros. Jeg har ambisjoner om å lage en meget god og troverdig side, men for å klare det er jeg avhengig av tilbakemelding. Ros gjør det lettere å fortsette, ris gjør det lettere å bli bedre. Daglig kommer 5-10 mail til meg om Sprøytvarsleren, og de har hjulpet meg mye. Men det blir enda bedre hvis du også påpeker konkrete saker du liker eller misliker.

    Opp til hoved-menyen


    Martin Ystenes home page
    ystenes@kjemi.unit.no