source: http://www.chembio.ntnu.no/users/ystenes/sproyt/arkiv/nov_96.htm Ansvarlig: Martin Ystenes ©

Sprøytvarslerens arkiv,
November 1996

Vitenskapelige feil og antivitenskapelig tull i media


Oppslag i november 1996

  1. Tikkende atombomber i øst Adresseavisen, Teknisk ukeblad
  2. Allergi og diesel Dagbladet
  3. Hoppende ørken Adresseavisen
  4. Kreftlinjer og useriøse journalister Sunnmørsposten
  5. Tenk som en grønnsak! Nye trender i helsekost
  6. 2-årige hønsehjerner Adresseavisen
  7. Elektrosmog-forskning i Texas KK
  8. Anti-informasjon om anti-stoff Illustrert vitenskap
  9. Du må være sterk i troen for å være Telenor-ansatt Dagbladet
  10. Trine Haltvik blir lurt Dagbladet
  11. Farlig virus på InternettUniversitetsavisa

Ti på topp

Arkiv

Om sprøytvarsleren

Opp til hoved-menyen



  • Tikkende atombomber i øst

    Adresseavisen, 29. november, 1996. Teknisk ukeblad 41/96
    Sitat fra Adresseavisen: Russerne har plassert høyradioaktive brenselsstaver med anriket uran i midlertidige lager siden 1973 ved atomkraftverket i Sosnovy Bor. "Dette er en bombe som kan eksplodere når som helst", sier Per Aunet, nestleder i Norges Naturvernforbund."

    At Naturvernforbundet profilerer seg med useriøse uttalelser har vi sett før. I forbindelse med TV-aksjonen "miljø for livet" trakk Bellona seg fra samarbeidet med Naturvernforbundet fordi opplegget for deres arbeid mot atomkraftverkene i øst var "spekulativt og spiller på folks frykt".

    Men de er ikke alene. I Teknisk Ukeblad presenteres samme sak under tittelen: "Tikkende atombombe i St. Petersburg". Eneste formildende omstendighet her må være at forfatteren regner med at leserne er så informert at de skjønner at det ikke må tas bokstavelig. Klønete er det uansett.

    Bare for å gjøre det helt klart: En atomreaktor, eller løse brenselsstaver, kan ikke eksplodere som en atombombe. Dette er en klassisk myte, og det er ingen vits i å understøtte den.

    Jeg takker Inge Nesbø for tips om TU-oppslaget.

    29. november, 1996

    Opp til hoved-menyen


  • Allergi og diesel

    Dagbladet, 24. november 1996
    I en artikkel presenteres ny norsk forskning som viser at røyk fra diselbiler både kan lede til kreft og utløse allergianfall. Resultatene er i overensstemmelse med tidligere forskning som har blitt omtalt i bl.a. New Scientist, og bør føre til en intensivert arbeid for å klargjøre sammenhengen og for å gjøre noe med problemene.

    Men Dagbladet stopper ikke her. Etter å ha snakket med en representant for SFT forteller de at antall barn med astma har blitt flerdoblet på ca. 20 år, og setter det sammen med at astma kan skyldes svevestøv og dieselrøyk.

    Det sies ikke at det er en sammenheng, man bare overlater til leseren å trekke den tilsynelatende klare konklusjonen. Men det kan være en grunn til å se på noen informasjoner som tyder på at årsaksforholdene er noe mer komplisert.

    Svevestøvinnholdet i norsk byluft er spesielt stort om vinteren på grunn av piggdekkbruken. Det kan være av interesse å notere at en tilsvarende økning i astmatilfellene er observert i bl.a. New York. Den som har vært i Øst-Europa kjenner til stanken og den tette eksosen fra dårlige østeuropeiske dieselbiler. Likevel viser det seg at allergihyppigheten er vesentlig mindre i Østeuropa enn i Vesteuropa. Nylig så jeg også henvist til en artikkel som viste at allergi- og astma-hyppigheten og -utviklingen var den samme i by og på land.

    Sammenhengen er en hypotese som det er forbausende vanskelig å få bekreftet. Hadde den vært bekreftet ville SFT's representant visst om det. Hadde representanten visst om det hadde han sagt det. Hadde han sagt det ville Dagbladet skrevet det. Det gjorde ikke Dagbladet.

    26. november, 1996

    Opp til hoved-menyen


  • Hoppende ørken

    Adresseavisen, 21. november 1996
    Under tittelen "Bevar dyrkajord" intervjuer Adresseavisen en "bonde og økofilosof". Man bør respektere de som kjemper for å bevare dyrkajorda, men jeg synest følgende argument er litt vel sprekt:

    "Sahara-ørkenen er i ferd med å bre seg inn i Sør-Europa."

    Midt i mellom Saharaørkenen og Sør-Europa ligger Middelhavet, og jeg tror at det fremdeles holder normalt fuktighetsnivå.

