source: http://www.chembio.ntnu.no/users/ystenes/sproyt/arkiv/sep_97.htm Ansvarlig: Martin Ystenes ©

Sprøytvarslerens arkiv,
September 1997

Vitenskapelige feil og antivitenskapelig tull i media


Oppslag i september 1997

  1. Magneter mot, ja... alt! Blink-katalogen
  2. En Sunnmørs-UFO? Nationen
  3. Absurd uvirkelighet Uke-Adressa
  4. Det naturlige er i alle fall naturlig Zenter
  5. Hvordan bedre immunforsvaret Drammens Tidende Buskerud Blad
  6. Statistikk kan brukes til så mye Dagbladet
  7. Biobølger mot kalkmolekyler Medlemstilbud for OBOS-medlemmer
  8. Små kilo VG
  9. En sofa til besvær Allers
  10. Vår strøm er renere enn andres strøm Adresseavisen
  11. Ukritisk om mobiltelefoner Dagbladet

Ti på topp

Arkiv

Om sprøytvarsleren

Opp til hoved-menyen



  • Magneter mot, ja... alt!

    Blink-katalogen, 4/97
    På side 11 tilbys kinesiske helsemagneter kr. 149.- mot normalt kr. 249.- Magnetene skal hjelpe mot hodepine, tretthet, muskelsmerter, søvnproblemer, angst, allergier, isjas, revmatisme, eksem m.m. De hjelper på blodomløpet hvis man har det på venste håndledd (p.g.a. betabølger) og på nervesystemet hvis man har det på høyre håndledd (p.g.a. alfabølger). Og selvfølgelig hjelper det på immunforsvaret.

    Slike annonser har jeg sett før, men denne er noe av det mest tøvete jeg har sett:

    Til slutt, som prikken over I'en står det at Armbåndet består av ikke-allergiske magneter. Nå finnes det ingen vitenskapelige bevis på at mennesker kan være allergiske mot magnetisme, og uansett ville det være vanskelig å tenke seg at man kunne være allergisk mot en type magnetisme og ikke mot andre. Men hvis man er virkelig infam, og leste setningen ordrett, kunne man koste på seg følgende spørsmål:

    Hva skjer med allergiske magneter? Får de utslett?

    Jeg takker Espen Vorland for tips.

    25. september 1997

    Opp til hovedmenyen


  • En Sunnmørs-UFO?

    Nationen, 17/9 1997
    Det er funnet rare spor i Sunnmørsfjella, og tunge steiner er blitt flyttet:

    Uforklarlige fenomener som dette kan være spor etter besøk fra verdensrommet, tidreiser og reiser fra andre dimensjoner, mener en ekspert fra UFO Norge. Det er helt riktig. Man vet ingen ting om hvordan slike reiser vil arte seg, så det er fritt fram for folk å påstå. Men det spørs om man ikke øker sin seriøsitet ved å anta at det finnes naturlige forklaringer inntil det motsatte er bevist.

    Ved nærmere undersøkelser viser det seg at en 60 tonn tung stein er skubbet 15 meter bortover terrenget, skriver Sunnmørsposten. På sidene i gropa er det også funnet spor etter en sylinderformet gjenstand med riller i siden, akkurat de samme sporene som ble funnet i Rødalen ved Tafjord tidligere i sommer.

    Jeg har mange ganger sett spor etter stein som er blitt flyttet på denne måten. Som regel er det mindre steiner, og transporten er ofte bare en meter eller så, men det virker rart når man ser det og ikke skjønner hvorfor. Forklaringen er imidlertid enkel: Hvis det er en liten grop på skyggesiden vil den samle opp vann. Når dette vannet fryser til is vil det skubbe på steinen, med stor kraft. Dette gjør at gropa blir enda større, den samler mer vann og kreftene blir endra større når vannet fryser til is. Se etter selv neste gang du går i myrlendt terreng med enkeltsteiner fra istiden, enkelte steder i Trøndelag har jeg sett mange slike groper. Det er kanskje mer enn tilfeldig at begge de tilfellene som er beskrevet her, og et lignende tilfelle jeg fikk tips om for noen år siden, alle var i myrområder.

    En annen mulighet for slik transport er steiner som glir på snøen og fortsetter i stor fart der snøen slutter. I ett av tilfellene som er rapportert i sommer er dette en mer sannsynlig forklaring.

