Delseksamener i fag SIK3003
Eksamen vil bestå av 10 oppgaver, som hver teller likt.
Hver av de fire eller fem første oppgavene kan erstattes av en deleksamen.
Hvis man f. eks. består deleksamen 1, vil oppgave 1 bli regnet som fullstendig
og korrekt besvart og skal altså ikke besvares på eksamen.
Bestått deleksamen krever 75% riktig svar. Fordelene ved bestått
deleksamen er meget store, derfor må også kravene som stilles
for godkjent deleksamen være høye.
Hvis man oppnår mellom 50% og 75% vil resultatet bli notert. Hvis
man har flere deleksamener med er slikt resultat vil dette bli tatt hensyn
til hvis man ligger under, men i nærheten av, strykgrensen på
den endelige eksamen.
Deleksamnene leveres inn på nummer. Originalen blir tatt vare på,
og blir vedlagt den endelige besvarelsen. Den som har fått den godkjent
vil få en kopi tilbake med signatur som forteller at den er godkjent.
Hvis besvarelsen åpenbart ikke skulle vært godkjent, og studenten
burde ha sett det, kan sensor omgjøre dette, og evt. gi oppgaven en
lavere karakter enn full score. Det er derfor i din egen interesse å
tilse at opplagte feil i evalueringen blir påpekt.
På eksamen vil det fungere slik: Hvis du har bestått en deleksamen,
må du selv markere dette på oppgaven med det aktuelle nummer.
Da vil denne aktuelle deleksamen bli tatt med i besvarelsen slik at sensor
kan se at den er utført.
Du har selvsagt rett til å avstå fra å oppgi at du
har tatt en deleksamen, f. eks. hvis du finner ut at det vil være
taktisk riktig å ikke stå på en eksamen, men heller levere
blankt.
Samlet resultat fra deleksamnene vil komme her.
Du må selv passe på at du er registrert med riktig antall deleksamener.
Her finner du bilder fra deleksamen 3.
Av "naturlige grunner" blir det ingen deleksamen i byggkjemi-delen. Siste
deleksamen gjelder stoffkjemi. Denne vil kun gjelde for geofagstudentene.
(Lenken for resultat av del 2 var feil. Dette er nå rettet.)
Foreløpig pensumliste for deleksamnene
Del 1: Grunnleggende kjemisk likevekt:
Kjemisk likevekt
Balansering av ligninger
Forstå som hva som skjer utfra en ligning
Forstå ligningenes uavhengighet
Sette opp likevektskonstant fra reaksjonsligning
Heterogene likevekter
Aktiviteter, standard tilstander
Beregning av konsentrasjoner utfra likevektsdata.
Ulike likevekter
Syre-base-likevekter
pH, Kw
Ka, pKa
pH-diagram
BufferkapasitetSalter, fellinger
Hva er salter?
Ksp, hva den betyr, hva den kan brukes til
Hydroksiders løselighet vs pH
Komplekser
Hva er komplekser?
Beregning av likevekter
Hydroksy-komplekser
Kombinasjon av likevekter
Del 2: Gasser og termokjemi
Gasser
Den ideelle gasslov
Avogadro, Boyles og Charles lover
Gassers tetthet vs. molekylvekt
Partielle trykk
Gassers løselighet i vann (evt. andre væsker)
Avhengighet av partialtrykk og temperatur
Sure og basiske gasser reagerer med vann
Termokjemi
Entalpi, varmekapasitet
Følbar varmemengdemengde (termisk H)
Varme frigjort ved reaksjon (kjemisk H)
Hvor varmt blir produktet?
Entalpi som tilstandsfunksjon
Termodynamikkens 1. lov
Hess' lov
Dannelsesentalpi
Reaksjonsentalpi
Del 3: Entropi og spontanitet.
Gibbs fri energi.
