Delseksamener i fag TMT4105

Eksamen vil bestå av 10 oppgaver, som hver teller likt. Hver av de fire første oppgavene kan erstattes av en deleksamen. Hvis man f. eks. består deleksamen 1, vil oppgave 1 bli regnet som fullstendig og korrekt besvart og skal altså ikke besvares på eksamen.

Bestått deleksamen krever 75% riktig svar. Fordelene ved bestått deleksamen er meget store, derfor må også kravene som stilles for godkjent deleksamen være høye. 

Hvis man oppnår mellom 63% og 75% slipper man å gjøre a)-oppgaven ved den aktuelle oppgaven, dvs. tidsbesparelsen er halvparten av hva man oppnår med 75% riktig.

Hvis man får mellom 50% og 62% vil man være garantert ståkarakter på a)-oppgaven, men man sparer ingen tid. Det vil kunne tas hensyn til hvis man har flere slike resultater og står på en vippekarakter.

Ved mindre enn 50% riktig får det ingen betydning for eksamen, hverken positiv eller negativ, i forhold til om det ikke hadde vært avholdt deleksamener.

Deleksamnene leveres inn på nummer. Originalen blir tatt vare på, og blir gjort tilgjengelig for sensor den endelige besvarelsen. Du vil få en kopi tilbake med signatur som forteller at den er godkjent. Hvis besvarelsen åpenbart ikke skulle vært godkjent, og studenten burde ha sett det, kan sensor omgjøre dette, og evt. gi oppgaven en lavere karakter enn full score. Det er derfor i din egen interesse å tilse at opplagte feil i evalueringen blir påpekt.

På eksamen vil det fungere slik: Hvis du har bestått en deleksamen, må du selv markere dette på oppgaven med det aktuelle nummer. 

Du har selvsagt rett til å avstå fra å oppgi at du har tatt en deleksamen, f. eks. hvis du finner ut at det vil være taktisk riktig å ikke stå på en eksamen, men heller levere blankt.

Samlet resultat fra deleksamnene vil komme her. Du må selv passe på at du er registrert med riktig antall deleksamener.

 Tid (alle er i R7)
Gjentak (alle i R7)
Emne for deleksamen
Eksempel
Eksamen
Resultat
 Torsdag, 3. februar, kl. 9.15
 Torsdag, 17. februar, kl. 9.15
 Fredag 1. april, kl. 11.15
 Torsdag 21. april, kl. 9.15
Tirsdag, 1. mars, kl. 16.30
Tirsdag, 8. mars, kl. 16.30
Ingen gjentak
Ingen gjentak
Del 1.  Kjemisk likevekt/Gasser
Del 2.  Entalpi, Entropi, Gibbs energi, 1. og 2. lov
Del 3.  Grunnleggende elektrokjemi
Del 4.  Kinetikk
Del 1.
Del 2.
Del 3.
Del 4.
ordinær/gjentak
ordinær/gjentak
Del 3.
Del 4.
Del 1./gjentak
Del 2./gjentak
Del 3.
Del 4.

Pensumliste for deleksamnene

Del 1: Kjemisk likevekt, gasser:

Kjemisk likevekt
    Balansering av ligninger
    Forstå som hva som skjer utfra en ligning
    Forstå ligningenes uavhengighet
    Sette opp likevektskonstant fra reaksjonsligning
    Heterogene likevekter
        Aktiviteter, standard tilstander
        Beregning av konsentrasjoner utfra likevektsdata.
Ulike likevekter
    Syre-base-likevekter
        pH, Kw
        Ka, pKa
    Salter, fellinger
        Hva er salter?
        Ksp, hva den betyr, hva den kan brukes til
        Hydroksiders løselighet vs pH
    Komplekser
        Hva er komplekser?
        Hydroksy-komplekser
Gasser
    Den ideelle gasslov
        Avogadro, Boyles og Charles lover
        Gassers tetthet vs. molekylvekt
    Partielle trykk
        Daltons lover
    Gassers løselighet i vann (evt. andre væsker)
         Andre likevekter der partialtrykk inngår
        Avhengighet av partialtrykk og temperatur
Kombinasjon av likevekter

Del 2: Entalpi, Entropi og Gibbs fri energi.Termokjemi.

Entalpi, varmekapasitet
    Følbar varmemengdemengde (termisk H)
    Varme frigjort ved reaksjon (kjemisk H)
        Hvor varmt blir produktet?
        Entalpi som tilstandsfunksjon
    Termodynamikkens 1. lov
        Hess' lov
        Dannelsesentalpi
        Reaksjonsentalpi
Entropi
    Grad av uorden
        Entropi av gass vs. væske vs. fast stoff
        Effekt av blanding og fortynning
    Termodynamikkens 2. lov
        Systemets vs. universets entropi
        S fra SI
        Sammenheng mellom universets entropi og delta G
Spontanitet, Gibbs fri energi
    Beregning av (delta)G utfra (delta)Ho og (delta)So ved ulike T utfra SI-data
        Beregning av (delta)G fra (delta)Go
        (delta)G = 0 betyr likevekt, (delta)G < 0 betyr spontanitet
        Forskjell på (delta)G og (delta)Go
        Beregne K fra (delta)Go
    Van't Hoffs ligning
        Clausius-Clapeyron, damptrykk vs. temperatur.

Del 3: Grunnleggende elektrokjemi.
Oksidasjonstall
    Vanlige oksidasjonstall
    Beregning av oksidasjonstall
Halvreaksjoner
    Balansering av halvreaksjoner
    Kombinasjon av halvreaksjoner
Beregning av E og Eo
    Nernst' ligning
    Bestemmelse av likevektskonstanter utfra E/Eo.
    Konsentrasjonsceller
Forståelse av cellens virkemåte
    Tegning av elektrokjemisk celle
    Anode og katode
    +/- Strømretning
    Strømbærere (ioner og elektroner)
    Inertelektroder, gasser
Strømutbytte
Elektrolyse vs. galvanisk celle


Del 4: Kinetikk.
Hastighetsmålinger, utfra reaktant og produkt,
Hastighetsmålinger ved varierende startkonsentrasjoner
Betydningen av tilbakereaksjoner
Hastighet vs. likevekt
Hastighet vs. støkiometri.
Hastighetsmodeller, hastighetslover
Reaksjonsorden, 0. orden, 1. orden, 2. orden
Beregning og enhet for hastighetskonstanter
Differensielle og integrerte hastighetslover
Hvordan teste reaksjonsorden grafisk
Beregning av halveringstid
Reaksjonsmekanismer Reaksjonstrinn, elementærreaksjoner
Hastighet for totalreaksjon utfra reaksjonstrinn.
Valg av reaksjonsmekanisme utfra hastighetslov
Reaksjonsprofil (energikurve)
Aktiveringsenergi, mellomprodukter.
Katalysatorer, hvordan de påvirker hastigheter og likevekt.
Temperaturavhengighet,
Arrheniusligning, grafisk framstilling
Hvordan finne A og aktiveringsenergi
Hvordan finne hastighet ved annen temperatur.
Enkel kollisjonsteori