    Og hva med sporene av en sylinder med riller i siden? Ta en titt neste gang du kommer over en gravemaskin som graver i leirjord, eller prøv å dra en tung gjenstand gjennom en våt plen. For den som er oppvokst på Vestlandet bør slike spor være velkjent, og de kan skyldes hva som helst som glir eller graver seg gjennom i fuktig jord eller leire, for eksempel steiner på 60 tonn.

    Jeg takker Tormod Røe for tips.

    24. september 1997

    Opp til hovedmenyen


  • Absurd uvirkelighet

    Uke-Adressa, 20. september 1997
    Den vanligste feil man gjør når man skal forutsi hva som skjer i framtida, det er å anta at utviklingen skjer med akkurat samme fart i framtiden som den gjør nå. Hvis befolkningen vokser med 3% pr. år i dag, så antar man at det vil den gjøre for alltid, og hvis man antar at folk har doblet lønna si de siste 10 årene så vil den være fordoblet en gang til i år 2007. I mange tilfeller er en slik antakelse fornuftig, i alle fall for korte tidsrom, men andre ganger blir svaret så idiotisk at det er nesten godt gjort å ikke oppdage det absurde i spådommen.

    I Uke-Adressa har man tatt økningen i forbruket fra 1960 til 1997, og antatt at forbruksveksten blir akkurat like rask fram til år 2050. Tallene er tatt fra "Folkevett 3/97", og jeg ser ikke bort fra at tallene var ment som bevis på at en slik forbruksvekst er umulig. Men i Uke-Adressa presenteres tallene som en seriøs forutsigelse på hvordan fremtiden vil bli. Tallene presenteres under tittelen Absurd virkelighet, og det fortelles at Dette er de tørre tall om den norske families forbruk fra 1960 til 2050.

    I 2050 vil hver familie (på anslagsvis 2,2 personer) i gjennomsnitt reise 140 000 km med bil pr år. (tilsvarende 6 timer i 70 km/t pr døgn.) og den vil utføre 99 flyreiser (ca. 2 pr. uke). Husk at dette er gjennomsnittstall - for en liten familie - hvilket betyr at temmelig mange må ha dobbelt så stort forbruk, og et ikke uvesentlig antall vil ha fire ganger så stort forbruk. Da blir det liten tid til annet enn reising!

    Også en rekke andre tall viser at måten å spå framtiden på er tøvete. F.eks. vil familien spise 210 kg kjøtt pr. år, men samtidig bare bruke 5% av inntektene på mat. Dette stemmer ikke overens med en vanlig oppfatning at den stadig økende befolkningen vil presse prisene på det internasjonale matmarkedet oppover.

    I samme artikkel hevdes at det er to menneskeskapte formasjoner som kan sees fra månen: Den kinesiske mur og søppelberget i New York. Med det blotte øye er det ikke mulig å se kratere på månen som er mange hundre km i diameter, og det er like langt å se andre veien. Derfor er det ingen menneskeskapte formasjoner som kan sees fra månen. Den kinesiske mur kan du ikke engang se fra lavtflyvende romskip. At en ting er lang gjør den ikke lettere å se, og muren er ikke lettere å se enn en bred motorvei. Den menneskeskapte formasjonen som kan sees fra størst høyde er etter hva jeg har lest en enorm kobbergruve i USA. Tar man med kunstige vannmagasiner vil de nok kunne sees fra enda større høyder, fra en avstand på flere tusen km.

    24. september 1997

    Opp til hovedmenyen


  • Det naturlige er i alle fall naturlig

    Zenter, 2/97
    "Zenter" er studentavis for de allmenvitenskapelige studier ved NTNU. Blant mye interessant lesestoff finner man en reportasje om en hovedoppgave i psykologi hvor en student har studert effekten av aromaterapi. Oppgaven er et eksempel på tverrfaglighet, man bruker metoder fra humanistiske fag for å studere en effekt av en naturfaglig behandling. Problemet er at de som nærmer seg slike områder fra humanoria ofte overser behovet for kunnskap om den naturfaglige siden av problemet:

    Det er mye som tyder på at naturlige stoffer ikke skaper den samme resistensen som kjemisk fremstilte stoffer ofte gjør.

