Delseksamener i fag TMT4105
Eksamen vil bestå av 10 oppgaver, som hver teller
likt. Hver av de fire første oppgavene kan erstattes av en
deleksamen. Hvis man f. eks. består deleksamen 1, vil oppgave 1
bli regnet som fullstendig og korrekt besvart og skal altså ikke
besvares på eksamen.
Bestått deleksamen krever 75% riktig svar. Fordelene ved
bestått deleksamen er meget store, derfor må også
kravene som stilles for godkjent deleksamen være
høye.
Hvis man oppnår mellom 63% og 75% slipper man å
gjøre a)-oppgaven ved den aktuelle oppgaven, dvs.
tidsbesparelsen er halvparten av hva man oppnår med 75% riktig.
Hvis man får mellom 50% og 62% vil man være garantert
ståkarakter
på a)-oppgaven, men man sparer ingen tid. Det vil kunne tas
hensyn
til hvis man har flere slike resultater og står på en
vippekarakter.
Ved mindre enn 50% riktig får det ingen betydning for eksamen,
hverken positiv eller negativ, i forhold til om det ikke hadde
vært
avholdt deleksamener.
Deleksamnene leveres inn på nummer. Originalen blir tatt vare
på, og blir gjort tilgjengelig for sensor den endelige
besvarelsen. Du vil
få en kopi tilbake med signatur som forteller at den er godkjent.
Hvis
besvarelsen åpenbart ikke skulle vært godkjent, og
studenten burde ha sett det, kan sensor omgjøre dette, og evt.
gi oppgaven
en lavere karakter enn full score. Det er derfor i din egen interesse
å tilse at opplagte feil i evalueringen blir påpekt.
På eksamen vil det fungere slik: Hvis du har bestått en
deleksamen, må du selv markere dette på oppgaven med det
aktuelle nummer.
Du har selvsagt rett til å avstå fra å oppgi at
du har tatt en deleksamen, f. eks. hvis du finner ut at det vil
være taktisk riktig å ikke stå på en eksamen,
men heller levere blankt.
Samlet resultat fra deleksamnene vil komme her. Du må selv passe
på
at du er registrert med riktig antall deleksamener.
Tid (alle er i R7)
|
Gjentak (alle i R7)
|
Emne for deleksamen
|
Eksempel
|
Eksamen
|
Resultat
|
Torsdag, 3. februar, kl. 9.15
Torsdag, 17. februar, kl. 9.15
Fredag 1. april, kl. 11.15
Torsdag 21. april, kl. 9.15 |
Tirsdag, 1. mars, kl. 16.30
Tirsdag, 8. mars, kl. 16.30
Ingen gjentak
Ingen gjentak
|
Del 1. Kjemisk
likevekt/Gasser
Del 2. Entalpi, Entropi, Gibbs energi,
1. og 2. lov
Del 3. Grunnleggende elektrokjemi
Del 4. Kinetikk
|
Del 1.
Del 2.
Del 3.
Del 4.
|
ordinær/gjentak
ordinær/gjentak
Del 3.
Del 4.
|
Del 1./gjentak
Del
2./gjentak
Del 3.
Del 4.
|
Pensumliste for deleksamnene
Del 1: Kjemisk likevekt,
gasser:
Kjemisk likevekt
Balansering av ligninger
Forstå som hva som skjer utfra en ligning
Forstå ligningenes uavhengighet
Sette opp likevektskonstant fra reaksjonsligning
Heterogene likevekter
Aktiviteter, standard tilstander
Beregning av konsentrasjoner
utfra likevektsdata.
Ulike likevekter
Syre-base-likevekter
pH, Kw
Ka, pKa
Salter, fellinger
Hva er salter?
Ksp, hva den betyr, hva den kan
brukes til
Hydroksiders løselighet vs
pH
Komplekser
Hva er komplekser?
Hydroksy-komplekser
Gasser
Den ideelle gasslov
Avogadro, Boyles og Charles lover
Gassers tetthet vs. molekylvekt
Partielle trykk
Daltons lover
Gassers løselighet i vann (evt. andre
væsker)
Andre likevekter der
partialtrykk inngår
Avhengighet av partialtrykk og
temperatur
Kombinasjon av likevekter
Del 2: Entalpi, Entropi og Gibbs fri energi.Termokjemi.
Entalpi, varmekapasitet
Følbar varmemengdemengde (termisk H)
Varme frigjort ved reaksjon (kjemisk H)
Hvor varmt blir produktet?
Entalpi som tilstandsfunksjon
Termodynamikkens 1. lov
Hess' lov
Dannelsesentalpi
Reaksjonsentalpi
Entropi
Grad av uorden
Entropi av gass vs. væske
vs. fast stoff
Effekt av blanding og fortynning
Termodynamikkens 2. lov
Systemets vs. universets entropi
S fra SI
Sammenheng mellom universets
entropi og delta G
Spontanitet, Gibbs fri energi
Beregning av (delta)G utfra (delta)Ho og
(delta)So ved ulike T utfra SI-data
Beregning av (delta)G fra (delta)Go
(delta)G = 0 betyr likevekt,
(delta)G < 0 betyr spontanitet
Forskjell på (delta)G og
(delta)Go
Beregne K fra (delta)Go
Van't Hoffs ligning
Clausius-Clapeyron, damptrykk
vs. temperatur.
Del 3: Grunnleggende elektrokjemi.
Oksidasjonstall
Vanlige oksidasjonstall
Beregning av oksidasjonstall
Halvreaksjoner
Balansering av halvreaksjoner
Kombinasjon av halvreaksjoner
Beregning av E og Eo
Nernst' ligning
Bestemmelse av likevektskonstanter utfra E/Eo.
Konsentrasjonsceller
Forståelse av cellens virkemåte
Tegning av elektrokjemisk celle
Anode og katode
+/- Strømretning
Strømbærere (ioner og elektroner)
Inertelektroder, gasser
Strømutbytte
Elektrolyse vs. galvanisk celle
Del 4: Kinetikk.
Hastighetsmålinger, utfra reaktant og produkt,
Hastighetsmålinger ved varierende startkonsentrasjoner
Betydningen av tilbakereaksjoner
Hastighet vs. likevekt
Hastighet vs. støkiometri.
Hastighetsmodeller, hastighetslover
Reaksjonsorden, 0. orden, 1. orden, 2. orden
Beregning og enhet for hastighetskonstanter
Differensielle og integrerte hastighetslover
Hvordan teste reaksjonsorden grafisk
Beregning av halveringstid
Reaksjonsmekanismer Reaksjonstrinn, elementærreaksjoner
Hastighet for totalreaksjon utfra reaksjonstrinn.
Valg av reaksjonsmekanisme utfra hastighetslov
Reaksjonsprofil (energikurve)
Aktiveringsenergi, mellomprodukter.
Katalysatorer, hvordan de påvirker hastigheter og likevekt.
Temperaturavhengighet,
Arrheniusligning, grafisk framstilling
Hvordan finne A og aktiveringsenergi
Hvordan finne hastighet ved annen temperatur.
Enkel kollisjonsteori