Entropi
Grad av uorden
Entropi av gass vs. væske vs. fast stoff
Effekt av blanding og fortynning
Termodynamikkens 2. lov
Systemets vs. universets entropi
S fra SI
Sammenheng mellom universets entropi og delta G
Spontanitet, Gibbs fri energi
Beregning av (delta)G utfra (delta)Ho og (delta)So
ved ulike T utfra SI-data
Beregning av (delta)G fra (delta)Go
(delta)G = 0 betyr likevekt, (delta)G < 0 betyr spontanitet
Forskjell på (delta)G og (delta)Go
Beregne K fra (delta)Go
Van't Hoffs ligning
Clausius-Clapeyron, damptrykk vs. temperatur.
Del 4: Grunnleggende elektrokjemi.
Oksidasjonstall
Vanlige oksidasjonstall
Beregning av oksidasjonstall
Halvreaksjoner
Balansering av halvreaksjoner
Kombinasjon av halvreaksjoner
Beregning av E og Eo
Nernst' ligning
Bestemmelse av likevektskonstanter utfra E/Eo.
Konsentrasjonsceller
Forståelse av cellens virkemåte
Tegning av elektrokjemisk celle
Anode og katode
+/- Strømretning
Strømbærere (ioner og elektroner)
Inertelektroder, gasser
Strømutbytte
Elektrolyse vs. galvanisk celle
Del 5: Stoffkjemi.
OBS!
På denne deleksamen kan man ikke basere seg på øvingene.
Her må man regne med å lese læreboka for å skaff
seg nødvendig kunnskap. Listen nedenfor er ikke fullstendig, spesielt
gjelder det almennkunskap om de ulike stoffene som er vanskelig å liste
opp. Og viktig informasjon skal kunnes, det er ikke nok å vite hvor
man slår det opp.
Bruk av SI til å finne opplysninger som stoffene.
Fast, væske, gass, molekylstruktur, gitterstruktur
Farlighet, giftighet, risiko
Løselighet, reaksjoner med vann
Syrestyrke av syrer
Løselighet av salter
Hvorvidt stoffene er oksidasjonsmidler eller reduksjonsmidler.
Grunnstoffene hydrogen, bor-neon, natrium-klor.
Hva er vanligste form? (fast, gass, molekylstørrelse, gitter, metall,
halvmetall)
Viktige allotroper (rødt, hvitt, sort fosfor, diamant/grafitt, oksygen/ozon
etc.)
Hvilke som er særlig giftige/farlige, og hvilke som er ufarlige.
Kjente giftstoffer
Viktige ting om bruk
Likhet innen gruppene
Edelgasser
Navn på andre viktige og kjente grunnstoffer (Fe, Pb, Sn, Au, Hg,
Ag...)
Oksider av hydrogen, karbon, nitrogen, svovel og fosfor
(H2O, H2O2, CO, CO2, NO, N2O,
NO2, N2O3, N2O5, SO2,
SO3, P2O5)
Helsefare og miljømessige betydning
Sur nedbør, overgjødsling, forurensning
Drivhusgasser, ozonødeleggende gasser
Viktigste kilder, evt. bruk
Reaksjoner med vann
Svovelsyre, svovelsyrlign, salpetersyre, salpetersyrling, fosforsyre
Ionenes/saltenes navn: karbonat, nitrat, nitritt, sulfat, sulfitt, fosfat
bikarbonat, pyrofosfat etc.
Navn på salter av slike ioner.
"Salt", salpeter, gips, kalkstein
Krystallvann
Kombinasjon av ioner til salter, også salter med flere enn 2 ioner.
Al2O3, SiO2, TiO2 og Fe2O3
og Fe3O4
Hydroksider, lut, NaOH
Hydrider
Viktigste oksider av karbon-fluor
Helsefare og miljømessige betydning
Ammoniakk, ammonium, salmiakk
Surhet/basiskhet
Hydrogenperoksid
Sammenligning med stoffer i samme periode.
HF, HCl, HBr, HI
Saltsyre, flussyre
H2S, sulfider
SiH4, silan, silikon, silisium
HCN, blåsyre, cyanider