    Mange påstår at kunstige kreftfremkallende stoffer er farligere enn naturlige, fordi kroppen har utviklet et forsvar mot naturlige stoffer.

    De to påstandene er ikke så motstridende som man skulle tro, for begge er meget tvilsomme i et naturvitenskapelig perspektiv, og begge er meget gangbare i et økofilosofisk, humanistisk perspektiv. Så lenge man holder de to tilnærmingsmåtene adskilt går det derfor greitt. Men skal man studere påstandene utfra et tverrvitenskapelig perspektiv må man antakelig velge på hvilken måte man skal dumme seg ut. Studenten i reportasjen har valgt den humanistiske måten.

    15. september 1997

    Opp til hovedmenyen


  • Hvordan bedre immunforsvaret

    Drammens Tidende Buskerud Blad, 11. september 1997
    Hvis det kommer et nytt helsekostprodukt på markedet, eller ett eller annet suspekt helseprodukt, så kan den påståtte virkningen av det være forskjellig. Men en effekt kan du være sikker på er med: Det styrker immunforsvaret. Og finner man noe man ikke liker, det være seg dioksin, kraftlinjer eller innvandrere, så kan man være like sikker på at det svekker immunforsvaret.

    Siste nytt i denne motebølgen kommer i Drammens Tidende Buskerud Blad:

    TURKIS har også beroligende virkning. Den kjøler ned og demper blodsirkulasjonen og den styrker immunforsvaret.

    Jeg takker Nils Andreas Erstad for tips.

    15. september 1997

    Opp til hovedmenyen


  • Statistikk kan brukes til så mye

    Dagbladet, 9. september 1997
    Skal den alternative medisin ha sin del av pengene fra årets TV-aksjon, eller skal alle pengene gå til kreftforskning i regi av "skolemedisinen"? Det finnes helt sikkert argumenter på begge sider, både gode og dårlige. Her er ett dårlig, framsatt av en homøopat:

    Skolemedisinsk kreft-forskning har vært mislykket fordi det er flere som dør av kreft nå enn før.

    Det kan være på sin plass å påpeke at helbredelsesprosenten har økt svært mye, men at flere folk får kreft. Det kan også være på sin plass å påpeke at økningen i antall homøopater i Norge faktisk har skjedd samtidig med en stor økning i krefthyppigheten.

    Men også dette er et eksempel på at en statistisk sammenheng ikke nødvendigvis betyr et årsak-virkning-forhold. Økningen i krefthyppigheten skyldes faktisk først og fremst at folk blir eldre, og det tror jeg skolemedisinen har mer ansvar for enn homøopatene.

    Jeg takker Kjetil Kjernsmo for tips.

    14. september 1997

    Opp til hovedmenyen


  • Biobølger mot kalkmolekyler

    Medlemstilbud for OBOS-medlemmer, september 1997
    Hvis du er så heldig å være OBOS-medlem kan du få spesialtilbud på 3C-vaskebrikken som hindrer avleiring av kalk i vannet. Virkemåten er noe spesiell:

    Brikken lager biomagnetiske bølger via impulskontroll og elektronisk programmert biotransmitter som forandrer vannets struktur og kalkmolekyler: Kalkmolekylene mister derfor sin evne til avleiring.

    Det er ikke umulig at den fungerer på en eller annen måte, men forklaringen er i alle fall sprøyt. For det første finnes ikke kalkmolekyler, men ioner, og det er komplett umulig å få dem til å miste evnen til å avleires uten å binde dem opp kjemisk. For det andre så kan det tenkes at brikken kan forandre vannets struktur, men fordi vannet selv forandrer sin struktur 10 million million ganger pr. sekund er det lite trolig at denne effekten vil vare særlig lenge. De øvrige ordene i forklaringen viser ikke annet enn at den som har skrevet det vet hvordan han/hun skal finne fram i fremmedordbok.

    Så kjære OBOS-medlemmer, er dere ikke glad for at dere har fått den fantastiske mulighet til å bli lurt til redusert pris?

    Jeg takker Jon Kåre Hellan for tips.