    25. november, 1996

    Opp til hoved-menyen


  • Kreftlinjer og useriøse journalister

    Sunnmørsposten, 2. november 1996.
    Det er ofte mulig å bevise med statistikk at noe er farlig hvis effekten er stor, det er for eksempel ingen tvil om at sigarett-røyking gir kreft. Når effekten er liten er det mye vanskeligere, for eksempel er det nesten umulig å bevise at kraftlinjer kan lede til leukemi hos små barn. Selv om de mest pessimistiske anslagene er riktige betyr denne effekten ikke mer enn 0,3 ekstra tilfeller hvert år i Norge.

    Enda vanskeligere er det å bevise at en slik effekt ikke eksisterer. Men aller vanskeligst er det å overbevise befolkningen om det. For når tallene er så små vil resultatene for hver enkelt undersøkelse sprike i alle retninger. Noen vil vise at det er en effekt, mens andre vil vise at det ikke er en effekt. I tillegg viser det seg at det er mest interessant å skrive om de studiene som viser at noe er farlig.

    Et oppslag i Sunnmørsposten illustrerer dette problemet tydelig. Nylig er det offentliggjort (og bl.a. omtalt i Dagsrevyen) to meget grundige studier som viser at kraftlinjer ikke leder til kreft. Men Sunnmørspostens journalist har oppdaget en rapport som viser en sammenheng. Hva gjør en sensasjonshungrig journalist i slike tilfeller?

    Jo, han presenterer de resultatene som viser en sammenheng, og bare de. Uten motforestillinger. Og han lager en tittel som meget klart antyder at sammenhengen er bevist: "Kraftlinjer øker risikoen for kreft". Og for sikkerhets skyld legger han til noen innholdsløse, men skremmende, hentydninger: "Forskningsmaterialet kan heller ikke fortelle om dette har noen effekt på reproduksjonen."

    Jeg har sluttet å forvente at journalister skal ha kunnskap om det de skriver. Men jeg håper stadig at det skal bli moderne med litt ansvarsfølelse.

    Jeg takker min far Arnt M. Ystenes for tips.

    12. november, 1996

    Opp til hoved-menyen


  • Tenk som en grønnsak!

    Nye trender i helsekost, 2/1996
    "Nye trender i helsekost" er en reklame- og informasjonsavis for helsekostforretninger. Det nye vidundermidlet nå er flavonoider. Jeg ser ikke bort fra at slike stoffer kan ha en virkning, men jeg er litt overrasket over argumentasjonen:

    Flavonoidenes oppgaver i planter er å danne lokkefarger, beskytte mot sterkt lys og drive bort insekter. Flavonoider beskytter altså plantene mot deres verste plageånder: dyr, mikrober og sopp. Flavonoidene har en likedan virkning på mennesker. De fjerner betennelser, løser opp kramper og styrker kapillarårer.

    Nå er ikke jeg så opptatt av å danne lokkefarger, beskytte meg mot sterkt lys eller drive bort insekter. Jeg kan også akseptere at enkelte reklamefolk får dette til å være en likedan virkning som å fjerne betennelser, løse opp kramper og styrke kapillarårer.

    Men jeg tenker på opplysningen om at flavonoidene faktisk er giftstoffer som planter lager for å forgifte dyr. Hvordan kan dette være et argument for at flavonoider er bra for mennesker?

    12. november, 1996

    Opp til hoved-menyen


  • 2-årige hønsehjerner

    Adresseavisen, 4. november 1996
    Bergljot Børresen har doktograd i veterninærmedisin. Hun er sterkt engasjert i sin kamp for dyrenes rettigheter og er overbevist om at alle dyr, selv fisk og blekksprut, har tanker og følelser. I forbindelse med utgivelsen av sin nye bok "Den ensomme ape" er hun blitt intervjuet av Adresseavisen, hvor hun utdyper sitt syn:

    "Du kan regne med at enhver fugl du ser og hører har intelligens og følelser som minst er på samme nivå som ett to år gammelt menneskebarn."

    12. november, 1996

    Opp til hoved-menyen


  • Elektrosmog-forskning i Texas

    KK, 41/96
    Forskere ved Health Center i Texas har studert elektrosmog, dvs. stråling fra elektriske installasjoner og apparater, data-anlegg, tv, tele- og radiosignaler etc. Målet har vært å finne noe som kan hjelpe de som er overømfintlig overfor slik stråling. En av konklusjonene de har kommet med er at "Basedannende urteteer kan likeledes ha en meget god effekt."

    11. november, 1996

    Opp til hoved-menyen


  • Anti-informasjon om anti-stoff

    Illustrert vitenskap, 12/1996
    Fysikerne har nylig laget verdens første antistoff, påstår Illustrert Vitenskap. Det er feil. Anti-stoff har vært kjent i ca. 50 år, og det produseres kontinuerlig i små mengder på jorden bl.a. som følge av kosmisk stråling. Derimot klarte forskerne i vår (for drøyt et halv år siden) for første gang å lage et anti-stoff-atom, dvs. et anti-proton med et anti-elektron rundt. De laget det første antigrunnstoffet!

    Er ikke dette bare en liten forskjell? Jo, for folk flest er dette en uvesentlighet. Men hvis man påstår å formidle vitenskap er dette for dårlig.