    15. september 1997

    Opp til hovedmenyen


  • Små kilo

    VG, 15. august 1997
    En veiarbeider i Oslo fant 600 gram antatt heroin, et uvanlig stort kvantum, ifølge VG:

    Etter det VG kjenner til, er det største beslaget gjort av uroavdelingen på drøyt tre kilo, bare halvparten av det som ble funnet i går.

    Etter det jeg kjenner til er ett kilo det samme som tusen gram, ikke hundre gram.

    Jeg takker Rune Lindseth for tips.

    3. september 1997

    Opp til hovedmenyen


  • En sofa til besvær

    Allers, 6/97
    Hva gjør man hvis man kjøper en sofa og oppdager at det er spøkelser i den. Ja, du leste rett: Hva gjør man hvis man har kjøpt en sofa på loppemarked og oppdager at den er bosted for en ånd som terroriserer hele huset? Det har nemlig en familie opplevd, og de valgte å kontakte Allers. Det er ikke småtterier de kan fortelle om:

    Ikke før hadde vi lagt oss, brøt levenet løs igjen. Alle møblene begynte å røre på seg. Sminkekommoden ristet. Dørene i bokhyllen ble slått opp og stod og svingte. På gulvet krøllet teppene seg sammen, mens bilder beveget seg på veggene.

    Familien hadde gått profesjonelt til verks, nesten vitenskapelig. De fant ut at da sofaen ble flyttet et annet sted, så flyttet også bråket seg. Men de sjekket ikke om de som hadde hatt sofaen før hadde opplevet noe lignende. De forrige eierne hadde tross alt beholdt sofaen så lenge at den var moden for loppemarkedet, så de burde kanskje ha merket noe?

    Familien kontaktet en kvinne med "overnaturlige" evner, og hun kunne fastslå at det var noe ondskapsfullt i sofaen. På en annen side hadde en ledende parapsykolog ikke tro på teorien om den ondskapsfulle sofaen. Men da begynner jeg å lure: Hadde ikke kvinnen med de "overnaturlige" evnene slått fast at det var noe inni sofaen? Kan en parapsykolog avvise dette og kalle det en tvilsom teori når kvinnen tydeligvis har opplevd ondskapen med sine egne sanser?

    Konklusjonen må derfor være at det er profesjonsstrid også innen parapsykologien, at det tydeligvis finnes en slags alternativ parapsykologi opp i det hele.

    Jeg takker Edel Pernille Ystenes for tips.

    3. september 1997

    Opp til hovedmenyen


  • Vår strøm er renere enn andres strøm

    Adresseavisen, 16. august 1997
    Fåglarna vet forresten hvordan man skal sikre seg at energi utviklet av gass skal dra utenlands. Kan energiministeren være sikker på at det ikke vil blande seg inn en aldri så liten fossekraftbit på vei til Finnland, eller motsatt: Litt Kollsnesgassstrøm til Norske Skog? Vi har aldri hørt om at det finnes - eller er planlagt bygd - egne kraftgater for gasstrøm.

    Journalist Christian Larssen skriver dette i en bakgrunnsartikkel om gasskraftsaken. Kanskje han også har lurt på om det er sine egne penger han får tilbake når han går til banken og slanker kontoen sin? Når han sitter på restaurant og spiser god mat, så kan det tenkes at han egentlig bruker de siste pengene til en fattig familie som skulle brukt dem til å kjøpe kneippbrød og brunost. Eller kanskje han riskerer å spise for penger som egentlig er innsamlet for å hjelpe kreftsyke barn?

    Det er akkurat det samme med strøm som med penger. Du blir godskrevet penger du setter i banken eller strøm du sender ut på nettet, og du bruker penger ved å ta dem ut av kontoen eller ved å bruke strøm. Dette systemet har faktisk fungert meget bra i lang tid, det er det som gjør det mulig for et kraftverk på Sørlandet å selge strøm til et firma i Nordnorge. Det er ingen grunn til tvile på at det vil fungere like bra når man skal finne ut hvem som får lov til å bruke av Kollsnesgassstrømmen.

    Påstanden fra Christian Larssen har unektelig mye til felles med diskusjonen i enkelte aviser i vinter da vi måtte importere kraft fra Sverige og man selvfølgelig ikke kunne garantere at vi ikke fikk kjernekraft.