    7. november, 1996

    Opp til hoved-menyen


  • Du må være sterk i troen for å være Telenor-ansatt

    Dagbladet, 15. september 1996
    Telenor arrangerer kurs i å vandre på glødende kull. Kurset skal gi de ansatte mer tro på seg selv og dermed gjøre dem til bedre kundebehandlere. Det er antakelig mye god psykologi i dette konseptet. Kullvandring er relativt ufarlig, en enkel konsekvens av fysikkens lover, dermed lærer man å overvinne frykten for en ikke-eksisterende fare.

    Men helt ufarlig er det ikke, så det hender at deltakerne brenner seg. Psykoterapeut Jens Løken, som leder kurset forklarer "at de skadde har hatt frykt og bokstavelig talt har gått mot sin egen overbevisning".

    Jeg håper at Løken ikke maktet å overføre den slags tøvete ideer til de Telenor-ansatte. Ellers risikerer vi at en stakkars kunde som ringer inn og klager over manglende summetone får et svar som dette: "Det skyldes at du har frykt, det er egentlig mot din overbevisning å ringe".

    Jeg takker Inge Nesbø for tips. Hans synspunkt finner dere her.

    6. november, 1996

    Opp til hoved-menyen


  • Trine Haltvik blir lurt

    Dagbladet, 4. november 1996
    Trine Haltvik har, i følge Dagbladet, ingen problemer med å reklamere for ginseng og kosttilskudd. "Produktene er testet ut, og er rene naturprodukter", forsikrer vår håndballdronning. Hun ville aldri stilt opp for produsenten uten garantier om at produktene var ufarlige.

    Testet ut? Inntil nylig reklamerte de samme kosttilskuddsprodusentene om at betakarotener beskyttet mot kreft. Dessverre viste en undersøkelse nylig at betakarotener over en 4-årperiode økte risikoen for lungekreft med 28%, mens de økte den generelle krefthyppigheten med 17%. Det var ikke produsentene som stod bak denne testen. Det finnes ingen krav om at naturprodukter skal testes for å finne ut om de er potensielt kreftfremkallene, slike krav gjelder bare for kunstige stoffer.

    Ufarlige? Bidronning-gele har gitt flere registrerte dødsfall på grunn av allergisjokk. Bipollen har også ledet til mange kraftige allergiske reaksjoner. Pharma Nord selger i sin siste brosjyre Bio-Caroten. "Er med på å bygge opp kroppens motstandskraft", skriver de, selv om de utvilsomt kjenner til at betakarotener er kreftfremkallende. Så mye er garantiene verdt.

    Rene naturprodukter? Har Trine Haltvik glemt Respira-saken? Padleren Peter Ribe brukte Respira, et såkalt 100% rent naturprodukt, og ble sendt hjem fra Atlanta-OL fordi han testet positivt på efedrin. Det viste seg at Respira inneholdt efedrin. Det er ikke bevist at efedrinen var tilsatt bevisst. Men man kan aldri snakke om rene produkter når produksjonen er så lemfeldig at man må regne med slike katastrofale forurensninger!

    Våkn opp, Trine. Du blir lurt. For at du skal lure andre.

    4. november, 1996

    Opp til hoved-menyen



    Copyright

    Sprøytvarsleren er skrevet av meg, og beskyttet etter åndsverkloven.

    Gjengivelse av saker er OK forutsatt referanse til "Sprøytvarsleren" eller internett-adressen, samt at jeg får melding om hvor det brukes.

    Gjengivelse av større deler av innholdet samlet må forelegges meg først.

    Målsetning:

    Kritikk av påstander, forklaringer og hypoteser som ikke er riktige, som er gitt feil proporsjoner, eller som er presentert på en useriøs, tendensiøs måte. Emner av interesse er vitenskap, teknologi og miljø, samt New-Age-relatert sprøyt presentert som fakta eller seriøse reportasjer.

    Feil?

    Er det noe her du mener er feil? Jeg er avhengig av at det som skrives her er så korrekt som mulig. Finner du noe du mener er feil - faglig eller språklig - vil jeg svært gjerne ha beskjed. Det gjelder uansett om du mener at selve konklusjonen er feil, eller om det bare er feil i konkrete opplysninger. Jeg vil også ha beskjed om du mener et oppslag er utilbørlig, eller hvis det er formulert på en måte som gir et misvisende inntrykk.

    Ingen feil er for liten til å bli korrigert, men jeg forbeholder meg retten til å være uenig.

    Tips?

    Har du tips? Jeg er spesielt interessert i oppslag som er politisk korrekte, men ikke faglig korrekte. Jeg er også interessert i oppslag som følger opp tidligere saker, selv om det nye oppslaget ikke er betydningsfullt i seg selv. Den som bidrar med informasjoner vil bli kreditert. Send meg en mail, men jeg må ha så nøyaktig kildeangivelse som mulig (evt. peker til en internettside). Det beste er om du kan sende utklipp i posten eller pr fax .

    Opp til hoved-menyen


    Martin Ystenes home page
    ystenes@kjemi.unit.no