    2. september 1997

    Jeg takker Fredrik Moltu Johnsen som har tipset meg om et like klart eksempel på den samme misforståelsen, denne gangen i Nettavisen:

    Dessuten konstaterer både miljøorganisasjoner og politikere at ingen i dag ville være i stand til å kontrollere om strøm fra gasskraftverkene virkelig havner i utlandet. Tvert i mot er de på det rene med at kraften fra Kårstø og Kollsnes vil havne i nærområdene.

    19. september 1997

    Opp til hovedmenyen


  • Ukritisk om mobiltelefoner

    Dagbladet, 16. august
    SINTEF skal undersøke hvilke plager folk mener de har fra mobiltelefoner. Undersøkelsen er en del av et arbeid for å finne ut om mobiltelefoner kan ha noen reell helseeffekt. Dagbladet er imidlertid sikker på at noe galt må slike telefoner gjøre med oss, og de er ikke så nøye med å sjekke sine kilder hvis de finner noe som kan bekrefte denne mistanken.

    Sammen med oppslaget om SINTEF-undersøkelsen referer Dagbladet til en rettsak i USA hvor enken etter en som er død av hjernesvulst mener mobiltelefonene var skyld i mannens død. Saken ... er den første rettsaken etter at en australsk forskergruppe fastslo at mobiltelefoner kunne doble antall tilfeller av hjernesvulst.

    Denne påstander er rent tøv. Det er gjort to epidemiologiske undersøkelser om mobiltelefoner kan lede til hjernesvulst, og begge gav negative resultat. Derimot finnes det en undersøkelse som tyder på at strålingen kunne øke krefthyppigheten hos mus som var genmanipulerte (transgene mus) slik at de lett utvikler kreft. Men det var ikke hjernesvulst de fikk mer av, det var lymfekreft. Det er uansett fullstendig galt å bruk begrepet "fastslo". Slike resultater er usikre, og vil normalt ikke bli tillagt stor vekt før de er reprodusert (dvs. gjentatt) av andre forskere.

    2. september 1997

    Opp til hovedmenyen



    Copyright

    Sprøytvarsleren er skrevet av meg, og beskyttet etter åndsverkloven.

    Gjengivelse av saker er OK forutsatt referanse til "Sprøytvarsleren" eller internett-adressen, samt at jeg får melding om hvor det brukes.

    Gjengivelse av større deler av innholdet samlet må forelegges meg først.

    Målsetning:

    Kritikk av påstander, forklaringer og hypoteser som ikke er riktige, som er gitt feil proporsjoner, eller som er presentert på en useriøs, tendensiøs måte. Emner av interesse er vitenskap, teknologi og miljø, samt New-Age-relatert sprøyt presentert som fakta eller seriøse reportasjer.

    Feil?

    Er det noe her du mener er feil? Jeg er avhengig av at det som skrives her er så korrekt som mulig. Finner du noe du mener er feil - faglig eller språklig - vil jeg svært gjerne ha beskjed. Det gjelder uansett om du mener at selve konklusjonen er feil, eller om det bare er feil i konkrete opplysninger. Jeg vil også ha beskjed om du mener et oppslag er utilbørlig, eller hvis det er formulert på en måte som gir et misvisende inntrykk.

    Ingen feil er for liten til å bli korrigert, men jeg forbeholder meg retten til å være uenig.

    Tips?

    Har du tips? Jeg er spesielt interessert i oppslag som er politisk korrekte, men ikke faglig korrekte. Jeg er også interessert i oppslag som følger opp tidligere saker, selv om det nye oppslaget ikke er betydningsfullt i seg selv. Den som bidrar med informasjoner vil bli kreditert. Send meg en mail, men jeg må ha så nøyaktig kildeangivelse som mulig (evt. peker til en internettside). Det beste er om du kan sende utklipp i posten eller pr fax .

    Tilbakemelding?

    Send meg en mail, med ris eller ros. Jeg har ambisjoner om å lage en meget god og troverdig side, men for å klare det er jeg avhengig av tilbakemelding. Ros gjør det lettere å fortsette, ris gjør det lettere å bli bedre. Daglig kommer 5-10 mail til meg om Sprøytvarsleren, og de har hjulpet meg mye. Men det blir enda bedre hvis du også påpeker konkrete saker du liker eller misliker.

    Opp til hoved-menyen


    Min hjemmeside
    ystenes@kjemi.unit.no